2.2. Migrasjon

2.2. Migrasjon og transnasjonal identitetØyvind Kalnes

Høgskolen i Lillehammer, 13. september 2011

Hva er migrasjon?Flytting innen og mellom land

Variasjon:• Frivillig vs. tvungent• Legalt vs. illegalt• Permanent vs. midlertidig

Internasjonal migrasjon:

• Emigrasjon: Utvandring• Immigrasjon: Innvandring

Bosetting utenfor ”hjemland” med en viss varighet (FN>1 år)

Norske pensjonister i Spania

Afrikanske båtflyktninger

Fordeling av migranter

Utfordring for samfunnsvitenskap – og “folk flest”

• Etablert under forestillingen om “det sosiale rom” (husk “skallinstitusjoner”)

• Folk som stedbundet og mobilitet som “avvik”

• Klare territorielle grenser

• Identitet og fellesskap knyttet til “rom”

Mer etnisk sammensatte samfunn

Samuel Huntington:Who Are We?

Barack Hussein Obamas CV:Hvilken identitet?

1961: F. på Hawaii. Foreldre: Ann Dunham fra Kansas og Barack Obama fra Kenya. Faren reiser hjem til Kenya 1963

1967: Moren gifter seg med Lolo Soetoro fra Indonesia og familien flytter til Indonesia

1971: Flytter til besteforeldrene på Hawaii. 1979: College i Los Angeles.1983: Columbia University og jobb i New York. 1985: Flytter til Chicago. Leder kirkebasert

utviklingsprosjekt i tre år.1988: Begynner på Harvard Law School.1991: Tilbake til Chicago. Leder Project Vote. 1993: Advokat og foreleser ved University of Chicago.1996: Medlem av Illinois' delstatsforsamling. 2004: Senator for Illinois2009: President!

Årsaker til migrasjonKlassiske demografiske og økonomiske

modeller:Summen av individuelle valg for å “få det

bedre”

Under ulike omstendigheter, f.eks. om det er tilstrekkelige forskjeller mellom til/fra sted, kostnader ved flytting osv.

• Skyv-(push)faktorer – forholdene der en er

• Trekk-(pull)faktorer – forholdene andre steder

Skyv og trekkMigranter fra verdens fattigste land til industriland:•Øker sin inntekt 15 ganger•Dobbelt så mange kommer på skole •Barnedødelighet synker 16 ganger

(UNDP 2009)

Dersom alle som «ønsket» fikk flytte til Norge, ville befolkningen vår økt med 36% fra 4,9 til 6,8 mill.

(Gallup)

Kritikk av klassiske modeller• Utvidelse fra individuell

til kollektiv aktør – familier og hushold som sender ut medlemmer, for å bedre felles vilkår

• Men fortsatt utilstrekkelig som forklaring – Det er IKKE de fattigste i de fattige områdene som flytter til rikere land Mexicansk migrantarbeider i USA

… ikke bare å pakke koffertenUNDP påviser i sin rapport hvor migranter og flyktninger drar, og ikke drar. Rundt 740 millioner mennesker av 1 milliard på flyttefot, er såkalte interne migranter. Det er nesten fire ganger så mange som de 214 millioner som flytter til andre land. Blant dem som flytter ut av hjemlandet, flytter en tredjedel fra et utviklingsland til et industriland. Ifølge UNDP er tallet ca. 70 millioner mennesker. De fleste av verdens 214 millioner internasjonale migranter flytter fra ett utviklingsland til et annet, eller de flytter mellom industriland. (UNDP, 2009)

http://www.aftenposten.no/spesial/article2783497.eceSaid Husseini er én av dem som ble smuglet hit

… ikke bare å pakke kofferten19 år gamle Simon Fortu fra Kamerun:

Familien solgte jorden sin og ga ham pengene slik at han skulle komme seg til Spania. Han dro hjemmefra i mai og kom frem til Marokko i oktober. Der tok pengene slutt.

Han sitter fast i flyktningleiren i Melilla, som bevoktes av marokkanske soldater på utsiden og spanske på innsiden.

Hjem til Kamerun våger han ikke å dra før han har vært i Spania og tjent opp igjen pengene han fikk med seg, og nye friske penger til familien som sitter ribbet tilbake.

(BBC)

Kultur og politikk som faktorer• KULTUR: Innføring av

subjektive faktorer; hvor dramatisk flyttingen oppleves Migrasjon til kulturelt beslektede områder eller “lommer”

• POLITIKK: Statlig kontroll over ytre og indre grenser Migrasjon som privilegium forbeholdt noen og forbudt for andre

Marxistisk inspirerte systemteorier• Ledd i utbyttingsrelasjoner mellom

sentrum og periferi

• Migrasjon i form av tapping av arbeidskraft (“brain drain”) fra periferilandet til sentrumslandet, ev. semi-periferi som mellomledd:

– Indiske tannleger til Storbritannia– Øst-Europeiske håndverkere til Vest-

Europa

• Innvendinger til et slikt perspektiv?

Næringslivets behovNorge 2010:

•Hver fjerde bedrift har problemer med å få tak i folk til å fylle jobbene. •Én av ti bedrifter har «alvorlige» problemer med å få nok folk.•Næringslivet og offentlig sektor mangler 61 000 personer til å fylle jobbene. De tre neste tre årene vil sysselsettingen øker med 220 000 personer(SSB-anslag).

Konkurransen om den kompetente arbeidskraften ute i Europa hardner til. Det

er ikke slik at disse står i kø for å jobbe i Norge. Vi må selv gjøre en jobb for å få dem

hit

Konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower

Penger fra nord til sørGlobalt sender om lag 200 millioner migranter 200 milliarder amerikanske dollar til sine hjemland årlig.

•Dobbelt så mye som all internasjonal bistand (PRIO)•En av de viktigste inntektskildene i en del utviklingsland

Hawala-virksomhet.Ulovlig i Norge. Totalsummen ut av Norge gjennom de ni etterforskede systemene i perioden 1999 til 2007, er på 600 millioner kroner.

Richmonds modell

Proaktiv (frivillig) Reaktiv (tvungen)

Økonomisk Norske pensjonister i Spania Slavearbeidere

Politisk Avhoppere Konvensjonsflyktninger

Innvandrere i Norge

• 1960: 61 600• 1990: 195 200• 2005: 370 600• 2010: 485 400

(anslag)

Hva har disse gruppene egentlig felles, bortsett fra å være innvandrere?

Flyktninger42 millioner på flukt:42 millioner på flukt:

• Internt fordrevet:Internt fordrevet: Flykter innenfor egne grenser på grunn av væpnet konflikt, menneskerettighetsbrudd, generell voldsutøvelse og naturkatastrofer. 26 millioner.

• Flyktning:Flyktning: Flyktet fra eget land, med velbegrunnet frykt for forfølgelse … og kan ikke påberope seg sitt lands beskyttelse. (FNs flyktningkonvensjon)

• Asylsøker:Asylsøker: Søker individuelt asyl ved uanmeldt ankomst til fremmed land, jfr. asylsøkerrett i Menneskerettighetserklæringen.

Minst ressurssterke (reaktiv)

Mest ressurssterke(proaktiv)

I Kongo, der dette bildet er tatt, er 1,4 millioner mennesker på flukt i eget land, etter ti år med krig

Mennesker som er fordrevet på grunn av krig og konflikt

26 millioner, hvorav 14 millioner anses som flyktninger og bor utenfor landet der de har statsborgerskap.

De fleste bor i nærheten av landet de flyktet fra, og bor i leire i påvente av å kunne vende hjem.

Bare rundt en halv million av dem kommer seg til industrialiserte land og kan søke asyl der.

(UNDP, 2009)

Det internasjonale samfunnets plikt

• Flyktningekonvensjonen (1951) – gir rettslig beskyttelse, forbud mot tilbakesending og minimum av materielle ressurser

• Forvaltes av FNs Høykommisær for flyktninger

– Norge – gir rettskrav på asyl, men må bevise “objektiv” forfølgelse, og allerede befinne seg utenfor hjemlandet

Kvoteflyktninger og asylsøkere som melder seg I Norge

En flyktningepolitikk ut fra andre forutsetninger

Den gang forutså man ikke det massive volumet på flyktninger fra den tredje verden (etnosentrisk motiv)

Beskytte flyktninger vs. begrense innvandring?

Stadig mer restriktiv praksis og grensekontroll

Schengen / Festung Europa: 129 land med visumplikt

Nye strategier

Nye strategier i flyktningepolitikkenGå inn på årsakssiden, framfor

konsekvenssiden:

• Forebygging av masseflukt• Nødhjelp på stedet• “Sikre soner” og

humanitære intervensjoner

Repatriering av flyktninger

Hovedmottakere

Fattige naboland:• Jordan 2.4 mill• Pakistan 2 mill• Syria 2 mill• Palestina 1,8 mill• Iran 1 mill• Tanzania 0.5 mill

(Flyktningregnskapet 2008)

Internt fordrevne• Sudan 6 millioner.• Colombia 4 millioner.• Irak 2,8 millioner.• Kongo 1,4 millioner.• Tyrkia 1,2 millioner.

Identitetskontroverser• Norge – nylig “flerkulturelt” og

lite vant med å håndtere dette• Består “det flerkulturelle

samfunn” av to grupper – “vi” (“norskene”) og “dem” (“innvandrerne”, “våre nye landsmenn”..)

• Migranter som en entydig gruppe, hvor alle tenker og handler likt – eller individer som oss?

• Nei – ulike identiter som knytter til ulike fellesskap – som alle andre

Diaspora-identiteter“Langdistansenasjonalisme”en form for transnasjonal identitet)

• Fellesskap med minoritetsstatus utenfor hjemlandet

• Spredd flere steder

• Minne/myte om opprinnelig hjemland en skal vende tilbake til

• Tro på at en ikke er – og muligens aldri vil bli – fullt ut akseptert I vertslandet ++

(Safran 1991)

Avstand i verdier

Hvordan forholde seg politisk til et mer komplekst samfunn?

To hovedstrategier

•Kulturpluralisme – Relativisme

•Assimilisasjon – Etnosentrisme

Eller bygge og omdefinere nytt fellesskap

Oppløsning, frykt og nostalgi

Opplevelsen av globalisering som modernitetens sammenbrudd

• Den enkelte ser kaos, risiko, usikkerhet, fragmentering overta for den trygge, enhetlige nasjonalstaten

• Lengsel etter kulturell og

politisk gjenreisning

Vi ønsker derfor å stille etterkrigstidens samfunnsarkitekt, Arbeiderpartiet (Ap), noen spørsmål. Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å

erstatte den med noe dere kaller flerkultur? Hva er målet med å dolke vår

egen kultur i ryggen?

Leder i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, Aftenposten - 26.08.2010

…. Men tilpasningMuslimske innvandreres verdier midt mellom utvandrings- og innvandringsland

•Selv-seleksjon, allerede mer åpen for “vestlig” kultur og mer ressuressterke•Langsiktig tilpasning

Muslim migrants do not come to Western countries with rigidly fixed attitudes; instead, they gradually absorb the values prevalent in their host society, as assimilation theories suggest.

Ronald Inglehart and Pippa Norris. 2009 "Muslim integration into Western cultures: Between origins and destinations" http://www.hks.harvard.edu/research/working_papers/index.htm

Litteratur

Fuglerud, Øivind, Migrasjonsforståelse, Universitetsforlaget, Oslo, 2001, 120 sider. ISBN: 978-82-15-0050-3

• Kapitlene 1 og 7-14 er pensum.

Kalnes, Ø. et al. (2010), Internasjonale relasjoner. Cappelen Akademisk, Oslo,

• Kap. 2. Delen om Nasjonalisme og multi-etniske samfunn