2014 januar HJH nyhetsbrev

Klokken er ti på en torsdag morgen i januar og jeg står utenfor Reut-skolen i Gonenim-området i Jerusalem. I dette nabolaget bor mange av Jerusalems fattigste, særlig eldre. Tal Atzmon fra Hadassahs kvinneprosjekt møter meg og tar meg med inn på musikkrommet på skolen. Her møter hver uke en gruppe kvinner på 60+ for å synge i kor sammen med sin korleder Debbie.

«Pust dypt inn, og ut. Løft skuldrene godt og la dem slippe. Også roterer vi den ene armen, og så den andre.» Debbie instruerer og viser. Damene følger etter og snart er hele rommet fylt av «ja – hmmmmm, ja-hmmmm» lyder. «Dette kan dere gjøre hjemme også,» sier Debbie, før vi stiller oss i ring, og gir hverandre en mini-massasje på skuldrene før vi setter oss ned. Nå er det tid for å synge.

«Kan vi synge den sangen pappaen din sendte til oss?» spør Ora. Nærheten mellom damene og deres korleder er til å ta og føle på. «Ja! Det gjør vi!» sier Debbie og setter seg ved pianoet, og stemmer an.

Hine ma tov uma naim, shevet achim gam yachad, synger de alle i kor; Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Teksten er en velkjent en, fra salme 133, men melodien er ny for meg. Det viser seg at Debbie, som er fra Argentina, nylig har vært på besøk hos sine foreldre og med seg tilbake hadde hun som gave til damene et opptak der pappaen synger denne nye melodien for damene. Selv når hun er på ferie har Debbie disse damene i tankene. Senere forteller Varda, en av koristene, meg

at de alle har en helt spesiell plass i hjertet for Debbie og Tal og de som jobber i Hadassahs kvinneprosjekt: «De er helt utrolige! Vi er så glade i dem. Nylig var vi på tur sammen, og da vi dro hjem kysset vi dem og klemte vi dem og vi gråt alle sammen, fordi vi er så glade i dem og det fantastiske arbeidet de gjør for oss.»

Varda, som immigrerte til Israel fra Marokko, forteller videre at hun også deltar i en annen av Hadassahs kvinnegrupper: «Jeg driver med stavgang (Nordic walking)! Jeg har lenge hatt problemer med forkromning i ryggen, og også at nakken forsvinner ned mellom skuldrene. Siden jeg startet med stavgang, sier legen min at jeg har hatt en forbedring på 50%! Bare se hvor rett jeg sitter nå!» sier hun stolt.

Nærmest pianoet sitter Ora. Hun vil gjerne fortelle om hvordan hun opplever det å delta i Hadassah-aktivitetene: Jeg kom som 12-åring fra Iran, etter at situasjonen for jøder der ble uutholdelig etter frigjøringskrigen i Israel i 1948. Vi kom med kun klærne vi hadde på oss, ingen bagasje hadde vi med oss, og vi bodde i teltleir da vi kom. Hele mitt liv har jeg tatt vare på andre, først mine foreldre, så min mann og barn, siden barnebarn. Dette her, det tar meg ut av kjøkkenet og til å ta vare på meg selv. Jeg gjør gymnastikk, jeg synger, jeg knytter bånd med

disse fantastiske damene. Disse damene er mine søstre. Dette er min nye familie. Jeg kan med sikkerhet si at takket være disse aktivitetene har jeg aldri nytt livet slik som jeg gjør det nå.»

Tal, koordinatoren, forteller meg at de aller fleste av disse kvinnene lever liv der de ellers aldri gjør noe som ikke er i tjeneste til familien. De tar ikke godt vare på seg selv en gang, og gjennom Hadassahs aktiviteter får de informasjon og tips om bedre ernæring, om gymnastikk, om stavgang og ikke minst et felleskap

h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r 1 . • J a n u a r 2 0 1 4

- Hjem til Israel

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie.

Sang gir samhold og selvfølelseAV: REBEKKA RØDNER

Alle deltar under Debbies dyktige ledelse

Verden står på tre ting: På læren, på arbeidet og på veldedighet, forteller Fedrenes Ordspråk oss. Denne 2000 år gamle jødiske teksten gir oss innsikt i hva vi må gjøre for at vår hverdag skal være god og meningsfylt:Læren – vi må lære noe nytt hver dagArbeidet – dette henviser i sin tid til tempeltjenesten, men i dag er bønn eller annen tjeneste det vi benytter oss av. Litt tid hver dag til å øke innsikten i seg selv, i verden rundt en, å føle seg knyttet til noe høyere, det gir verdi også til det moderne mennesket.

Veldedige gjerninger - å gi til andre med hele hjertet.

Dagens forskning viser at de jødiske forfedre her hadde en langt større innsikt i hvordan mennesker fungerer enn de kanskje var klar over selv. Hjernen vår må aktiviseres hver dag for å ikke å visne hen. Bønn, selvinnsikt og selvoppmuntring hjelper oss, selv hvis vi ikke tror på det. Gode gjerninger, å gi til andre gjør noe med oss, ikke bare fordi vi er en del av et større samfunn, det har faktisk en enorm innvirkning på vår egen helse.

Nyere forskning viser også en klar sammenheng mellom det å gi og gjøre gode gjerninger og vår helse. I en undersøkelse ved Calfornia-universitetet i 1999 viste at eldre som gjorde frivillig arbeid for to eller flere organisasjoner hadde 44% mindre sannsynlighet for å dø i de neste 5 årene, selv etter at man hadde kontrollert i forhold til alder, helse, treningsvaner og røykevaner. En annen undersøkelse fra 2003 fra Michigan universitetet viser at eldre personer som hjelper andre i sin omgangskrets, alt fra praktisk hjelp til venner og familie til emosjonell støtte til sin kone eller mann, hadde en lavere risiko for å dø over en 5 års periode enn de som ikke gjorde liknende ting. Interessant nok, var det å være mottaker av hjelp ikke

utslagsgivende.

Forskerne mener at det å gi reduserer stressnivået vårt, og stress er som kjent innvirkende på en rekke helseproblemer. I tillegg, mener man at det å føle seg nyttig, å være en del av noe større, og det å kunne være til hjelp, innvirker på ens generelle mentale helsesituasjon, som igjen har utslag på ens fysiske tilstand.

Forskning viser også at man får bedre immunforsvar av å gi. En studie ved Harvard-universitetet viste at når forsøkspersoner ble bedt om å tenke på organisasjoner de ville gi penger til, ble nytelsessenteret i hjernen aktivert. Når de så en film om Moder Teresa som passet på foreldreløse barn økte de beskyttende antistoffene i spyttet deres og da de ble spurt om å tenke på når de hadde vært glad i noen andre, eller andre hadde vært glade i dem forble de førhøyede antistoffene på det forhøyede i nivået i en time etterpå.

Å gi til andre, gjør oss med andre ord gladere og i bedre helse.

De jødiske forfedre hadde nok ikke helsegevinsten i tanken da de sa at en av de tre pillarene verden står på er veldedige handlinger. Samholdet, styrken og viten om at man bygger samfunnet sammen, viten om at hvis man faller, så er det noen der som kan hjelpe deg opp og evnen til å sette seg inn i andres situasjoner er vel så viktig. Hjelp Jødene Hjem fortsetter å bygge på jødiske og kristne verdier. Vi takker alle våre generøse og gavmilde givere. Med deres hjelp får de svakeste i det israelske samfunnet den hjelpen de så sårt trenger. Vi håper dere føler noe av gevinsten av deres veldedighet selv – i form av god selvfølelse, god helse og godt humør!

AV: REBEKKA RØDNER

Å gi til andre, gir oss bedre helse og lengre liv

av kvinner som dem selv.

Midt i korøvelsen kommer nok en inn: «Unnskyld at jeg er forsinket! Jeg har fått et barnebarn!» sier hun, og deler ut sjokolade til damenes lykkønskninger: «Mazal tov! Mazal tov!»

Kvinnen som kom inn senest, deltar også som frivillig i Hadassah-prosjektet. Slik både får og gir hun i prosjektet. Over 600 kvinner deltar i forskjellige aktiviter gjennom Hadassah, og nå blir de også en del av dem trent opp, slik at de igjen kan gi tilbake til flere kvinner.

På denne korøvelsen lærer de en ny sang, og Debbie instruerer og viser og synger. Stadig vekk retter kvinnene på hebraisken til hverandre, eller hjelper hverandre med å se hva som står skrevet på

tavlen. Debbie roser dem: «Flott! Fin innsats! Der sang dere fint!» sier hun, og damene soler seg i rosen.

Før og etter endt time, gis det klemmer og det spørres om hvordan det går. Hver enkelt av damene har sitt å fortelle. De deler gleder og sorger med hverandre. Når noen ikke kommer, blir de spurt etter. Her har de en helt egen identitet. For mange er det første gang i livet. Det er en berikelse til et fattig liv, der ting som ett nytt klesplagg er en luksus. Vi avslutter timen med Shir Ha-asabim, en sang om hvordan hvert enkelt strå har sin sang, sin melodi og sin stemme. Akkurat som disse kvinnene, som nå finner sin egen stemme gjennom Hadassah-prosjektet.

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene.

I dyp konsentrasjon

Et årsskifte gir alltid en ekstra anledning til å stoppe opp og se hva vi har fått utrettet, og til å uttrykke takknemlighet for all sjenerøs støtte dere har gitt til vårt arbeid, men også for å tenke fremover slik at vi kan fortsette å hjelpe der det er nødvendig.

Vi er virkelig privilegerte! 2013 ble et meget godt år hvor vi nådde et optimistisk budsjett! Ved hjelp av alle små og store gaver som dere har gitt til vår bistand i løpet av 2013, har vi kunnet gjøre en helt spesiell forskjell for mange nye immigranter i Israel. Her er noen få eksempler på hva vi har kunnet utrette det siste året.

Gjennom Keren Hayesod har vi hjulpet mange jøder fra Etiopia hjem til Israel, og på denne måten virkeliggjort deres største drøm og ønske i livet.

Sammen med Ezra har vi vært med på å bringe mange unge jøder fra de tidligere Sovjetrepublikkene til Israel. De av dem som senere velger å bosette seg i Israel, kommer med mye kunnskap og sterk motivasjon og integreres lett. Ofte kommer søsken og familie etter.

Med vårt fadderskapsrosjekt i samarbeid med Selah har flere barn og unge med røtter særlig i Etiopia og de tidligere sovjetrepublikkene og som nylig har blitt foreldreløse, fått en svært viktig støtte i denne ekstremt tunge tiden. Sorgen deres er blitt lettere å bære og fremtiden har blitt tryggere.

I Safed og flere andre byer våger barn og unge, kanskje for første gang, å invitere venner og skolekamerater hjem til seg fordi vi i samarbeid med Livnot har rehabilitert foreldrenes sterkt nedslitte og ofte helsefaglige boliger.

Gjennom Pnima har vi aktivisert, sosialisert og hjulpet kaukasiske

kvinnelige jøder ut i arbeidslivet. På den måten har de vunnet nytt egenverd.

Shoulder to Shoulder som er et av våre nyere samarbeidsprosjekter, har hjulpet mange innvandrerfamilier til å bli selvhjulpne, både ved å ha fått jobb og god økonomistyring.

Skolebarn i Jerusalem hvor foreldre ikke har mulighet for å ta dem på ferie, har gjennom Jerusalem Foundation også sist sommer fått noen minnerike og innholdsfylte feriedager.

Net@ gir unge, særlig i utviklingsområder i Israel, en god start i livet. I fire år har de brukt store deler av sin fritid til å lære det meste om datamaskiner. Dette virker også sterkt positivt på de øvrige skoleprestasjonene deres, og de har fått gode jobber etter endt skolegang.

Listen er lang; ca 25 prosjekter får årlig vår støtte, og da gir det seg selv at vi også klarer å hjelpe svært mange enten til Israel eller i Israel. Disse jødene som på denne måten har kunnet vende hjem til Israel blir etter hvert en meget viktig ressurs for landet. De styrker Israel på alle måter, kulturelt, vitenskapelig, økonomisk og sikkerhetsmessig. Ved å hjelpe til med innvandringen til Israel slik dere så enestående gjør, er dere derfor direkte med på å styrke og sikre Israel!

Takk for all hjelp og støtte dere gir Israel og det jødiske folk. Jeg håper dere vil ha anledning til dette også i 2014. Hjelpen trengs virkelig fortsatt, og den betyr en enorm forskjell i svært mange nyinnvandrede jøders liv i Israel. Dere er med på å gi dem et nytt og bedre liv!

Godt nytt år til alle våre venner og støttespillere!

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

De gode gjerninger redder verden.AV: ELI FINSVEEN

Alle immigrantene som har fått hjelp fra HJH gjennom prosjektene vil få takke. Det har gitt dem håp om en bedre framtid, det har hjulpet dem gjennom en vanskelig hverdag.Ikke minst har det gjort inntrykk at gode mennesker langt mot nord har omtanke og kjærlighet til dem. Det gir dem styrke til å klare de mange oppgavene som ligger foran dem, før de føler seg helt hjemme i fedrenes land.

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: [email protected]: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Tu Bishvat – trærnes nyttår

Livnot stiller opp.AV: ELI FINSVEEN

For et års tid siden var jeg på hjembesøk hos en etiopisk familie som hadde fått hjelp av Livnot til å reparere sitt kjøkken. Hjemmet var uhyre enkelt, familien fattig og boligblokken ganske nedslitt.

I julen fikk HJH følgende e-post fra direktør Gabi Rachmani:En tid etter at vi var der sammen, ble mannen syk og gikk bort plutselig. Konen, Gila, ble svært deprimert og vi kunne ikke hjelpe henne. I tillegg fikk hennes sønn, soldaten, atferdsproblemer i det militære og hadde flere uoverensstemmelser med sin

offiser. Nylig ga den kommunale sosialarbeideren som støtter familien, grønt lys slik at vi fikk lov til å hjelpe igjen. Og som du kan se på bildet fikk vi installert et fint, nytt kjøkken! Vi hjalp også sønnen ved å ringe til hans overordnede og forklare den svært vanskelige familiesituasjonen – og greide å overtale dem til å omplassere den unge mannen til en annen, mindre krevende, enhet. Vi har for nylig besøkt Gila og sett med egne øyne at vår innblanding har forandret hele stemningen i familien og har fått sønnen tilbake til sitt vante jeg.

Tu Bishvat er en trærnes nyttår, og markerer starten på våren og blomstringen i Israel. Det har de siste årene blitt veldig populært å lage en Tu Bishvat-aften, med en «seder,» en kveld konsentrert rundt læring og spesifikke matvarer, akkurat slik som man i jødisk tradisjon har en sederaften til Pesach. Man spiser på Tu Bishvat av hvete, bygg, druer, fiken, granateple, oliven og daddel, som er nevnt som Israels frukter, i 5.Mos 8,8. Det er også vanlig å snakke om tilknytning til Israel, jordbruket i Israel, gjerne miljøvern og vårt ansvar som mennesker på denne jord for å ta vare på skaperverket.

Innvandringen til Israel fortsetter

I 2013 kom det 19.200 som innvandret til Israel. Samme tall i 2012 var 18.940. Av de nyinnvandrede kom 1,360 fra Etiopia, mot 2,432 i 2012. Dette betyr at det også er klare forskjeller når det gjelder fordeling med hensyn til hvilke land de nyinnvandrede kom fra i 2013 mot i 2012.

Den mest markante økningen står jøder fra Frankrike for, hvor det kom 3,120 noe som er en sterk økning fra 1916 som kom året før. Frankrike har den klart største jødiske minoriteten i Vest-Europa, og økningen er et tegn på stadig stigende jødehat i Frankrike. Det gir grunn til alvorlig bekymring. At det mer uttalte jødehatet og begåtte overgrep først og fremst kommer fra muslimer og islamistgrupper er klart dokumentert. Men det er også rimelig å anta at den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa har påvirket emigrasjonen fra land i økonomisk krise. Økningen av innvandring av jøder fra Vest-Europa til Israel er på hele 35 %.

Også fra så vel Nord- som Sør-Amerika er det en markant økning. Fortsatt er det jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene som utgjør flertallet av de nyinnvandrede i 2013 med 7520 personer.

AV: ØYVIND BERNATEK