2011 - akp.no · PDF fileRØDE FANE TIDSSKRIFT FOR KOMMUNISTISK TEORI OG DEBATT Redaktør og ansvarlig utgiver: Knut Johansen Redaksjon: RØDE FANE, Forlaget Oktober, boks...

-

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/) 2011


gudmundd

Typewritten Text

Tom side

RØDEFANE

TIDSSKRIFT FOR KOMMUNISTISKTEORI OG DEBATTRedaktør og ansvarlig utgiver: Knut JohansenRedaksjon: RØDE FANE, Forlaget Oktober,boks 6875, St. Olavspl., Oslo 1Distribusjon: RØDE FANE, boks 2046, Griinerløkka,Postgiro: 2 20 84 78Abonnement: 60 kr. for ett år (6 nr.)Trykt i offset hos A/S Duplotrykk

UTGITT AV AKP(m-I) NR. 1 1978 - 7.ÅRG. PRIS KR. 12

INNHOLD

3 VERDENER — En kommen-tar til angrepene mot Mao Tse-tungs inndeling av verdens land i3 grupper s. 2Forord s. 3I. DE FIRE MOTSIGELSENE IVERDEN OG OPPDELING AVLAND I FORSKJELLIGEGRUPPER s. 6

De fire motsigelsene i vår tid s. 6Åssen og åffer marxister deler

inn land i forskjellige grupper s. 10II. MAOS TEORI OM VER-DENS TREDELING s. 17

KAMPEN PÅ AFRIKASHORN OG 3-VERDEN-TEORIEN s. 23

BETYR 3-VERDEN-TEORIEN SLUTT PÅ STØTTETIL FRIGJØRINGSBEVEGEL-SER, OG STØTTE TIL REAK-SJONÆRE REGIMER I DEN 3.VERDEN? s. 32

HVEM ANGRIPER TEO-RIEN OM 3 VERDENER? . . . . s. 43

LITT OM HVA VI KANGJØRE I NORGE s. 46Spørsmål og svar om 3-verden-teorien s. 49NOTEHENVISNINGER s. 83

AKP(m-1) 5 år — Pål Steigans ta-le på festmøtet s. 97DEBATT OG KRITIKKDebatten som ble borte s. 103Svar til Jern Jesper fra redaksjo-nen s. 104To dikt av Ismail Kadare s. 105RØDE FANE 1977 — INN-HOLDSOVERSIKT s. 107

PRISØKNING PÅRØDE FANE

Heller ikke Røde Fane går frifra inflasjon og prisstigning. Øk-te priser på papir, porto, trykkeriog distribusjonsutgifter tvingeross til å legge på prisene som nåhar stått stille i to år. Løssalgs-prisen blir nå på 12 kroner og år-sabonnement på 6 nummer vilheretter koste 60 kroner. Dette erfortsatt svært rimelig i forholdtil andre tidsskrifter på sammestørrelse.

Vi vil benytte anledningen til åoppfordre alle som ennå ikke harfornyet sitt abonnement til å gjø-re det straks og ber alle som ennåikke abonnerer til å slutte seg tilvår faste kjerne av abonnentersom er vår viktigste økonomiskestøtte.


3En kommentar tilangrepene mot Mao Tsetungs inn-deling av verdensland i 3 grupper.


rdet utvikla seg ganske mye diskusjon''i'undt Maos inndelingre, del som vanligvis blir kalt 3-verden-teorien. Dette er bra.

tinen til diskusjonen er at forholda i verden endrer seg kraf-a var supermakta 1 : SA den sterkeste imperialistmakta som

"ffag•fascisme til hele jorda. Sovjet var en farlig nr. 2. Nå er det

I er sterkest og nr. I nar det gjelder å spre faenskap. USA er'en er fortsatt en farlig nr. 2.dolk har vansker for å skjønne hva del betyr at situasjonen har

uteror, spor og krangler, og de lærer etterhvert. De somSke sosialimperialismen søker av all kraft å skape forvirringtIsfolk i Norge skjønner hva som skjer er Sovjet-tilhengerne

girfor slåss de fortvila for å skjule det stygge ansiktet til den

„n vil ta tolk til å tenke. Folk flest er ærlige og ikke dumme.å spre seg. Altså bor vi nøre opp under diskusjonen as all

Cr' laga i en fart i februar 1978. Den forsøker å forklareien er særskilt viktig og nyttig akkurat i samband medvi har nå. Den bygger på el foredrag som blei laga for et

~utvalget til Oslo AKP (m-I) og diskusjoner etter fore-

røver jeg å forklare 3-verden-teorien utfra diskusjonen i 'V or-

mentene er henta fra kinesiske artikler om emnet som komjanuar 1978. Jeg er enig i hovedlinjene i de kinesiske kame-:

on, og har brukt den der jeg syntes det var nyttig. Men jegleg for å lage noe referat av det kineserne sier. Da er det

er. Skal det være noen vits i å studere 3-verden-an !ære å bruke den som hjelp til analyie sjø!.

Ørt.re titta a " : ikke noe forsøk på å lage et programmatisk do-

kur P (m-l>.: ette spørsmål«. Så vidt jeg kan se samsvarer denmed et på verdensutviklinga som blir lagt fram i AKP (m-1)s program

høsten 1976. Jeg mener at denne artikkelen uttrykker konsekvensene(m-l)s linje på noen spørsmål i utenrspolitikken. Men det er ikke

alert og vedtatt toe 4ed.,:„BkilCr ikke prøver den å gi noen ,allsidig fra-triSffing av alt norn himmel og jord ... Kå:UW tar jeg feil på noen punk-ter. I alle fall er det klart at med denne artikklen er ikke siste ord sagt, og dis-se spørsmala må fortsatt • ktil delratt, både for og jartiet.

Foredraget i laga u " forsøkk på mange referanser.For de som er iriletesSifi tie~ til klassikerne holder, såhar vi i denne ut d til en del sitater :atiknverk baker

1)«:* innl en te prat. Les og tenk sakte"%jøl.

Oslo februar 197$ Kyrre Granås.


3 VERDENER

Jeg skal snakke om Mao Tsetungs 3-verden-teori. Hvorfor det?

Menneskene i Norge utgjør omtrent entusendel av befolkninga på jorda. Ar-beidsfolk, sosialister og kommunister idette landet ønsker at Norge skal kvitteseg med kapitalismen og begynne å byggeet sosialistisk samfunn. Vi ønsker et Nor-ge som er virkelig nasjonalt uavhengig,ikke infiltrert av USA og andre vestligeimperialistiske makter sånn som det harvært etter krigen. Heller ikke okkupert avdet nye imperialistiske Russland, sånnsom det truer med å bli i framtida.

Men det er bare ønsketenking å tru atNorge kan melde seg ut av verden. Vil vivite hva som kan bestemme Norges skjeb-ne, så må vi forstå hva som er de storedrivkreftene i verdensutviklinga. De fårnemlig betydning for oss i Norge også. Vikommer til å merke det i livet vårt, hverenkelt av oss, enten vi er interesset i uten-rikspolitikk eller ikke.

3-verden-teorien er et redskap for åforstå verdensutviklinga. Den er ei hjelpfor oss, som viser oss hva vi skal gjøre forå få reaksjonen og imperialismen i verdentil å lide nederlag. Den viser oss åssen vibest støtter frigjøringskamp og revolu-sjoner i andre land. Den hjelper oss til åse åssen vi best kan forsvare den norskearbeiderklassens og nasjonens interessermot imperialismen.

Jeg vil advare dere på forhånd. Jeg måsnakke om mange ting, jeg må bruke ek-sempler fra andre land og fra historia.Noe av dette kan være vanskelig å følge,særlig om dere ikke kjenner til disse hi-storiske og internasjonale eksemplene påforhånd. Dette blir ei avveiing. På denene sida er det til liten hjelp om dere ikke

skjønner hva jeg sier, på den andre sidamå jeg ikke bli for lang.

Internasjonal politikk er vanskelig

Ingenting kan gjøre internasjonal poli-tikk enkelt. Det er 4 milliarder menneskerpå jorda. De snakker mange tusen språk.Det fins hundrevis av litt større nasjoner.Mellom 150 og 200 sjølstendige stater.Det fins rester av føydalisme, kapitalis-me, og sosialisme. Det fins to imperialis-tiske supermakter og flere andre mellom-store imperialistiske land. Alle sammenhar forskjellige interesser og konkurrerermed hverandre. I verden fins det mangeklasser. Føydalister, monopolborgerskapog annet borgerskap, over. en milliardfattige bønder og flere hundre millioneri ndustriproletarer, småborgerskap.

Borgerne, monopolborgerne og føyda-listene har forskjellige politiske organisa-sjoner og ledelser. Fattigbønda og prole-tarene har kommunistiske partier. Noensteder er de hovedtyngda i frigjøringsbe-vegelser. Andre steder er store deler avdem leda av borgerlige partier som revi-sjonistpartier, sosialdemokrater og an-dre. Det fins ekte og falske sosialistiskeland.

Alt dette og mere til fins i verden. Alledisse faktorene virker hver for seg, slåssmot hverandre, står i motsetning til hver-andre. Åssen kan da internasjonal poli-tikk, internasjonal klassekamp være en-kel?

De som vil gjøre internasjonal politikkenkelt er svindlere. Hitler ville gjøre detenkelt, han snakka om «overmenne-sker», om «ariene» og «hvite» mot asia-ter og afrikanere, «undermennesker».Men ettersom det var fascisme i Japanogså, blei han nødt til å si at japanerne

4


3 VERDENER

også var «overmennesker», enda de erasiatere. Svindleren Dulles og de andreUSA-imperialistene snakka en gang omden «frie verden». Chiang Kai-Shek, Fra-nco og Haile Selassie hørte til «demokra-t lene». Nå snakker russera om «progres-sive land», «revolusjonære land», «sosia-listiske land» mot de andre. Haile Mari-am Mengistu er en sånn «progressiv sosi-alist» — sier Bresjnev. lndira Gandhi varveldig «progressiv». Fidel Castro, Agos-tinho Neto i Angola, quislingen Husak iTsjekkoslovakia. Siad Barre i Somaliavar «progressiv» i går, for da støtta hanrusserne. Han er «reaksjonær» i dag fornå har han kasta dem ut. Så vidt jeg harforstått er nå Idi Amin «progressiv» for-di han støtter seg på russera, mens hanvar «reaksjonær» i 1970 for da støtta hanseg på Israel og England.

De som vil gjøre verdenssituasjonenenkel er svindlere. De vil spille på at deter mye folk ikke veit, og det skjer myefolk ikke får skikkelig opplysninger om.

Vi vil ikke gjøre det enkelt. Vi tilbyr ik-ke folk et glansbilde. Vi er ute etter sann-heten. På den ene sida må vi da forenklefor å få fram de store hovedtrekka i ver-

densutviklinga. På den andre sida må vigå inn på mange konkrete eksempler forå vise den mangfoldige og komplisertebevegelsen i verdensutviklinga.

Jeg skal prøve meg på det, vi får se ås-sen det går. Jeg skal ta for meg disse ho-vedsakene:

Er det riktig å dele verdens land itre store grupper?

Hva betyr det i praksis når vi analy-serer utviklinga ut fra 3-verden-teorien?For å gjøre det konkret har jeg tatt formeg et viktig aktuelt eksempel: Afrikashorn.

Vanlige innvendinger mot 3-verden-teorien. Betyr den å legge ned fri-gjøringskampene i den 3. verden, å leggened kampen mot borgerskapet i et landsom Norge og å forene seg med USA-imperialistene? Revisjonistene påstår atdet er sånn. Har de rett?

Så skal jeg se litt på historia til densovjetiske polemikken mot 3-verden-teorien og si litt om hva som er sannhetenbak frasene deres.

Til slutt, litt om hva vi bør gjøredersom vi vil ta 3-verden-teorien alvorligi praksis.

Carter og Bresjnev — supermaktenes ledere. USA og Sovjet utgjør 1: verden.

5


3 VERDENER

I DE FIRE MOTSIGELSENE I VERDEN OG OPP-DELING AV LAND I FORSKJELLIGE GRUPPER

Imperialismens og den proletariskerevolusjonens epoke

Åssen kan det ha seg at verden i 70-årakan deles i tre? I forrige århundre oppstogrunnlaget for den verdenssituasjonen vihar i dag. Da brøyt kapitalismen gjen-nom i de fleste store europeiske landa.Kapitalismen utvikla seg til imperialismeog de imperialistiske maktene, USA,Tsar-Russland, Japan, England, Frankri-ke, Tyskland og andre delte verden mel-lom seg. Det oppsto også sosialistiske re-

volusjoner og etter første verdenskrigsosialistiske land.

Den tida vi lever i kalte Lenin for impe-rialismens og den proletariske revolu-sjonens epoke. Det betyr at det er impe-rialisme i verden, men samtidig utviklerden proletariske revolusjonen seg. Sosia-lismen vinner i land etter land, og sluttenpå denne tida blir at imperialismen buk-ker under og sosialismen seirer i hele ver-den.

Å. De fire motsigelsene i vår tid

Stalin og Mao snakka om at det i denneperioden hele tida fins flere store eller vik-tige motsigelser i verdensutviklinga(Notehenvisning I bak artikkelen) — no-en ganger blir de også kalt grunnleggendemotsigelser. Enkelt formulert er det:

Motsigelsen mellom imperialistiskeland og undertrykte land.

Det vil si: Imperialismen slåss hele tidafor å undertrykke land og at de under-trykte landa hele tida slåss for å bli fri.Eksempel: Sovjet, Cuba, Dergen (regje-ringa i Etiopia) slåss for å undertrykkeEritrea. Eritrea slåss for å bli fri.

Motsigelsen mellom imperialistiskeland og sosialisiske land.

Det vi si: Noen imperialistiske landslåss hele tida for å ødelegge de sosialis-tiske landa, legge dem under seg og gjen-reise klasseundertrykkinga der. Desosialistiske landa forsvarer seg.

Eksempel: Etter at Kampuchea er blittsosialistisk har USA slåss for å styrtesosialismen i Kampuchea og provosertfram militære angrep på Kampuchea.Det samme har den andre supermaktagjort. Kampuchea slåss for å forsvareseg.

— Motsigelsen mellom proletariatetog borgerskapet i de kapitalistiske landa.Det vil si: Proletariatet og borgerskapet ide kapitalistiske landa fører hele tida

6


",Yrkit

Ar

I første verdenskrig stod motsigelsen mellom de imperialistiske blokkene fram som detviktigste. Motivet på denne tegningen viser franske styrker som erobrer en landsby i1915.

7

3 VERDENER

klassekamp mot hverandre. Borgerskapetvil holde proletariatet nede og utbyttedet, mens proletariatet kjemper mot ut-byttinga, og når det kan, prøver det åstyrte borgerskapet.

Eksempler: Maiopprøret i Frankrike1968, arbeideropprøra i Polen 1970 og1976.

— Motsigelsen mellom de imperialis-tiske landa innbyrdes.

Det vil si: De imperialistiske landa slåsshele tida for å rive til seg mest mulig avverden, ta bytte fra andre imperialistiskeland og gjerne legge dem under seg også.

Første verdenskrig er et klassisk ek-sempel på det. Det skal vi komme tilbaketil.

De fire store motsigelserveksler i betydning

på forskjellige tidspunkter.

At disse store motsigelsene fins betyrikke at de hele tida spiller like stor rolle.Kampen mellom sidene i dem fortsetteralltid. Men ettersom utviklinga går, såtrår snart den ene, snart den andre motsi-gelsen i forgrunnen.


3 VERDENER

Motsigelsene ved begynnelsenog slutten av 1. verdenskrig

Ta f.eks. første verdenskrig. Da dennebegynte, sto motsigelsen mellom deimperialistiske blokkene fram som denviktigste. På den ene sida sto Tyskland ogØsterrike-Ungarn, på den andre sida spe-sielt England, Frankrike, Tsar-Russlandog seinere blant annet USA.

Kan vi si at motsigelsen mellom prole-tariatet og borgerskapet spilte ei størrerolle i den internasjonale utviklinga i1914 enn motsigelsen mellom deimperialistiske blokkene? Nei, dessverre.Den sosialistiske internasjonalen haddebestemt (med blant annet Lenin somforslagsstiller) at ved krig skulle arbeider-klassen over hele Europa gå mot de krig-førende partene og slutte seg sammen ognekte å skyte på hverandre. Skjedde det?Nei. Arbeiderne i de europeiske hoved-landa fulgte ordrene om å gå til krig mothverandre. Motsigelsen mellom de impe-rialistiske blokkene styrte utviklinga.

Men motsigelsen mellom proletariatetog borgerskapet hadde ikke forsvunnet.Klassekampen hadde ikke tatt slutt. Et-tersom krigen blei eldre og de krigførendepartene blei utslitt, utvikla klassekampenseg og blei skarpere og skarpere. Det rus-siske proletariatet sto fram på scenen oggjorde revolusjon. Etterhvert reiste arbei-derklassen i vest seg også til revolusjon.Det var revolusjon i Tyskland, i Ungarn,det var på kanten av revolusjon i Bulga-ria, Italia, Frankrike, Norge. Det var na-sjonal frigjøringskamp i Irland. Den en-gelske arbeiderklassen hindra at det bleisendt våpen som skulle brukes mot Irlandog mot det sosialistiske Sovjet. Det arbei-derne ikke gjorde i 1914, det gjorde de i1917-18: arbeiderne i de franske og ty-

ske skyttergravene la ned våpna og opp-førte seg som brødre. Arbeiderne nekta åslåss mot hverandre.

På slutten av krigen var det motsigel-sen mellom proletariatet og borgerskapetsom bestemte utviklinga i Europa og der-med også i verden. De imperialistiskeblokkene måtte slutte krigen for å slutteseg sammen mot revolusjonen. De sloned og forhindra revolusjonene i Tysk-land og de fleste andre landa. De førte enstor intervensjonskrig mot Sovjet, mende klarte ikke å hindre revolusjonen der.

Sånn ser vi at i løpet av den første ver-denskrigen var det først en motsigelsesom sto i sentrum, nemlig den mellom deimperialistiske blokkene. På slutten avkrigen var det en annen, motsigelsen mel-lom borgerskapet og proletariatet.

Sovjet mot Nazi-Tyskland under den2. verdenskrig

La oss ta et annet eksempel: den2. verdenskrig. Det var mange motsigel-ser i den krigen. Det var både kamp mel-lom imperialistiske og undertrykte land— som Japan mot Kina og Italia mot Eti-opa — og mellom imperialistiske land —som England mot Tyskland. Det var ogsåen motsigelse mellom sosialistiske landog imperialistiske land. La oss se et øye-blikk på den motsigelsen.

Den kampen Sovjet førte mot Nazi-Tyskland, var det enkelt og greit en kampmellom proletariatet og borgerskapet?Nei. På sovjetisk side var det riktignokarbeidere og kollektivbønder som slossfor å forsvare sosialismen. Men sloss detyske arbeiderne for å styrte nazismen ogforsvare Sovjet? Under krigen gjorde de ihovedsak ikke det. I hovedsak lot de segkommandere mot det sosialistiske Sovjet.

8


3 VERDENER

Den sovjetiske seiersfana vaier over Berlin i mai 1945.

Det som dominerte var kampen mellomet sosialistisk land og et imperialistiskland.

Men etter krigen var det kamp mellomproletariatet og borgerskapet i mangeøst-europeiske og asiatiske land, en kampsom førte til noen revolusjoner og at sosi-alismen for ei tid seira i mange land.

USA, Sovjet og Kina etter krigen

Etter krigen var det i en periode enskarp kamp mellom imperialistiske ogsosialistiske land som for ei tid pregaverdensutviklinga. Da var både Kina ogSovjet sosialistiske land. Rundt 1950 villeen fløy i USA leda av McArthur brukeatomvåpen mot Kina og Korea og kryssegrensa mellom Kina og Korea. På denmåten ville de utløse en veldig stor krig —trolig en verdenskrig mellom USA og Ki-na/Sovjet.

I 1969 var det igjen en skarp motsigelsemellom et sosialistisk og et imperialistiskland. I mellomtida hadde det værtkontrarevolusj on i Sovjet. Sovjet var blittkapitalistisk og imperialistisk. Sovjet an-grep Kina i 1969. Det gikk ut et hemmeligbrev til de ledere for revisjonistpartierSovjet stolte på, om at det kunne kommetil krig mellom Sovjet og Kina. Nixonsrådgiver, Haldemann, sier nå i ei bok atBresjnev ba USA om å holde henda vekkmens Sovjet gikk til såkalt begrensa ato-mangrep på Kina. USA tok ikke riskenpå det. Jeg trur det er sannsynlig at Hal-demann snakker sant.

Det viste seg at dette heller ikke utløstekrig, sjøl om det var en veldig skarp mot-sigelse. Det fins altså eksempler på atmotsigelsen mellom sosialistiske ogimperialisiske land har prega utviklingasterkt også etter krigen.

9


3 VERDENER

Imperialismen mot den 3. verdenetter 2. verdenskrig

Men etter krigen har det i det store oghele vært sånn, at det er de store opprørai den 3. verden som har prega verdensut-viklinga. Det vil si at motsigelsen mellomimperialismen og de undertrykte folka ognasjonene har vært viktigst.

Etter krigen måtte England gi fra segIndia. Kina og Korea reiste seg og gjorderevolusjon. Det var opprør mot England iKenya. Det var opprør mot Frankrike iI ndo-Kina, på Madagaskar og i Nord-Afrika. USA led nederlag på Cuba. Man-ge afrikanske land frigjorde seg fra kolo-nivelde. Seinere kom den lange krigen iI ndo-Kina mot USA. Den skilte USA frasine allierte over hele verden, endrainnenrikspolitikken i USA sjøl, skapte enny progressiv anti-imperialistisk bevegel-se der. Den ga USA en virkelig knekk.

Denne utviklinga fortsetter. Eksemplerpå det er bl.a. de stadig større frigjø-ringskrigene på Afrikas Horn.

Historia lærer Oss å avvisefalske forenklinger

Det kunne være fristende å fortsettemed å gi flere eksempler, men vi trengerikke å gå mer i detalj.

Hva er det vi kan lære av verdenshisto-ria i dette hundreåret? Vi kan lære å unn-gå falske forenklinger. Den virkelige ut-viklinga kan ikke fanges inn og bli for-stått riktig om vi f.eks. vil ha det til at deter bare den direkte klassekampen mellomproletariat og borgerskap som virker innpå den. Eller bare motsetninger mellomsosialistiske og kapitalistiske land.

Derfor er det ikke riktig å si at bare enmotsigelse styrer utviklinga. Dette endrerseg, det veksler. Det er et konkret spørs-mål hvilken motsigelse som på et gitt tids-punkt er viktigst.

Likevel vil noen ha det til at bare mot-sigelsen mellom sosialistiske og kapitalis-tiske land har betydning og den overskyg-ger alle andre motsigelser. Og i noen kor-te perioder har det vært sånn. F.eks. un-der intervensjonskrigene rundt 1920 ogrundt 1950.

Men andre ganger står andre motsigel-ser mer sentralt. F.eks. motsigelsen mel-lom proletariatet og borgerskapet i dekapitalistiske landa som i 1918. Mellomde imperialistiske landa sjøl som i 1915.Eller mellom imperialismen og under-trykte nasjoner og folk, som da USAgikk inn i Kampuchea i 1970. Det veks-ler.

B. Åssen og åffer marxister deler innland i forskjellige grupper

Nå skal vi se åssen disse fire store, vik-tige motsigelsene kan føre til at verdensland må deles inn i forskjellige grupper.Vi skal se åssen marxister og kommuni-

ster har analysert dette spørsmålet for-skjellige ganger i dette århundret.

Først skal vi ta for oss noen inndelin-ger av verden som marxister har gjort før

10


3 VERDENER

oss. Etterpå skal vi se på Maos tredeling i70-åra.

Åssen Lenin delte inn verdenetter 1. verdenskrig

På KOMINTERNs 2. kongress delteLenin landa i verden etter 1. verdenskriginn i følgende tre grupper: (Note-henvisning, II)

Den første gruppa var de undertryk-te landa, kolonilanda og taperlanda i kri-gen. Det betydde at Lenin plasserte et ut-vikla kapitalistisk land som Tysklandsammen med en koloni som India og etsjølstendig halv-kolonialt underutviklaland som Afghanistan. Sammen med dis-se landa plasserte han også Sovjet-unionen. Han plasserte altså sosialistiske,kapitalistiske og føydale land/kolonilandsammen. Han gjorde det fordi disse lan-da hadde det til felles at de blei undert-rykt. Sovjet blei forsøkt knust av en storintervensjon, Tyskland blei holdt nedesom taper av verdenskrigen. India varEnglands koloni. Afghanistan var et landEngland prøvde å undertrykke gjennompress og militære provokasjoner.

Den andre gruppa var en del mindrekapitalistiske og halv-koloniale land somhadde stått utafor krigen og dermed ikkedirekte var blant taperne eller de under-trykte. Som var formelt sjølstendige, menlikevel sterkt dominert av de sterkesteimperialistiske maktene. Det var landsom Norge, Sverige, noen land i Latin-Amerika osv.

Den tredje gruppa var en håndfullrike, kapitalistiske og imperialistiske sta-ter som hadde vunnet krigen. Frankrike,England, USA og Japan spesielt. Disselanda prøvde nå å undertrykke og utbytteresten av verden og spesielt kolonilanda,

taperlanda etter krigen og Sovjetunionen.Vi ser åssen Lenin viste at verden blei

samla i tre grupper. Og det er forskjelligedrivkrefter, forskjellige motsigelser, somhar skapt den oppdelinga. Motsigelsenmellom imperialismen og undertrykteland gikk f.eks. mellom England og Indiaog Afghanistan. Motsigelsen mellomimperialistiske makter gikk mellom deseirende og tapende i verdenskrigen, mel-lom f.eks. England/Frankrike og Tysk-land, motsigelsen mellom imperialismenog sosialismen gikk mellom inter-vensjonsmaktene og det sosialistiske Sov-jetunionen.

Disse tre motsigelsene førte forskjelligeslags land sammen i Lenins gruppe av un-dertrykte land. Lenin skjønte at utviklin-ga av de tre motsigelsene gir grunnlag forå skyve disse landa sammen i ei gruppesom i endel spørsmål kan stå sammen.

Vi ser at Lenin ikke satte opp sosialis-tiske land «mot resten». Det gjorde hanfordi inndelinga kunne brukes til å skaffeSovjet og frigjøringsbevegelsene allierte.Det var bra for proletariatet, det var brafor sosialismen og verdensrevolusjonen ådele verden sånn.

Sto dette i motsetning til teorien om defire store motsigelsene? Nei, det var etkonkret uttrykk for åssen de fire storemotsigelsene virka på verdensrevolusjo-nen og åssen Lenin utnytta det taktisk.

Stalin sa at emiren av Afghanistanskamp var en del av den proletarisk-sosialistiske verdensrevolusjonen. Emi-ren av Afghanistan var en reaksjonær.Han var en føydalist og undertrykte sitteget folk. Men han sloss mot Englandfordi England ville undertrykke Afghani-stan. (Notehenvisning III) Dette lille lan-det sloss mot England med våpen som de


3 VERDENER

Ifølge Stalin var emiren av Afghanistans kampmot England en del av den proletariske ver-densrevolusjonen. Dette på tross av at emiren,som vi ser avbildet her, var reaksjonære.

blant annet hadde fått fra Sovjetunionenunder Lenins ledelse. Dette svekka en avde sterkeste imperialistmaktene som sam-tidig var en av verdensproletariatets ster-keste fiender. Altså var det en del av densosialistiske verdensrevolusjonen. Detvar mulig for Sovjet og kommunistene ålage en allianse med ham i det spørsmå-let. Hvis Afghanistans folk hadde reistseg mot emiren, hadde det vært en heltannen sak. Da hadde det sjølsagt vært

Sovjets og kommunistenes oppgave åstøtt.e det mot emiren.

Sovjet laga ein avtale med Tyskland i

1922 — den såkalte Rapallo-avtala. Denbrøyt den imperialistiske innringinga avSovjet som var et forsøk fra en allianseav imperialister på å knuse Sovjet. Bloka-den blei brutt ved at Sovjet brukte Tysk-lands stilling som undertrykt tapernasjonetter den 1. verdenskrigen.

Men det betydde ikke at Lenin og Sta-lin slutta å støtte det tyske proletariatet.Samtidig som Sovjet gjorde avtalen i Ra-pallo, støtta bolsjevikene i Russland sjøl-sagt Tysklands Kommunistiske Parti,som forberedte revolusjon mot monopol-borgerskapet som herska i Tyskland.

Dette var en inndeling av land i verden

i tre. Så skal vi se på en annen tredeling.

Åssen kommunistene deltelanda i verden i grupper

under den 2. verdenskrig.

Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941snakka kommunistene i hele verden (dvs.Stalin, Mao, Hoxha og andre) om følgen-de deler av verden (Notehenvisning IV):

Den demokratiske antifascistiske lei-ren. Til den hørte bl.a. Sovjet (et sosialis-tisk land), Kinas røde områder under le-delse av Kinas Kommunistiske Parti (ennasjonal og demokratisk frigjøringsbeve-gelse leda av kommunister), England,USA (imperialistiske land). Til og med enfascist som Chiang Kai-Shek blei regnasom alliert innafor denne fronten fordiutviklinga for ei tid tvang han til å slåsslitt mot Japan. (Han sloss lite og dårligog tenkte mer på det oppgjøret medkommunistene han planla etter krigen.Men som vi veit, gikk det galt for han.)

12


3 VERDENER

Vi ser her Stalin, Roosevelt og Churchill på Teheran-konferansen i 1942. På denne ti-da var alle disse representanter for den anti-fascistiske leiren.

Den fascistiske leiren som besto avTyskland, Italia, Japan, små kapitalis-t iske land som Finland og undertrykteføydale land som Romania.

Dessuten fantes det nøytrale landsom Sverige, Irland, Sveits og noen land iAsia og Latin-Amerika.

Hva slags inndeling i verden er dette?På den ene sida sosialistiske land,imperialistiske land, frigjøringsbevegel-sen og ulike borgerlige politikere, motfascistene på den andre. Sånn deltekommunistene verden. Og åffer det? For-di det viktigste var å slå fascistene: De varmest aggressive, de farligste og akkuratda de sterkeste imperialistene. Å slå dem

var å sikre sosialismen og legge grunnla-get for svær framgang for revolusjonenog frigjøringsbevegelsene når fascismenvar slått. Og det skjedde. Da fascismenvar slått, seira sosialismen i mange landog frigjøringsbevegelsen i mange landgikk kraftig fram.

Fascistenes nederlag var sjølsagt enfordel for frigjøringsbevegelsene i landsom var undertrykt av fasciststatene, somf.eks. Korea. Men det skapte også en be-dre situasjon for de frigjørings-bevegelsene som kjempa mot imperialist-makter som var på den seirende sida. Denanti-fascistiske krigen gjorde det mulig åmobilisere revolusjonære krefter i disse

13


3 VERDENER

landa. De seirende imperialistiske landa,med unntak av USA, var alle sammensterkt svekka av krigen. Derfor endte kri-gen også med sterk framgang forfrigjøringsbevegelsene i Indokina, somsloss mot taperlandet Japan og det seiren-de imperialistiske landet Frankrike, ogfor frigjøringsbevegelsen i India somsloss mot det seirende England.

Var altså det å dele inn verden i en anti-fascistisk og en fascistisk leir det sammesom å forråde revolusjonen? Nei, det varå beskytte, forsvare og styrke den prole-t arisk-sosialistiske verdensrevolusjonen.Dette er et annet eksempel på åssen disseforskjellige motsigelsene driver forskjelli-ge land sammen i hovedgrupper, og åssenkommunistene gjør riktig bruk av det.

Åssen var inndelinga av verdenden gangen det fantes

en sosialistisk leir?

Et tredje eksempel: Inndelinga av ver-den etter den andre verdenskrigen, daSovjetunionen fortsatt var et sosialistiskland, og da revolusjonen hadde seira i Ki-na og for ei tid også i mange andre land.Da snakka kommunistene om densosialistiske leiren, det var de landa somvar sosialistiske eller forberedte å byggesosialismen.

Den sto mot den imperialistiske leirensom var leda av USA med de middelstorei mperialistlanda på slep, (land som Eng-lan, Frankrike, Japan) og med de småimperialistiske landa under seg (for ek-sempel Norge, Nederland). Dessuten vardet en del uavhengige land. Mange hørtetil det som alt den gangen begynte å blikalt den tredje verden.

Vi ser at vi får ei tredeling av verden

der ei gruppe i hovedsak er sosialistiskeland. Men heller ikke da snakka man omde sosialistiske land «mot røkla». Kom-munister snakka om den sosialistiske lei-ren mot den imperialistiske leiren, ogskilte dermed mellom imperialistiske landsom USA, Frankrike og Norge og halv-f øydale, halvkapitalistiske undertrykteland som India og Egypt.

Stalin så heller ikke på den enhetligeimperialistiske leiren som en fast blokksom kom til å bli langvarig. Han sa alt i1952 (Notehenvisning V) at i det langeløp ville ikke imperialistiske land somFrankrike og Japan underordne segUSA, men ta opp kampen mot USA. Detville sikkert oppstå splittelse og kampmellom disse landa igjen... Den gangenprøvde de sosialistiske landa å hindre atden imperialistiske leiren skulle sette i

gang krig, bl.a. ved å søke enhet mednøytrale land og borgerlige politikere i deimperialistiske landa sjøl som var motkrig. De prøvde å lage en allianse rundtden sosialistiske leiren mot imperialis-tiske krigsforberedelser. En allianse somvar breiere enn den sosialistiske leirensjøl. Kina samarbeida bl.a. med Indiaunder ledelse av Nehru som ødla dettesamarbeidet ved å gå til krig mot Kina.

Mao pekte på at for å gå til krig, måtteUSA legge under seg det han kalte mel-lomsona, dvs. de landa som ikke var fulltut under USA's kontroll.

Både Sovjet og Kina dreiv et stort di-plomatisk arbeid for å hindre USA i åoppnå dette. Bl.a. spile Kinas Chou En-lai en ledende rolle på den førsteBandung-konferansen. Det var en sam-ling statsledere fra den 3. verden — ogderfor også naturligvis et flertall av bor-gerlige og føydale politikere — som gikk

14


3 VERDENER

Kinas statsminister Chou En-lai på Bandungkonferansen i april 1955. På denne konfe-ransen gikk Kina i spissen for å forene mange statsledere fra den 3. verden om en delviktige beslutninger som gikk mot imperialismen. Dette på tross av at et flertall av dis-se var borgerlige og føydale politikere.

sammen om en del beslutninger som gikkmot imperialismen. Bandung-konferansen er en direkte forløper og in-spirator for våre dagers bevegelse mot he-gemoni fra statene i den 3. verden.

Det er interessant å se, at inndelinga avverden i den tida da de sosialistiske landautgjorde en særegen og atskilt gruppe forseg i forhold til de andre ladda i verden,ikke betydde at kommunistene gikk innfor å forenkle oppdelinga av land til «so-sialistiske — ikke-sosialistiske». Kommu-nistene forsøkte å skape breiere allianserrundt de sosialistiske landa mot hoved-fienden. Sovjetunionen bl.a. ved diplo-

matisk arbeid vestover og ved å skapebånd til noen borgerlige politikere. Kinaved å alt da utvikle arbeidet for enhet motimperialismen mellom land i den 3. ver-den med forskjellige samfunnssystemer.

Også den gangen delte kommunistenede ikke sosialistiske, ikke revolusjonærelanda i forskjellige grupper: i denimperialistiske leiren og i kolonilanda.Og alt den gangen sa Stalin med profetiskklarsyn at den på overflaten så faste en-heten mellom de rike imperialistiske lan-da kom til å bryte sammen, dele demopp, sette dem mot hverandre. Akkuratsånn som det har skjedd.

15


3 VERDENER

Marxistene deler inn landa i verdenut fra ei konkret analyse og ikke

etter et fast dogmatisk skjema.

Her kunne det også være fristende å gålengre og komme med flere eksempler.Men vi har nok til å si en del om det somer marxistisk metode når det gjelder å de-le inn landa i verden i grupper. Og vi kansi en del om hva som helt sikkert ikke ermarxistisk metode.

Eksemplene viser åssen kommunistene— marxist-leninistene — deler landa iverden ut fra hva slags motsigelser de ståri til hverandre. Disse motsigelsene harforskjellig grunnlag. Men de fører til atforskjellige slags land faktisk blir førtsammen av den historiske utviklinga istore grupper som faktisk får felles inte-resser.

Det som er sikkert, er at denne innde-linga skjer ikke i hovedsak ut fra det in-dre samfunnssystemet. Framfor alt er detikke noe grunnlag for å dele inn landa iverden i faste grupper av typen «sosialis-tiske land mot røkla». Det har kommuni-stene heller aldri gjort.

Hadde verden virkelig kunnet bli deltinn sånn, så skulle vi sett ei fast og enhet-lig blokk av kapitalistiske, imperialisti-ske, føydale, undertrykte land osv., allesammen fast forent mot Sovjetunionenfra 1917 og helt til sosialismen der gikkunder. Ei sånn blokk skulle dessuten lett

kunnet knuse Sovjetunionen, ettersomden samla makta til alle ikke-sosialistiskelanda i denne perioden var større ennmakta til Sovjetunionen.

Men alle mennesker som bare har littkunnskaper om historie, veit at sånn vardet ikke. De ikke-sosialistiske og ikke-revolusjonære landa har aldri vært enhet-lige. De har alltid slåss seg i mellom, ogsvært ofte har de slåss mye hardere segimellom enn mot Sovjetunionen, Kina ogandre sosialistiske land. Ja, noen av demhar til og med søkt allianser med sosialis-tiske land mot imperialistiske land.

Dette har de virkelige kommunistenesom lærer av Lenin hele tida forstått. Dehar utnytta det til å fremme revolusjoneni verden, og det har ført til svære fram-ganger. De har ikke frykta for å innse atsituasjonen virkelig er sånn, at historiaskyver sammen land med forskjelligesamfunnssystemer i grupper som i mangesaker har felles interesser. De har ikkefrykta for å utnytte dette til beste forsosialismen, proletariatet og de undert-rykte folka i verden.

Men hva så med klassekampen innaforde enkelte landa, da? Den har sjølsagt he-le tida fortsatt. Og de virkelige kommu-nistene er de som har forstått, å forene eiriktig utvikling av klassekampen i sitteget land med å forstå og utnytte de storemotsigelsene i verdenspolitikken riktig.

16


3 VERDENER

II MAOS TEORI OM VERDENS TREDELING

i

Så skal vi gå over til formann Maos te-ori om 3-verdener i 70-åra. Dette er eianalyse av åssen de store motsigelsenefaktisk deler opp verdens land i dag.

I dag fins det ikke lenger noen sosiali-stisk leir. Sovjet og Kina var tidligere destørste sosialistiske landa. Men nå er Sov-jet blitt kapitalistisk og har hundretuse-ner soldater på grensa mot Kina. I en sånn situ-asjon er det latterlig å si at Sovjet og Kina skul-le utgjøre en sosialistisk leir. Det fins ikkenoe enhetlig imperialistisk leir heller. Destørste imperialistiske landa er Sovjet ogUSA, men de samarbeider ikke, bareunntaksvis og på enkelte områder. På an-dre områder rivaliserer de. Mindre impe-rialistiske land som England, Frankrike,Tyskland og Japan fører hver sin poli-tikk. Noen ganger støtter de USA, andreganger ikke. Noen ganger prøver de å fåforståelse med Sovjet, andre ganger ikke.Det er helt normalt. Det var bare like et-ter 2. verdenskrig og en kort periode etterførste verdenskrig at alle imperialistiskeland har klart å stå sammen. Ellers er im-perialismens historie, ei historie om im-perialistiske makter som hele tida slåssmot hverandre. Dette er ikke noe rart,marxister ville ikke vente noe annet. Le-nin sa at kampen mellom imperialistmak-tene er absolutt og uavbrutt. (Note-henvisning VI)

Hva preger verdensutviklinga nå? Ås-sen skal vi dele inn verden?

Den 3. verden i flertallet

Mao Tsetung lagde følgende inndeling:(NotehenvisningVII)

— Den 3. verden. Det er de tidligerekolonilanda (inklusive land som formeltvar sjølstendig) som er fattige fordi de erholdt nede i kunstig underutvikling, fordide er utbytta av imperialismen. Noen avdem har store rester av føydalisme, bl.a.fordi imperialismen har støtta opp omføydalismen for å holde folkene nede.Sosialistiske land som Kina hører også tilden 3. verden fordi Kina tidligere var ethalvkolonialt land som nå har frigjort segog som imperialismen ønsker å legge un-der seg igjen. Kina er typisk det som man-ge land i den 3. verden vil være noen årinn i framtida.

Den 3. verden står i skarp motsetningtil imperialismen fordi imperialismen målegge under seg land i 3. verden for å eksi-stere. Folka i den 3. verden er undertryktog utbytta. De ønsker demokrati og sosi-alisme. Men det vil de ikke få uten revo-lusjon og nasjonal frigjøringskamp. Menrevolusjon og nasjonal frigjøringskamper umulig uten at folka støter sammenmed imperialismen. Den vil nemlig inter-venere for å prøve å hindre frigjøringa.Det har skjedd gang på gang: i Kina, iKorea, i Indokina og nå i Afrika.

Sjølstendige stater som er leda av bor-gerskapet eller føydalister må også slåssfor sjølstendighet. Ellers legger imperia-lismen dem under seg. Dette fører til svæ-re væpna frigjøringsbevegelser i den 3.

17


3 VERDENER

Revolusjon og nasjonal frigjøringskamp er umulig uten at folkene støter sammen medimperialismen. Dette viste også krigen i Indokina.

verden. Alt i 60-åra sa kineserne, alba-nerne og andre marxist-leninister at detvar landa i den 3. verden, i Asia, Afrikaog Latin-Amerika som retta de størsteslaga mot imperialismen. (Notehenvis-ning VIII)

I den 3. verden fins de mest undertryk-te folka i verden, men de er også de mestopprørske. De utgjør flertallet på jordaog de er den store drivkrafta i verdenshi-storia akkurat nå. Der finnes de væpnafrigjøringsbevegelsene som fører folke-krig. Der finnes det sosialistiske Kina ogandre sosialistiske land. Der finnes milli-arder som kommer til å reise seg og gjørerevolusjon, for det er bare sånn de kan blifri.

Mot den 3. verden står den 1. verden

— Mot den 3. verden står de to størsteog sterkeste imperialistmaktene — USAog Sovjet. Mao kaller disse to makteneDen 1. verden.

Åffer er det riktig å skille dem ut? For-di de andre imperialistmaktene er blitt såmye svakere at bare de to supermaktenekan slåss om verdensherredømme.

Frankrike, England, Japan kan ikkedrømme om å legge under seg Afrika. Devil gjerne, men de kan ikke. USA harprøvd det, Sovjet prøver det. Bare disseto har militær styrker over hele verden.Bare disse to kan rette atomangrep ellervanlige angrep mot alle land. Bare disse

18


3 VERDENER

to har spioner i alle land. Bare disse tokontrollerer eller infiltrerer mange titallsregjeringer over hele verden. Det fins an-dre reaksjonære, men disse to er hoved-støtta for verdensreaksjonen. Det er desom er midtstolpa i sirkusteltet. De lokalereaksjonære i forskjellige land i verdenblir derfor også ofte knytta til den ene el-ler den andre supermakta og utnytta avdem.

Den 2. verden:Det som ligger mellom

— Den 2. verden. Hva er det? Det erdet som blir igjen. Det er utvikla kapitali-stiske land. De fleste av dem er tidligereimperialister eller driver imperialismesjøl, for eksempel England, Japan, Nor-ge, DDR, Tsjekkoslovakia og Canada.

Noen av dem er helt undertrykt av eisupermakt sånn som Tsjekkoslovakia,m en er likevel utvikla kapitalistiske land,ikke kunstig underutvikla land som landai Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Landa i den andre verden står mellomsupermaktene og den 3. verden. De er le-da av monopolkapitalen som ønsker å ut-bytte og plyndre fattigere land. De står imotsetning til den 3. verden. De flestedeltar også i økonomisk utbytting av fat-tige land. For eksempel deltar sjøl så sva-ke og avhengige land som DDR og Tsjek-koslovakia i Sovjets utbytting av Etiopia.

De tar over industrier og flytter inn istatsadministrasjonen i Etiopia. På denandre sida er disse landa så svake at debare unntaksvis kan skaffe seg koloniersjøl eller beskytte interessene sine medmilitærmakt. Da Peru overtok imperia-listisk norsk industri — og det var bra —

kunne ikke den norske regjeringa gjørenoe annet enn å trekke et dypt sukk.

Frankrike intervenerer i nordvest-Afrika. England pressa Island militærtog holder Nord-Irland okkupert. Menhverken Frankrike eller England, som erblant de sterkeste imperialistene i den an-dre verden, kan spille noen militær rolleover store deler av jorda. De kan spilleen militær rolle over små deler av jorda,prøve å holde kontroll over noen områ-der. De er ikke blitt snille, men de er sva-ke i forhold til supermaktene.

Norge er uten tvil et lite imperialistiskland. Men Norge aleine er ikke i stand tilå skaffe seg kolonier ved å bruke militær-makt. Det samme gjelder de fleste land i

den 2. verden.Samtidig er disse landa også trua av su-

permaktene. Etter 2. verdenskrig skaffaUSA seg dominans i Vest-Europa. Nåpresser Sovjet på, blant annet mot Norge.Sovjet behandler Norge som et land i 3.verden, som er en undertrykt nasjon. So-sialimperialismen tar hav, de tar seg ret-ter på Svalbard.

Lederne i landa i den 2. verden reagererforskjellig på supermaktenes press. Noenbøyer seg fordi de er redde, andre prøverå gjøre litt motstand. Noen prøver å fådelta som j uniorpartnere i supermaktenesutbytting av den 3. verden ved å være ek-stra trofaste lakeier for supermaktene.Sånn deltok Norge i USA's utbytting avEtiopia og Eritrea og hjalp til gjengjeldUSA bl.a. ved å bygge opp marinen tilden reaksjonære føydalmakta under Hai-le Selassie. Andre land i den 2. verdenforsøker å gi fordeler til land i den 3. ver-den for å få lov til å handle med dem ogutkonkurrerer supermaktene ved å tilbybedre vilkår. Noen gang støtter de land iden 3. verden mot ei supermakt på grunnav det arbeidende folkets press i sitt eget

19


3 VERDENER

England er blant de sterkeste imperialistmaktene i den 2. verden, men de er for svaketil å spille noen militær rolle over store deler av jorda. Her er engelske soldater i aksjoni Nord-Irland.

land eller fordi de er redde sjøl, som da densvenske regjeringa ga en viss støtte tilI ndo-Kinas folk i de siste åra av frigjø-ringskampen.

Sånn deler Mao landa i verden i tre.

Er denne inndelinga av verden riktig?

Den som har øyne å se med kan ikkeunnlate å skjønne at den er riktig.

Skal vi likestille det utvikla kapitalisti-ske Norge med et kunstig underutviklaland som Eritrea? Eller Zimbabwe? Nor-ges stilling i verden er ei helt anna.

Har Kampuchea skifta stilling i verdenfordi det i 70-åra gikk over fra å værehalvføydalt-halvkapitalistisk til å bli

sosialistisk? Kampuchea hører fortsatt tilde undertrykte folkene i den 3. verden.

Skal vi likestille Norge, Island og Italia— tre utvikla kapitalistiske land — medUSA eller Sovjet? Bare en idiot kunnegjøre det. Italia er en viss trusel mot endel land i Afrika. Norge er en liten truselog Island en meget liten trusel. Men Sov-jet og USA er en svær trusel mot alle landi hele verden. De kan sjølsagt ikke like-stilles med mindre kapitalistiske land.

Derfor har også både Kina, Kampu-chea, Albania og mange statssjefer i den3. verden og til og med mange kapitalisti-ske politikere skilt mellom de to super-maktene og andre makter i de siste ti åra.

Fordi det er et faktum som ingen for

20


3 VERDENER

alvor kan benekte at disse to supermakte-ne er mye sterkere enn alle andre land iverden.

Men når vi skiller ut de to supermakte-ne fra de andre landa i verden og når vi itillegg holder fast på det viktige skilletmellom undertrykte land og undertryk-kernasjoner/utvikla kapitalistiske nasjo-ner — ja, da har vi delt verden i tre.

Er det motsigelser innaforde tre delene av verden?

Har vi sagt alt om vår tids verden nårvi sier at den kan deles i tre på denne må-t en?

Er det forskjeller og motsigelser inna-for de tre delene av verden eller har visagt alt når vi deler dem i tre? Vi har ikkesagt alt. Det er mange motsigelser og deter mye mer å si om dette.

I den 3. verden er det forskjellige slagsland. Blant de kapitalistiske landa i den2. verden er det både avhengige, un-dertrykte land, meget små land og størreland som undertrykker andre sjøl. I su-permaktene USA og Sovjet sjøl — særligi Sovjet — er det både utvikla kapitalisti-ske områder og undertrykte nasjoner ogrelativt underutvikla områder. I Sovjetfins områder som minner om Asia, Afri-ka og Latin-Amerika, sånn som Kazak-stan og deler av Kaukasus.

Det er mye mer å si enn at det er treverdener. Men sånn var det da Lenin ogStalin delte inn verden også. Det at ver-den er komplisert og full av motsigelserer ikke noe nytt for kommunister og anti-imperialister.

Hindra det kanskje Lenin i å dele ver-den i tre etter 1. verdenskrig? Forfalt hantil hjælpelaus grubling fordi «verden er

så komplisert» og fordi «det er så mangemotsigelser»? Nei, Lenin evna både å semangfoldet og å dristig sammenfatte destore linjene i situasjonen. Og var verdenkanskje mindre komplisert i 1941? Fantesdet kanskje ikke motsigelser innafor dena nti-facistiske leiren som sloss mot Hitler& co? Sjølsagt gjorde det det. Og Stalin,Mao og de andre gode studentene til Le-nin skjønte det. Men hindra det dem i ådjervt samle de mange ulike slags krefte-ne, med mange indre motsigelser, somkunne samles for å slå fascismen?

Det er mer å si om verden enn at denkan deles i tre i 70-åra. Det gjelder fak-tisk de fleste saker der vi gjør store, all-menne sammenfatninger av situasjonen.Men er det et argument mot sånne store,allmenne sammenfatninger?

Vi sier at hovedmotsigelsen i Norge i1978 går mellom proletariat og borgers-kap. Så kan noen svare at det er mer å siom klasseforholda enn akkurat dette. Ja,sjølsagt. Men det kan vel ikke være noeargument mot å stille opp en hovedmotsi-gelse?

Å peke på at det er mer å si om ver-densutviklinga enn at verden deler seg itre i dag, er altså ikke noe særlig sensa-sjonelt eller banebrytende.

Det som er interessant, er å se på åssendenne tredelinga av verden virker inn påmotsigelsene innafor de forskjellige dele-ne av verden. Blant annet åssen den vir-ker inn på motsigelsen mellom de to su-permaktene i den 1. verden.

Motsigelsene innafor den1. verden utvikler seg mot verdenskrig

Delinga av verden i tre betyr at denkampen imperialistiske blokker før førte

21


3 VERDENER

om verdensherredømme nå blir ført avbare to stater, USA og Sovjet. Dennekampen endrer seg. Det er ikke stillstandi motsigelsen mellom USA og Sovjet. Alter i bevegelse.

Tidligere, da USA sto sterkt og Sovjetnettopp var blitt kapitalistisk, var Sovjetunderdanig og ville samarbeide. MenUSA kom i slagsmål med mange folk iden 3. verden, blei slått i store revolusjo-ner, konkurrerte med andre kapitalistiskeland, mista blod og blei svekka.

Seinere har Sovjet vært i oppgang.Sovjet har søkt kamp med USA for å tadet USA har mista. Men USA sitter fort-satt med svært mange posisjoner. Sovjetpresser på for å ta USAs kolonier og posi-sjoner. Noen kretser i USA er redde og vilvike, andre vil slåss for å holde på røver-byttet. Dette er typisk for situasjonenforan 1. og 2. verdenskrig, og det pekermot en 3. verdenskrig.

I den 3. verdenskrigen vil Europa sann-synligvis bli et hovedbytte. Det vil si me-steparten av den 2. verden. Geografiskligger Europa mellom de to supermakte-ne og er rikere enn den 3. verden. Europaer mer utvikla enn den 3. verden, her stårindustrien ferdig og produksjonskapasi-teten klar ( en produksjonskapasitet stør-re enn i USA og Sovjet). Begge super-maktene drømmer om å ta over det utvik-la Europa og bruke dets produksjonska-pasitet. Dessuten er det ikke så sværemassekamper i Europa som i den 3. ver-den. Supermaktene er reddere for den 3.verden enn for Europa. De to supermak-tene manøvrerer mot hverandre for å for-

I-LANDSUt) 1AT-7 •

Sovjet er en supermakt i oppgang. Kubanernespiller en viktig rolle i deres militære aggre-sjon. Slik har Klassekampens tegner framstiltdet.

berede til krig om verden og med Europasom mål.

Sovjet ligger nå an til et overraskelses-angrep vestover — de har en overlegenposisjon.

At de ikke kommer til å vinne, at de li-kevel regner feil, det er ei anna sak som vikommer tilbake til.

22


3 VERDENER

III KAMPEN PÅ AFRIKAS HORNOG 3-VERDEN-TEORIEN

Nå skal vi gå over til å se på nytta ved ådele inn verden på denne måten ved å tafor oss et konkret, svært viktig, aktuelttilfelle, Afrikas Horn.

Åffer er det kriger på Hornet?

Ser vi på området isolert og glemmerverden rundt, så ser det ut som om det erkrig på Hornet fordi det er motsetningerinnafor den råtne etiopiske føydalstaten.Den la under seg Eritrea. Den har lagt un-der seg somaliere. Den undertrykker an-dre nasjonaliteter og bønder og arbeide-re. Alt dette er sant. Men det er bare ei si-de av saka.

Grunnen til at alle disse motsigelsenehar fått utvikle seg og bli til sånne sværekriger, er at imperialistmaktene har deltHornet og prøver å beherske det. Italiatok Eritrea. England tok Somalia. Frank-rike tok Djibouti, et område på kystenmellom Eritrea og Somalia. Engelskmen-na prøvde å dominere Etiopia, etterpåblei landet erobra av Italia. Da Italia tap-te, blei Etiopia dominert av USA.

Eritrea blei underlagt Etiopia og un-dertrykt av Haile Selassie. Men hvem be-stemte at Etiopia fikk lov til det? Det varUSA-imperialismen som sa at Haile Se-lassie kunne underlegge seg Eritrea.USA-imperialismen rusta Etiopia ogholdt det vaklevorne og dødsdømte regi-met på beina. Hvem delte somali-folketmellom forskjellige stater? Det var den

engelske imperialismen som trakk oppEtiopias grense mot Somalia, ikke folket.

For var USA Haile Selassiesh ovedstøtte

Åffer er Etiopia underutvikla. Åfferhar ikke bønda jord? Åffer er alle nasjo-nalitetene innafor Etiopia (Eritrea også)undertrykt? På grunn av det gamle råtneføydalsystemet. Men hvem rusta det,hvem hadde baser der, hvem ga det våpenog hjalp det å føre krig? Det var USA-imperialismen. Uten USA-imperialismenhadde Haile Selassie falt for lenge sia.

Eritrea starta frigjøringskrig i 60-åramot de etiopiske føydalistene. Men hvemholdt Etiopias føydalister oppe, rusta ogtrente dem? Det var USA-imperialismen.Her ser vi åssen lokale reaksjonære bleiredskaper for den sterkeste imperialist-makta. Eritreas frigjøringskamp retta segikke bare mot Haile Selassie. Den blei og-så en nasjonal frigjøringskamp motUSA-imperialismen som sto bak keise-ren. Den blei i praksis et slag mot USA-imperialismen.

Men USA blei svekka på Hornet ogmange andre steder i verden også.

Til slutt var Haile Selassies regime såråttent at det ikke kunne holde sammen.Det skyldtes krisa, det skyldtes kampersærlig fra det eritreiske folket i Etiopiasjøl, at Haile Selassie måtte gå. Samtidiggikk den andre supermakta fram i restenav verden.

23


3 VERDENER

Haile Selassie måtte til slutt gå etter å ha værtholdt oppe av USA-imperialismen i mange år.

Nå støtter Mengistu seg på Sovjet

Før prøvde Sovjet å vinne tillit hos eri-treerne. Ikke for å sikre dem frigjøring,men for å utnytte det mot USA. På sam-me måten forsøkte Sovjet å skaffe seg po-sisjoner i Somalia, for å utnytte Somaliasmotsetninger til Etiopia.

Nå har den nye etiopiske ledelsen (Der-gen) hivd ut Haile Selassie. Men den villeikke gi massene virkelig frihet, den villeikke løse de nasjonale problemene og gåtil likeverdige forhandlinger med Eritreafor å frigi Eritrea. Derfor måtte den søkehjelp for å holde massene nede. Sjøl varden ikke sterk nok til det. Supermakta ioppgang — Sovjet — gikk inn og støtta

opp om den nye reaksjonære ledelsen.Som USA var hovedstøtta for Haile Se-lassie, er Sovjet blitt hovedstøtta for Hai-le Mariam Mengistu.

Til og med enda mer: for USA haddealdri tusener av soldater som sloss aktivtmot opprør, men det har Sovjet. Det er

riktig å kalle Hornet for Sovjets Viet-nam. I 60-åra og først i 70 åra var USAsterkest og sloss med soldater mot Viet-nam, Kampuchea og Laos. Nå er Sovjetsterkest og slåss med soldater mot Eri-trea, Somalia og opprørere i Etiopia sjøl.

Forskjellige anti-imperialistiskekrefter på Hornet

Mot det reaksjonære regimet i Etiopia— Dergen — slåss for skjellige krefter.

Eritreerne kjemper. De fører en revolu-sjonær nasjonal frigjøringskrig. De harikke søkt oppgjør med Sovjet, i Etiopia.Og Sovjet som er den sterkeste supermak-ta i området har også blitt hovedstøttafor reaksjonen. Derfor blomstrer sovje-tisk napalm i Eritrea. Derfor er eritreereblitt nødt til å kjempe mot cubanerne,mot sør-yemenitter som kjører sovjetisketanks, mot etiopere som er trenet av sov-jetiske og cubanske rådgivere.

Den somaliske staten kjemper. Førstintervenerte Somalia i Ogaden for å løsri-ve somalierne der fra Etiopia. For å få tildet søkte Siad Barre Sovjets vennskap.Han mottok Castro. Han kritiserte ikkeCastro eller Bresjnev, enda Sovjet haddebegynt å skipe våpen til Etiopia. Han varikke interessert i å gå mot Sovjet, han til-bød Sovjet vennskap. Men Sovjet valgteå støtte Dergen. Og fordi Siad Barre ikkeville bli en quisling for Sovjet, blei hantvunget til å ta et oppgjør. I dag er situa-sjonen den at sovjetiske fly med cubanere

24


3 VERDENER

ved spaken bomber Somalia. Somaliaventer angrep. Sovjet er blitt Somaliasfarligste fiende enda Somalia ønskavennskap med Sovjet.

USA er ikke Somalias venner. Før slossUSA mot Somalia og støtta Etiopia. Nåhar Barre bedt om hjelp, men han får detikke. Derimot prøver USA igjen å få nykontakt med Dergen. Kanskje vil USAstøtte Somalia en gang i framtida, kan-skje vil USA håpe på at Sovjet blir kastaut av Etiopia ved et kupp. Men i alle fallslåss USA for sine egne imperialistiske in-teresser som før.

I Etiopia sjøl slåss forskjellige revolu-sjonære mot Dergen. Bl.a. EPRP, somsjøl kaller seg kommunistisk, marxist-leninistisk parti. EPRP har alltid værtmot USA. EPRP har aldri støtta USA.EPRP har heller aldri ønska et oppgjørmed Sovjet. EPRP ønska å styrte føyda-lismen for å få jord, demokrati og nasjo-nal sjølstendighet. Men fordi Sovjet støt-ter Dergen, er Sovjet og Cuba blittE PRP's verste fiender. Partimedlemmerblir torturert av cubanerne. Tusner erdrept og fengsla.

Land i den 3. verden må taopp kampen eller bli undetrykt.

Haile Mariam Mengistu og Siad Barreer typiske eksempler på borgerlige lederei den 3. verden. De har valget mellom åstå for nasjonal sjølstendighet — da kande bli angrepet av supermaktene — eller— underordne seg supermaktene — ogredusere seg sjøl til quislinger. Da tar ut-lendingene over i ditt eget land. Barrevalgte sjølstendighet. Mengistu er blitt enquisling.

I Sør-Vietnam støtta Diem seg på

USA. Det endte med at USA tok over sta-ten og til slutt drepte CIA Diem. I Angolastøtta Agostinho Neto seg på Sovjet ogCuba. I dag sitter det cubanere i politiet, itollvesenet og statsadministrasjonen osv.

I Etiopia er det utlendinger i Mengistuslivvakt. Et militært råd leder landet fradag til dag. I dette rådet er russerne ogcubanerne i flertall, etioperne i mindre-tall.

Vi ser altså at all kamp mot reaksjonenfør eller seinere kommer til å støte motden ene eller den andre supermakta, forsupermaktene er hovedstøtta for reaksjo-nen i verden,

Tidligere var det USA-imperialismensom var sterkest på Hornet, men Sovjetlurte ved dørene og var farlig. Nå er Sov-jet sterkest, men USA lurer ved dørene oger fortsatt farlig.

Supermaktene og særlig Sovjetpåvirker alle lokale motsigelser.

Det er forskjellige motsigelser på Hor-net. Men ingen stor krig hadde vært mu-lig mellom Somalia og Etiopia uten at im-perialismen og særlig Sovjet væpna beg-ge sider til tenna. Hvis Sovjet hadde værtute av Hornet, så hadde det kanskje værtmulig med en fredelig løsning. Det erumulig med Sovjet inne.

Det er motsigelse mellom Eritrea ogEtiopia. Men Eritrea ville trolig ha vun-net nå hvis det ikke hadde vært for Sov-j et.

Det er motsigelse mellom massene ogde revolusjonære i Etiopia sjøl mot denreaksjonære Dergen. Men Dergen haddetrolig falt nå om ikke Sovjet hadde holdtden oppe.

25


... NAIRC181,r i---->

SANA

,41 • • 'uh-; . (•,;,f. -. .\.. is; Wa i 10 ii.Djill°Uillci jigouT 1

') 1.:.. . .

Gojam "^-Y'ese•..... i."

i \--f-'---- %y--- ..:. \( Walaga , /ADDIS ABEBA; } H,,,, &, 9 •

J

.,

, ...... b19.1 '......,

j-....--'--,..Shoa. , --.......

)r--•.„----7-"6,,re ... ..-:

'—• babOri • i v--‘ rti i......-•...kna,4 :A --.......--\Hara

. is,-/i

.%illi

\,... ....... /Keia )--...--*:,.. ... / ?i Ogaden .1: , .

') ''. Bai ,' ./ N'amo) ' t' , /Gofal '..x...,,,..,,,- ‘--•-, / `'..

......_..... ' L &dam()\\ /._..-,./.

. ,...•../ 1, i •--•. 'N—f:>"./ r . 0.-r.---,/•-• ( ÇI .------•_,

KENYA

Berbera

L.

k't\‘43 '' \‘ \

likKHARTOUMJEMEN

Te g r e „--pdAN --D A N ......

E It()"."\\..t;-~

p1/46e`I'''‘‘81‘

L UGANDA \ '‘\.,i. '? ,

X/Y.i

iKAMPALA , ,., /.

7 P"*T"..›r-

``? Rdda \SAUDIARABIEN

havet ‘\ I - - - --\ ,

AMasma(ssawall4\"

,..- /

.

NIOGADISKI

Kismay:i,/

U

CO 200 300

3 VERDENER

Kartet over Afrikas horn er henta fra den svenske boka «Tre vårlder», Ordfront.

Hva har vi i vente på Afrikas Horn?

På Afrikas Horn er ingenting løst. Eri-trea er ikke sjølstendig. Og folket i Erit-rea vil ikke gi seg, de vil slåss hardere.Motsigelsen mellom Somalia og Etiopiaer heller ikke løst. Heller ikke mellomEtiopia og andre land som Sudan.

Folket i Etiopia ville ha frihet. Det ka-

sta Haile Selassie, men hva har folketfått? Ikke demokrati. Bønda har ikke fåttjord. Arbeiderne i byene og småborgernelever fortsatt i elendighet. Haile MariamMengistu har brukt opp pengene i stats-kassa på våpen. Den harde valutaen harKreml tatt. Russerne og cubanerne tar detbeste for seg sjøl. De oppfører seg somsvin, mishandler etiopere, voldtar kvinn-

26


3 VERDENER

folk. Stadig flere etiopiske fattigfolktvinges til frontene.

Motsigelsen mellom supermakteneområdet er ikke løst heller. Sovjet satserhardere og hardere, sender mer og mervåpen og soldater inn. USA prøver også åkomme inn. Hva kan vi vente? Mye stør-re krig.

Åffer slåss supermaktene om Hornet

Dette området er strategisk viktig. Detligger ved sjøveien til Europa fra det indi-ske hav og like ved ligger verdens størstekjente oljeressurser. Dersom sosialimpe-rialistene får kontroll, vil de kunne taSaudi-Arabia og stoppe olja til Europa.De vil kunne slå seg inn til det indre Mid-delhavet. De kunne bruke dette til å brytegjennom militært i en storkrig om Euro-pa.

Sovjet ønsker kontroll og vil kjempehardt for det. USA vi hindre det og vilslåss for det. Dette henger godt sammenmed vårt bilde av utviklinga i retning krigi Europa.

Ingenting er løst. Krigen kan bare blistørre og større. Sovjet har satsa for myetil å trekke seg ut og kan bare vikle segmer og mer inn.

Hvem vil seire på Hornet?

Kan Sovjet vinne? Jeg trur ikke det.Jeg trur det er riktig som formann Maosa:

«En svak nasjon kan nedkjempe ensterk nasjon, en liten nasjon kan ned-kjempe et stort lands aggresjon, dersomdet bare våger å reise seg til kamp, gripetil våpen og ta sitt lands skjebne fast i si-ne egne hender. Dette er en av historienslover.»

(Fra 20. mai erklæringa, Mao Tsetung,Skrifter i Utvalg, Forlaget Oktober1972.)

Dette sa Mao om Kampuchea i 1970.Fikk han rett, hva?

Hvilken rolle spiller den2. verden på Hornet?

Den 2. verden står ved sida av og tvin-ner tomler. England støtter en reaksjo-nær organisasjon av føydalister som kal-les EDU, Etiopias Demokratiske Union.Men støtta er svak og organisasjonen gårikke bra. De større landa i Vest-Europaunderordner seg USA, flørter litt med So-malia, tvinner tomler. De vil helst ikkekomme hardt ut mot Sovjet heller. Disseeuropeiske imperialistiske maktene er ik-ke noen hovedfare for folka på Hornetog de kan ikke spille noen rolle der uten iallianse med ei av supermaktene.

Noen konklusjoner.Holder 3.-verden-teorien?

Hvem er de store drivkreftene i historiai dag? Utvilsomt revolusjonære folk somEritrea på Hornet, som Etiopias revolu-sjonære. Når land som Somalia hiver utSovjet er det også viktig for verdensutvik-linga.

Det er land som Eritrea, Zimbabwe,Thailand, Kampuchea og Kina som førerstore kamper som forvandler verden mestnå.

Sjølsagt er det viktige kamper i landsom Norge, Tyskland, Polen, Kaukasus iSovjet og i gruvene i USA, men de har ik-ke samme store betydning. Det sier jegsom nordmann. Vi ville være sjåvinisterom vi sa noe annet, om vi sa at kamper i

27


3 VERDENER

denne delen av verden betyr like mye. er å støtte folka i den 3. verden som er

Det er riktig — og Hornet bekrefter det

den største revolusjonære krafta og

— at den 3. verden leder verdensutviklin- kjempe mot supermaktene som er folkas

ga, leder kampen mot Sovjet og USA nå. og revolusjonens farligste fiender.

Er det riktig — at supermaktene er de

I Norge fins det ulike borgerlige kretser

farligste fiendene for folka i verden og at som ikke går inn for teorien om 3 verde-

USA går ned og Sovjet opp? Ja, det er ner.

riktig, og Hornet bekrefter det. Uten

Mange sosialdemokrater, høyrefolk

supermaktene hadde problemene vært osv. går inn for å støtte USA. De gikk

mye mindre eller folkene hadde seira. Før

imot Eritrea og Etiopias folk før, fordidominerte USA, nå er det Sovjet. de støtta Haile Selassie. Nå vakler de og

Er det riktig at imperialismen forbere- frir litt til frigjøringsbevegelsene fordi

der verdenskrig og at Sovjet er særlig ag- Haile Mariam Mengistu får støtte av Sov-

gressiv? Der er riktig og Hornet bekrefter

jet.

det. Hornet er viktig for å beherske flan- Revisjonistene er ei anna borgerligkene til Europa. gruppe. Tidligere sa SV, «NKP» osv, at

Alle ser hvor enormt hardt Sovjet sat- de støtta eritreerne og det etiopiske folket

ser for å vinne denne flanken. De vold- mot USA. Nå retter frigjøringa seg mot

somme kampene der og de svære ressur- Sovjet. Så nå sier revisjonistene at utvik-

sene som særlig Sovjet setter inn og som

linga i Etiopia er «progressiv», og noen

jeg venter at USA også før eller siden skal

av dem kaster dritt på Eritrea og sier at

sette inn, kan bare bli forstått ut fra at

Eritrea er redskap for rike araberland og

kampen ikke bare står om Hornet, men reaksjonære føydalister. De skrev atogså om noe større. EPRP — som aldri har søtta USA — er

Er det riktig at Sovjet og USA er farli- «redskap for CIA». De sier at Siad Barre

gere fiender enn land som England og er en «reaksjonær» osv.

Norge? Det er viktig. Vi slåss mot det

Vi marxist-leninister representerer pro-

norske borgerskapet, men det norske

letariatet, vi støtter folka i den 3. verden.

borgerskapet er ikke noen farlig fiende

Derfor har vi alltid støtta Eritreas kamp.

for folkene på Hornet nå. England og

Vi har støtta Etiopias revolusjonære mot

Frankrike kan være litt farlige, men ikke Haile Selassie og vi støtter dem mot Hailesom supermaktene. Mariam Mengistu. Vi støtter kamp både

Har vi altså nytte av teorien om 3 ver- m ot USA og Sovjet. Vi har ikke proble-

dener for å forstå situasjonen på Hornet?

mer når fienden skifter fra å være den ene

Ja, den er uten tvil en stor hjelp for oss til å være den andre.når vi skal analysere hva som skjer der. I bunn og grunn er dette et spørsmål

om klassestandpunkt. Venner og fienderFor eller mot 3-verden-teorien

er, når vi kommer langt nok ned, alltid et

er et uttrykk for forskjellig syn spørsmål om klasseanalyse.

på venner og fiender Står dette i motsetning til det jeg viste

før: at verdensutviklinga preges av alle de

Et av de viktige punktene i 3-verden- 4 store motsigelsene, og at utviklinga der-

teorien er at vi må forstå at vår oppgave for ikke kan bli forstått om vi trur at

28


3 VERDENER

3-verden-teorien er en sammenfatning av klasseforholdene i verden. Kampene på Afri-kas horn bekrefter riktigheten av teorien. Her ser vi eritreiske frigjøringssoldater.

29


3 VERDENER

motsigelsene mellom proletariat og bor-gerskap hele tida dominerer i forholdetmellom land? Nei. For de fire store mot-sigelsene i verden er alle sammen en følgeav klassekamp, mellom de store klassenesom finnes i verden, mellom proletaria-tet, fattigbønder, småborgere og andreog på den andre sida imperialistisk mo-nopolborgerskap, føydalister og andre,og kamp innafor særlig det imperialisti-ske borgerskapet sjøl. Dette er ingentingannet enn klassekamp. Den kan bare ikkeframstilles så enkelt og ufullstendig somom alle verdens proletarer var samla påden ene sida av ei stor slette med en klarfront mot alle verdens kapitalister, føy-dalister og andre reaksjonære slemmin-ger.

3-verden-teorien er ei sammenfatningav klasseforholda og klassekampene iverden, og åssen de forskjellige motsigel-sene fører verdens land sammen i storegrupper. Det er ei marxistisk analyse for-di: 1) Den er konkret og vitenskapelig, tarutgangspunkt i fakta og framstiller situa-sjonen sånn som den virkelig er. 2) Denbygger på et proletarisk klassestand-punkt. Den vurderer utviklinga i verdenog analyserer muligheten for å utnytte deforskjellige motsigelsene ut fra hva somtjener den proletarisk-sosialistiske ver-densrevolusjonen og frigjøringskampenmot imperialismen.

De som er mot 3-verden-teorien i Nor-ge har grunnleggene et anna klassestand-punkt enn vi: et anna syn på venner ogfiender. Det er klart at om vi ser sosial-i mperialismen og USA-imperialismensom venner eller fiender er et spørsmålom klassestandpunkt, å se sosial-imperialismen som venn, er et uttrykk foret borgerlig pro-imperialistisk klasse-standpunkt. Det er klart at den som er li-

kegyldig til frigjøringskampen som folkai den 3. verden fører, kan se på det som etreint taktisk spørsmål om de vil støtte el-ler ikke støtte frigjøringskampen i Erit-rea, f.eks., ut fra om denne frigjørings-kampen angriper deres egne venner(sosialimperialistene) eller deres vennersfiender (USA-imperialismen). Dette er etuttrykk for et kynisk borgerlig klasse-standpunkt. Istedenfor å se støtte til fri-gjøringskamper som en plikt, et uttrykkfor proletarisk internasjonalisme, ser re-visjonistene frigjøringsbevegelser sombrikker i et kynisk spill om hvem somskal undertrykke og plyndre verden.Brikker som kan få støtte — eller somgjerne kan feies av brettet. Det er klart atmed utgangspunkt i et sånt borgerlig re-aksjonært klassestandpunkt, med et såntborgerlig reaksjonært grunnsyn både påsosialimperialismen og på de undertryktefolka, blir det helt nødvendig for revisjo-nistene å kjempe mot den marxistiske,proletarisk-revolusjonære teorien om 3verdener.

Bruker vi teorien om 3 verdener på si-tuasjonen på Afrikas Horn, ser vi åssenden samsvarer med interessene til de ar-beidende massene i landa der og i heleverden. Vi ser at det er et veldig bra teore-tisk redskap for å forstå utviklinga påHornet, fordi den tar hensyn til mangeulike slags motsigelser. Den gjør at vi kansammenfatte mange forskjellige histori-ske bevegelser og vise hva som er det vik-tigste i dem. Den gjør det lettere for oss åforklare åffer situasjonen skifter og åffervi må være forberedt på at den vil skifteigjen.

Det som skjer på Hornet er en storhjelp til å vise folk at 3-verden-teorienholder i praksis.

30


gudmundd

Typewritten Text

gudmundd

Typewritten Text

For å lette nedlastinga er bladet delt i flere filer. Du finner resten på www.akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/1978/

2011 - akp.no · PDF fileRØDE FANE TIDSSKRIFT FOR KOMMUNISTISK TEORI OG DEBATT Redaktør og ansvarlig utgiver: Knut Johansen Redaksjon: RØDE FANE, Forlaget Oktober, boks...

Documents