1972/73 Stttdiehandbok - HiMolde

Stttdiehandbok

1972/73

HØRE OG ROMSDAL DISTRIKTSHØGSKOLE

Aarflots Prenteverk - 6101 Volcla

1913

INN HALD:

_Møre og Romsd,al distriktshøgskole s. 5

Administrasjon s. 6

Utdanningstilbod s. 6

Opptak og Søknad s. 7

Pensum, arbeidsformer, eksamen, evaluering s. 8

Kompetanse

Kontinuerleg revisjon

Frie kurs

Andre opplysningar

:Stndium i Volda:

Lokalhistorie

Studium av lokalsamfunnet

Media og kommunikasjon

Norsk språk og litteratur

Tysk språk og litteratur

Velferd og organisasjon, allmenn line

Velferd og organisasjon, teologisk line

,'.Studium i Molde:

IDDB-studie

Matematikkstudiet

Transportfagstudiet

Det økonomisk/administrative studiet

s. 10

s. 10

s. 11

s. 11

s. 13

s. 18

s. 27

s. 37

s. 54

s. 59

s. 68

s. 77

s. 89

s. 92

s. 137

1Møre 10g Romsdal distriktshøgskole

1Distriktshøgskolen vart oppretta ved stortingsvedtak 20. juni 1969. Det er ein ny, postgymnasial utdannings­institusjon under utprøving. Prøveordninga går fram til1. august 1974.

Bakgrunnen for opprettinga av distriktshøgskolar vardels kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit ønske om å skape alternativ til dei relativt langvarige, tradisjonelle studia ved universitetet og høgskolar. Eit viktig siktemål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studi­um. Samstundes skal ei slik utdanning i visse høve kunne vere eit utgangspunkt for vidaregåande studium ved universitet og andre høgskolar for dei som måtte ønskje det. Vidareutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen) opp­summerte i si innstilling nr. 3 frå 1968 føremålet med distriktshøgskolane slik:

A kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller anna tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver i yrkeslivet,

å kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller anna tilsvarande utdanning for vidaregåande universi­tets/høgskolestudium,

å kvalifisere studentar som på førehand har byrja på eit universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet,

å dekkje trongen for innsikt i bestemte fag, m.a. estetiske fag, utan at dette beiveges tek sikte på å kva­lifisere for yrkesliv eller vidaregåande studium,

å utfylle funksjonar i samband med etterutdanning. Men den nye høgskolen har og ei distriktspolitisk

målsetting og kan bli eit verkemiddel m.a. ved at han gir ungdom frå regionen utdanning på eller nær heim-

5

staden, ved å gi studietilbod som tek direkte sikte på yrke i den regionen distriktshøgskolen er plassert og· ved studietilbod som er tilpassa det personalbehov ein. har i distrikta slik at bygdene betre blir i stand til sjølvutvikling og til å influere på samfunnsutviklinga.

I Møre og Romsdal vart distriktshøgskoleundervis­ninga sett i gang hausten 1969 i Molde og hausten 1971 i Volda. Distriktshøgskolen i Møre og Romsdal er såleis, desentralisert. Bakgrunnen for dette er eit vedtak i fyl­kestinget 4. mars 1969. I samsvar med dette vedtaket gjekk Stortinget inn for utprøving av ein desentralisert høgskole i Møre og Romsdal og gjorde samstundes ved-· tak om at Volda/Ørsta burde bli hovudsentret og admi-· nistrasjonssenteret for skolen.

Administrasjon

Møre og Romsdal distriktshøgskole har eit styre på 7 medlemer. 3 av desse er oppnemnde etter framlegg frå fylkesutvalet, 1 etter framlegg frå lærarane og 1 frå studentane, medan Kyrkje- og undervisningsdepartemen­tet gjer framlegg om 2, den eine frå universitet/høgskole, den andre frå fylket. Regionen er såleis sterkt represen-· tert i styret.

Ved sida av styret er det oppretta eit Rådsmøte for distriktshøgskolen med 20 medlemer som kjem saman. ein eller to gonger i året. Rådsmøtet skal ha represen­tantar frå alle delar av fylket og vere eit forum for de­batt og informasjon om distriktshøgskolen.

Den daglege leiar av skolen er direktøren. Han er sam­stundes sekretær for styret.

Det er eit prinsipp at studentane skal ha valde rep-· resentantar i alle organ, utval og komitear som arbei­der med faglege spørsmål, administrative saker og den. vidare utvikling av skolen.

U !danningstilbod

Volda:

6

1) Lokalsamfunnet - lokal planlegging -Lokalhistorie

2) Media og kommunikasjon3) Norsk språk og litteratur4) Tysk språk og litteratur5) Velferd og organisasjon, allmenn line6) Velferd og organisasjon, teologisk line

Molde:

1) EDB

2) Matematikk3) Transportfagstudium4) Økonomisk/administrativt studium

Opptak og søknad

Studentane vert opptekne på grunnlag av studentek­samen eller anna kvalifiserande utdanning. Med anna kvalifiserande utdanning meiner ein teoretisk opplæring eller praksis etter 9-årig grunnskole som ein finn rele­vant og god nok for det studiet studenten søkjer om opptak til.

Søkjarar med studenteksamen blir opptekne på grunn­lag av eksamensresultatet. Det blir gitt tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning og praksis. Det er såleis viktig å nemne slik utdanning og praksis i søknaden og å dokumentere det ved vedlegg.

Søknader om opptak blir vurderte av ein opptakskomite for kvar studieretning.

Dersom det melder seg fleire søkjarar til ei line enn skolen kan ta opp, står dei med og utan artium prinsipi­elt likt. Opptak vil då skje slik at gruppene blir repre­senterte i forhold til det totale antall søkjarar i dei to gruppene.

Opptak direkte til 2. år kan i einskilde høve korne på tale, t.d. når søkjaren kan dokumentere at han har til­strekkelege førkunnskapar, praksis og/eller utdanning som svarar til eller er likeverdig med pensumskrava for 1. år.

Opptak til 2. året blir vurdert særskilt og kjem berrepå tale når det er ledig plass og kapasitet til det.

Søknad skriv ein på eige skjema som ein får ved å vende seg til skolen. Søknader til studia i Volda skal sen-

7

dast til Møre og Romsdal distriktshøgskole, boks 188, 6101 Volda. For studia i Molde er adressa boks 308, 6401 iMolde.

Søknadsfristen er 24. juni.

iPensum, arbeids/ ormer, eksamen, evaluering

og kompetanse

Den viktigaste skilnaden mellom tradisjonell skole­undervisning og undervisning ved ein høgskole er at studentane ved høgskolen sjølve i langt større grad er ansvarlege for utdanninga si. For dei fleste studieretnin­gane gjeld det at større eller mindre delar av pensum er meint til sjølvstudium, medan lærarane konsentrerer undervisninga si dels om sentrale, dels om meir spesielle emne innan studiet.

Studia ved DR-skolen har normalt ei tidsramme på eitt eller to år, men det er studentane sjølve som avgjer om dei vil leggje opp studiet sitt etter denne ramma.

Pensum:

Dei fleste studia er lagde opp slik at pensum er delt inn i obligatoriske fag og valfag. Det obligatoriske pen­sumet er felles for alle, medan studentane sjølve vel så mange valemne som planen krev. I nokre høve og be­stemte kombinasjonar kan einskilde valfag bli obligato­

riske. Ein viser her til studieplanane. Omfang av pensum vil variere noko frå kurs til kurs,

men vil normalt liggje på omkring 400 sider for eit 2-po­engskurs, 700 for eit 3-poengskurs og 1000 for eit 5-po­engskurs.

Arbeidsformer:

[)ei viktigaste undervisningsformer ved DR-skolen er førelesingar og seminar. I førelesingane gjennomgår ein sentrale emne frå pensum, medan seminargruppene helst arbeider med meir avgrensa stoff og problemstillingar. Seminara vert leidde av faglærarane, men føreset at studentane deltar aktivt med innleiing til diskusjon framlegg av stoff eller oppgåveløysingar o.s.b.

8

Frammøte til undervisninga er i prinsippet friviljug, men særleg når det gjeld seminara, er det viktig både for ein sjølv og dei andre i gruppa at kvar student kjen­ner ansvar for å bu seg og å delta aktivt i arbeidet og diskusjonane.

I førstninga av det einskilde studiet blir det gitt rett­leiing i studieteknikk og orientering om studieopplegget. Studentane bør så snart som mogleg skaffe seg oversyn over viktig litteratur og hovuddraga i det stoffet som vil bli gjennomgått i løpet av semesteret, slik at han kan

legge opp ein rasjonell arbeidsplan. Lesesalen og biblio­teket bør vere den sentrale arbeidsstaden for det indi­viduelle studiet.

1Det er ønskjeleg at studentane også utanom den regu­lære undervisninga samarbeider i mindre studiegrupper. Lærarane vil hjelpe til med å setje i gang slike grupper for dei som ønskjer det.

Elles er det viktig at det er god kontakt mellom stu­dentar og lærarar. Ein vil såleis oppmode studentane om å rådføre seg med lærarane når dei har behov for rett­leiing i faglege spørsmål.

Eksamen og evaluering:

Ved DH-skolen kan ein anten ta eksamen i einskilde emne eller fageksamenar som femner om fleire emne.

Til vanleg er det faglæraren som eksaminerer i det fag eller emne han har undervist i. Sensorane blir oppnemnde av 1Sentralutvalet for iDH-skolane og kjem frå univer­siteta og høgskolane eller andre kompetente institusjo­nar.

I einskilde fag vil andre evalueringsformer enn tradi­sjonell eksamen kunne korne på tale, t.d. semester­rapportar, seminararbeid og særoppgåver. Når det gjeld evalueringsformer, viser ein til plan for dei ulike studie­retningane.

Dei som ikkje greier eksamen i eit fag, eller ønskjer å utsetje prøva, har høve til å gå opp til eksamen i faget

seinare. Prinsipielt vil altså ein student kunne velje sin eigen progresjon i studiet, innanfor dei grenser som om­synet til kapasiteten ved høgskolen set.

Karakterskalaen går frå 1.0 til 6.0. Beste karakter er 1.0. Kandidatar med dårlegare resultat enn 4.0 har ikkje

9

bestått eksamen. For einskilde emne kan forma «stått» eller «ikkje stått» nyttast.

Kompetanse

Det er to former for kompetanse som kjem på tale:

a. vidare studiekompetanse,b. yrkeskompetanse.Når det gjeld viclare stiidiekompetanse, kan studiet

ved distriktshøgskolen gå inn, eventuelt bli godskrive som del av vidaregåande universitetsutdanning. Ein vil såleis

kunne starte eit akademisk studium ved distriktshøgsko­len. (Ein går då ut frå at studiekompetansen elles er i orden).

Y rkeslcompetanse: Distriktshøgskolane skal primært

gi studietilbod som står fram som alternativ til uni­versitets- og høgskolestudium. Dei er dermed sjølvsten­dige utdanningsvegar med sin eigen generelle kompe­tanse.

Ein meir definert kompetanse vil etablere seg utfrå

dei røynsler .arbeidslivet sjølv etterkvart vil få m.o.t.

folk med utdanning frå distriktshøgskolen. Røynslene til no gir grunn til å vente at sjansane for kandidatar frå

distriktshøgskolen vil vere gode og varierte innanfor

dei yrkesområde utdanninga tek sikte på. ,Like viktig som yrkeskompetanse er dei reelle kvali­

tetane som studiet tek seg mål av å utvikle: kunnskap og orientering, trening, kritisk vurdering og holdning,

evne til sjølvstendig planlegging og gjennomføring av arbeidsprosjekt.

Kontinuer/eg revisjon

Studieopplegga vil naturleg nok stadig vere gjen­stand for kritisk nyvurdering. Dette er i samsvar med høgskolens intensjonar og dessutan på mange måtar praktisk nødvendig i ein oppbyggings- og utviklings­periode.

Endringane vil gjelde både fagleg innhald, pensum og struktur. Ei av dei viktigaste oppgåvene for studentar

10

og lærarar vil vere å samarbeide om planlegging og gjennomføring av slike endringar og om nye studie­opplegg.

Frie kurs

Dei fleste førelesingane er opne for alle interesserte, og det er høve til å ta einskilde delar av studia som vi­dareutdannings- eller suppleringskurs. iEin blir i slike tilfelle registrert som deltids-student og har høve til å

avleggje eksamen i kursa eller få vitnemål om å ha del­tatt i undervisninga.

Ei av oppgåvene til distriktshøgskolen er å gi sær­skilde undervisningstilbod til folk i regionen. Dette kan anten vere vaksenopplæring, vidareutdannings- og etter­utdanningskurs eller kurs ein tilbyr utan at dei beinve­ges tek sikte på yrke eller vidaregåande studium.

Til no har Møre og Romsdal distriktshøgskole gitt ei rekkje slike tilbod. Kursa har vore lagde til ettermid­dagen eller kvelden. Nokre av desse kursa har ein gitt på skolen, andre ute i distriktet, og ein vonar å kunne utvide denne sida av verksemda. Desse kursa er opne for alle.

Andre opplysningar

Volda:

Distriktshøgskolen held til i eige undervisnings- og administrasjonsbygg ved Vikebygdvegen. Skolen har fire auditorium, fleire grupperom, media- og TV-studio, bibliotek med lesesal, studentkontor, velferdsrom, kafe­teria m.v. All undervisning går føre seg i dette bygget. Skolen og biblioteket er opne frå kr. 800 til kl. 2200.

Molde:

Distriktshøgskolen har lokale i Romsdalsgt. 5 med kontor for administrasjonen og undervisningspersonalet. Her er vidare bibliotek, kantine, studentkontor, skrive­stove og EDB-rom. '.Ein har lesesal i same bygget, men nyttar og leseplassar i ·Folkebiblioteket. Undervis-

11

ninga går føre seg dels i Romsdalsgt. 5, dels i Rutebil­sentralbygget, 3. etasje.

Hybelformidling:

I Volda er det ein studentheim med 140 hyblar. Elles er det vanleg at mange studentar leiger husvære hos pri­vate.

Skolen i i.Molde har hybelbygg med 84 hyblar. I Volda er all hybelformidling sentralisert i Hybel­

kontoret, Volda Gymnas. I Molde vert hybelformidlinga administrert av stu­

dentane og ein vender seg til Studentkontoret, Roms­dalsgt. 5, 6401 Molde.

Hybelkontora er opne frå 10. august.

Statens lånelcasse for utdanning:

Studentar ved distriktshøgskolane kan søkje om ut­danningsstønad og utdanningslån. Søknad om stønad skriv ein på fastsett skjema som ein får ved å vende seg til studentkontoret ved skolen.

Når det gjeld utfylling av søknad, er det viktig at ein svarar nøyaktig på alle spørsmål. Alle vedlegg av vitnemål og attestar må vere i rettkjend avskrift.

Når det gjeld søknadsfrist og meir detaljerte opplys­ningar, viser ein til særskild brosjyre frå Statens lånekas­se for utdanning, Økernveien 145, Oslo 5.

Lokalhistorie

Studiet vil normalt krevje eitt år, men kan også takast over lengre tid. Det vil bli høve for deltidsstudentar å ta einskilde delar av studiet.

Studiet er lagt opp med eit generelt innføringsstudiurn dei to første månadane, og på basis av dette ei rekkje tematiske djupsnitt der det historiske studiet konsen­trerer seg om emne og emnekombinasjonar som kultur­historie, økonomiske tilhøve, sosiale og politiske tilhøve, administrasjon m.m., lokalt og regionalt. Under dette vil ein særleg legge vekt på sosiologiske problemstillin­gar så langt ein har materiale å bygge på, og peike på tilhøve innanfor bygda (byen) og landsdelen som har relasjon til riksforhold i historisk perspektiv.

For at studentane skal få så god samanheng i den hi­storiske utviklinga som mogleg, og for at dei lettare skal kunne forstå dei krefter som har vore med og forma eit lokalsamfunn, vil dei tematiske djupsnitta bli lagde opp som parallelle seminar, der arbeid med integ­rerte oppgåver og avgrensa undersøkingar vil gå inn som ein viktig del av studiet.

Opptalcsvillcår:

Dei som blir telme opp som ordinære studentar, bør ha

1. examen artium eller likeverdig utdanning (t.d.4-årig lærarskole), eller

2. grunnfag i historie, eller ha studert andre sam­funnsfag ved universitet/distriktshøgskole, eller hateke vidareutdanning i samfunnsfag ved lærarskole.

3. I særlege tilfelle vil ein kunne ta opp studentarutan dei kvalifikasjonane som er nemnde ovanfor.

13

Dette gjeld i første rekke slike som har arbeidd med lokalhistorie på eiga hand.

Xvalifisering:

-1. Studiet ligg på grunnfagsnivå og vil kunne ga :mn

i eit universitetsstudium, anten som ei sjølvstendig eining, eller som del av eit vidaregåande historisk studium.

2. Studiet kan takast som ei vidareutdanning forgrunnskolelærarar med sikte på undervisning i

samfunnsfag i grunnskolen.

3. Studiet kan høve for slike som tenkjer på å arbeideved regionale museum, for journalistar som vil gåinn for lokalhistorie som spesialområde, eller slikesom vil ta på seg arbeid med bygdebøker eller veremed på å produsere lærestoff i lokalhistorie forgrunnskolen.

Pensum:

I god tid før studiet tek til, vil det ligge føre liste over pensum og hjelpelitteratur, likeeins detaljert un­dervisningsplan og oversyn over undervisningsformer.

A. lnnføringsstudiet

I denne delen av studiet skal studenten gjere seg kjend med hovudtrekka i busetjing, næringsliv, eigedomstil­lløve, offentleg forvaltning, rettsliv, politisk og kulturelt liv i landet dei siste hundreåra. Utanom dette generelle

mønsteret vil ein prøve å kartlegge visse karakterist­iske regionale trekk i utviklinga på ymse område og dei viktigaste faktorane som har vore med å forme denne

utviklinga, som klima, topografi og ressursgrunnlag, 1ike eins i seinare tid kommunikasjonar, industrirei­sing i privat og statleg regi, lokalisering og utvikling .av administrative og økonomiske sentra osv.

Denne delen av studiet vil i første rekke vere ei drøfting av sentrale problemstillingar på grunnlag av eit oversyn over hovudtendensar i utviklinga. Mot slut­ten av bolken vil ein likevel prøve å samle seg om ei

14

jamføring mellom ein kystregion (t.d. Møre og Romsdal

fylke) og ein innlandsregion (t.d. Hedemark fylke). Parallelt med denne innføringa vil det bli gitt ei inn­

føring i historiske metode og eit oversyn over dei vik­

tigaste typar av kjelder det er aktuelt å bruke i eit lokal­historisk studium (under dette også reiskapskultur), og stendige øvingar i å vurdere og bruke <lesse kjeldene. Drøfting av kjelder vil også skje i samband med tema­

studiet.

B. Temastudium

Hovuddelen av studiet vil bestå av tematiske djup­

snitt. Desse er ei vidareføring og ei utdjuping av emne i innføringsstudiet, men vil særleg bli konsentrert om

tida frå midten av forrige hundreåret fram til i dag. I første omgang vil ein måtte samle seg om dei frie

tema som er omtala nedanfor. Desse er obligatoriske for

alle studentane. Etterkvart som studiet blir bygt ut, vil ein kunne gi tilbod om fleire tema og innføre ein viss valfridom.

'Mykje av arbeidet vil gå føre seg i seminargrupper under leiing av læraren. Etterkvart som studentane får oversyn over kjelder og problemstillingar og ei viss øving i historisk metode, vil dei kunne utføre meir sjølv­stendige arbeid, individuelt eller i grupper, på grunnlag av primære kjelder. Desse arbeida blir lagde fram og

vurdert i plenum. Er dei gode nok, kan enkelte også gå inn som del av det samla studiemateriale.

Kvar student skal skrive minst 1 seminaroppgåve i løpet av studiet.

'Dei fire tema som er omtala nedanfor, skal stu­derast parallelt, då dei naturleg nok grip sterk over i kvar andre.

1. Busetnaden

i distriktet, og det som har hatt innverknad på utbrei­ing og utforming. Ein går inn på topografiske forhold,

næringsvilkår, klima, kommunikasjonar, marlmads­spørsmål, teknologi og statens politikk, t.d. seinaretids bureisingspolitikk, Distriktenes utbyggingsfond o.a.

15

Ein konsentrerer seg om dei siste hundre åra, men drar også inn noko om framvoksteren av gardane, kontrak­sjonen i mellomalderen og etterfølgjande utviding og ny vokster. Ei drøfting av faktorane i byutvikling (t.d. Kristiansund, Molde, Ålesund) bør korne med, jfr. elles neste tema.

2. N æringsvegane og næringsvilleåra

i distriktet i historisk perspektiv. 'Eit sentralt tema her blir statens økonomiske politikk med nedslag og verk­nad i det lokale samfunnet, forholdet mellom landdi­strikt og kjøpstad og mellom stat og næringsamfunn i det heile: korleis lokalbefolkninga og næringsamfunnet har vore innordna under staten, kva representantar sta­ten har hatt i distriktet, og korleis lokalbefolkninga har korne i kontakt med dei, i kva omfang forordningar og påbod vart etterlevde og sette ut i livet osv. Dette skulle vere naturleg å føre lina attende til 1600-talet, til mer­kantilismen og den konfliktsituasjonen framvoksteren av ladestadene skapte.

3. ·Den politiske bakgrunnen for dei lcornrnunale sty­reorgana og politiske institusjonane i samtida. Hovud­saka blir tida etter 18·37, men det er også viktig å gå inn på dei organa eller institusjonane som eksisterte før 1�3'37, kva bakgrunn dei hadde, korleis dei var saman­sette, korleis dei fungerte: Skolekommisjonane frå ca. 1740, fattigkommisjonane, forlikskommisjonane frå 1796/97, bygdekommisjonane i tilknytning til dei etab­lerte bygdemagasina. I nyare tid bør ein legge særleg vekt på utviklinga i mellom- og etterkrigstida.

4. Sosialt, lciiltiirelt og åndeleg liv.

Her prøver ein å kartlegge det sosiale mønsteret innan­for eit avgrensa område, kva for faktorar som skapte dette mønsteret, vidare sosiale normer og verdiar, skik­kar og samværsformer. Vidare kva lokalsamfunnet ytte i sosial trygd (kårskipnad, dugnad, legd osv.). Ein går inn på kva verknad nye kulturimpulsar fekk, korleis ymse ideelle organisasjonar voks fram og utviklinga deira fram mot i dag (t.d. ungdomslag, mållag), vidare religiøse straumdrag.

16

Studiet av dette temaet vil i det heile ta form av hi­storisk retta sosiologi. Det må leggjast mykje arbeid på å skaffe til vegar kjelder. Feltarbeid med intervju av eldre folk for å samle inn tradisjonsstoff, og vurdering

og bearbeiding av dette stoffet vil vere ei hovudsak.

2. Studiehandbok. 17

Studium av lokalsamfunnet

Studiet er to-årig. Første året er eit meir allment samfunnsfagleg studium, andre året kan ein velje anten lokalhistorie eller lokal samfunnsplanlegging. Studiet er lagt opp slik at innføringsstudiet og lokalhistorie kan takast som sjølvstendige einingar. Dei som vil studere lokal samfunnsplanlegging, må anten ha tatt første års studium, eller ha tilsvarande kunnskapar innanfor visse samfunnsfaglege disiplinar og/eller relevant praksis.

Målsetting:

iMålet for studiet er å gi studentane innsyn i a. økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle struk­

turar i lokalsamfunn av ulike typar, og samanhen­gen mellom desse,

b. korleis lokalsamfunnet er innordna i og er ein delav det større samfunn,

c. dei viktigaste historiske prosessar . som har voremed på å forme ymse typar lokalsamfunn her ilandet, og metodikk og arbeidsmåte i eit lokalhi­storisk studium,

d. lokal planlegging.

I{ valifisering:

1. Første års studium:

Ved sida av å tene som basis for studiet i lokal sam­funnsplanlegging kan det gå inn som ein del av eit sam­funnsvitskapleg universitetsstudium, eller takast sær­skilt med tanke på undervisning i grunnskolen.

18

.2. Lokalhistorie:

Studiet vil i omfang og nivå svare til eit grunnfag ved universitetet og vil kunne gi grunnlag for vidare stu­•dium ved universitetet og høgskolar. Det lokalhistoriske ;studiet vil naturleg nok bli orientert i retning av lokal­historisk arbeid på felt der dette kjem på tale, dessutan vil det høve for studentar som tek sikte på undervisning °i samfunnsfag i grunnskolen.

,3. Lokal samfunnsplanlegging:

.Studiet tek primært sikte på å utdanne for stillingar i offentleg administrasjon og planlegging, og for assi­,stentstillingar i konsulentfirma og offentlege institusjo­.nar. Det kan også høve som vidareutdanning for perso­nar med praksis frå dette området.

·Einskilde kurs innanfor det samla studieområdet vilJcunne stå fram som spesielle tilbod for studentar som tek vidareutdanning i samfunnsfag ved Volda off. læ­.rarskole, for folk i den lokale kommuneadministrasjonen ,og andre interesserte.

I. Lokalsamfunnet. Generell del

Studiet vil normalt ta eitt år og er samansett av se­minar og kurs i einskilde sentrale emne, men slik at ein legg inn feltarbeid for at studentane skal kunne få øving i bruk og vurdering av innsamla materiale. Kvart kurs blir avslutta med eksamen eller andre former for høve­leg evaluering. Nedanfor er det i parentes ført opp vekttal for kvart kurs. Eit års studium utgjer 20 vekt­tal.

L Sosiologiske emne (5)

Etter ei drøfting av omgrepet lokalsamfunn gir ein med ·grunnlag i konkrete døme eit oversyn over utviklingaav ulike typar lokalsamfunn, sett i samanheng medendringane i næringsliv, teknologi og økonomisk poli­tikk.

Hovudvekta vil likevel bli lagd på elementær sosi­,ologisk teori og arbeidsmåte. Særleg vil ein arbeide med emne som busetnad, næringsliv, politisk liv, skolestell,

19

organisasjonar, religiøs og kulturell verksemd med til­

knyting til lokalsamfunnet, endringar i folkesetnaden og årsaker til desse. '8tudentane vil få høve til å analy­sere materiale om m. a. politiske og kulturelle holdningar

innanfor ulike grupper i lokalsamfunnet, og sjølve få

øving i å utarbeide spørjeskjema for innsamling av lik­nande materiale til bruk i studiet. Det sosiologiske kur­

set vil strekke seg over heile studieåret.

Littercttur

.A,llmenn sosiologi: Allardt og Littunen: Sociologi. Sth. 1968.

N. Ramsøy: Det norske samf-nnn (utdrag).

Særskilde emne:

Arne Martin Klausen: ICnltitr - variasjon og samanheng.

Oslo 1970. « . . . . som det stiger frem». Antologi om norsk

distriktsutbygging. Oslo 1968 (utdrag).

Fredrik Barth: The Role of the Entreprenenr in Socia.l Ohange

in Northern Norway. Bergen 1963.

Ottar Brox: Hvar skjer i Nord-Norge? Oslo 1969.

Helge Solli: Bygd og besl1itni.ngsprosess (Stensil). NLH.

Sigurd Skirbekk: Institusjoner og sosial endring i bygdene

(Stensil). Vollebekk 1965.

Odd Grande: Rnral organizati.ons i.n a changing society

(Stensil) NLH, memorandum nr. 18. 1961.

Robert Salomon: Bofasthet og flytti.ng i Vikna. En undersøk­

else av sentralfimlcsjoner og flytteårsaker. (Stensil)

NLH, memorandum nr. 31. 1966.

Ottar Brox: Avfolking og lokalsamfunnsutvikling i

Nord-Norge. (Stensil) Universitetet i Bergen. 1971.

Odd Grande: Sosiale omskifte i bygclesamfwnnet. (Stensil)

NLH. 1961.

Helge Solli: Jordbmks- og samf-nnns:;trnktiir. (Stensil) NLH.

1971.

Helge Solli: Samfunn og samhandl-ing. (Stensil). NIH. 1966.

2. Statistikk og metode (3)

Føremålet med kurset i statistikk er å lære studentane å bruke statistikk i samfunnsvitskapleg problemstillin­

gar. Ein tek føre seg organisering, sentraltendens, sprei­

ing og standardavvik, elementær sannsynsrekning,

20

utvalsteknikk, hypoteseprøving, lesing av tabellar og kritisk vurdering av statistisk materiale. Ein vil m.a. nytte materiale som har relasjon til ein primærkom­mune eller ein region (fylke).

Den metodiske delen av kurset går inn på ulike mo­dellar som blir brukte i samfunnsvitskaplege fag. Stu­dentane får øving i formulering av problemstillingar og hypotesar, definisjon av omgrep og innføring i ulike me­todar i datainnsamling, noko praksis i databearbeiding (koding, kodeskjema, EDB).

Litteratur:

Ottar Hellevik: Forskningsmetocle sosiolog·i og statsviten­

skap. Oslo. 1971.

3. ,Sosialøkonomi (5)

Studentane vil få elementær innføring i marknads­økonomi, vidare tar ein føre seg <lesse emna innanfor makro-ølconomien: nasjonalrekneskap, nasjonalprodukt og sysselsetting, forbruk, investering, etterspørsel og tilbod, prisutvikling og inntektsfordeling, kredittmarknad og kredittpolitikk, målsettingar og verkemiddel i den økonomiske politikken. I velferdsteorien vil ein særleg drøfte problematikk omkring omgrepet velferd, om mål­ing av velferd, arbeidsinnsats, produksjon og velferd, og velferd og økonomisk politikk. I samband med dette em­net kjem ein inn på visse hovudtypar av økonomisk sy­stem, og det rike samfunn kontra u-land. Særleg vekt vil ein legge på situasjonen for primærnæringane her i landet, teoriar om lokalisering av bedrifter, busetjing og inntektsskilnader mellom distrikta, vidare drøfte målset­tingar og verkemiddel i lokaliseringspolitikken. Dette stoffet vil ein knyte mest mogleg konkret til aktuelle forhold i ein vald region.

Litteratur:

F. L. Holte: Sosialøkonom·i. Oslo. 1967.

P. Munthe: Den økonomiske sirkulasjon (utdrag)

L. Johansen: Offentlig økonomikk (utdrag)

21

4. Stats- og kommunalkunnskap (5).Undervisninga vil ta sikte på framstilling av det orga­

niserte statssamfunn og einskildkommunane som lekk i dette, og av dei politiske-, sosiale og kulturelle tilhøve i samfunnet. Det formelle lovgrunnlaget og den eksiste­rande praksis i offentleg administrasjon vil også bli tatt opp. Undervisninga vil bli lagd opp i tre kurs, ein allmenn del som vil gå først over ca. 1 mnd. Deretter kjem ein teo­retisk og ein praktisk del.

Kursa vil i hovudsak få dette innhald: a. Den allmenne delen. Ved hjelp av politisk teori og­

organisasjonsteori vil ein drøfte offentlege forvalt­ningsorgan og -verksemder. Vidare tar ein oppikva rolle ulike samarbeidsorgan og interesseorga­nisasjonar spelar i samfunnet. Siktemålet med kur­set er å gi allsidig og generell innføring til ei føl­gjande og meir konkret framstilling.

b. Den teoretiske delen. Dei eksisterande oppbygnin­gar i samfunnet av politiske-, sosiale og kulturelleinstitusjonar blir tatt opp med tanke på klarlegging­av årsaker og verknader. Ein kjem inn på tilgangog fordeling av økonomiske og andre ressursar og·på den funksjons- og maktfordeling som her er opp­stått.

c. Den praktiske delen. Etter ein del historisk bak­grunnsstoff om norsk forvaltning kjem ei fram­stilling av det formelle lovgrunnlag for norsk stats­og kommunalforvaltning. Saksgang og arbeidsmåtarinnan forvaltning på ulike plan vil bli tatt opp medsikte på praktiske opplysningar til nytte for ar­beid innan eller i kontakt med offentlege etatar.

Litteratiir: Torgersen: Norske politiske instittisjonar.

Stokke: Beslutningsprosessar i norsk forvaltning.

Blegen og Nylehn: Organisasjonsteori.

Engh/Tofte: Kommunal forvaltning.

Kjellberg: Komrniinal politikk.

Mjeldheim: Politiske prosessar og institusjonar.

Eckhoff: Vtviklingsliner i norsk statsstyre og forfatningsrett ..

Frihangen/Bruland: Forvaltningsloven og kornmtmcil saks-

behandling.

Stavang: Malctbalanse og parlamentarisme.

22

Litteratur (utdrag av):

Engh og Tofte: Kommunal forvaltning.

Cappelen og Ervik: Sosiale oppgaver.

Leiv Mjeldheim: Politiske prosessar og institusjonar. Oslo 1969

Joralv Moren (red.): Institusjoner, organisasjoner og politikk

(Stensil. Univ.for!. 1969.

Blegen og Nylehn: Organisasjonsteori,.

5. Seminararbeid. Ekskursjonar (3)

Skolen vil organisere problemorientert feltarbeid forstudentane. På grunnlag av innsamla materiale eller litteraturstudium skal studentane legge fram eit skrift­leg arbeid som tel med i den endelege evalueringa av studiet.

li. Lokalsamfunnet, planlegging

Studiet 2. året er tverrfagleg i si form, og vil bli lagt opp slik at studentane blir konfronterte med dei ulike sidene av planleggingsarbeidet, målsettingsspørsmåla, konfliktane, planprosessen og tekniske spørsmål i plan­leggingsarbeidet. Målet er at studentane skal få klårare omgrep om offentleg politikk og dei verdiane som kjem inn i samband med offentleg tiltak, slik at dei betre for­står korleis ein kan oppnå adekvate beslutningar som er mest magleg innbyrdes konsistente.

Undervisninga vil i det heile bli lagt opp i form av seminar, med aktiv deltaking og ansvar hos studentane. Det vil dessutan bli lagt vekt på at studentane får tid til å arbeide med spesielle oppgåver, som vil telje med i evalueringa av studiet. I det heile vil ein legge opp til ei studieform som mest mogleg samsvarar med det arbeid studentane tek sikte på.

1. Perspektiv på samfunnsplanlegging ( 4)

-Dette kurset vil gi ei allmenn oversikt over samfunns­planlegging, planleggingsomgrepet og ulike modellar for analyse av samfunnsplanlegging. Ein vil gå inn på val av modell og drøfte sentrale målsettingsspørsmål, og i

samband med dette klargjere føresetnaden for plan og planproduksjon. Særskild vekt vil ein legge på informa-

23

sjon og informasjonsformidling i samband med planpro­duksjonen. Viktig er det også at studentane lærer å ana­lysere tilhøvet mellom planleggar og omgjevnad, slik at han kan vurdere ulike interessentar og deira evne til å øve innverlmad på planen, planleggingsprosessen og gjen­nomføringa av planen.

2. Planlegg-ingsapparatet i Noreg og lovverket somregulerer dette ( 4)

Her vil ein gi ei oversikt over det offentlege planlegg­ingsapparatet og lovverket som er skapt for å styre plan­leggingsarbeidet. Ein vil spesielt drøfte:

A. Nasjonalbudsjett og statsbudsjettB. Fysisk oversiktsplanlegging

a) Landsdelsplanarb) Regionalplanarc) Generalplanar for den einskilde kommune

C. Sektorplanlegginga) Norsk vegplanb) Skoleplanleggingc) Kraftutbygging og industriplanlegging

D. Planleggingsadministrasjonen på landsplan,fylkesplan og kommunalt plan.

Studiet av planleggingsapparatet vil for det meste bli knytt direkte til studium av eksisterande planar, utar­beidde av ulike planleggingsinstansar. Som døme kan ein nemne Generalplanen for Tromsø, ymse regionplanar (Hallingdals-regionen, ein region i Møre og Romsdal) og planar som tek opp samordning av fysisk og økono­misk planlegging i den einskilde kommune.

3. Seminaroppgåve - fordjuping (8)

Dette kan bli ein kombinasjon av litteraturlesing ogskriftleg arbeid, om planleggingsproblem i eit valt lokal­samfunn. Det er tanken at alle studentane, einskildvis eller i grupper, skal velje eit spesialfelt og lage eit skrift­leg arbeid på grunnlag av dette. Arbeidet skal gjere greie for problemstilling, arbeidsmåte, analyse og løys­ing.

Det er naturleg at arbeidet omfattar emne som: Naturgrunnlaget i kommunen eller planleggingsområdet (geologi, jordbotn, klima og vegetasjon), miljøkompo-

24

nentane (skolar, offentlege og private tenester, organi­sasjonar), dei fysiske komponentane (vatn, avlaup, tran­

sportinnretningar), næringsliv og økonomisk vekst. Vidare bør ein analysere den politiske situasjon i lo­

kalsamfunnet og i kor stor grad einskildpersonar og

grupper er med og formar ut målsettingane for dette samfunnet, vidare debatten om målsettingane og dei ver­kemiddel som blir nytta til å nå fram til sams målsett­ing, like eins effektiviteten og konsistensen i dette arbei­det. Ein går også inn på konfliktane og samspelet mel­lom lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Opplegget er omfattande og krevjande, og det vil der­for vere naturleg at det skjer ei arbeidsdeling slik at den einskilde studenten vel ein mindre del av feltet som spe­sialområde. Men samtidig vil dei ymse gruppene også samarbeide i felles seminar slik at det heile tida skjer ein integrasjon av kunnskapar og synspunkt mellom gruppene. I samband med seminararbeidet vil det bli ut­arbeidd særskilde litteraturlister for kvart av områda.

Evalueringa vil bli basert på den skriftlege oppgåva og deltaking i seminararbeid.

4- Valemne

Skolen vil organisere seminar i desse hovudemna:

1. Distriktsutbygging i N oreg og andre land.2. iByregionar i Noreg og hovudrammene for byplan­

legging.3. Naturvern og planlegging.

4. Allmenn kommunikasjonsteori og informasjonstek­nikk i offentleg forvaltning.

Det siste emnet er ein del av opplegget til kommunika­sjons- og mediastudiet ved distriktshøgskolen. Dei tre første emna vil bli organisert i samarbeid med spesielle fagfolk utanom skolen. Kvar student vel eitt av desse emna.

Litteratur:

net er utarbeidd ei særskilt oversikt over litteratur for studiet som interesserte kan få ved å vende seg til skolen.

Q5

Pensumlitteraturen vil i stor mon bli bestemt av og knytt til emnet for dei skriftlege arbeidsoppgåvene i til­legg til visse oppgjevne grunnbøker.

I tillegg til grunnbøkene vil det bli laga kompendium med oversikt over sentrale artiklar og andre emne som er spesielt relevante for kursa.

26

MEDIA OG KOMMUNIKASJON

Mål for studiet

Utdanninga har til føremål å gi studentane ei rekkje grunnleggjande faglege kvalifikasjonar for media- og kommunikasjonsarbeid:

a) pressearbeid (aviser, tidsskrift, organisasjonspres­se o.l.),

b) arbeid i kringkasting og fjernsyn,

c) informasjons- og opplæringsverksemd i organisa­sjonar, institusjonar, næringsliv, offentleg forvalt­ning.

Målet for utdanninga søkjer ein å nå ved at studentane

a) tileignar seg grunnleggjande kunnskap om mennes­ket i det moderne samfunn,

b) får oversyn over strukturen i det norske samfunnog korleis det fungerer,

c) får innsyn i viktige kommunikasjons- og informa­sjonsprosessar og dei ymse media som verkar fdesse prosessane i !Noreg og internasjonalt,

d) får øving i praktisk mediabruk i tilknyting tilstudia ved høgskolen og i samarbeid med faglegemiljø utanfor skolen.

Victare søkjer ein å leggje opp studiet slik at det kan gå inn som delar av ei vidaregåande universitetsutdan­ning.

27

Oppbygginga av studiet

Studiet er normalt toårig. Første året kan relmast som ei grunnutdanning med

lJasis i psykologi, pedagogikk, sosiologi, supplert med moderne norsk språkbruk og institusjons- og organisa­sjonslære.

Andre året vil gi ei meir spesialisert teoretisk utdann­ing, med hovudvekt på kommunikasjonsteori, media­lære, produksjonstrening og praksis. Det vil dessutan bli høve til å velje 2 valfag innanfor språk, :iamfunns­vitskap, teologi, pedagogikk, estetikk, økonomi eller an­dre studieemne som kan bli bodne fram ved distrikts­.høgskolen.

Valfaga kan også vere av praktisk-teoretisk art eller individuelle fordjupningsoppgåver.

Omfanget av kvart studie-emne blir målt i poeng (vekt-tal). Eitt semesters studium vil normalt utgjere 10 poeng, eit toårig studium 40 poeng. Den praktiske del av studiet vil utgjere om lag 10 poeng.

Undervisninga frå semester til semester

I. semester

Obligatoriske fag:

Psykologi (3): Eit kurs i allmenn- og utviklingspsykologi.

Litteratur (utdrag frå desse bøkene) : KB. Madsen: Almen vsykologi I-Il.

Fritz Heider: The Psychology of lnterpersonal Relations .

. Arne Sjølund: Grnvvepsykologi.

Gordon W. Allport: PersonUgheten - hvordan formes den?

·Ruth M. Beard: Pi.agets utvikl-ingspsykologi.

Calvin S. Hall: A Primer of Freudian Psychology.

Olaf H. Spetland: Psykologi I. Kompendium.

Knud Rasmussen: Vdvilclingspsylcologi.

Sosiologi (3): Dette er eit innføringskurs, og ein legg difor stor

vekt på definisjonar og forklaring av sosiologisk me-

28

tode. IEin vil også gi ei generell oversikt over arbeid med statistikk og analyse av statiske data. Kurset vil dessutan omfatte eit sosiologisk oversyn over visse sider­av det norske samfunnet i dag.

Litteratur:

Erik Allhadt, Yrjø Littunen: Sociologi.

Natalie Rogoff Ramsøy (red): Det norske samfunn.

Val fag og friviljuge lcurs:

Innføringsseminaret

er eit friviljug kurs og gir ikkje poeng. Målet for semi­naret er å orientere dei nye studentane om studieopp­legget ved DH-skolen, studieteknikk meir generelt, drøf­ting av praktiske spørsmål om studenten si stilling i skolemiljøet og i lokalmiljøet. Vidare gir ein ei første innføring i media-historikk, idekommunikasjon og sam­funnsstrukturar. Dette kurset vil 6g høve for dei som eventuelt blir opptelme til studiet i 3. semesteret.

Valfag:

Statistiklc ( 3) :

Kurset gir innføring i statistisk metode, analyse av statistisk materiale og trening i innsamling og syste­matisering av data.

Pedagogilclc (2):

Kurset i pedagogikk er ei innføring i pedagogikk som vitskap og gir oversikt over dei pedago­giske disiplinane. Det skal vidare gi ei innføring i gene­rell undervisningsmetodikk og orientering om aktuelle skole- og utdanningsspørsmål.

Sosictlpsylcologi (3):

Dei som skal vere med her, bør anten følgje trepo­engskurset i psykologi eller på annan måte ha skaffa seg generell grunninnføring i psykologi.

29

Sosialøkonomi (5):

Kurset gir eit oversyn over dei viktigaste økonomiske prosessane i samfunnet, samstundes som ein tek opp til vurdering dei ulike økonomiske system og dei teoriar som ligg bakom desse. Den som vel dette kurset, treng ikkje å følgje kurset i organisasjonar og politiske in­stitusjonar. Kurset i sosialøkonomi er så omfattande at det tilsvarar både eit trepoengskurs og eit valfag på to poeng.

Generelt om første semester: Alle studentane må ta dei obligatoriske kursa i dette

semesteret og eitt av valfaga. iEin gjer merksam på at i tillegg til dei valfaga som er sette opp her, kan studen­tane velje mellom andre valfag som vert gjevne i sam­band med dei andre studia. Ein rår til at studentane del­tar i innføringsseminaret.

2. semester:

Obligatoriske fag:

Kommunikasjonspsykologi (2)

gir innføring og praktiske øvingar i kommunikasjons­lære.

Litteratur: Ragnar Rommetveit: Språk, tenking og kommunikasjon.

Melvin DeFluer: Theories of Mass Comrnmiication.

Språk/orming og bruk av språket i media (3):

Forutan vanleg språkbehandling og trening, skal kur­set gi eit oversyn over språket i funksjon, særleg korleis massemedia brukar språket, dessutan ei innføring i se­mantiske problem i samband med rett språkbruk. I slut­ten av kurset får ein ei kort innføring i journalistisk bruk av språket i samband med foto, film og TV.

Litteratur: Vinje: Avisspråket.

Vinje: Moderne norsk språkbruk•

30

A. Hellevik: Det ,·ette ordet.

E. Hansen: Reklamesproget.

Valfag:

Organisasjonar og politiske institusjonar (3): Ein tek føre seg organisasjonsteori og ymse typar

-organisasjonar, nasjonale og internasjonale.

Kommunilcasjonssosiologi (2):I dette kurset tek ein først opp generell kunn­

.skapssosiologi og deretter korleis meiningar og hald­ningar vert forma, korleis dei vert spreidde og endrarseg, særleg innan det politiske livet.

Telcnislc engelsk (2):Mykje av faglitteraturen, både innanfor dei vanlege

samfunnsfaga og i media og kommunikasjon, finst berrepå engelsk. ,I dette kurset gir ein ei innføring i teknisk-engelsk.

Forvalting og salesbehandling (3)gir eit oversyn over prosessane i offentleg forvaltning.Vidare får ein innføring i saksbehandling, organisasjons-,møte-, debatt- og studieteknikk og i budsjettering.

Emnelesing (2) :Siktemålet er å gi høve til ekstra lesing (i samråd

med faglærar) for studentar som ønskjer å fordjupe segi eitt av emna for dette semesteret.

3. og 4. semester:

Obligatorisk:

J(ommun·ilcasjonsteori og medialære (8)

I. Oversilctslcurs i media ( september - november)

Hovedemnet er media- og kommunikasjonsproblema­tikk, men samstundes blir det gitt generell innføring

31

og trening i praktisk mediabruk. I slutten av november får studentane velje grupper der det blir høve til spesi­alisering innanfor det felt dei er særleg interesserte i .. Gruppestudiet held fram heile vårsemesteret.

I samband med praksis vil ein, så langt ein kan, plas­sere studentane på dei stadane dei helst ønskjer.

Den generelle innføringa ornfatta.r følgjande ernne:

M assernedia-struktiir i N oreg og andre land.

M assernedia i dagens samfunn. (Byrå, presse, elektro­niske media, generell informasjon, underhaldning og undervisning.

Forholdet rnellom rnedia og vanlege iindervisningsinsti­tusjonar. lilr·idiske og etiske normel' ( eksempel frå ak­tuell debatt). Objektivitet - balanse - tolera.nse.

lnnformasjonsbehandling:

Innsamling og lagring av bakgrunnsstoff (moderne databehandling og meir konvensjone.lle framgangsmå­tar), vurdering av kjeldene, prinsippet om offenteggje­ring og «privatlivets fred», upolcmisk presentasjon av nyhende.

Generell innføring i:

Journalistikk, fotojournalistikk, forlagsarbeid (plan, produksjon), layout, film-produksjon, TV-produksjon, radio-produksjon, AV-produksjon og bruk av AV.

Teknisk raclio/TV. Orientering om teknikk, bruk, satelitt, kasettar etc.

Teknisk bruk av raclio/TV:

Trening i bruk og kontroll av sjølvstendig bruk av sko­lens apparatur. Dette omfattar 6g bruk av AiV- og foto­utstyr.

Multi-media: Karakteristiske drag ved dei einskilde media, media­

samarbeid og mediakonkurranse.

32

M ediaundersøkingar: Før utsending av program, reaksjonar på programma,

tilsikta og reell virkning, media og miljøet.

ll. Spesialiseringsperioden tek til i siste halvdelav november

Oppdel-ing i grupper: I. Film/TVII. RadioUL Journalistikk: tekst, foto, layoutI·V. Informasjonsarbeid i bedrift og forvaltningV. Audio-visuell produksjon, bruk av AV i under­

visninga (også radio/'DV)VI. Mediateori, undersøkingar, analyse og spesiali­

sering.

Valfag og praktiske kurs

Praktisk seminar l (2): Seminaret tek sikte på oppøving i praktisk bruk av

media (lydbandapparat, utstyr i studio, AV-materiell etc.).

Praktisk seminar !l (2): Innføring i trykkingsteknikk, med oppgåver i planleg­

ging, ombrekking, layout, laging av enkelt informasjons­materiale etc .

• "",f askinskriving: Friviljug kveldskurs som ikkje gir poeng.

Praksis i 3. semester (2): Den som ønskjer det, kan få høve til ein praksisperiode

også om hausten, men då på ein stad i nærleiken av sko­len, f.eks. i ei lokalavis. Opplegget for praksis må ikkje vere slik at det går ut over det obligatoriske 8-poengs­kurset.

Tekn-isk engelsk (2): (Same opplegg som 2. semesteret).

3. Studiehandbok. 33

Ma3semedia i u-land (2): Kurset gir ei generell innføring i massemediasitua­

sjonen i u-landa og drøfter nokre av dei spesielle pro­blem som melder seg dersom ein vil arbeide innanfor mediasektoren i desse landa.

Filosofi og ideologi (2):

Innføring i filosofisk tenking og samtidig eit oversyn over dei mest sentrale filosofiske og ideologiske tanke­modellane. Arbeid med utvalde tekstar og oppgåver i logikk.

Emnelesing· (2):

Emnelesing er meint som fordjuping innanfor det spe­sialfeltet ein har valt, og er på den måten ei særleg føre­buing til praksisperioden i 4. semester.

Arbeidsplan for 4. semester:

Gruppevis spesialiseringstudium, trening og praksis (8):

Januar: Opplegget frå desember held fram. Siste veka i januar

er det gruppeplenum. Kvar gruppe får ein dag til å orien­tere dei andre gruppedeltakarane om sitt spesielle felt, samtidig som det blir høve til diskusjonar mellom grup­gene. Førebuing til praksis. Valfagundervisning tek til.

Februar: Praksis. På praksistaden tek studenten del i ulike

arbeidsoppgåver ved sidan av å føre dagjournalar der han vurderer både arbeidsprosessane han er med på og sine eigne reaksjonar i dei ulike situasjonar han kjem i. I løpet av månaden vil ein lærar frå skolen vitje arbeids­plassen og ta kontakt både med studenten og den kon­taktmann skolen har i bedrifta.

Mars/april: Første veka i mars: gruppeplenum 2. Same opplegg

som for gruppeplenum 1. Andre vekta i mars tek andre perioden for gruppestu­

dia til. Denne varer frå andre veka i mars til og med

34

andre veka i april. I denne perioden arbeider ein vidare i den einskilde gruppa, samtidig som ein prøver å pro­dusere noko på skolen innanfor det feltet ein har valt. Perioden vert avslutta med eit to-dagars gruppeplenum.

April/juni:

Lesing på eiga hand, avslutting av valfag. Etter 1. mai er valfag-førelesingane slutt. Rapportar, skriftlege opp­gåver etc. skal vere leverte innan ein nærare avtalt dato i juni.

Evaluering 2. året:

Evalueringa omfattar ei skriftleg oppgåve som tek opp meir tverrfaglege siktemål, dessutan ei seminaroppgåve om eit emne innanfor det spesielle feltet ein har valt å fordjupe seg i. I tillegg til dette kan ein vidare leggje fram ferdige radioprogram, artiklar, ferdige 'IW-pro­gram på videoband eller manuskript til slike o.s.v. Sko­len vil krevje minst ein produksjon framlagd til eksa­men innanfor det feltet som ein har valt.

Ein del viktig litteratur om media og kommunikasjon

3. og 4. semesteret

Oversilct •- historilclc •- strulcturar

Torsvik, Per, m. fl.: Mediaforskning.

Steinberg, Charles S.: Mass Media and Oommttnication, New

York 1970.

Schramm, Wilbur: Mass Oommunication, Second Edition,

University of Illinois Press, 1966.

Lineberry, William P.: Mass Oomrnun-ication, New York 1969.

Wasberg, G. C.: Norslc presse i hundre år, Oslo 1969.

Utvalde artiklar i Encyclopedia International, og i tidsskrift.

Norske Avisers Landsforbund: Mediaundersøkelse,

Oslo 1970-71.

Smith, A.G.: Oommunication and Cultiire, New York 1966.

Opstad, S.: Informasjon i praksi.s, Oslo 1971.

-Givertholt, Helge: Nyhetsformidling i Norge (NTB, Oslo 1967)

Østgaard, Einar: Nyheter til salgs (Aschehaug, Oslo 1967)

35

Innstilling om Wtak for å opprettholde en differensiert dags­

presse («Hellerud-innstillingen») ( Oslo 1967)

Mellum, Liv: Nyhetsforrnidling (Norsk Ut.pol.Inst. Oslo 1971)

Fischer, H.D. - Merrill, J.C.: International Gornnmnications,

Hasting House, New York 1970.

Metode - prosess - realcsjonar.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media.

Jensen, A.: Journalistikk, Talent og Håndverk, Arhus 1969.

Furhammar, L.: Filmpåverlcan, Stockholm 1971.

Lønnum, M.: Massemed·ia og næringslivet, Oslo 1971.

Ustvedt, Hans Jacob: Kringkastingens oppgaver og plass

samfunnet, Oslo 1969.

Carling, Finn: Kr-itikk og kommentar i forbindelse med Norsk

Rikskringkastings virksomhet, Oslo 1969.

Eskeland, Ivar: Rapport om NRK, Oslo 1969.

Carlson, Bo: Tidningsprocluksjon-joiirnalistiska element,

Stockholm 1971.

MacDougal, Curtis D.: Interpretative Reporting, London 1969.

Just, Carl: Avisen og journalisten, Oslo 1968.

Chandler, G.: How to fincl 01it, Oxford, 1967.

Heradstveit, Per Øyvind: Ett minutt til sending. Tanker og

tvil om TV. Oslo 1970.

Johansen, Jahn Otto: TV-makt og avmalct, Oslo 1970.

Østensen, T.: PR-kunst eller fag, Oslo 1969.

Sørebø, Herbjørn: Minuttdemokrati. Politikk i raclio og

fjernsyn, Oslo 1970.

Dexter-White: People, Society and Mass Gommunication, New

York og London 1964.

Lundberg - Hulten: Individen och massemedia,

Stockholm 1969.

Peterson - Jensen - Rivers: The Mass Media and Modent

Society, New York 1965.

Nowak - Warneryd: Kommunikasjon og påverkn·ing

Oslo 1971.

Hadenius, StigfWeibull, Lennart: Press - radio - TV

(Aldus, St.halm 1970)

Westerståhl, Jørgen: Objelctivt Nyhetsfonnedl-ing

(St.halm 1972)

Furhoff, Lars: Pressens forraderi (St.halm 1963)

Møller-Rasmussen, Lars: Presse og magt (Gyldendal, Khvn.

1972.)

36

Norsk språk og litteratur

Studiet svarar i omfang og nivå til grunnfag i norsk ved universitetet. Normal studietid er såleis eitt år, men ein student er ikkje bunden til å fullføre studiet innanfordenne tidsramma.

' ;i /

Det er høve for deltidsstudentar å ta einskilde delar av studiet særskilt, og andre kan også følgje undervis­ninga så sant det er plass til det.

Opptaksvilkåra er elles dei same som for distriktshøg­skolen generelt.

Mål for studiet:

Gjennom førelesingar, seminar og sjølvstendig arbeid med stoffet skal studentane tileigne seg sentrale kunnskapar om norsk (nordisk) språk og litteratur i fortid og notid, og dessutan få metodisk oppøving i dei ymse disiplinane av studiet. Eit særskilt kurs i under­visningslære vil bli gitt for dei som tek sikte på arbeid i skolen.

l(valifisering:

Studiet er likeverdig med grunnfag og er lagt slik til ret­te at det kan gå inn som del av ei vidaregåande universi­tetsutdanning. Studiet kan også høve for studentar som tek sikte på arbeid i presse, kringkasting eller fjernsyn.

Studiet gir kompetanse som eittårig vidareutdanning for lærarar.

lnnhald og omfang:

Omfanget av pensum er fastsett utfrå krav som er rimelege å setje for eit studium innanfor ei normalramme på eitt år. Jamført med eit vanleg grunnfagsstudium i

37

norsk (nordisk) er det lagt noko mindre vekt på det hi­storiske stoffet, til føremon for moderne språkkunnskap og litteratur.

Studenten har i nokon mon høve til sjølv å setje saman sitt eige pensum, både ved å velje andre verk enn dei som er nemnde i planen, og ved dei seminar som høg­skolen gir tilbod om.

Pensum er delt inn i to hovudområde: Eit litterært og språkleg fellespensum og eit seminar­

pensum av språklege og litterære emne. Set ein heile pensum til 20 poeng ( eit mål for omfanget), vil felles­pensum utgjere 14 poeng og seminarpensum 6 poeng.

Fellespensum

består av ein språkleg del og ein litterær del, som er om lag like store i omfang. Den språklege delen femner om følgjande disiplinar: språkvitskap og fonetikk, gramma­tikk, språkhistorie og gammalnorsk, målførekunnskap, svensk og dansk språk. Den litterære delen dekkjer lit­teraturkunnskap og eit utval skjønnlitteratur og essayis­tisk stoff.

Seminarpensum

er det stoff som blir gjennomgått i seminar. Av eit samla seminartilbod ved høgskolen vel kvar student 2 språklege og 2 litterære emne. For dei som tek studiet som vidareutdanning for lærarar, er kurset i undervis­ningslære obligatorisk. Desse studentane vel 2 seminar i tillegg til kurset.

Eksamen:

a. Språkleg fellespensum: skriftleg prøve, 8 timarb. Litterært fellespensum: skriftleg prøve, 8 timar

Desse prøvene blir haldne ved slutten av studiet, nor­malt i første veka av juni. Den eine dagen skal kandida­ten nytte nynorsk, den andre bokmål.

38

c. Seminarpensum: munnleg prøve ved slutten avkvart semester i dei (det) seminar som kandida­ten har følgt. For dei som tek kurset i undervis­ningslære, blir det ei kortare skriftleg prøve vedslutten av studiet. (Nærare omtale under pkt. C.)

Det er høve til å ta deleksamen for deltidsstudentar. For dei skriftlege eksamenane i fellespensum nyttar ein

same karakterskala som for grunnfagseksamen, dvs. tal­karakterar med ti-dels gradering frå 1.0 til 6.0, der 4.0 er siste ståkarakter.

For seminarprøvene er karakteren (Be)stått eller Ikkje (be) stått, for undervisningslæra gjeld skalaen Særs godt - lkkje godkjent.Andre evalueringsformer kan korne på tale.

A. Fellespensum

Fellespensiim utgjer om lag 2/3 av det totale pensum.

Språkkunnskap

omfattar elementær språkvitskap og fonetikk, gramma­tikk, gammalnorsk, utsyn over norsk språkhistorie, mål­førekunnskap, og eit kurs i svensk og dansk språk. I til­legg kjem øvingar i språkforming.

1. Språkvitskap og fonetikk:Borgstrøm: Almen sprogvidenskap. Kort utg. 1961.Vanvik: Kort innføring i fonetikk. 1965.

2. Grammatikk:

Nemninga grammatikk er brukt i si vidaste tyding.Studiet vil omfatte språket som system (språkstruktur) og språket i funksjon, dvs. språket som sosialt feno­men. Studentane vil få ei innføring både i tradisjonell grammatikk og i nyare analysemetodar. Det vil bli drive systematiske øvingar i «språkiaktagelse» med grunnlag i autentiske tekstar frå ulike område, t.d. presse, reklame, religiøs språkbruk, dikting, offisielle dokument osv. Det er viktig at studenten opplever kor­leis språkbruken varierer med situasjon, intensjon, so­sial samanheng, og like eins går inn for språkleg sensivi­tetstreni ng.

Pensum: Torvik: Nynorsk grammatikk.

Vinje: Komvendi1im i grammatislt analyse.

39·

Vinje: Moderne !lorsk.

Hellevik: Det rette ordet.

Fossestøl, Lundeby og Torvik: Morsmålet I (Bokmål). 1970.

Som hjelpebøker rår ein til Erik Hansen: Sprogiagttagelse,

Nordentoft: Hovedtræk af dcmsk grammatikk og

Key-Aberg: Poetisk lek.

3. Språkhistorie og gammalnorsk:Studiet av språkhistorie og gammalnorsk blir mest

mogleg knytt til tekstgjennomgåing. I språkhistorie legg ein mest vekt på tida etter 1830. Pensum er: Snorre Sturluson: ca. 20 s. av Gylfaginning eller Olavssaga.

Vemund Skard: Norsk språkhistorie I. 1967.

Lundeby og Torvik: Språket vårt gjennom tidene.

Dag Gundersen: Fra Wergeland t-il Vogt-komiteen (utdrag).

Seip: 2 artiklar or Norsk og nabospråkene. 1969.

Som hjelpelitteratur: E. G. Larsen:· Norrøn gnimatikk og

oppgitt artikkellitteratur.

4, Målførekunnskap: Ein krev kjennskap til dei viktigaste dialektkjenne­

merka og deira utbreiingsområde. Noko meir kjennskap til eigen dialekt. Pensum: Olav Beito: Målføre og normalmål (10 ·målføretekster).

5. Svensk og dansk språk:Studenten skal kjenne lydlæra og formlæra svensk

og dansk i store drag. Brønsted: Dansk for nordmænd (hjelpebok).

Wessen: Svensk gramat-ik for norrman (hjelpebok).

For lydlære og øving i uttale: grammofonplater. Dei litte­

rære tekstane som blir nytta, blir tekne frå pensum i svensk

og dansk litteratur. Dessutan les ein noko sakprosa, t. d.

aviser.

Litteraturkunnskap

Dette omfattar litteraturhistorie og litterær teori. Både det litteraturhistoriske og det litteraturteoretiske stoffet knyter seg først og fremst til den litteraturen som blir lagd opp, men det vil også bli gitt særskilde oversiktsførelesningar. Studentane legg opp:

40

Edvard Beyer: Norsk Utteraturhistorie. 1970.

Ei mindre dansk og svensk litteraturhistorie.

Willy Dahl: Stil og strnktur.

Elseth og Ramsfjell: Gull og glitter, s. 5-57 (om novella).

Bjørklund, Hå,konsen, Krohn-Hansen: A lese dikt.

Jon og Rolf R. Nygaard: DUct og form. 1970.

Skjønnlitteratur og essayist-isk litteratur

Utvalet er sett saman slik at dei einskilde epokane er representerte (men med hovudvekt på tida etter 1880),, at hovudgenrane er med og at begge målformene har med eit representativt utval. Essay-litteraturen skal først og fremst tene til å gi den kulturhistoriske og ide­historiske bakgrunnen for studiet, og samtidig vere ei innføring i essayet som litterær genre.

I denne delen av studiet skal studenten gjennom in­

tensive analysar oppøve evna til å forstå og lese littera­tur, og samstundes få grunnlag til å kunne setje verket inn i ein sosial- og kulturhistorisk samanheng.

Pensum omfattar følgjande verk (sidetal i parentes):

1. Norrøn litteratur (i omsetjing) :

a. Av Snorre Sturluson: Ca. 20 sider av Gylfaginning og

20 sider av Olavssaga (den eine teksten blir lagd opp på

originalsprå,ket som del av gammalnorskstudiet).

b. Soga om Gisle Sursson (80) og Soga om Ramnkjell Frøys-

gode (40)

c. Voliispå (8)

d. Trymskvfrla ( 4)

f. Egil Skallagrimsson: Sonetapet (3)

g. Or Gamal norsk homiliebok: Stavkyrkjepreika (5)

2. Folkedikting og folkeminne:

Eit utval folkeviser, eventyr, segner og anna tradi­sjonsstoff på om lag 40 sider.

3. Frå den dansk-norske felleslitteraturen:a. Holberg: Jeppe paa Bierget eller ein annan komedie

41

b. Eit utval salmar og dikt på ca. 15 s. (Dass, Kingo, Bror­

son o. a.)

c. Wessel: KierUghed uden Strømper.

4, .Perioden .1800-1890:

a. Mauritz Hansen: Novellen (10) eller Ltiren (10)

b. Wergeland: eit utval dikt på om lag 20 sider

c. Eit utval dikt på om lag 20 sider av andre diktarar (Wel­

haven, Moe, Aasen)

d. Vinje: Vaarstigen og der norcligjenom, Huldra (or Ferda­

minni)

e. Bjørnson: Arne eller ei anna bondeforteljing. Eit utval

dikt på om lag 20 sider.

f. Ibsen: To skodespel frå tida 1879-1899.

g. Jonas Lie: Et samliv eller ein annan roman, event. ei

samling eventyr or «Trold», ca. 120 sider.

h. Kielland: Garman &; Worse eller ein annan roman, even­

tuelt ei samling «Novelletter» på ca. 120 sider, eller Kris­

tian Elster: Tora Trondal

5. Tida etter 1890:

a. Garborg: Fred.

b. Hamsun: Pan eller ein annan roman frå 1890-åra

c. undset: Jenny eller eit utval noveller og/eller artiklar på

ca. 120 sider

d. Duun: Samtid eller Menneslce og maktene

e. Eit utval dikt på ca. 40 sider av Uppdal, Nygard, Aukrust,

Bull, Øverland, Wildenvey.f. Eit utval artiklar på ca. 60 sider frå 1920- og 1930-åra.

g. Eit utval noveller på ca. 60 sider, der Lie, Kinck, Falk­berget og Duun bør vere representerte.

h. Sigurd Hoel: Møte ved ·milepelen eller Trollringen

i. Vesaas: Ein av desse romanane: Fuglane, Is-slottet,

Brannen, Bruene.

j. Dag Solstad: Irr! Grant! eller Svingstolen.

k. Paal-Helge Haugen: Anne

I. Eit utval noveller på ca. 60 sider der Mykle, Borgen, Ve­

saas, Nedreaas, Cora Sandel bør vere representerte.

m. Ei heil diktsamling av ein av desse lyrikarane: Tor Jons­

son, Olav H, Hauge, Tarjei Vesaas, Rolf Jacobsen, Paal

Brekke, Astrid Hjertenæs Andersen, Gunvor Hofmo, Stein

Mehren. Andre lyrikarar kan og kome på tale.

42

n. Eit utval dikt på ca. 40 sider der minst halvparten skal

vere frå tida etter 1960. Også svensk og dansk lyrikk

kan vere representert.

o. Eit utval essays på ca. 60 sider (helst om litteratur) frå

tida etter 1940.

6. Annan nordisk litteratur:

Bortsett frå islandsk skal denne litteraturen lesast påorginalspråket.

a. Strindberg: Ett drømspel eller Dødsdansen 1. del, eller eit

drama av Par Lagerkvist, eller eit dokumentarlitterært

verk av ein yngre forfattar (t.d. Enquist, Sundman, Lid­

man)

b. Eit utval eventyr av H. C. Andersen eller eit verk av t.d.

Branner, Rifbjerg, Martin A. Hansen, eller eit verk av

William Heinesen.

c. Laxness: Frie menn, eller ein annan roman (i omsetjing).

Sernesteropvgåver frå pensurn:

I løpet av studiet skal kvar student skrive minst 1 litterær og 1 språkleg oppgåve med emne frå pensum. Etter samråd med faglærar kan ein og skrive om eit emne (litterært eller språkleg) som ligg utanom pensum. Oppgåvesvara blir drøfta saman med studenten, eller i grupper. Gode oppgåvesvar går inn i ein essay-serie som høgskolen kostar og distribuerer.

B. Seminarpensum

Kvar student vel 2 språklege og 2 litterære seminar. Dei studentar som tek studiet som ei vidareutdanning for lærarar, vel 2 seminar i tilleg til kurset i undervisningslære (sjå punkt C), som er obligatorisk for desse studentane. Deltakartalet i kvar seminargruppe bør ikkje vere lågare enn 6 og ikkje høgre enn 15. Emna for seminara kan skifte noko frå år til år.

Tanken bak seminara er å gi studentane høve til å fordjupe seg i eit avgrensa emne, som dei sjølve kan velje fritt innanfor ei gitt ramme, alt etter interesse og føremål for studiet.

43

Frammøtet til seminara er obligatorisk. Kvart seminar er på om lag 30 timar. Ein del av seminara blir gitt av lærarar ved Volda lærarskole.

Språklege seminar.

1. Språket i fitnksjon.

Dette seminaret er ei vidareføring av det tilsvarandeemnet i fellespensum. Studentane vil få ei elementær innføring i kommunikasjonsteori og språkpsykologi, semantisk analyse og logikk, språket i kombinasjon med fargar eller andre visuelle element osv., og ut frå dette studere språket i ei rekkje ulike tekstar som: reklame­tekstar, reisebyråtekstar kontra reportasje, politiske partiprogram, avisreportasjar og artikkelstoff om kon­troversielle politiske saker, dekningsgrad av ei spesiell sak i ulike aviser, religiøse tekstar, lokalavisstoff, pop­tekstar, ulike meldingar av same bok, lærebøker m.m.

Litteratur (med pensum) vil bli oppgitt før seminaret tek W.

2. Norsk språkpolitikk i vårt hundreår.

Ein vil søkje å setje dette temaet inn i ein allmennkulturhistorisk, sosial og politisk samanheng og prøve å vise kva for krefter som har vore verksame bak ut­forminga av denne språkpolitikken. Sentralt i seminaret står Einar Haugen: «Riksspråk og folkemål. Norsk

språkpolitikk i det 20. århundre». Vidare vil ein drøfte Vogtkomiteens innstilling. Studentane bør også lese Skirbekk, Fidjestøl, Hageberg (red): Kultur og kontrast og Bleken: Om norsk sprogstrid.

3. Norske dialektar, i går og i dag.

Seminaret er ei utdjuping og ei viderføring av vissedelar av fellespensumet i språkkunnskap, og er dess­utan ein freistnad på å kartlegge viktige språksosiolo­giske sider ved talemålsutviklinga i dag.

Litteratur: Olav Beito: Målføre og normalrnål (10 tekster), Hallfrid

Christiansen: Norske dialekter, hefte 3, Skirbekk, Fidjestøl

44

og Hageberg (red): Kultur og kont-rast, dessutan utvalde

artiklar etter nærare avtale, t.d. Bjørkum: Vert det norske

mdlføret borte? (Syn og Segn 1967), Nordland: Sprdknormer

hos Oslo-barn (Maal og Minne 1954), Omdal: Noen karak­

terist-islce trekk ved det høgre talemdlet i Stavanger - jam­

ført mecl folkemdlet (Maal og Minne 1954), Beito: Nokre

drag i hcillingmdlet i eldre og nyare tid. Blom og Gumperz:

Om kodeski/te -i. et nors le lokalsamfunn (i Larsen m. fl.: Språk­

sosiologi. Univ.for!. 1972).

4, Frå fonem til setning.

Pensum er: Eva Sivertsen: Fonologi.. Fonetikk og fonemikk for språk­

studentar. 1967.

Kofoed: Svrog og svrogvidenskap. En oversikt over syns­

punkter og metoder i moderne lingvistik. 2. udg. 1971.

Nordentoft: Hovedtræk af danslc gra-mmatik. Syntaks.

1970.

5. Nyislandsk.

Studentane skal lære seg islandsk uttale, kunne leseog oversetje islandske tekster og kjenne hovuddraga moderne islandsk grammatikk. Lærebok er Eskeland, Heggstad, Stefansson: Lærebok i­

isla.ndslG. Frå denne boka blir det lagt opp tekstar på

om lag 30 sider, dessutan ein del avisstoff.

Andre språklege seminar som lcan vere aktuelle. 6. Nyare grammatiske analysemodellar.

7. Ivar Aasen som språkforskar.

8. Nynorskens historie.

9. Transformasjonell generativ grammatikk.

Litterære seminar.

10. Dilctaren og bygdesamfunnet.

Det viktigaste føremålet med dette seminaret er åvise forholdet mellom tema og sosial røyndom i eitt eller fleire verk av norsk forfattarar. Ein del sosiologisk og kulturhistorisk bakgrunnsstoff kan bli gitt i samarbeid med lærarane i sosiologi og lokalhistorie ved høgskolen.

45

Litteratur som kan korne på tale:

Kristofer Uppdal: Dansen gjenom skuggeheimen, eitt el.

fleire band. Hans E. Knick: Sneskalven brast.

Inge Krokann: Blodrøter.

Amalie Skram: Hellemyrsfolket.

Bjørnson: Magnhild.

Olav Aukrust og Tor Jonsson: eit utval dikt og artiklar

Duun: I blinda og Storbryllope (av Juvikfolke)

11. Dokumentarlitteratur.

I seminaret vil ein ta føre seg utviklinga av dokumen­tarlitteraturen med hovudvekt på utviklinga i 1960-åra. Målsetjinga for eit dokumentært verk bør klargjerast, t.d. om det eksisterer eit skilje mellom den dokumen­tarlitteraturen som vil skildre røyndomen for å gripe inni han, forandre han, og den litteraturen som nyttar doku­mentasjonen med skildring som hovudføremål.

Verk som representerer overgangsformer til fiksjon bør vere med.

Lærarar og studentar vel fire av desse verka:

Eilert Sundt: Fra Sædelighedstilstanden i Norge.

Eilert Sundt: Harham.

Meltzer: Pol-itinoNtzer.

Ottar Brox: Hva skjer i Nord-Norge?

Jan Myrdal: Rapport fra en kinesisk landsby.

Per Olof Enquist: Legionararna.

Sara Lidman: Gruva.

Sven Lindquist: Slagslmggan.

Per Olof Sundman: Ingen fruktan, intet hopp.

Thor Heyerdahl: Påskeøya.

Thorkild Hansen: Slavenes kyst.

John W. Lewis: Sanchez' barn.

Studentane skal også kjenne hovudsynspunkt i debatten om dokumentarlitteraturen, t.d. i Vinduet 1966 (hefte 2), Prof"il 1969 (hefte 2, 3) og artikkelsamlinga Dikt og sak,

utg. av Det norske studentersamfunn 1967.

12. Vesaas-seminar.

Desse verka blir gjennomgått og er pensum:

46

Romanar:

Det store spelet

Kimen

Huset i mørlcret eller Bleilcepla.ssen

Dessutan 1 av dei to romanane som ikkje blir lagde opp i fellespensumet.

Noveller:

Aldri fortelja det, Nils Fet, Lanrdagslcveld, Tnsten, E·in

mocli.9 ·manr, Hesten frå Hogget.

Dikt:

Regn i. Hiroshima, Båten, Trollgras, Borg og feste, Det ror

or; ror, eller eit anna utval etter avtale. Hjelpelitteratur: Chapman: A sanse det slilc det er, Ei bole

om Tarjei Vesaas, Bok-klubbens utgå.ve av Kimen,

Skrede: Tarjei Vesaas, ymse tidsskriftartiklar.

13. lbsen-sem·inar.

Desse verka blir gjenomgått og er pensum:1 historisk drama eller Peer Gynt eller Brand

2 drama frå. perioden 1879-1890 1 drama frå. perioden 1890-1899 Ein legg opp verk som ikkje er fellespensum. Hjelpelitteratur blir oppgitt ved val av verk.

14. Poesi og samfunn.

Seminaret skal prøve å klårgjere i store drag dik­tarens oppfatning av si rolle i samfunnet, og samfun­nets holdning og forventning overfor diktaren til ulike tider og innanfor ulike kulturkrinsar og samfunns­system.

Tekstgrunnlaget blir eit utval på om lag [60 sider av: a. modernistisk lyrikk (norsk, svensk, dansk)b. dikt frå. den romantiske tradisjonen i europeisk diktingc. nokre skaldedikt (i omsetjing), eller anna europeisk mel­

lomalderdiktinge. døme frå. nyare sovjetrussisk diktingf. døme frå. asiatisk (japansk, kinesisk, indisk) og afri­

kansk lyrikk.

47

Handbøker: Skartveit (red.): Fra skald til modernist. Dik­

terens rolle gjennom t-idene. 1967. Utdrag frå: Teorier

om cliktekiinsten. Fra Platon Ul Goldman. 1970.

15. Moderne lyrikk.

Seminaret er ei vidareføring av emne i fellespensumetog skal gi vidare øving i moderne diktanalyse og noko grundigare kjennskap til ulike retningar i moderne ly­rikk. Hovudvekta vil ligge på studiet av representative lyriske tekstar frå tida etter 1960.

iEin legg opp eit utval på om lag 120 sider. Forfattarar som kan vere representerte: Hans Bør li, Paal Brekke, Erling Christie, Olav H. Hauge, Peter R. Holm, Harald Sverdrup, Georg Johannesen, Per Bronken, Stein Mehren, Kate Næss, Jan Erik i\Told, Einar Økand, Paal Helge Haugen, Kjell Heggelund, Arvid Torgeir Lie, Arnljot Eggen, Knut Ødegård. Læraren og studentane står nokså fritt i val av forfattarar og dikt.

Deltakarane skal også følgje med i dagspressa for å vere orienterte om nye diktsamlingar som kjem ut og korleis dei blir vurderte. Dei bør også prøve seg som bok­meldarar, t. d. i lokalpressa. Parallelt med seminaret vil ein stimulere deltakarane til sjølve å forme lyriske tek­

star som basis for drøfting av korleis dikt blir til, form­problem, intensjon og vurderingsproblem.

Hjelpelitteratur:

a. Bokkritikkar i dagspressa.

b. Artiklar i tidsskrift, t. d. i Vincl1,et og Profil.

c. Hejlskov-Larsen: Om at læse moderne poesi.

d. Kittang og Aarseth: Lyr-iske strukturer.

16. Olav Duun.

Seminaret gir oversyn over utviklingsfasane i Duunsdikting, tematisk og stilistisk, men samlar seg først og fremst om ein analyse av Medmenneske-trilogien, Etter­

mæle og G1ul smiler ( eventuelt eit utval av novellene hans).

Litteratur:

Thesen: Mennesket og maktene.

Roar Eide: Fra Vonlausheimen til Solstrand. Edda, 1967.

48

Jostein Fet: Sjølvsviket - eit motiv i Olav Duuns dikting.

Syn og Segn, 1966.

17. Aslaug Vaa.Aslaug Vaa gir i sine dikt og skodespel vesentlege

svar. på spørsmålet om ein kan nå fram til det andre mennesket, kva slags menneske ein må vere for å kunne det, og kva som hender i møtet.

I seminaret undersøkjer ein tekstar av Aslaug Vaa frå denne synsvinkelen.

Litteratur:

Leif Mæhle: Frd bygda til verda. 1967.

Martin Buber: I ch und Du.

Gabriel Marcel: Utkast til en fenomenologi av «å ha».

Minervas lwartalsskrift, 1964 IV.

Hans Skjervheim: Gabriel Marcel sin analyse av «å ha» og

«å vera». Minervas kvartalsskrift, 1964 IV.

18. Folkeminne.Seminaret i folkeminne har to siktemål: 1) ei utviding

av og fordjuping i emnet folkedikting i fellespensum, og 2) ei vidareføring som skal gje innsyn i folketradisjonallment og vekselverknadene mellom folketradisjonen ogdet samfunnet han lever i.

Det tradisjonsstoffet ein arbeider med, vil vere knytt til folketru, skikk og tru i samband med sentrale område i menneskelivet og arbeidslivet eller høgtider i året og i menneskelivet, og til folkedikting som segner, eventyr, folkeviser, ordtøke, gåter og stev.

I seminaret gjennomgår ein sentrale teoretiske pro­blem som ein ser i samanheng med eit utvalt tekstmate­riale med sikte på ei allmenngjering og ei forståing av prinsipielle sider ved folketradisjonen. Det er ein føre­setnad at studentane tek aktivt del i drøftinga, og at dei tek på seg ein del einfelde oppgåver.

Pensum Til ei første innføring kan ein nytte !øm Piø: Folkeminder og

traditionsforskning, Kbh. 1971 (evt. Olav Bø: Utsyn over

norsk folkedikting, Oslo 1972). Hovudtyngda av det teo­

retiske pensum vil likevel ligge på det ein gjennomgår

i seminaret.

4. Studiehandbok. 49

Ein legg opp_ eit representativ_t utval av tradisjonsmateriale.Ikring 1/3 av dette bør vera individuelt_ valt i s_amråd med faglæraren. Utvalet skal totalt femna om ikring 30 s. segner (fabulat og memorat), ca. 60 s .. eventyr, ca. 30 s. folkeviser ( av dette minst ei i urestituert form), og ikring 10 s. folkeleg smådikting ( ordtøke, gåter, stev, rim). I emna folketrn ·og skikkar vert det materialet og den drøftinga ein har hat� i . løpet av ·seminaret å rekne som pensum.

19. Samar i norsk litteratur.

Seminaret gjennomgår følgjande: .a. Korleis samar er blitt framstilte •i romanar av Falkberget,

Duun, Lie, Hamsun og i Pettei· Dass' dikting.b. Samisk folkedikting. Studentane legg opp ein antologi på

20 sider.c. Mat ti . Aikio, bakgrunn og dikting, med særleg vekt på

raseproblematikken. Fire romanar blir lagde opp: I dyre­skind, Ginnungagap, Hyrdenes kapel, Bygden på Elve­neset. Tekstgrunnlag: ein antologi på 150 sider som er sett saman av studentar og lærarar ved høgskolen.

20. Analysar av leseverk.

Ein gjen'nomgår lesebokas hisforie frå P. A. Jensen tili dag, med studium av tekstutval og pedagogisk tilrette­legging. Av leseverk frå notida l_rnnsentrerer ein seg om Thorbjørn Egners og Gyldendals lesebøker, med analysar av kvar enkelt serie og jamfører dei med Nordahl Rolf­sens og Austlids lesebøker: stoffutval, tilrettelegging for dei ulike alderssteg, illustrasjonar m. in.

Gruppa arbeider ut eit kompendium av seminaropp­gåver om emnet.

21. Barne- og iingdomslitteratur.

Føremålet er å gjere studentane kjende med represen­tativ barne- og ungdomslesnad, og gi dei innsyn i problem som vedkjem litteraturformidling til born og unge.

Dei 10-12 barne- og ungdomsbøkene som ein legg opp og drøftar, er valde ut med tanke på å gi eit breiast mogleg spektrum av genren, med omsyn til lesealder, samfunnsbakgrunn og sosiale holdningar i bøkene, og lit­terær kvalitet. Også eventyr, barnerim og serielittera-

50

·tur er med. Deltakarane. ·

leverer seminaroppgåver som:grunnlag for drøftingane. Desse kan vere individuellearbeid eller gruppearbeid.

Aktuelle tekstar: ·.Defoe; Rqbinson Orusoe, Jørgen Moe: I Brønden og i Xjærnet,

Per Sivle: Sogor, Bernt Lie: Svend Bide·vind, Zwilgmey­er: Anniken Prestgaren, Halvor Floden: F1iniberg-Finn,

·Elsa Beskow: Arets. saga, Thorbjørn Egner: Folk og rø­

vere i Kardemomme by, Aimee Sommerfelt: Veien . t-ilAgra, Carolyn Keene: Frøken Detel�tiv, Finn Havrevold:Griinnbrott, Kristen Thesen: Samma det oare tida går .

.Litteratiir:

'Hagemann: Barnelitteraturen i Norge inntil 1850

·Hagemann: Barnelitteraturen i Norge· 1850-1914

<Skjønsbei:;g: Kjønnsroller og miljø i barnelitteratur.Sletvold: Barna og: litteraturen

·Ødasæter: · Massemediene og barneboken.Stybe: Fra Ask.epot til Anders And. Børnebogen i kultur­

historisk perspektiv :Rasmus.sen: Barnet og. Bogen. Pædagogiske o·g metodiske

· kommentirer:Klingberg: Barnlitteraturforskning. En introduktion

.22. Pedagogisk drama og mime .

. Målet for kurset er å frigjere deltakarane til større .:spontanitet og sensivitet gjennom trening· i a. lyd- og musikkforming.:b.·: dr,ama: og rørsleformingc. material- og biletforming

:Kurset omfattar undervisning i grunnelement ( omgrep ogkontrastar) i dei media som er nemnde ovanfor, 130m lang/kort, tung/lett, rund/kanta, krokut/bein, varm/kald, nær/fjern, sint/glad, trygg/utrygg. osv. Vidare under piinkt a: lytting, skaping, lyd-laborasjon (eksperiment med lyd og stille). Under piinkt b: rørsle­form, pantomime, fri dans, dramatisering, dokketeater, dramaverkstad. Under p1mkt c: særleg eksperimentering med collage, dramatiske kostymar (dokketeater).

Det blir ikkje lagt opp noko teoretisk pensum. Hovud­-vekta ligg på sjølve aktivitetane og sensivitetstreninga.

51

C. Undervisningslære

Kurset blir gitt av Volda lærarskule og svarar i om­fang til 2 seminar. Dei som tek kurset, må altså velje 2 seminar i tillegg. Berre studentar med lærarprøve har høve til å legge opp kurset.

Planen er i store drag identisk med den som blir nytta for den 1-årige vidareutdanninga i norsk ved lærarsku­lane. Ein praksisbolk på 12 dagar er lagd inn i kurset i siste semesteret.

Desse emna blir gjennomgått: 1. Målsetjinga for faget norsk i grunnskolen. Allmenn mål­

setjing, drøfting av delmål, drøfting av læreplanar.2. Allmenn metodikk for norskfaget. Historikk, læreplanar,

planlegging, læremiddel, arbeidsformer, evaluering. 3. Psykologisk bakgrunn. Readiness for norsk, sansar og

persepsjon, språkutvikling, språk og personlegdom, fak­torar i språkutviklinga, individuelle skilnader, lærevan­skar og hjelpetiltak, utviklingspsykologi.

4. Lytte og tale. Trening i å lytte og tale, det reseptive ogdet ekspressive, ulike media og ulike framstillingsformer,referatteknikk, frie samtalar, forteljing, skildring, fore­drag, diskusjon, pedagogisk drama.

5. Lesing. Psykologisk bakgrunn for opplæringa, sansane sinfunksjon, lesemognad. Leseopplæringa. - Arbeid medtekstar. Oppleving, informasjon, påverknad. Skjønnlitte­ratur, sakprosa. - Pedagogisk tilrettelegging av stoff frå ulike genrar. - Sidemålet. - Språk og litteratur åt grannefolka. - Bibliotek og lesestove.

6. Skriftleg framstelling. Friare arbeid. Norsk i dagleglivet. 7. Språklære. Funksjonell grammatikkundervisning.

Ortografi.

Handbøker:

Sigrun Varmeland: Steg for steg i norsk. 1967. Angelique Schanche: Morsmdl. 1968.

Emneundervisning og studieteknikk. En pedagogisk

metodikk. Utg. av Forsøksrådet. 1970. Metodikkhefte til dei første lesebøkene: Kari Wessel: ABC-bøkene, Brå.stad: Nå leser vi, Thaugland/

Aga: Da kloklca klang ( 1969), Vormeland: Reisen til

alababa, Asheim: Jeg leser selv (1970), Edfelt: Stille-

52

lesing, Dahlin: Studieteknikk, Blomberg: Liira, liisa, skri­

va, Kristensen: Læsningens psykologi (Kbh. 1959 og sei­nare), Erilc Hansen: Sprogets mekanisme (Kbh. 1968).

Eksamen:

Skriftleg eksamen på 5 timar ved slutten av semeste­ret. Målform etter fritt val.

Ein meir detaljert plan for kurset kan ein få ved å vende seg til høgskolens sekretariat.

58

Eittårig studium � tysk

Studiet svarar til grunnfag ved universiteta. Undervis­ninga, inntil 16 timar i veka, vil omfatte grammatikk og­fonetikk, gjennomgåing av litterære pensumtekster, «Landeskunde» (geografi, historie, økonomiske, sosiale, kulturelle forhold), skriftlege øvingar og konversasjon. Studentane bør også delta i kollokviegrupper som vir bli etablerte i tillegg til den regulære undervisninga.

Litteratur og litteraturhistorie

Ved øvingar og førelesingar over litterære tekster· vil studentane få ei innføring i ein del av dei verka som blir lesne. Føresetnaden er at studentane forstår teks­tene reint språkleg. Dessutan skal tekstgranskinga i un­dervisning, ved sjølvstudium, og innanfor ramma av litterære kollokvium øve opp litterær forståing. Ved hjelp av eit litteraturhistorisk oppslagsverk som Frenzel/ Frenzel: Daten deutscher Dictitng og ei litteraturhistorie som Krell/Fiedler: Deutsche Litteraturgeschichte, skal studentane lære å setje dei ulike verk inn i deira littera­turhistoriske samanheng.

A. Pensum i prosa.Pensum i prosa omfattar 16 verk. Etter konferanse

med faglærar kan ein byte ut eitt eller fleire av desse: Goethe: Ur/aust.

Schiller: Maria Stuart.

Kleist: Der ;z;erbrochene Krug.

Tieck: Der blonde Eckbert.

Heine: Di.e Harzreise.

54

Bilchner: Woyzeck.

Droste-Hillshoff: D'ie Jiidenbttche.

Stifter: Brig·itta.

Gotthelf: Die schwarze Spinne.

Keiler: Romeo nncl Julia anf dem Dorfe.

Mann: Tonio Krager.

Brecht: Miitter Oottrage nnd ihre Kinder.

Borchert: Dranzzen vor der Tur.

Dilrrenmatt: Der Besuch der alten Dame.

Frisch: Homo Faber.

Auswahl zeitgenossischer deutscher Prosa (Text: Das Atelier, Fischerbilcherei Band 445)

B. Pensum i lyrilclc.Goethe: Prometheus, Ganymed, Auf dem See, Wandrers

Nachtlied, Ein Gleiches, An den Mond, Der Erlkonig; Der Zauberlehrling.

Schiller: Die Kraniche des Ibykus, Das Glilck, Nanie. Holderlin: Menschenbeifall, Lebenslauf, Halfte d�s Lebens. Brentano: Der Spinnerin Lied, Auf dem Rhein, Lore Lay. Eichendorff: Sehnsucht, Waldgesprach, Mondnacht, Der

Abend, Zwjelicht. Droste-Hillshoff: Mondesaufgang, Das Spiegelbild. Heine: Ich. w.eizz nicht, was soll' es bedeuten. Morike: Um Mitterna.cht, Auf eine Lampe, Denk es,. o Seele! Meyer: Eingelegte Ruder, Schwille, Im Spatboot, Schwarz-

schattende Kastanie, Movenflug, Der romische Brunnen. Heym: Der Krieg, Der Gott der Stadt. Trakl: Triibsinn, Verfall, Klage, Grodek. Rilke: Der Panther, Das Karussell, Romische Fanta.ne. Benn: Einsamer nie -, Reisen, Abschied, Ein Wort. Brecht: Erinnerung an die Marie A., Die Liebenden, Legende

von der Entstehung des Buehes Taoteking auf dem Wege des Laotse in die Emigra.tion.

På grunnlag av ei kortfatta tysk litteraturhistorie og eit litteraturhistorisk oppslagsverk blir de: dessutankravd: . ·

a. kjennskap til viktige særdrag ved dei sentrale epo­kane i tysk litteraturhistorie frå og med«AufkHirung»,

·

b. meir inngåande kjennskap til dei forfattarane somer nemnde _i ·pensumet.·

55

Pensumet i lyrikk finn ein i antologien Echtermeyer/ von Wiese: Deutsche Gedichte.

Språkstudiet

Målet for språkstudiet er å tileigne seg grundig kjenn­skap til moderne tysk og god tame i skriftleg og munnleg bruk av språket.

Studentane bør frå første stund arbeide mykje med praktisk tysk, lese aviser og tidsskrift, og delta aktivt i den undervisninga som går føre seg på tysk.

Undervisninga omfattar konversasjon i grupper, om­setjing, grammatikk og fonetikk (med språklaboratori­um). Men studentane må også på eiga hand arbeide med øvingar i tilknyting til undervisninga og det dei les. Som hjelpemiddel i arbeidet kan ein t. d. nytta: Wahrig: Deutsches Worterbuch.

Duden - serien

Der Sprach-Brockhaus

Siewert: Tyske uttrykk.

Kristiansen: Tips for tysk (norsk-tysk fremmedordliste)

Schmitz/Bjørnskau: Tyske preposisjoner.

Meil/Bjørnskau: De sterke og uregelmessige verber i tysk.

Bjørnskau: Oppgaver i tysk grammatikk for studenter.

Wortei· mid Wendmigen, Worterbuch zum deutschen

Sprachgebrauch.

Større norsk-tyske/tysk-norske ordbøker.

Sagen: l(ortfattet innføring i det tyske lydsystem.

Siebs: Deutsche Hochsprache.

Worterbuch der deutschen Aussprache.

Duden 6: Ausspracheworterbtteh.

Grunnbok i grammatikk er Reiten: Tysk grammatikk,men både for det praktiske og teoretiske språkstudiet krevst inngåande kjennskap til større grammatikkar somt. d.: Schulz/Griesbach: Grammatik der deutchen Sprache.

Lide/Magnusson: Tysk grammatik.

Jung: Grammatik der deutchen Sprache.

Jørgensen: Tysk grammatik.

Duden 4: Grammatik der deutschen Gegenwartssprache.

56

eller tilsvarande verk. Pensum er dessutan det gramma­tiske stoffet som blir gjennomgått i førelesingar.

Landeskunde

Studiet av Landeskunde fell i tre deler:

1. Kunnskap om forholda i BRD og DDR. på det so­siale, politiske, kulturelle og økonomiske områdeti dag.

2. Kjennskap til Tysklands nyare historie og kultur­historie med særleg vekt på tida frå Bismarck til idag.

3. Kjennskap til Tysklands geografi.

Størst vekt har kunnskapen om forholda i dag i deito tyske statane, og det er derfor nødvendig at studen­tane også les tyske aviser og tidsskrift (t.d. «Der Spiegel», «Die Zeit», «Stiddeutsche Zeitung» og «Neues Deutschland») Hjelpebøker: Die Bundesrepublik Deutschland stellt sich vor.

R. Sellgrad/B. Seilgrad: So lebmi wir.

M. Carlberg/T. Carlberg: Deutsche Gegenwartslcunde.

W.Kopke (Hrsg.): Berichte aus Deutschland.

DDR - 300 Fragen, 300 Antworten.

H. Arndt m.fl.: Blick in die DDR.

R.H. Tenbrock: Deutsche Geschichte.

Milller/Schantz: Deutsche Geschichte im europaischen

Zusammenhang.

W. Gossmann: Deutsche Kulturgeschfohte.

Eksamen

Ein føresetnad for å kunne gå opp til eksamen er at kandidatane har levert minst to skriftlege oppgåver, ei litterær og ei språkleg. Oppgåvene bør helst skrivast innanfor ramma av kollokvium eller seminar.

Skriftleg eksamen

Til eksamen vil det bli gitt tre skriftlege prøver:

57

Første dag:

Skriftleg prøve i gramatikk (8 timar; på norsk el­ler tysk). Oppgåva vil vere samansett av eit ho­vudspørsmål og nokre bispørsmål.

Andre clag:

Skriftleg prøve i praktisk tysk (8 timar). a) Ei omsetjing av ein ukjend norsk tekst til

tysk ( ca. 250 ord)b) Anten: Nokre spørsmål i tilknyting til pensum

i Landeskunde (på tysk)eller: Eit kortare essay på tysk innanfor pen­sum i Landeskunde (val mellom forskjellige oppgitte emne).

Tredje dag:

Skriftleg prøve i litteratur og litteraturhistorie (8 timar). Oppgåva vil vere ein interpretasjon av ein eller fleire tekstar frå pensum (ein kan velje mellom to oppgåver). Teksten (tekstane) skal setjast inn i sin (deira) historiske samanheng. Det kan i tillegg stillast nokre spørsmål frå resten av pensum, frå litteraturhistoria og om litterære omgrep. Alt skal skrivas.t på tysk.

Miinnleg eksamen

Det vil bli halde ei munnleg prøve på tysk. Her blir kan­didatens tame i tysk uttale og evne til å tale tysk prøvd, først og fremst i tilknyting til emne frå Landeskunde.

Studentane skal leggje ved eksamensmeldinga ei pen­sumliste, der det blir gjort greie for dei lærebøkene dei har brukt, den tyske litteraturen dei elles har lese og den undervisning dei har følgt. Pensumlista må vere godkjend av ein av faglærarane i tysk.

58

Velferd og organisasjon, allmenn line

Utdanninga har til føremål å gi studentane grunnleg­gjande kvalifikasjonar for sosialt, kulturelt, pedagogisk og administrativt arbeid i organisasjonar, institusjonar og offentleg forvaltning.

Målet for utdanninga søkjer ein å nå ved at studenten

a) tileignar seg grunnleggjande kunnskap om men­nesket i det moderne samfunn,

b) får oversyn over strukturen i det norske samfunn,særleg organisasjonssamfunnet, og korleis det fun­gerer,

c) får oversyn over norsk næringsliv og yrkesstruktursom førebuing til rådgjevings- og opplærings­oppgåver,

d) får teoretisk og praktisk opplæring i planleggings­arbeid,·

e) gjennom avgrensa fordjupingsemne i seminarverk­semd får høve til å bu seg til oppgåver som studen­ten tek spesielt sikte på å gå inn for.

Utdanninga vil særleg høve for studentar som ønskjer å kvalifisere .seg for følgjande oppgåver:

a) kommuna:1- og ungdomssekretærar (-konsulentar),b) velferds- og undervisningsoppgåver i t.d. forsvaret

og handelsflåten,c) yrkesrettleiarar, rådgjevarar i skole og administra­

sjon,d) konsulentar, sekretærar i forskjellige sosiale, kul­

turelle og næringspolitiske organisasjonar.

Vidare har ein søkt å leggje opp studiet slik at det kan gå inn som delar av ei vidaregåande universitetsutdan­ning.

.Oppbygging av studiet

Studiet er normalt toårig. Første året kan relmast som ei grunnutdanning med

basis i psykologi, pedagogikk, sosiologi, supplert med institusjons- og organisasjonslære og valfag.

Andre året vil den direkte yrkesopplæringa stå sen­tralt. Velferd og organisasjonsstudentane vil få ei inn­føring i miljøproblem og miljøarbeid. Det vert også høve til spesialisering og fordjuping i spesielle interesseom­råde gjennom praksis, valfag osv.

Omfanget av kvart studie-emne blir målt i poeng (vekt-tal). Eitt semesters studium vil normalt utgjere 10 poeng, eit toårig studium 40 poeng.

Ein er innstilt på å vurdere fortløpande forholdet mel­lom den teoretiske og praktiske del av studiet.

Psylcologi: (3)

I. semester

'Obligatoriske fag:

Sjå studieplan for media og kommunikasjon.

Sosiologi: (3) Dette er eit innføringskurs, og ein vil difor leggje

stor vekt på definisjonar og forklaringar av sosiolo­gisk metode. Ein vil og gi ein generell oversikt over ar­beid med statistikk og analyse av statistiske data. Kurset vil dessutan omfatte eit sosiologisk oversyn over visse

sider av det norske samfunnet i dag. Studentane skal dessutan vere med på å tilretteleggje og gjennomføre -ei avgrensa sosiologisk undersøkjing.

Litteratur: Erik Allhardt, Yrjø Littunen: Sociologi.

Natalie Rogoff Ramsøy: Det norske samfunn.

60

Pedagogikk: (2) Kurset i pedagogikk gir studentane innføring i peda­

gogikk som vitskap og ei oversikt over dei pedagogiske disiplinane. Kurset skal vidare gi ei innføring i under­visningsmetodikk og orientering om aktuelle skole- og utdanningsspørsmål.

Litteratur: W. Sji:istrand: Introduksjonskurs till pedagogiketi.

R. Myhre: Innføring i pedagogikk.

T. Huseen: Voksenundervi-sning.

Valgfag og friviljuge kurs:

Innføringsseminar: Seminaret er eit friviljug kurs og gir ikkje poeng. Målet for seminaret er å orientere den nye studenten om stu­dieopplegget ved DR-skolen, studieteknikk meir gene­relt, drøfting av praktiske spørsmål vedrørande studen­ten si stilling i skolemiljøet og i lokalmiljøet. Vidare vil ein forsøke å gi studentane ei første innføring i studiet ved å ta opp sentrale aspekt ved den aktuelle debatten om miljøspørsmål og sosiale problem.

Emnelesing (2). Har som mål å gi den eller dei studentane som ønskjer

det, høve til å fordjupe seg i eitt av emna i dette semes­teret.

Filosofi og ideologi (2). Kurset tek sikte på å gi ei prinsipiell innføring i filo­

sofisk tenking og samtidig eit oversyn over dei mest sentrale filosofiske og ideologiske tenkemodellane i for­tid og notid.

Alle studentane må ta dei obligatoriske kursa for dette semesteret og eitt av valfaga. Ein gjer merksam på at i tillegg vil dei valfaga som er førte opp her, kan stu­dentane velje mellom andre valfag som vert gjevne i samband med dei andre studia.

E"in vil rå til at studentane deltar i innføringssemina­ret.

61

2. semester

. Obligatoriske fag:

Avvikssosiologi (2). Her vil ein sjå på i kva grad den sosiale strukturen

skaper avikande atferd, beskrive dei ulike typar avvik, og drøfte korleis samfunnet reagerer på dei.

S osialpsy lcologi ( 3). Kurset gir eit oversyn over normale og avvikande ad­

ferdsmønster i den menneskelege gruppe og vurderer dei faktorane som verkar inn på menneskeleg gruppeadferd i ulike samanhengar.

Litteratur (utdrag av desse): Rogei' Brown: Social Psychology.

Arne Sjølund: Gruppepsykologi.

Forvaltning og saksbehandling ( 3). gir oversyn over prosessane i offentleg forvaltning og prøver å analysere desse. Vidare kjem innføring i saks­behandling, organisasjons-, møte-, debatt- og studietek­nikk og i budsjettering.

Litteratur: Patrich Ncube: Notes on PoUtical Theory and the General

Theory of Organization.

E.H. Schein: Organisasjonspsykologi.

Saksbehandling og utredningsteknikk i off. forvaltning.

Valfag:

Emnelesing (2). er sett opp for å gi den eller dei av studentane som ønskjer å fordjupe seg innafor eit av emna for dette semesteret, høve til ekstra lesing i samråd med faglærar.

Organisasjonar og politiske institusjonar ( 3). I dette kurset tar ein for seg organisasjonsteori,

nasjonale, politiske og andre organisasjonar, dessutan internasjonale organisasjonar.

62

Deltidspraksis ('R,) er eit tilbod om praksis i 2. semester for dei studentane som ønskjer det. Praksisen må skje lokalt og på eit tidspunkt som ikkje kjem i vegen for den obligatoriske undervisninga. Kva slags praksis det her kan bli tale om, vil bli vurdert i kvart einskild tilfelle.

Dans, drama og mime ('R,). Sjå under valfag i norskplanen.

Personforvaitning ('R,). Dette er eit fordjupningskurs for dei som er særleg

interesserte i personalforvaltnings-spørsmål i offentleg forvaltning eller i industrien.

Generell orientering om 3. og 4. semester.

I tillegg til vanleg studiearbeid og praksis vil ein i 3. og 4. semester legge stor vekt på å trene studentane oppsom miljøarbeidarar. I staden for poeng for dei einskildekursa vil ein i desse semestra gi 8 poeng for hovudbolkeninnføring, praksis, rapportskriving, sjølvstudium osv. Itillegg kjem eitt valfag a 2 poeng i kvart semester.I 3. og 4. semester er det planlagt to praksisbolkar,ein om hausten og ein om våren. Praksisbolkane omfat­tar ikkje berre dei vekene ein er ute, men og ei førebuingog ein analyseperiode. Til vanleg vil ein nytte novemberog februar til arbeid ute. Den einskilde studenten kanha praksis på ein eller to stader. Etter avtale kan prak­sisperoden om hausten utvidast til ut i januar dersomforholda er slik at praksisrapporten kan førebuast påpraksistaden. iNoko lilmande kan avtalast i sambandmed praksisperioden om våren om ein eller fleire sk;ulleønskje ein noko lengre praksisperiode då 6g.

Praksistilboda vil omfatte alle dei kategoriar som kan korne på tale som framtidige arbeidsfelt for studentane. I løpet av første studieåret blir yrkesplanane til studen­tane til ein viss grad kartlagde, og ut frå dette legg ein så opp praksisplanane for det andre studieåret.

63

3. semester

September - oktober

Sosial- og kulturpolitikk (8). Emne som blir tatt opp i førelesingar og seminar:

Norsk sosiallovgiving, norsk sosialarbeid, kulturpolitikk (generell oversikt, kulturpolitikk med omsyn til Bygde­Noreg, aktuell og framtidig kulturpolitikk i nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv). Samarbeid og sensitivi­tetstrening. I samband med det, individuell rådgiving, samtaleteknikk. Temalesing (førebuing til praksis).

Litteratur: Sjå liste etter oversikten.

November: <I løpet av praksisperioden skal studentane vere med

i det daglege arbeid på staden, men først og fremst skal dei observere, lage notatar o.s.v. I løpet av praksis­perioden får studentane høve til å drøfte ulike spørsmål, både med den lokale kontaktpersonen og skolens repre­sentant.

Desember: Rapportskriving, sjølvstudium, andre del av valfag. I denne fasen vil iDH-skolens lærarar vere tilgjenge­

lege som individuelle rådgjevarar. Elles skal tida nyt­tast til lesing, skriving av seminarrapporten og til av­slutting av valfaget.

Valfag:

Emnelesing (2) er sett opp for å gi den eller dei av studentane som ønskjer det, høve til å fordjupe seg innanfor det spe­sielle emnet dei har valt. Val av litteratur skjer i samråd med faglærar.

Idrettsadministrasjon (2). Kurset er lagt opp av Norges Idrettsforbund og under­

visninga vil skje i samarbeid med forbundet. Kurset vil høve for dei som vil inn i ungdomsarbeid eller som alt er opptekne med slikt arbeid t.d. i ein idrettsorganisasjon.

64

Lokalsamfunnssosiologi (2). I dette kurset vil ein drøfte omgrepet lokalsamfunn og

gi konkrete døme på utviklinga av ulike typar lokalsam­funn, sett i samenheng med endringane i næringsliv, tek­nologi og økonomisk politikk.

Kommimikasjonssosiologi (2).

Sjå under valfag for media og kommunikasjon, 2. se­mester.

Særoppgåve (2).

Den eller dei av studentane som ønskjer å lage ei sær­oppgåve, kan få høve til det ved å ta det som eit val­fag. Opplegget for dette må skje i samråd med faglærar i det emne som er valt.

Kvar haust vil ein prøve å få i stand eit korttidssemi­nar om eit sentralt emne. Som grunnlag for eva­luering av arbeidet i 1. semester vil ein nytte semester­rapporten og <lei notatane studentane har laga i sam­band med praksis i november.

Sentral litteratur for 3. semester:

«Sosicii trygghet i Norge.» Universitetsforlaget.

Lingås (red.): «Myten om velferdsstaten». Pax Forlag.

Jor: «Den hvi.te flelcken 71å kartet.» Gyldendal.

4. semester

1Tanuar:

Rapport, repitisjonskurs, 1. del av valfag, emnelesing. Arbeidet i januar tek til med plenumsrapportar. Stu­

dentane skal i samla gruppe vere med å analysere .. og drøfte <lei einskilde semesterrapportane som alle vil få kopiar av. Dersom eit eller anna emne er særleg aktuelt, kan ein kort ekskursjon i samband med rapport-arbei­det korne på tale.

Repetisjonskurset vil bestå av ein kort repetisjon av saksbehandling, skriftleg og munnleg utgreiing, innfor­masjon, samtale/rådgivningsteknikk og drøfting av tei-

5. Studiehandbok. 65

ingslovnaden. I januar vel ein og valfag, og tek til med dette. I tillegg kjem emnelesing som førebuing til prak­sis i februar.

Februar: Praksis. Same opplegg som i november.

Mars:

Rapportskriving, grupperapport, framhald av valfag­studiet.

April - Mai:

Oppsummerande lesing, avslutting av valfag. I denne perioden kjem eit kortare kurs om mentalhy­

giene og miljøarbeid. På basis av ei av dei to rappor­tane studentane til no har skrive, skal han lage eit utvida sjølvstendig arbeid, anten ved å byggje på den eine eller på begge dei to tidlegare rapportane. Emne og opplegg for hovudoppgåva bør leggjast tidleg i samråd med fag­lærar.

Valfag:

('Dei to første valfaga blir dei same som for haustse­mesteret).

Barne- og ungdomsvern (2).

Kurset tek sikte på konsentrasjon om dei spesielle problem som barn og ungdom står overfor. I samband med dette vil ein drøfte lover, regelverk, komiterapportar og innstillingar som er relevante.

Familierådgiving (2) er lagt opp for dei som er særleg interesserte i å ar­

beide i familierådgivingssektoren. Forutan eit oversyn over familiesituasjonen i dag, vil dette kurset gi ei innfø­ring i rådgivingsteknikk og etikk.

Gerontologi (2). Kurset tek opp problema til dei gamle, særleg slik dei

ter seg i små bygdemiljø.

66

Generelt om 4, semester:

Den skriftlege hovudoppgåva skal vere ferdig og inn­levert til faglærar seinast 1. juni. I tillegg til denne opp­gåva skal rapportane frå praksisperioden og dagjour­nalane leggjast fram. I den endelege vurderinga av kan­didatane vil det og bli lagt vekt på den evna han har synt når det gjeld å meistre konkrete miljø-situasjonar under praksisperioden.

67

Velferd ,og ,organisasjon - teologisk ,line. :

Mål for $fu diet

Studiet er lagt opp som ei yrkesutdanning, men kan og­vere utgangspunkt for vidare akademiske studiar. Ut­danninga tar ikkje sikte på ein bestemt stillingskategori, men vil gi brei bakgrunnsutdanning med sikte på teneste innanfor kyrkja, i dei frivillege kristelege organisasjo­nane eller i andre kyrkjesamfunn. På dei punkt det kan vere ulike meiningar innanfor dei ymse kyrkjesamfunna,. vil ein på ein balansert måte leggje fram dei ulike syn.

Gjennom kombinasjonar av valfag og praksis kan stu­dentane byggje opp si eiga spesialisering i retning av un­dervisnings/kateketarbeid, ungdomsarbeid, institusjons­og rådgivingsarbeid, administrasjonsarbeid osv. Ikkje minst vil ein ta for seg problem og behov på det kriste­lege og kyrkjelege felt ute i distrikta.

I løpet av to-årsbolken reknar ein med å gi undervis­ning som tilsvarar kristendomskunnskap grunnfag. I tillegg kjem psykologi, pedagogikk, leiartrening, prak­sis og individuell spesialisering.

Struktur

Studiet er normalt toårig. Første året kan reknast som ei grunnutdanning med

basis i psykologi, pedagogikk, sosiologi og kristendoms­kunnskap supplert med institusjons- og organisasjons­lære og valfag.

Andre året vil den direkte yrkesopplæringa stå sen­tralt. Omfanget av kvart studie-emne blir målt i poeng (vekt-tal). Eitt semesters studium vil normalt utgjere

68

.10 poeng, eit toårs studium 40 poeng. Ein er innstilt på å vurdere fortløpande forholdet mel-

1om den teoretiske og praktiske del av studiet.

Andre studiekombinasjonar ,'

Søkjarar med tilstrekkelege førkunnskapar i grunn­utdanningsfag, (sjå plan for første året), eller med prak­.sis og/eller anna utdanning som ein meiner er likeverdig .med grunnutdanninga, kan bli tekne opp som studentar til 2. året.

'Som døme på slik kvalifiserande grunnutdanning kan :nemnast kristendomskunnskap grunnfag, ulike former :for helse- og sosialutdanning, lærarutdanning, osv.

Om studentane ønskjer det, vil dei kunne følgje deler :av 11. og 2. semesters undervisning og leggje opp desse ·som valfag. Ein ser det som ein fordel at kandidataneJår ei utdanning som er samansett på ulike måtar, altetter ulike interesser og føremål for studiet.

1. Semester

<Obligatoriske fag:

Psykologi: (3) Kurset gir innføring i allmennpsykologi og utviklings­

:psykologi.

.Litteratur: (utdrag av desse bøkene) C. S. Hall: A Pr-imer of Freudian Psychology.

K. B. Madsen: Allmenn psykologi I-Il.

F. Heidner: The Psychology og Interpersonal Relations.

G. W. All port: Personli.gheten - hvordan formes den?

R. M. Beard: Piagets 1itvil,lingspsykologi.

·E. Rasmussen: Vdvildingspsykologi.

•Olaf H. Spetland: Kompendium - Psykologi I.

Sosiologi: (3)

Dette er og eit innføringskurs, med hovudvekt på defi­nisjonar og forklaring av sosiologisk metode. Vidare får ein generell oversikt over arbeid med statistikk og analyse .av statistiske data. Kurset vil og omfatte eit sosiologisk

69

oversyn over visse sider av det norske samfunnet i dag. Studentane skal dessutan vere med på å tilretteleggje og gjennomføre ei avgrensa sosiologisk undersøkjing.

Litteratur: Erik Allhardt, Yrjo Littunen: Soci.ologi.

Natalie Rogoff Ramsøy: Det norske samfimn.

Pedagogikk: (2)

Kurset i pedagogikk skal gi studentane innføring i pe­dagogikk som vitskap og ei oversikt over dei pedago­giske disiplinane, ei innføring i generell undervisnings­metodikk og orientering om aktuelle skole- og utdannings­spørsmål.

Litteratur: W. Sjostrand: Introd1tktionskurs till pedagogike1i.

R. Myhre: Inn/. i pedagogikk.

T. Huseen: Voksenundervisning.

Valfag og friviljuge kurs

Innføringsseminar.

Seminaret er friviljug og gir ikkje poeng. Målet for seminaret er å orientere den nye studenten om studieopp­legget ved OH-skolen, studieteknikk generelt, og drøf­ting av praktiske spørsmål. Vidare vil ein gi studentane orientering om studiet gjennom ei grunninnføring i teolo­gisk tenking, eit oversyn over teologien i dag og den aktu­elle debatten innan kyrkje- og kristenliv. Kurset høver og for dei som eventuelt startar opp studiet i 3. semester.

Stat og kyrkje i Noreg (2). Kurset gjer greie for den statskyrkjelege situasjon vi

har i N oreg i dag. Vidare vurderer ein problematikken stat - kyrkje og dei spesielle utfordringar som situasjonen idag stiller kyrkja overfor.

Ikkje-lutherske kyrkjer i Noreg (2). Her får ein oversikt over dei ulike ikkje-lutherske kyr­

kjer i Noreg, ei vurdering av <leira kyrkjelege kår og stilling i samfunnet.

70

Kateketikk (2). Seminaret gir innføring i teoretisk og praktisk kyrkje­

leg undervisning. Med utgangspunkt i tanken om heil­skapskatekumenatet tek ein for seg metodikk og trening i kristendomsopplæring for ulike alderstrinn.

Etikk og samfunn (2). Her går ein gjennom ulike etiske system med særleg

vekt på kristen individual- og sosialetikk.

Korttidsseminar. Kvar haust vil ein prøve å få i gang eit seminar der ein

gir studentane ei djupare innføring i eit særemne saman med folk frå ulike yrkesgrupper. Emnet vil bli kunngjort tidleg i semesteret.

Ein gjer merksam på at alle studentane må ta dei obli­gatoriske kursa for 1. semesteret og eitt valfag. I til­felle dei veljer meir enn eitt valemne, får dei eitt over­poeng som kan overførast til eit seinare semester. Ein gjer og merksam på at studentane i tillegg til dei valfaga som er nemnde, kan velje andre valfag som blir gjevne i samband med dei andre studia. Ein vil elles rå til at stu­dentane tek del i innføringsseminaret der dei får verdfull informasjon og kontakt med lærarane og medstudentane.

2. ;semester

Obligatoriske fag.

Kristendomskunnskap (5). Ein går først inn på definisjon og forklåring av om­

grepet teologi. Deretter kjem ei innføring i Bibelen, teksthistorie, innhald og tolkningsmetode. Vidare tek ein for seg bibelteologi og dogmatikk. Kurset gir dessutan eit kyrkjehistorisk oversyn med særleg vekt på nyare tid, dogme og idehistorie.

Litteratur: Øystese, 0.: Bibelsyn og bibelgransking.

Bibelens verden. Det Beste.

Albrektsson/Ringgren: En bok om Gamla Testamentet.

71

Kapelrud, A.: Israel, Oslo 1960. Gerhardsson, B.: En bok om Nya Testamentet.

Hunter, A. M.: Slik er Det Nye Testamentet.

Astå.s, Reidar: Kirkehistorie.

Lønning, P.: Hva er kristendom?

Wisløff, Carl Fr.: Jeg vet på hvem jeg tror.

(Lista vil bli supplert).

Forvaltning og saksbehandling ( 3). I dette kurset går ein gjennom strukturane i offentleg

forvaltning. Vidare kjem innføring i saksbehandling, bud­sjettering, organisasjons-, møte- og debatt-teknikk.

Litterafar. (Lista vi bli supplert). Ncube, P.: Nates on vol-itical theory and the general theory

of organisat-ion.

Schein, E. H.: Organisasjonspsykologi.

Saksbehandling og u.tredningsteknikk i offentlig forvaltning.

Valfag:

Sang og musikkinstruksjon (2). Ein gjennomgår aktuelle song- og musikkaktivitetar

i ymse former for lagsarbeid. Det vil også bli gitt trening i oppbygging av song og musikkgrupper og i prinsippa

. for instruksjon av slike og eit oversyn over aktuelle tilbod av instrument og notemateriell.

Audiovisuelle hjelpemiddel i organisjons- og instruksjonsarbeid. (2)

Kurset gir prinsippielle og metodiske vurderingar i bruken av slike hjelperåder og syner korleis AV-hjelpe­middel kan integrerast i program- og undervisningsar­beid. Deltakarane i kurset vil få høve til å øve seg i bruk av dei ymse tekniske hjelperåder.

3. Semester

September - oktober. Emne som blir gjennomgått i førelesingar og seminar:

Den [Norske Kyrkja sin plass i samfunnet i dag, sen­tralt og lokalt. Ikkje-lutherske kyrkjer og <leira stilling i

72

Noreg. Dei friviljuge kristelege organisasjonane, prinsippielle særdrag og brytingar. Folkereligiøsiteten som problem og utfordring. Kyrkjeleg reformarbeid i Noreg før og no. Ungdomen og kyrkja. Forvalterskaps­tanken og andre aktuelle teologiske retningar. Kort over­sikt over sentrale spørsmål innanfor misjon, og mellom­kyrkjeleg arbeid.

1I desse emna vil ein ved sida av den generelle innfø­ringa aksentuere den spesielle utfordring til kristen inn­sats som situasjonen i dag gjer naturleg i Bygde-Noreg.

I tillegg til dei emna som er nemnde ovanfor, kjem ei innføring i religionspedagogikken, og ein gjer studentane kjende med hovudprinsippa innanfor homiletikken (læra om den kristne forkynninga). Studentane vil dessutan få høve til samarbeids- og sensitivitetstrening, og i sam­band med utplasseringa til praksis individuell rådgiving. Med emne- eller temalesing meiner ein lesing som føre­buing til praksis.

November. Praksis.

I løpet av den fire vekes praksisperioden, skal stu­dentane delta i det daglege arbeid i kyrkjelyden/organi­sasjonen/institusjonen som dei er plasserte i, men først og fremst observere, lage notat osv. I løpet av praksis­perioden får studentane høve til å drøfte ulike spørsmål både med den lokale kontaktperson og ein representant frå skolen. I einskilde høve vil det vere naturleg å kom­binere ulike praksistader innanfor fire-vekersperioden.

Desember. Rapportskriving, sjølvstiidium, 2. de av valfag.

I denne fasen vil DR-skolens lærarar vere tilgjengelege som individuelle rådgjevarar, men elles skal tida nyt­tast til lesing, skriving av semesterrapporten og til av­slutting av valfaget.

Valfag.

Emnelesing (2). IDette kan veljast av dei studentane som ønskjer å

fordjupe seg innanfor det spesielle emnet dei har valt. Val av litteratur skjer i samråd med faglærar.

73

Religionspedagogikk (2).

Kurset gir høve til fordjuping innanfor religionspeda­gogikk. Det gir både ei generell innføring og ei avgren­sing i høve til den allmenne pedagogikken og til teolo­gien. Ein kjem og inn på spørsmålet om normer og to­leranseholdning i oppseding, og om korleis kristen oppse­ding i skole og kyrkje skal organiserast i eitt pluralistisk samfunn. Medan valfaget i kateketikk i 1. semester la hovudvekta på det praktisk-metodiske, legg ein her vekt på det meir prinsipielle.

Sjelesorg og forkynning (2). 1 dette kurset vil ein ta for seg sjelesorg og forkynning

både frå eit meir teoretisk og praktisk synspunkt og i relasjon til situasjonen i dag.

Praktisk bibelbruk (2). Kurset gir høve til ei vidareføring fordjuping i arbeid

med Bibelen. Samstundes får ein instruksjon om korleis ein skal organisere bibelstudiegrupper.

Litteratur. Litteraturliste for tredje og fjerde semester blir opp­

gitt av faglærarane når undervisninga i dei einskilde faga tek til. Evalueringa 3. semester vil byggje på semesterrappor­ten og dei notatane som er skrivne i samband med prak­sis i november.

4. Semester

Januar Rapportperiode, repetisjonskurs, 1. del av valfag, emnelesing.

Ein tek til med plenumsrapportar. Studentane skal i samla gruppe vere med å analysere og drøfte dei einskil­de semesterrapportane. Dersom eit emne er spesielt ak­tuelt, kan ein kort ekskursjon i samband med rapport­arbeidet korne på tale.

Repetisjonskurset består av ein kort repetisjon av det som var oppe i fem-poengskurset i kristendomskunn­skap i andre semesteret. Samstundes fører ein vidare den

74

religionspedagogiske orienteringa. I tillegg til dette kjem ein kort repetisjon av saksbehandling, utgreiing munnleg

og skriftleg, informasjons-, samtale- og rådgivningstek­nikk og drøfting av teiingslovnaden.

Februar. Praksis med same opplegget som i november.

Mars. Rapportskriving, gruppearbeid, framhald av val fagstudiet.

Arbeidet vil hovudsakleg gå ut på rapportskriving og lesing i samband med dette. Vidare kjem ein ny gruppe­rapport i plenum, eventuelt ein kort ekskursjon. Valfag­studiet held fram.

April - mai. Oppsummerande lesing, avslutting av valfag.

I denne perioden kjem dessutan eit kortare kurs om mentalhygiene og miljøarbeidaren. På basis av ein av dei to rapportane studenten til no har skrive, skal det la­gast eit utvida, sjølvstendig arbeid, anten ved å byggje på den eine eller på begge av dei to tidlegare rappor­tane. Emne og opplegg for ei slik «hovudoppgåve» bør planleggjast tidleg og i samråd med faglærar, gjerne alt første året.

Valfag.

Emnelesing (2). Emnelesing kan veljast av dei av studentane som

ønskjer å fordjupe seg innanfor det spesielle emne dei har valt, anten det gjeld semesteravgrensa fordjuping eller hovudoppgåve. Litteraturval skjer i samråd med faglærar.

Praktisk kontorhald (2). Kurset gir ei innføring i vanleg kontoradministrasjon.

Misjon og u-hjelp (2). Ein gir her ei utgreiing om kva misjon og u-hjelp er,

om tilhøvet mellom desse to aktivitetsområda, og korleis ein kan gi opplysning om dei på det lokale plan.

75

Evaluering.

Den skriftlege hovudoppgåva skal vere ferdig skriven og innlevert til faglærar seinast 1. juni. I tillegg til denne oppgåva skal rapportane frå praksisperioden og dag­journalane leggjast fram. I den endelege vurderinga av kandidatane vil det og bli lagt vekt på den evne han har synt når det gjeld å meistre konkrete miljø-situasjonar under praksisperioden.

76

Studieplan for EDB-studiet

Innledning:

Elektronisk databehandling er som fag betraktet ganske nytt, vokst fram i takt med den teknologiske utvikling etter siste verdenskrig. Datamaskinenes utvik­ling i denne historisk sett meget korte perioden må karakteriseres som eksplosiv. ,En generasjon av data­

maskiner har til nå i gjennomsnitt blitt foreldet på min­dre enn fem år som følge av stadig nye teknologiske

gjennombrudd. Intet tyder på at utviklingen i den nære fremtid vil komme til å stå noe tilbake for den vi til nå

har opplevd.

Prisutviklingen har gjort det mulig for stadig flere

bedrifter og institusjoner å gå til anskaffelse av data­behandlingsutstyr. Behovet for arbeidskraft i denne sek­toren er derfor meget stort og øker for hvert år. Det store tilbudet av stillinger og den generelle mangel på utdannet arbeidskraft som har gjort seg gjeldende, har skapt et høyt lønnsnivå innen databehandlingsyrket.

Yrket som sådant bærer preg av sin korte historie. Det er utradisjonelt og krever av den enkelte en typisk evne til omstilling. Arbeidet er utpreget «brainwork», ofte preget av nitid nøyaktighet og intrikate problem­stillinger. Det appellerer derfor til mennesker med en moder-ne innstilling. Yrkets korte historie medfører for­øvrig at gjennomsnittsalderen for de ansatte ved de

forskjellige EDB-miljøer som regel er meget lav.

Studenter som står i ferd med å velge yrke bør ha seg disse momenter for øyet ved vurdering av EOO­

studiet.

77

Formål:

EDB-studiet er lagt opp som et toårig studium. Etter i 1. studieår å ha gjennomgått et felles, generelt pensum, vil studentene i 2. studieår gjennom muligheten for valg blant flere valgfrie kurs få anledning til å prege sitt eget studium i betydelig grad.

For tiden gis der anledning til spesialisering innen to hovedretninger:

1. Elektronisk databehandling.

2. Systemering.

Siktemålet med undervisninga er:

1. Å gi yrkesrettet utdanning med tanke på stillingerinnen offentlige og private EDB-miljøer.

2. Å gi en utdanning som kan benyttes som en del avet videregående studium ved universitet ellerhøgskole.

3. Å gi supplerende undervising for studenter vedskolens øvrige linjer som vil/skal ta kurs innenEDB som en del av sitt studium.

I tillegg til de rene IDDB-fag omfatter EDB-studiet kurs i metodefag som matematikk og statistikk, kurs av mer generell, orienterende art som studieteknikk/ psykologi og regnskap/bedriftsøkonomi, samt almen­fag som samfunnsøkonomi og samfunnsplanlegging. Disse kurs er felles med de øvrige studieretninger.

Nødvendige forkunnskaper:

Generelt forutsetter undervisningen ved EDB-studiet at studentene har examen artium eller annen tilsvar­ende utdanning. Hva angår forkunnskaper i matematikk, forutsettes det at studentene har kunnskap svarende noenlunde til realartiums eller naturfaglinjens pensum. Studenter som ikke har de nødvendige forkunnskaper i

matematikk, vil i en viss utstrekning kunne skaffe seg disse ved å delta i det forkurs i matematikk som skolen arrangerer ved begynnelsen av hvert høstsemester. Se omtale av forkurs under studieplan for det øknomisk/ administrative studium.

78

Fagfordelingsr,:an:

1. semester I 2. semester I 3. semester I 4. semester

EDB I (2) EDB Il (3) (COBOL (3)) Seminaroppgave

Systemering I (3) Systemering Il (3) Valgfrie kurs Praktisk EDB

FORTRAN eller FORTRAN eller-»-

Valgfrie kurs BASIC (3) COBOL (3)

-»-->-

Matematikk (5) Statistikk I (4)

Regnskap/ Regnskap/ -:»-->-

bedriftsøk. (4) bedriftsøk. (4)-»-

-»-

Studietekn./ Valgfritt kurs

I psykologi (2)

I tillegg til de obligatoriske kurs som er angitt i fag­fordelingsplanen, kan studentene velge mellom følgende valgfrie kurs:

Undervis-Kurs Semester ningstimer/

uke

Assemblyprogrammering H 4

Simulering H+V 3+4

Simuleringsspråk H 4

FlORTR.AiN H+V 3+3

COBOL v+H 3+3

BASIC H 3

Statistikk II H 4

Operasjonsanalyse H+V 4+6

Lineær algebra V 4

Organisasjon og administrasjon V 4

Driftsregnskap H 4

Samfunnsplanlegging H 4

Samfunnsøkonomi H 4

Ovenstående kurstilbud er gitt med utrykkelig for­behold med hensyn til hvorvidt skolen til enhver tid vil ha de nødvendige lærerkrefter til å gjennomføre kur­sene. I den utstrekning skolen vil få muligheter til å utvide lærerstaben, vil kurstilbudet eventuelt også kunne bli utvidet i forhold til ovenstående.

Som det fremgår av foranstående strekker de ulike kurs seg over ett eller to semestre. De fleste kurs av­sluttes med skriftleg eksamen.

Alle studenter må ta et kurs i programmering av datamaskiner i høynivåspråk. Studentene kan her velge mellom FORTRAN, B.AISIC og COBO!L. Når det ene er valgt som en del av det obligatoriske pensum, kan de andre benyttes som valgfrie kurs. Hvis/når skolen går over til en vekttallsvurdering av de enkelte kurs, vil

80

studenter som velger nærbeslektede kurs få en viss vekt­tallsreduksjon i forhold til summen av de vekttall kur­sene har fått tillagt vurdert enkeltvis. Kurs i de tre høynivåspråkene er i denne henseende å oppfatte som nærbeslektede.

Av foranstående kurs er følgende felles med det øko­nomisk/administrative studiet og finnes omtalt i studie­planen for dette:

1. Studieteknikk/psykologi2. Matematikk3. Regnskap/bedriftsøkonomi4. Statistikk I og lI5. Operasjonsanalyse6. Lineær algebra7. Organisasjon og administrasjon8. Driftsregnskap9. Samfunnsøkonomi

Følgende kurs er felles med transportfagstudiet og finnes tilsvarende omtalt i studieplan for dette:

1. Samfunnsplanlegging

De enkelte kurs:

EDB-studiet ved Møre og Romsdal distriktshøgskole er nytt av året. Mange av kursene er derfor nye og har enda ikke funnet sin «endelige form». I tillegg kommer at fa­get elektronisk databehandling/systemering er i rask ut­vikling.

De ulike kurs vil derfor stadig være under vurdering og utprøving. Studentene må av denne grunn være opp­merksomme på at de opplysninger som gis i studieplanen om de enkelte kurs med hensyn til faglig innhold, pen­sumlitteratur etc. kan bli foreldet i løpet av det studieår planen er forutsatt å dekke .

. A. Obligatoriske kurs.

1. EDB I

EDB I foreleses i høstsemesteret med 2 timer pr. uke.Kurset har til hensikt å gi en innføring i datamaski­nens oppbygging i virkemåte. Det omfatter en omtale

6. Studiehandbok. 81

av de viktigste maskinkomponenter som inngår i et større datamaskinsystem. Videre gis en omtale av de forskjellige prinsipper for koding av data, en omtale av de ulike databærende media, en orientering om de tallsy­stemer som kommer til anvendelse i datamaskinsammen­heng etc.

Relevant litteratur:

0. Dopping: Datamaskiner och databehandling

S. Hed: lnforrnationssystern och datamaskiner.

Forøvrig er det forelesningene som til enhver tid dan­ner rammen om pensum.

2. EDB li

Kurset 'EDB II bygger på EDB I og er en videreføringav dette. Kurset foreleses i vårsemesteret med 3 timer pr. uke.

®DB H omfatter emner som datastrukturer og filebe­handling, datatransmisjon og datafjernbehandling, ope­rativsystemer og spesiell programutrustning etc.

Pensum vil her som for EDB I være forelesningene.

Relevant litteratur:

Chr. Gram et al.: Datarnatik

J. Bubenko og T. Ohlin: Introd1iktion Ull operativsystem

Videre litteratur vil bli oppgitt av faglærer ved kursetsbegynnelse.

3. Systemering I

Systemering er en fellesbetegnelse på det planlegg­ings- og rasjonaliseringsarbeid som utføres i den hensikt å forbedre en bedrifts eller institusjons informasjons­system, ofte i forbindelse med en planlagt overgang til elektronisk databehandling.

Systemering I foreleses i høstsemesteret med 3 timer pr. uke. Hovedvekten legges på innlæring av systeme­ringsarbeidets metoder og teknikker, samt på å vise fa­sene i arbeidet med å utvikle et informasjonssystem.

·Systemarbeidets grunnleggende begreper og problemstil­linger vil bli gjennomgått.

82

Relevant litteratur: H. van Tongeren og J. Bubenko: Adrninistrati.v rati.onalise­

ring, ADB systemarbete.

L. Wettermark: Systernarbete pågår I, Il og Ill

.4. Systemering li

Systemering fil bygger på systemering I. Kurset fore­ieses i vårsemesteret med 3 timer pr. uke.

Systemering H vil gi en innføring i formalisert sy­;Stemteori, systemalgebra og informasjonsanalyse.

Relevant litteratur: B. Langefors: Theoretical Analys·is of Informatfon Systems

I og Il .

. Bubenko, Kallhammar, Langefors, Lundberg, Sølvberg:

Systemering 70 .

. A. Olerup: Introdnktion till systemalgebra.

Berents og Nilsen: EDB-investering .

. B. Langefors: System før føretaksstyring .

.. 5 . .Programmering i høynivåspråk: .Et kurs i et høynivåspråk for programmering av da­tamaskiner er obligatorisk for alle studenter i første :studieår. Studentene kan velge mellom FORTRAN, .COBOL og BASIC.

BASIC

er det enkleste av disse. Språket er spesielt beregnet til

bruk i forbindelse med terminaler og fjernbehandling av ,data. Språket egner seg godt for nybegynnere og vil tro­lig etter hvert bli mer utbredt ettersom data-fjernbe­

Jlandlingsteknikken vinner innpass. Språket egner seg godt for studenter som vil spesialisere seg innen syste­.mering og derfor ikke ønsker å lære seg et mer omfat­tende høynivåspråk. Språket kan også egne seg som en :innføring i programmering for dem som senere i 2. se­

.mester vil velge COBOL.

,COBOL

er spesielt utviklet med tanke på administrativ databe­handling. Typisk for denne form for databehandling er .at datamassene er store, mens selve behandlingen er re-

83

lativt enkel. Oppdatering av registere, sortering og ut­skrift av lister er typiske operasjoner. Det meste av den databehandling som utføres i dag, er av administrativ art, og COBOL har derfor en stor og økende utbredelse.

FORTRAN

er det programmeringsspråk som til nå har nådd den største utbredelse. Språket er enkelt og logisk oppbyg­get og lett å lære. •Det er spesielt egnet for matematisk og vitenskaplig databehandling hvor datamassene er min­dre, men hvor det kreves kompliserte behandlingsrutiner. Språket egner seg særlig for studenter som vil spesiali­sere seg i disipliner som simulering, operasjonsanalysa eller teknisk/matematisk databehandling.

Relevant litteratur:

BASIC

W.Y. Gateley og G.G. Bitter: BASIC for Beginners.

N. Andersen: BASIC, elet enkle programmeringssprdket.

COBOL

A. Lysegård: Liirobok i COBOL.

0. Bjørner og K. Holm: Grunderne i COBOL.

D.D. Mc Cracken: A Guide to COBOL Programmi.ng.

FOJ?,TRA.N

D.D. Mc Cracken: A G1tide to FORTRAN IV Programming·

P. H. Cress, P. H. Dirksen og J. W. Graham: FORTRAN lV

ivith W AT FOR and W ATFIV.

A. Sølvberg: FORTRAN.

S. Kallin: Liirobok i FORTRAN.

6. Praktisk EDB

Kurset Praktisk EIDE er bygget opp som en organi­sert serie gjesteforelesninger. Samtlige forelesere hen­tes fra aktive EDB-miljøer, og hver foreleser gir i løpet av en kortvarig serie forelesninger (8 til 12 timer) over­sikt over et konkret, avgrenset og praktisk betont data­behandlingsproblem som vedkommende har deltatt i løsningen av. Hensikten med kurset er å søke å gi del-

84

takende studenter en viss «praktisk erfaring» allerede i studietiden.

På grunn av sin art avsluttes ikke kurset Praktisk ØDB med noen form for eksamen. Det forutsettes likevel .at studenter i grupper utarbeider et resyme for hver .forelesningsserie med en avsluttende kritisk vurdering av det de mener å ha lært.

'7. Seminaroppgave:

I løpet av studietiden skal studentene enkeltvis eller 'i mindre grupper utføre et skriftlig dokumentert semi­·nararbeid. Normalt vil dette inngå som en del av studieti 4. semester. Det anbefales likevel at studentene i godtid, og senest i 3. semester begynner planleggingen av.seminararbeidet.

Se forøvrig omtale av seminararbeidet under studie­plan for det økonomisk/administrative studiet.

De øvrige obligatoriske kurs er, som det fremgår av .foranstående, felles med de to andre studieretningene og .finnes derfor omtalt i studieplanene for disse.

B. Valgfrie kurs.

J,_llerede i 1. semester kommer der inn en viss begren­.set valgfrihet i studiet, idet studentene kan velge mellom BASIC og FORTRAN. I 2. semester er der lagt inn ett valgfritt kurs, mens 3. og 4. semester stort sett består 'bare av valgfrie kurs. Visse begrensinger vil imidler­tid gjøre seg gjeldende i forbindelse med valg av kurs, idet ikke alle tenkelige kombinasjoner av kurs vil kunne godkjennes som en fullverdig kursplan. Studentene må :her velge i samråd med undervisningsleder og faglærere. Som en foreløbig norm kan antydes at studentene hvert semester bør følge kurs som tilsammen utgjør ca. 20 un­·dervisningstimer pr. uke. Seminaroppgaven regnes idenne forbindelse som 8--{10 timer pr. uke. Denne norm.må imidlertid ikke oppfattes bokstavelig. Avvik i beggeretninger vil kunne forekomme. Problemene omkringvurderingen av kurs og studieopplegg vil forøvrig av­Jdare seg hvis/når skolen går over til en vekttallsvurde­.ring av de enkelte kurs.

85

I det følgende gis en oversikt over de valgfrie kurs; som studentene kan velge i de siste tre semestre. De enkelte kurs omtales bare i den grad de ikke er omtalt i studieplanene for de øvrige studieretninger.

Valgfrie kitrs fra 2. semester:

1. COBOL (2 semestre)2. Lineær algebra (1 semester)3. Organisasjon og administrasjon (1 semester)

COBOL:

Se omtale av obligatoriske kurs, pkt. 5.

Valgfrie kitrs fra 3. semester: 1. Assemblyprogrammering (1 semester)2. Simulering (2 semestre)3. Simuleringsspråk (1 semester)4. Statistikk I[ (1 semester)5. Operasjonsanalyse (2 semestre)6. Driftregnskap (1 semester)7. Samfunnsplanlegging (1 semester)8. Samfunnsøkonomi (1 semester)Studenter som ikke i de to første semestre har valgt

kurset FORTRAN kan også eventuelt velge dette i 3. semester.

1. Assemblyprogrammering:

For at en datamaskin skal kunne utføre en serie in­struksjoner, må disse være formulert i en spesiell tallkode som kalles «maskinspråk». Et slikt språk har ingen lik­het med vårt dagligspråk. Det er omstendelig, vanskelig­å lære og vanskelig å huske. [)essuten er maskinspråket

forskjellig fra den ene maskintype til den andre. En data­maskin kan imidlertid utføre enhver logisk operasjon, også det å oversette fra et «språk» til et annet. Der er derfor konstruert forskjellige programmeringsspråk som har fordelen av å være mer lettforståelige for mennes­ker, men som til gjengjeld må oversettes til maskin­språk før et aktuelt program kan eksekveres. Overset­telsen besørges imidlertid av datamaskinene selv. Noen av de programmeringsspråk som er konstruert ligger re­lativt nær opp til et dagligspråk (engelsk). Disse kalles

86

ofte problemorienterte- eller høynivåspråk. Andre ligger nærmere maskinspråket og kalles ofte maskinorienterte­eller assemblyspråk.

De maskinorienterte språkene bærer preg av hvilken maskintype de er konstruert for. Som lærebøker i assem­blyspråket benyttes derfor stort sett spesiell litteratur (manualer) levert av maskinleverandørene.

Det er enda ikke klart hva slags databehandlings­utstyr som vil bli anskaffet ved Møre og Romsdal di­striktshøgskole.

En fullstendig litteraturliste for kurset i assembly­programmering kan derfor ikke oppgis på det nåværende tidspunkt, idet litteraturen vil avhenge av hvilken ma­skinløsning som velges.

Relevant litteratur:

1. Manualer fra maskinleverandøren.

2. J.K. Iliffe: Basic Machine Princi.ples.

3. P. Wegner: Programming Languages.

4. D. E. Knuth: Fundamental Algorithms I og Il.

2. Simulering:

Mange systemer som vi kan ønske å studere er av enslik art at eksperimenter med systemene selv av en eller annen grunn er utelukket. iI slike tilfeller kan et studium av mest mulig realistiske modeller av systemene gi kunn­skap om systemene selv. Anta at den modellen vi ønsker å studere er formulert ved hjelp av matematisk/statis­tiske metoder hvor tiden kan inngå som en vesentlig parameter. Den teknikk som for løsning av problemer bygger på studiet av slike modeller kaller vi system­simulering eller bare simulering.

Kurset Simulering er ment å skulle gi studentene kunnskap om hva simulering er, hvilke forutsetninger den bygger på, og hvordan simulering kan benyttes til å studere forskjellige systemer. Kurset krever forkunn­skaper i statistikk som går noe utover det som er pensum i Statistikk I. Studentene anbefales derfor parallelt med Simulering å delta i kurset Statistikk IL

87

Relevant litteratur:

1. T.H. Naylor et al.: Computer Simulat·ion Techniques.

2. G. Gordon: System Simiilatfon.

3. R.C. Meier et al.: S-itnulation in Business and Economi.cs.

3. S·imuleringsspråkDer finnes en rekke programmeringsspråk utviklet

spesielt med tanke på bruk i forbindelse med løsning av simuleringsproblemer. Ved Møre og Romsdal distrikts­høgskole vil valget av det simuleringsspråk som der skal gis undervisning i, avhenge av hvilken maskinløsning sko­len får. En vil imidlertid i alle tilfeller velge et språk som bygger på FORTRAN. Studenter som vil ta et kurs i si­muleringsspråk, bør derfor som obligatorisk kurs i høy­nivåspråk velge FOR'DR!AN.

Relevant litteratur vil bli oppgitt på et senere tids­punkt.

Valgfrie kurs i 4. semester: Hvilke valgfrie kurs en student kan ta i 4. semester

vil for en stor del avhenge av de valg studenten har gjort tidligere i studiet. Studenter som ønsker det kan imidlertid i 4. semester velge kursene:

1. Organisasjon og administrasjon.2. Lineær algebra.

Almenfag:

Det er vedtatt at studiet ved distriktshøgskolen også skal omfatte en betydelig del av det en har kalt «almen­fag». I EDB-studiet inngår det for tiden to kurs som hører til i gruppen almenfag. Dette er kursene Samfunns­planlegging og Samfunnsøkonomi. For en omtale av dis­se, se henholdsvis studieplan for transportfagstudiet og studieplan for det økonomisk/administrative studium.

88

Studieplan for matematikkstudiet

I. Kort oversikt

Matematikkstudiet ved Møre og Romsdal distriktshøg­skole er lagt opp i samråd med Universitetet i Trond­heim, Norges Lærerl10gskole. Studiet er ett-årig og om­fatter kurs i matematisk analyse (Ma la), elementær logikk og mengdelære (Ma lb), lineær algebra (Ma Ile) og statistikk (SO)

Følgende emnekombinasjoner gir undervisningskompe­tanse i ungdomsskolen:

A: Ma ·la, Ma Ile, B: Ma fa, Ma lb,

so.

so.

Hver av disse kombinasjonene utgjør 20 vekttall (grunn­fag), og blir automatisk godkjent ved våre universiteter.

Studenter tas opp på grunnlag av examen artium eller tilsvarende utdanning, som lærerskole eller teknisk skole.

Studiet bygger på reallinjens matematikkpensum. Studenter uten realartium bør derfor skaffe seg ade­kvate forkunnskaper før de begynner på studiet.

2. De enkelte emner

Mala. Grunnkurs i matematisk analyse og vektorregning

Kurset starter med en kort innføring i elementær mengdelære, samt en skissering av hovedtrekkene i teo­rien for de reelle tall. Så følger relasjoner, funksjoner (med hovedvekten på reelle funksjoner av en reell vari­abel), differensial- og integralregning, integrasjonsme­toder, Taylors formel, uendelige rekker, funksjoner av flere reelle variable, partiell derivasjon.

89

Parallelt med dette blir følgende områder forelest: Matriser, determinanter, lineære ligninger, vektoralge­bra, komplekse tall, vektorfunksjoner, plane kurver og romkurver.

Vekttall: Varighet: (Forelesninger og øvelser: Eksamen:

12

2 semester (høst og vår). 11 t. pr. uke 2 skriftlige prøver å 6 timer

Ma lb. Elementær logikk og mengdelære.

Kurset omfatter elementer av mengdelære, utsagns­ag predikatkalkyl, analyse og kritikk av matematisk tekst, aksiomsystemer fra algebraen.

Vekttall: 3 Varighet: 1 semester (høst) Forelesninger og øvelser: 4 t pr. uke Eksamen: 1 skriftlig prøve, 6 timer.

Ma Ile. Lineær algebra.

Kurset bygger delvis på Ma Ia og omfatter abstrakte vektorrom, lineære avbildninger, matriser og determi­nanter, bilineære avbildninger, egenverdiproblemer.

Vekttall: 3 Varighet: 2 semester (høst og vår) Forelesninger og øvelser: 3 timer pr. uke høst, 4 t.

pr. uke vår Eksamen: 1 skriftlig prøve, 6 t.

SO. Statistikk.

Dette er et kurs der en på et elementært matematisk grunnlag diskuterer de grunnleggende begreper i sann­synlighetsregning og den statistiske metodelære. Hoved­vekten legges på forståelsen av begrepene og en tar ikke sikte på å gi et bibliotek av statistiske metoder.

90

Eksemplene er valgt fra forskjellige fagområder.

Vekttall: Varighet: Forelesninger og øvelser: Eksamen:

5 2 semester (høst og vår) 4 t. pr. uke. 1 skriftlig prøve, 7 timer

3. Litteratur

Ma 1a. C. Hylten-Cavallius och L. Sandgren: Matematisk analys,

·innledning. Matematisk analys I. Matematisk analys II.

R. Tambs Lyche: Matematisk analyse Il. Pensum: Kap. 9.

11 og deler av kap. 10.

Følgende kompendier er pensum:

H. Waadeland: Vektorregning.

H. Waadeland: Komplekse tall.

Bøhn, Hag, Waadeland: Dijferesialligninger.

En vil dessuten ha nytte av:

E. Bøhn: Om iitvidelse-n av tallsystemet.

P. Hag: Eksamensoppgaver med løsninger.

Ma 1 b. E. Jahr: Elementær logikk og mengdelære.

Ma Il c. S. Lang: Lineær Algebra, Ch. I-XI.

so. Hodges og Lehmann: Grnndbegreber i sannsynl-igheds­

regning og statistik. Nyt Nordisk Forlag København.

1969.

91

Studieplan for transportfagstudiet.

1. Studieopplegg

,Målsettingen for transportfagstudiet er å gi en under­visning som kvalifiserer studentene for stillinger i tran­sportselskaper, transportavdelinger i bedrifter og i den offentlige forvaltning. Undervisningen er sokt lagt opp slik at den kan danne basis for videre studier ved høg­skoler og universiteter, eventuelt godkjennes som deler av andre studier.

Transportfagstudiet er bygd opp omkring grunnkurs og valgfrie kurs i transportfag og obligatoriske kurs i metodefag og økonomisk/administrative fag som er felles for transportstudiet og det økonomisk/administrative studiet og :©DB- studiet.

I de enkelte emner har man følgende timefordeling pr. uke:

1. sem. 2. sem. 3. sem. 4. sem.

Metodefag og øk./adm.fag 20 12 8 4

Obl. transportfag 3 6 5 6

Valgfrie transportfag 5· 8

23 18 18 18

I de obligatoriske transportfag vil det bli gitt følgende antall undervisningstimer pr. uke:

92

1. Innføring i norsk samferdsel . . . . . . 3 timer 2. Transportformer og faste anlegg 3 » 3. Transportteknikk 3 » 4. Transportøkonomi 5 » 5. Transportorganisasjon 3 » 6. Logistikk . . . . . . . . 3 »

Fag fordelingsplan:

1. semester I 2. semester I 3. semester I 4 semester

(5) Statistikk (4) Organisasjon og

EDB (5) Samfunnsøkonomi (4) (4) administrasjon (4)

(4) Transport-

Regnskap og bedriftsøkonomi (4)

(3)

Finansiering/

Budsjettering

Psykologi og

sosiologi

Transportøkonomi (3) (4) Transportformer

Matematikk

Samfunnsøkonomi

Regnskap og bedriftsøkonomi

Lærlingspsykologi (3) Valgfrie kurs i

(4) organisasjon

(5) Logistikk

Valgfrie kurs i transportfag (5) transportfag (8)

og studieteknikk

og faste anlegg

(2) Transportteknikk (3)

Innføring i norsk

I samferdsel (3)

Tallene parentes angir undervisningstimene pr. uke.

3. Obligatoriske kurs i metodefag og økonomisk/administrative fag

Transportfagstudiet har en rekke fag som er felles meddet økonomisk/administrative studiet og EDB--studiet.

For en nærmere beskrivelse av disse kurser og det pensum som gjelder for disse kurser henviser man til studieplan for de økonomisk/administrative fag og for EiDB.

De økonomisk/administrative og metodefag som er obligatoriske for transportfagstudiet er følgende:

1. semester MatematikkEDB Samfunnsøkonomi

Læringspsykologi og studieteknikk Regnskap og bedriftsøkonomi

2. semster: Statistikk .. .. .. ..... . Samfunnsøkonomi . . . . . . Regnskap og bedriftsøkonomi

3. semester: Finansiering/budsjetteringPsykologi og sosiologi .... .. . .

4. semester: Organisasjon og administrasjon ..

4. Plan for den obligatoriske undervisning itransportfagstudiet

4.1 Første semester:

timetall 5 5

4

2

4

4

4

4

4 4

4

I dette semester foreleses kun i grunnkurset i innfø­ring i norsk samferdsel med 3 timer pr. uke.

4.1.1 Innføring i norsk samferdsel:

A Etterspørsel etter transport - befolkning og bosettingsmønster- næringsstruktur

!Man behandler først de grunnleggende faktorer for transportetterspørsel som befolkning, bosettingsmønster og næringsstruktur, og prøver å vise hvordan disse fak­torer skaper behov for transport gjennom sin struktur og lokalisering. Samtidig belyses den stadig sterkere ur-

94

banisering og viser de konsekvenser dette har hatt for transportetterspørselen i disse områder, såvel som i av­folkningsområdene hvor man har fått et svakt trafikk­grunnlag og næringsliv.

Pensum:

TØI (1967): Kornpendimn i transportgeografi s.6-49.

Viggo Johannessen (1969): Komrnmiikasjonsrnidlene og

bosettingsmønsteret i Norge, TØI.

0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 9-35.

Universitetsforlaget.

B. Tilbudet av transport

- de forskjellige transportmidler- fordeling av transportene- godstransport - persontransport

Man behandler tilbudet av transport og viser hvilke transportmidler man har og deres andel av de totale transporter. Man behandler de forskjellige former for godstransport og persontransport.

Pensum: D. Bjørnland (1969): Innenlands samferdsel, problemer og

perspektiver, TØI.

0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 35-57,

Universitetsforlaget.

C. Samferdselspolitiske problemstillinger

- regulert marked- like konkurransevilkår- offentlig infrastruktur- privat drift - offentlig drift

Under dette emnet tar man opp hovedproblemene i norsk samferdselspolitikk. Man viser hvordan man i Norge har en blanding av fri konkurranse og regulering. Problematikken omkring like konkurransevilkår behand­

les deretter og man prøver å analysere hva som ligger bak dette krav og hvilken betydning det har. Det offent­liges rolle diskuteres også, først og fremst den betydning offentlige investeringer i infrastruktur har. Man disku­terer til slutt blandingen av offentlig og privat drift i norsk samferdsel og de konsekvenser den har.

95

Pensum: 0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske tra.nsporter s. 57-63,

Universitetsforlaget.

Bjørn Andersen (1971): Kompendimn i samferclselspolitiklc,

Møre og Romsdal distriktshøgskole.

D. Samfunn og samferdsel- målsetting i samferdselspolitikken- regjeringens målsettinger og langtidsprogram-

mer- samferdsel og distriktsutbygging- virkemidler

Man ser på samferdselssektorens målsetting og hvor­dan den kan tilpasses de andre målsettinger i samfunnet, f.eks. målsettingene for distriktsutbygging. Man prø­ver å vise hvordan dette er tilpasset gjennom regjeringenslangtidsprogrammer. Videre benhandles de virkemidlerman har for å oppfylle de målsettinger man har satt seg.Dette emnet vil man komme tilbake til i faget transport­økonomi for å vise sammenhengen mellom politiske be­slutninger og de økonomiske betingelser som samferd­selen må arbeide under og hva dette fører til med hensyntil f.eks. prisfastsettelse og avgifts-subsidiepolitikken.

Pensum: Bjørn Andersen (1971): Ifoinpencli.mn i samferclselspol-i.t'ikk,

Møre og Romsdal distriktshøgskole.

D. Bjørnland (1969): Innenlands samferdsel, problemer og

presvelctiver, s. 59, TØI.

Finansdepartem. (1969): Langtidsprogrammet. Delen om

samferdsel.

E. Beslutningsenheter i norsk samferdsel- de enkelte beslutningsenheter- sentralisering - desentralisering- overnasjonale organer

Først behandles de enkelte organer som Storting, regjering, departement o.s.v. og man ser på hvilken myn­dighet og ansvar de enkelte har. Deretter kommer man inn på problemene med sentralisering eller desentrali­sering av myndighet og ansvar mellom sentraladmini­strasjonen og fylkes/lokaladministrasjon, og de forde-

96

ler/ulemper man har med dagens struktur. Man behand­

ler også organisasjoners og bedrifters innflytelse som beslutningsenheter.

Under dette emne tar man også for seg viktige spørs­mål om overnasjonale organer f.eks. E1EC's innflytelse på fremtidens transportpolitikk i Europa og konsekven­ser for Norge.

Pensum:

Bjørn Andersen (1971): Kompencl-imn i samferclselspolit·ikk,

Møre og Romsdal distriktshøgskole.

F. Lovverket i norsk samferdsel

Her behandles de viktigste lover som er av betydningfor norsk samferdsel, som samferdselsloven, vegtrafikk­loven, og andre. Man legger vekt på å vise i hvilken grad lovene fører til sentralisering eller desentralisering av beslutningsprosessen, og hvilken betydning dette har for elet enkelte trafikkselskap, kommune eller andre organer.

Pensum: Bjørn Andersen (1971): Kompenclimn i. sam.ferclselspolit-ikk,

Møre og Romsdal distriktshøgskole.

rG. Planlegging

- utbyggings- og transportplaner- integrert planlegging - sektorplanlegging•- konfliktsituasjoner

Man gir en oversikt over utbyggings- og transportpla­nenes oppbygging og struktur belyst med eksempler og tar opp transportplanenes form av sektorplaner. Videre behandles behovet for integrerte totalplaner i samfunns­planleggingen, og de konfliksituasjoner mellom sektor­planer og totalplaner som kan oppstå. Undervisningen i dette emnet bør i stor utstrekning nyttiggjøre seg av cases og man bør ta for seg transportplaner som Norsk Vegplan og transportanalyser for ett fylke, og også store integrerte planer som landsdelskomiteens innstillinger.

S.A. Jessen (1970): Swmfwnnsplnnleggi.ng. Belw11 og Plan­

leggingsapparat, TØI

7. Studiehandbok. 97

Landsdelskomiteene: Innst-illinger fra Østlands-, Vestlands­

og Trøndelagskomiteen i iitdrag.

Opplysningsrådet for Biltrafikk (1970): Sammendrag av

Vegvlankomiteens innstilUng.

4.2 Annet semester:

Dette semester omfatter transportformer og faste an­legg og transportteknikk med 3 timer pr. uke i hvert fag.

4.2.1 Transportformer og faste anlegg:

I første semester blir det gitt en bred fremstilling av de enkelte transportformers markedsandeler og de ulike samferdselspolitiske problemstillinger. I annet semester føres fremstillingen videre ved at man gjennomgår de enkelte transportformer og deres faste anlegg, spesifi­sert på utviklingstrekk, organisering, teknisk utstyr og driftsøkonomi.

A. Jernbanedrift

utvikling - organisering og stilling i den offentlige forvalt­

ning

- teknisk utstyr i fast og rullende materiell- driftsøkonomi

Pensum:

0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transvorter s. 97-122.Universitetsforlaget.

E. Ribu (1967): Jl,Ied toget inn i frernt-iden (Jernbanekomitl­ens innstilling popularisert) J. Gr. Tanums forlag.

K. Hesselroth (1967): Jernbanens tekn-islce krakteristiska,

TØI, trykt i Artikkelsamling 4 i Transportfag, Møre ogRomsdal distriktshøgslcole 1971.

B. Bildrift

Vegens karakteristiska

Bildrift omfatter på godstransportsiden egen-, leie- ogrutebilnæringen; på passasjersiden behandles rutebilnæ­ringen.

98

utvikling organisasjon teknisk utstyr og terminaler

- driftsøkonomi

Pensum:

0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 123-167.

Universitetsforlaget.Følgende artikler trykt i Artikkelsamling 4 i Transportfag,

(1971) Møre og Romsdal distriktshøgskole: F. Ystehede/O. Chr. Hiorth (1966): Rutebilnæringen, Samferd­

sel nr. 4, 1966.S. B. Urving (1969): Nye Norske Vegnorm.aler, Samferdsel

nr. 2 og 3, 1969. T.E. Wetteland (1967): Leiebilnæringen, Samferdsel nr. 2

1967.

C. Innenlands sjøfart

Rutefart, løsfart, fergefart og havner inngår i emnet.- utvikling- organisering- skips-, ferge- og havnetyper, fergeterminaler- driftsøkonomi

En videre innføring i havnenes og skipenes tekniske utrustning vil bli gitt i emnet transportteknikk.

Pensum:

0. Chr. Hiorth (1969): Jnnenlandslce transporter s. 63-97,

Universitetsforlaget.Følgende artikler i Artikkelsamling 4 i Transportfag ( 1971),

Møre og Romsdal distriktshøgskole: B. Foss -- V. Johannesen (1965): Fraktefartøynæringen,

Samferdsel nr. 2 s. 4-10, 1966.B. Foss (1970): Kystfart, TØI.K. Ravndal (1967): Norsk havnedrift og havneplanlegging.

Samferdsel nr:1, 1967.

D. Luftfartutvikling organisering flytyper, flyterminaler driftsøkonomi

99

Pensum: 0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske tmnsporter s. 168-174,,

Universitetsforlaget.

Følgende artikler i Artikkelsamling 4 i Transportfag ( 1971) ,.

Møre og Romsdal distriktshøgskole.

B. Foss (1970): Flytrafikk og flyvlasser, TØI.

B. Foss (1970): Flytransportens telwislce og økonomiske,

ntvikling i Norge, TØI.

E. Bytrafikk

- sentrale problemstillinger

- de kollektive transportmidlers tekniske utstyr- driftsøkonomi

Behandlingen av bytrafikk begrenses til en forholdsvis, kort innføring i de problemer byene og transportselska­pene i disse stilles overfor p.g.a. den raskt økende bilis­

me, samtidig som en behandler særtrekk ved ulike kollek-­

tive transportmidler (teknisk utstyr og driftsøkonomi). Emnet tjener også som en innføring til valgfritt fag i by­

trafikk.

Pensum: Trygve Hegnar (1971): Bytraf'ikk. Håp eller Kaos

Gyldendal.

F. Internasjonale organisasjoner og forhold

Under dette emnet tar man for seg de enkelte tran­

sportmidlers tilknytning til internasjonale organisasjo­

ner og forhold. Dette gjelder først og fremst skipsfart og

luftfart, men også for bil og jernbanedrift vil man komme

inn på deres internasjonale tilknytning.

4.3.2 Transportteknikk:

I transportteknikk viser en først hvordan de enkelte

elementer i en transportkjede innvirker på transport­

avviklingen, spesifisert på ulike typer transporter og

driftsopplegg. Dernest blir de enkelte elementene be­

handlet ved teknisk beskrivelse, ytelser, kapasitet og

økonomi. Det vil bli lagt vekt på å diskutere problemer

i forbindelse med fysisk lager og lagerstyring, samt ele­

menter av fabrikkplanleggingen særlig med henblikk på transportfunksjonen i bedriftene.

100

På persontransportsiden vil det hovedsaklig bli un­,dervist om lay-out av terminaler og ny teknologi for transport av personer.

A. Godstransport

- elementer i stykkgodstransporter- elementer i bulktransporter

Terminaltyper, terminalfunksjoner og godshåndte­-ringsutstyr omfatter omlasting, intern transport, sorte--ring, lagring, kraner, trucker, transportbånd m.m. I til-legg redegjøres for enhetslasteprinsippet, de ulike last­bærere f.eks. paller og hvordan anvendelsen av disse inn­·virker på hele transportkjeden.

Pensum:

P.H. Virum (1971): Kompendimn i transvortteknikk for Møre

og Romsdal d-istr·iktshøgskole, TØI. Dessuten

.J.F. Magee og D.M. Boodman (1967): Procliict·ion Planning

ancl Inventory Control, ch. 1-6 og app. A. McGraw­

Hill - Kogakusha .

. J.T. Keiding og N. Mark (utg. år ukjent): Fysislc lager,

særtrykk utgitt av Dyva & Jeppesens Forlag A/S.

"K. Haganas (1969): Fabri.kkplanlegging. Universitesforla­

get.

:Bj. Andersen (1972): Notater til forelesninger i. lagermodel­

ler, Møre og Romsdal distriktshøgskole.

:B. Persontransport

- prinsipper for lay-out av terminaler- ny teknologi

Under avsnittet om prinsipper for lay-out av temina­ler behandles ulike former for passasjerterminaler (jern­bane, buss, skip, ferge, fly), typeløsninger for disse og hvilke prinsipper som er lagt til grunn for løsningene. Ny teknologi omfatter beskrivelse av transportmidler som luftputefartøyer, enskinnetog, vertikalstartende fly :m.m., og hvilke krav slike transportmidler stiller til tra­fikkvolum, investeringer etc.

Pensum: F. Ystehede (1969): B1tss-stasjoner, TØI.

:F. Ystehede (1967): Ferjeleier, TØI.

101

V. Johannessen (1970): Teknologiske frerntidsiitsikter innen­

for kornrnunikasjonsektoren, TØI.

Disse artikler foreligger trykt i Artikkelsamling i Tran­

sportfag nr. 5 ved Møre og Romsdal distriktshøgskole,

dessuten

P. H. Bendtsen (1969): Jernbaner og Liifthavne, Akademisk

Forlag, sidene 83-111 og 125-174.

B. Foss (1971): Kompenclimn i flytransport. Møre og Romsdal

distriktshøgskole.

,4.3 Tredje semester:

iDette semester er viet transportøkonomi. Det foreleses 5 timer pr. uke.

4.3.1. Transportøkonomi:

A. Investeringer

- kalkyleprinsipper

- bedriftsøkonomiske investeringskalkyler

- samfunnsøkonomiske investeringskalkyler

Man starter med en gjennomgåelse av de mest vanlige

investeringskriterier som nåverdi - og internrentekri­

teriet. Deretter viser man hvordan disse kriterier kan be­nyttes på investeringskalkyler i bedriftene ved anskaf­

felse av vognmateriell og faste anlegg. Man benhandler så samfunnsøkonomiske investeringsanalyser (kostnads­

nytteanalyser), og man prøver å vise hva som skiller de bedriftsøkonomiske analyser fra de samfunnsøkono­

miske.

Pensum:

Bierman & Smidt (1960): «The capital Biidget·ing Decision»

Ch. 1, 2, 3 og 4; ca. 70 s. McMillian.

B. Mattsson, ( 1970) : «Samhiillsekonomiska Kalkyler» Kpt.

1, 2, 3, 4, 8, 9 (Ekskl. 9.5), 10, 11, 12, 13, og 14 til og med

14.3; ca. 100 s. Akademiførlaget.

S. Hansen (1971): «Reisetidsv1irderingens rolle i planleg­

gingsmodeller for storbyregioner», TØI.

S. Østre (1971): «Trafikkulykker og andre miljøeffekter i

nyttekostnadsanalyser», TØI.

102

B. Etterspørsel og tilbud

Man vil her føre problemstillingene fra første semestervidere.

- etterspørselens variasjon- dimensjonering av transportapparatet- prispolitikk- transportstandard- optimal tilpasning

Emnet sees både fra et bedriftsøkonomisk og et sam­funnsøkonomisk synspunkt. Man benhandler betydningen av etterspørselens variasjon for transportselskapene og hva som må anses som riktig dimensjonering av beve­gelig utstyr og faste anlegg. Likeledes kommer man inn på problemene med riktig transportstandard, kostnader, konsesjonsplikt og subsidier, betydningen for det enkel­te selskap og det samfunnsøkonomiske perspektiv.

Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt betrakter man optimal dimensjonering av infrastruktur og den prispoli­tikk man må følge for å oppnå dette, samtidig som man ser på hvilke konsekvenser dette vil få for de enkelte transportselskaper.

i[)et kunne synes naturlig å behandle transportkost­nader og industrilokalisering under emnet transport­økonomi, men man har valgt å behandle dette under emnet logistikk.

Pensum:

B. Mattsson, (1970): «Samhiillsekonomiska Kalkyler» Kpt.14.7, ca 30 s. Akademiførlaget.

R. Andersson, (1971): «Transportpolitiken i Sverige» Tiden,nr. 4, 1971, 9 s.

0. C. Hiorth (1969): «lnnenlandslce Transporter» s. 175-212, Universitetsforlaget.

P. Kjeldset - Moe, (1965): «Snbsidiar i Norsk Samferdsel»

Samferdsel nr. 1, 1965.V. Johannessen (1970): Road Traffic and Society-Impact

Oonditions» ca. 30 s. TØI.

C. Driftsøkonomi

- faste anleggs driftsøkonomi- driftsmidlers driftsøkonomi- vedlikehold og utskifting

103

Emnet tar for seg faste anleggs og driftsmidlers driftsøkonomi, og søker å belyse de faktorer som er bestemmende for de enkelte anlegg/midlers driftsøkono­miske resultat. I emnet behandles også vedlikehold, og man søker å se vedlikeholdets betydning for den samlede drift. Særlig behandles problemstillingene vedlikehold kontra utskifting, og man gjennomgår de vanligste ut­skiftingskalky ler.

Pensum: Kystfart:

Bjørn Foss (1967): «Rittefartens økonomi» Sammendrag (norsk) s. IX-XXIX, TØI.

Ferger:

0. Chr. Hiorth (1962): «Kostnacler vecl fergeclri,ft 1962.

39 s., TØI.

Bildrift:

T.E. Wetteland (1967): «Kostnader ved langtransport med

bil». 28 s., TØI. P.H. Virum (1971): «Kompendimn i transporttelcn·ikk». Kpt.

6.1.4, s. 72-76, TØI. T. Ruud (1968): «Studier av passiiskarakteren i norsk rute­

bilnæring», s. 1-30, TØI.

Innenlandsk luftfart:

J.Ø. Magistad (1970): «En lønnsomhetsvurdering av to fly­

typer, F-28 og DHC-'"I på rutene langs kysten mellom

Oslo og Trondheim», Kpt. 1-3, 12 s. BI.

Jernbane: Jernbane: Materiale om kostnadsmocleller for jernbane ut­

arbeidet av NSB.

Utslciftingsproblerner: J. Meyer (1963): «Shonld rolling stock be reconditionecl or

replacecl ?» UITP - congress, ca. 30 s.

4-4 Fjerde semester:I dette semester foreleses i transportorganisasjon og

logistikk med 3 timer pr. uke i hvert kurs.

104

4.4.1 Transportorganisasjon:

Kurset faller naturlig i to deler, en del som behandler organisatoriske aspekter av betydning for transport­virksomhet og transportfunksjonen i bedriften, og en del hvor man tar for seg de rettsregler og det avtaleverk som er av spesiell betydning innen transport.

A. Organisatoriske aspekter:

Her behandles:I Organisering av transportselskaper

- typer av selskaper- funksjonsinndeling

Ved hjelp av praktiske eksempler gjennomgås her an­vendelser av de organisasjonsprinsipper som studentene lærer om i det generelle kurset Organisasjon og adminis­trasjon.

Pensum: Bjørn Andersen (1972): Notater til forelesninger i Transport­

organisasjon, Møre og Romsdal distriktshøgskole.

II Organisering av transportfunksjonen i bedriften

- transportfunksjonens plass i bedriften- den eksterne transport- den interne transport

I dette emne tar man for seg organiseringen av tran­sportfunksjonen spesielt i handels- og industribedrifter. Emnet har nær sammenheng med emner i kurset logi­stikk og blir derfor ikke gjenstand for undervisning i

kurset Transportorganisasjon.

Pensum: D.J. Bowersox, B.J. Lalande and E.W. Smykay (1969):

Readings i.n Physical Distribution Management, Mac

Millan Co., Part 3 :. Organization, Administration and

Control. Distribution, Administration ancl Organization,

ca. 40 s.

HI Billett- og takstsystemer, fraktdokumenter, sam­trafikk.

Her behandles oppbygging av billett- og takstsystemer og fraktberegningssystemer, og man tar for seg deres

105

funksjoner. Videre gir man en oversikt over de samtra­fikkavtaler som eksisterer og deres oppbygging. De rettslige aspekter ved dette emne behandles senere.

Pensum: Samferdselsdepartementet (1966): Innstilling fra Samtra­

fikkntvalget, avgitt 8. mars.

Samferdselsdepartementet (1971): fonstilling om Nærtrafik­

ken i Oslo-området, avgitt 26. april, Kap. XII.5 Talcst­

Bystemer.

Bjørn Andersen (1968): Hamburger Verkehrsverbnnd, TØI.

R. M. Robbins and R. Postgate (1961): Passenger Fares,

A Oonsideration of the Economic Aspects of Alternative

Fares Strnctnres, UITP.

Samferdselsdepartementet (1967): Innstilling fra Jembane­

transportkomiteen, avgitt 31. mai. Kap. IX og kap. X 3.4.

Hans \Vabeck (1969): Freight Rates and Fares, UN.

Pensumstoffet er trykt i Artikkelsamling nr. 6 transport­

fag ved Møre og Romsdal distriktshøgskole.

IV Distribusjonsplanlegging

Her behandles vogn og personelldisponering med ut­gangspunkt i de operasjonsanalystiske modeller.

Pensum: Bjørn Andersen (1972): Notater til forelesninger i tra.nsport­

organisasjon. Møre og Romsdal distriktshøgskole.

B. Rettslige aspekter:

I Sammenslutningens rett.Her behandles de typer av selskaper man har i norsk

rett med hovedvekt på aksjeselskapet.

Pensum: K. Selmer og B. Stuevold Lassen (red) (1966): K-nophs over­

sikt over Norges rett, Kap. Sammensfatningens rett s.

473-500.

R. Hille-Andersen: Selskapsrett, NHN, sist utg.

Il Arbeidsrett:

Man tar for seg de lover og avtaler som har tillmyt­ning til de ansattes rettigheter og forpliktelser, herunder

106

det avtaleverk som gjelder på arbeidsmarkedet og spesi­elt i samferdselssektoren.

Pensum: K. Selmer og B. Stuevold Lassen (red) (1966): Knophs over­

sikt over Norges rett, Kap. Arbeidsretten s. 501-525.Hovedavtalen mellom NAF og LO. Tariffavtalen i samferd­

selssektoren.

III Forskningsrett.

Her behandles de regler som gjelder for forsikring av varer, og de enkelte transportdokumenters rettslige funksjon. Det blir også gitt en oversikt over rettsreglene for ansvar og skade ved bruk av motorkjøretøyer.

Pensum: K. Selmer og B. Stuevold Lassen (red) (1966): Knophs over­

sikt over Norges rett, Kap. Forsikring og Trygd §§ 62-63og 65.

Opplysningskontoret for forsikring (1969): Beclriftenes for­

si.lcr-ingsbehov kap. om Ansvar og skader ved bruk av

motorkjøretøyer s. 141-154 og Forsikring av varer qin­

der transport til la.ncls, til vanns og i luften s. 154-171, eget forlag.

Erling Selvig (1970): Fra transportrettens og kjøpsrettens

grenseland. Universitetsforlaget. Samferdselsdepartementet (1966): Innstilling fra Samtra­

fikkutvalget avgitt 8. mars, kap. 4. K. Selmer (1966): Norsk Transportforsikringsplan for Varer

av 196"1. Trykt i Teksthefte i Rettslære ved NHH 1970.

4.2.2 Logistikk:

Faget logistikk behandler innledningsvis hvilke kost­nader norsk næringsliv har i utførselse av transport-, la­ger- og terminalvirksomhet og omfang og utvikling av disse aktiviteter, sett i forhold til næringslivets brutto­produksjonsverdi og landets bruttonasjonalprodukt. Vi­dere foreleses det om hvordan de ulike avdelinger i be­driften kan ha motstridende målsettinger og hvilke be­hov det er for å samordne avdelingene for å oppnå et lavt kostnadsnivå og en balansert kapasitet i lager og produksjon. Deretter gjennomgås de enkelte avdelingers

107

aktiviteter og beslutninger som har tilknytning til mate­rialstrømmen og det blir vist hvordan disse aktiviteter innvirker på de samlede kostnader. I undervisningen vil det i stor grad bli benyttet eksempler som kan konkre­tisere og tallfeste betydningen av at bedrifter samord­ner planleggingen i sine avdelinger. Det vises hvordan operasjonsanalytiske metoder kan anvendes. Til slutt tar en for seg aspekter ved bedrifters lokalisering hvor ho­vedvekten legges på transportkostnadenes betydning.

A. Integrert planlegging

- investeringer- drift

B. ilnnkjøp

- avtaleformer- kontrollsystemer

C. Lagring

- lagerets funksjon

- lager lay-out- anvendt lagerteori- lagerkostnader

D. Produksjon

- den interne transport- lagring i produksjonen

E. Transport

- planlegging av transportopplegg- egentransport kontra leietransport

F. Salg

- markedet- distribusjonskanaler

G. Bedriftslokalisering

- geografisk fordeling av råvarekilder- geografisk fordeling og mobilitet av arbeidskraft,

tilgang på tomtergeografisk fordeling av markedsområder

108

- transportkostnadenes andel av bearbeidingsver­dien og betydningen for lokalisering av bedriften

Pensum:

K. Ramberg og O.M. Drangsholt (1971): Artik7celsamling iLogistikk for llføre og Romsdal clistriktshøgskole, TØI.

T. F. Magee (1968): InclMtrial Logistics, McGraw-Hill, dessuten en del amerikansk case-materiale.

5 Valgfrie fag

I løpet av studiet må studentene ved transportfagstu­diet ta to valgfrie fag. De valgfrie fag er organisert slik at studentene tar sitt første valgfrie fag i 3. semester. Det valgfag som da påbegynnes, blir ansett som studen­tenes A-valgfag og man må fortsette med dette valgfag i neste semester. I A-valgfaget undervises det i 4-5 timer pr. uke i 3. semester og 4-5 timer pr. uke i 4. semester.

I tillegg til sitt A-valgfag må studentene i 4. semester ta et B-valgfag. I dette fag undervises det i 4 timer pr. uke.

I tilknytning til A-valgfaget skal det også utarbeides en skriftlig seminaroppgave. Det forutsettes at studen­tene begynner å arbeide med denne allerede i 3. semester. Arbeidet kan utføres av en enkelt student eller en grup­pe studenter. Seminararbeidet gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med et problem og anses derfor å være en meget viktig del av studiet. Det gis egen karak­ter for seminararbeidet.

Skolen tilbyr i dag følgende valfag:

A-valgfag:

- SamfunnsplanleggingRutebildrift

- Operasjonsanalyse

B-valfag:

- Bytrafikk- Kystfart- Lineær algebra

109

5.1 Samfunnsplanlegging:

Fagopplegget omfatter en oversikt (3. sem.) og en spesialisering i metodisk retning ( 4. sem.). Studiet be­står av seks delemner, hvorav de fire første går inn i 3. semester.

Det forutsettes at studentene skriver sin seminar­oppgave i tilknytning til dette fagområdet og at de star­ter arbeidet med oppgavene i 3. semester.

!Nedenfor gjengis de seks hovedemner med underav­snitt:

3. semester:

Pensum for 3. semester vil hentes fra disse hoved­kilder: (romertallet brukes i den detaljerte litteratur­fortegnelse for hvert delemne):

1 Kommunal- og arb.dep. (1966): Stortingsmelding nr. 81

(1966-67): Om distriktsplanlegging.

II «-som det stiger frem» - En antologi om norsk di­

striktsutbygg·ing. Universitetsforlaget 1968. nr Jan. Chr. Eckhoff (1969): Byplan - norsk bysamfmin

i vekst mot hva? Pax Forlag. 1V Yngvar Johnsen (1971): Planlegging. Kommunal- og

Arbeidsdep. V NTH (1965): K1irs1ts i by- og regionplanlegging, nr. 3 VI NTH (1968): K1trstts i by- og regionplanlegging, nr. 4.

Det vesentlige av artikkelstoffet som er henvist til 11edenfor, er trykket i artikkelsamling nr. 2 og 3 i Tran­sportfag fra Møre og Romsdal distriktshøgskole.

A. Aktualisering og problemstilling.

Hovedhensikten er her å gi nødvendig bakgrunnskunn­

skap for det videre studieopplegg. Emnet avsluttes med en innføring i den mer prinsipielle diskusjon om sam­funnsplanleggingen:

I Strukturendringer i næringsliv og bosetting Il Lokaliseringsteori Ill Sentralstedsteori IV Prinsipielle synspunkter på de regionale vekst­

og strukturproblemer.

110

Pensum:

I Strukturendringer i næringsliv og bosetting: Yngvar Johnsen: Den tekn-iske utvikli.ng og endringene i våre

gjøremål (IV, s. 11-13).

Yngvar Johnsen: Vår iitbygging til i dag. Kunne det vært

gjort bedre? (IV, s. 14----35).

Hallstein Myklebost: Næringar og b·usetnacl i bygdene fram

mot år 2000. (II. s. 48-61).

Tor Fr. Rasmussen: Hele folket i storbyer (IL s. 62-82) ...

Erik Brofoss: Bosetning og lokaliseringspolitikk, avsn. 1-3,

(II. 3. 113-126).

Tor Fr. Rasmussen: Pendl-ing og samfunnsplanlegging. (Stor­

byutvikli.ng og arbeidsrei.ser. Oslo 1966, s. 182-192).

Dessuten deler av:

Magne Helvig: Vekstramme for befolkning og næringsliv.

(Trafikkplanlegging, TØI, Oslo 1966). (Også. oppført

under emne C.)

II Lokaliseringsteori:

E. Williard Miiller: Localization of man-ufacturing («A

Geography of Manufacturing, s. 1-19).

P. O. Berg/J. Chr. Hansen: lndust1·hitvikl-ing, tettstedsvekst

og «ringvirkninger» (V, s. 11-26).

S. Jørgensen: Transportkostnader og industr-ilokalfoering

(TØI 1967).

Y. Johnsen: Kommunikasjonenes innflytelse på iitbyggings­

mønsteret (Kompencli.mn i. transportgeografi s. 166-

186).

Y. Johnsen: Industriområdenes lokaliser-ing og utforming

(IV, s. 143-150).

Bj. Lous Mohr: Lokale og regionale undersøkelser ved plas•

sering av nye industribyer i Norge (V, s. 27-38).

L. 0. Sødahl: Bedriftsøkonomisk planlegging og lokalisering

(Bedriftsøkonomen nr. 5/1966).

HI Sentralstedsteori:

Gunnar Arpi: Den centrerande regionen som gnmdval før

områ<lesincleling. (Arpi/Hall/Wirum: Region och Mark­

nad, 1968, s. 16-50).

Y. Johnsen: Funksjonsdyktige sentra: (IV, s. 125---136).

J. Chr. Eckhoff: Bystrnktur (III, s. 27-50).

Hl

IV Prinsipielle synspunkter på de regionale vekst- og strukturproblemer:

Yngvar Johnsen: Gninn-nær-ingens plass i planleggingen.

Trafikknettet. Boligområdene, lokalisering og ntforming.

Arealer som ikke skal bebygges. (IV, s. 117-124. s. 137

-142, s. 151-163).

Pri.nsipielle synspnnkter vå ele regional'! vekst- og strnktiir­

problemer (I. s. 17-36).

T. Hermansen: Et clynamislc synspnnkt vå lokaliseringspoli­

ti,kkens målsetting. (Il, s. 32--47).

E. Brofoss: Bosetting og lokaliseringspoliti.Tck (II. s. 127-

151).

P. 0. Berg: Spredt eller sentralisert inclnstrhttbygginr; (Nor­

ges Industri nr. 8/1971).

B. Samfunnsplanlegging.

Etter en oversikt over lovverk, administrasjon og virkemidler, tar en her for seg de ulike plantyper i norsk samfunnsplanlegging, forholdet mellom sektorplaner og integrert planlegging o.s.v. Opplegget vil forutsette om­fattende case-studier av foreliggende planer.

I Det organisatoriske grunnlag for planleggingen. II Virkemidler og gjennomføring. III Sektorplaner. Integrerte planer.

Pensum: I Det organisatoriske grunnlag for planleggingen: Yngvar Johnsen: Regional tenlcning - regionalt samarbeicl.

Bygningsloven og vlanleggingsctpparcitets oppbygning.

(IV, s. 36-53).

Det organisatoriske grunnlag for planleggingen (I. s. 48-53).

J. Chr. Eckhoff: Planleggingsavparatet (III. s. 129-150).

Odd Hansson: Hvordan fnngerer vårt lovgrwnnlag og aclm.ini-

stras,ionsa.vparat i praksis (IV. s. 174-181).

Lctnclsclelsplanlegging. Planleggi.ng og u.tbyggi.ng lokalt.

(I. s. 58-81).

Erik Anker: I-Ivein vlanlegger vi egentz.ig for? (IV. s. 195-

201-.

II Virkemidler og gjennomføring: Vil'keinicller og gjennomføring (I. s. 53-58 og 81-94).

i12

Henrik Lunde: Oversikt over virkemidler i distriktsntbygg­

ingen (Plan og Arbeid, nr. 4/1970).

Harald Henriksen: Myte og virkeUghet i cUstriktsntbyggingen

(II. s. 182-189).

St.meld. nr. G (1970 -71): Om arbeiclet med prøvesentrene og

iitviklingsområdene (s. 3-9, 92-96).

Karl Eriks tad: Komiteinnstillingen om industrivekstsentra

(V. s. 39-46).

Tormod Hermansen: Vekstsentra som middel i clistriktsut­

byggingen (Samferdsel nr. 4/1965).

IN Sektorplanlegging - integrert planlegging:

E. Ødegård: Norsk Vegplan - en plan for samUng og sam­

arbefrl (Samferdsel nr. 7/1970).

Internasjonalt samarbeid om reg'ionalpolit-iske spørsmål

(1. s. 64-97).

Tormod Hermansen: Økonomisk iitvikling og fysisk regio­

nalplanlegging (TØI, 1965, s. 6-11, 19-23).

S.A. Jessen: Er integrert samfwmsplanlegging tidens løsen?

(Samferdsel nr. 10/1970).

St.meld. nr. 6 (1970/71): Om arbeidet med prøvesentrene og

utviklingsområdene: Skei, Førde, Ørland/Bjugn. (s. 24-

34, s. 61-67).

Nic. Stabell, Peter Sjøholt: Planleggingsarbeidet i utvilclings­

regionen Bjugn/Ørland. (VI. s. 109-112, s. 134-169).

Yngvar Johnsen: Lands- og landsdelsplanlegging (IV, s. 54-

59).

Næring i Nord 1/1971: Orientering om landsdelsplanen for

Nord-Noreg (Næring i Nord nr. 1/197!').

Yngvar Johnsen: Lanclsomfattende planlegging i fremtiden.

(VI, s. 202-210).

Yngvar Johnsen: Regionplanarbeidet (IV, s. 60-66).

Gunnleiv Bergsgard: Har regionplanleggingen noen sjanse?

(Plan og Arbeid, nr. 4/1969).

Yngvar Johnsen: Generalplanarbeidet (IV, s. 93-163).

N. Haugstvedt/S. Jørgensen: Generalplanarbeidet i Tromsø

- et forsøk på samarbeidsplanlegging (Samferdsel nr.

11-12 1968).

Erik Lorange: Region- og generalplanarbeidet i Vestfold

fylke. (IV, s. 68-86). Per Bonesmo: Hovedtrekk i forslaget til generalvlan for

Hangesuncl (VI, s. 87-95).

8. Studiehandbok. 113

Yngvar Johnsen: Reguleringsarbeidet (IV, s. 104--116).

Friluftsarealer og fr-itidsbyggelse (IV, s. 161-177).

Na.tiirvern og landskapspleie (IV, s. 187-197).

Gunnar Germeten: Problemer og retningslinjer ved planleg­

ging av fritidsarealer (V, s. 117-127).

Asbjørn Aase: Planlegging for rekreasjon og næringsliv i fjellområder (V, s. 128-137).

Johan Fr. Stanger Johannessen: Planlegging for fritidsformål

i kyststrøk. (V, s. 138-142).

I tillegg kommer case-studiet av ulike plantyper.

C. Planleggingsmetoder:

·En gjennomgår her den generelle oppbyggingen av enplan og vurderer de ulike plantypers styrke og svak­heter.

Pensum:

Odd Gulbrandsen: Metode for planlegging av utrednings­

arbeider. Oslo 1968.

T. Hermansen: Elementer i oppbyggingen av en reg-ionplan­

modell, Oslo 1965.

Y. Johnsen: Regionplanarbeidet: Forarbeidet-vedtekt

(IV, s. 66-92).

J. Chr. Eckhoff: Hvem planlegger og hvordan? (III, s. 151-

166).

Egil Tombre: Transportanalysens plass i planlegg·ingsarbeidet.

(Trafikkplanlegging. TØI, Oslo 1966).

Odd Gulbrandsen: Organisering a·v en transportanalyse

(Trafikkplanlegging, TØI, Oslo 1966).

Dessuten deler av: Magne Helvig: Vekstramme for befolkning og næringsliv

(Trafikkplanlegging, TØI, Oslo 1966). Også. oppført under A. 1.

D. Kart- og datagrunnlaget:

Her tar en for seg problemene med formulering avdatabehov. Offisiell norsk statistikk presenteres og vur­deres ut fra planleggingsbehov. Eventuelle udekte fel­ter krever ofte spesialarrangerte datainnsamlinger og tellinger.

114

Pensum: ·s.E. Schilbred: Koorclinater og planclata (IV, s. 33-46).

'Tor H. Øi: Datakilder (Komp. i Transp.geogr. s. 196-211) .

.Hilberg Johansen: Datainnsamling og tellingsopplegg (Komp.

i Transp.geogr. s. 212-234).

Oppslagslitteratur:

:Statistisk Sentralbyrå: Veiviser i Norsk Statistikk, Oslo 1969 .

. Norske Markeclsclata, Tanum, Oslo 1969 .

. Norsk Avis1catalog, Oslo 1971.

Norges Geografiske Oppmåling: Kartkatalog 1911 .

. Norges Geografiske Oppmåling: Katalog for elet økonomiske

kartverk, 1911 .

. 4. Semester

E. Prognoser:

Emnet tar først for seg grunnlaget for oppstillingenav prognoser og skisserer de typer av prognoser man

trenger, som prognoser for befolkning, arbeidsplasser, ·næringsliv o.s.v. Deretter viser man hvordan disse prog­:noser kan brukes i transportplanleggingen for å få frem.avledende prognoser for trafikkutvikling, bilutvikling etc.

Annen del av emnet tar for seg prognosemetodikk, og ·beskriver de vanligste former som trendfremskrivingog bruk av matematiske/statistiske modeller. Man vil,også i dette emnet i stor utstrekning benytte cases.

1 Prognosetyper:

Befollmingsprognoser Næringsliv og arbeidsfohold Bilholdprognoser

JI Prognosemetodikk :

Generelt om trafikkprognoser Turgenerering Transportforedling Vegvalgsmetodikk

115

I .Prognosetyver:

a) Befolkningsprognoser:

G. S". Lettenstrøm - G. Skancke (1964): De yrkesaktive i

Norge 18,5--1960 og prognosene for utviklingen frem tir19i0. Statistisk Sentralbyrå.

A. Bøhn (1970): Norges fremt- icUge befolkni:ngsntvikUng. Opp-­stilling og vurder-ing av foreliggende befolkningsprogno-­ser, TØI.

A. Bøhn - S. Strand (1970): A propos Norslc Vegpla:n ogdistriktsfiencltligheten. Samferdsel nr. 7 /1970.

b) Næringsliv og arbeidsforhold:

D. Bjørnland og A. Bøhn (1970): Nord-Norge, nat-nrgrwnnlagog økono-m·i., Komiteclolcmnent for Lanclsclelskomitee-n forNorcl-Norge, TØI.

Finansdepartementet (1969): Perspekt-ivanalyser. Noen hov­ecltrekk ·i den økonomiske ntvikling frem til 1990, s. 5-19.

Thorsnæs, G: Geografiske forskyvninger ·i bosetting og ·næ­ringsliv i Oslo-regi.anen. Utvikl-ing og prognoser for be-­tolkning, boligbygging, yrkesbefolkning og arbeidsplasser og ele derav følgencle endr-inger i ·innpencllingen t-il Oslo. Oslo byplankontor 1968, 154 s.

c) Bilholdsprognoser:

Nordisk Komite for Transportøkonomisk Forskning (1967)­

Fremtidens transportetterspørsel, kap. 4 NKTF.

Il Prognosernetoder:

a) Generelt orn trafikkprognoser:

Nordisk Komite for Transportøkonomisk forskning (1967)

Fremt- idens transportetterspørsel, kap. 5 og 6, NX.TF: b) Trafikkgenerering

c) Modal choice

d) Vegvalgsmetodikk

K. R. Overgaard (1966): Traffic Estimation in Urban Tran-­sportation. Utv. deler Acta Polytechnica Scanclinavica.

Dessuten henvises det til TØI (1967): Kompenclimn i ·tran­svortgeograf-i-, TØI.

116

F. Planalternativer:

På grunnlag av målsettinger, bibetingelser og prog­noser viser man hvordan man kan komme frem til de enkelte planalternativer. Man går her særlig inn på eva­lueringen av alternativene, det være seg teknisk så vel .som økonomisk, og man vil her vise hvilke metoder man har for å vurdere planene som f.eks. oppstilling av kost­nadsnytteanalyser. Videre behandles de mer kvalitative aspekter av de enkelte planer som f.eks. miljøverdier, og til slutt prøver man å trekke konklusjoner med hensyn til planenes oppfylling av målsettinger og betingelser.

I Kostnads- nytteanalyser H Kvalitative aspekter ill Samlet vurdering - cases Pensum:

1 Kvalitative aspekter (Miljøbroblematikk):

a) Økologi

1Ii-i.ljøknnnska.p. Forelesninger og foredrag ved NTH 1969,

utv. deler. Tapir (1970). F. Ystehec!e (1967): Byplanlegging og trafikk, TØI.

b) Støy, luftforurensinger og trafikkulykker

Andersson og Skjånes A/S (1970): Trcifikk og Bymi.ljø.

ll Kostnads-nytteanalyser:

B. Mattson (1970): Sam.liallsekonominslca kalkyler. Akademi­førlaget.

Jll Oases:

Her vil pensum bli utdrag av følgende rapporter og utredninger. Vegplankomiteen (1969): Innstilling om Norsk Vegplan.

A. Strømme-Svendsen, S. Nordquist et al: Utredninger om

Drøbnksbroen.

'Transportøkonomisk Institutt/Norsk Institutt for By og Regi­onforskning (1971): Generalplan for Tromsø .

. Samarbeidskomiteen for Oslo og Akershus. (1965-1967).

117

Bind 1 Prognoser og vekstrarnme.

» 2 Retningslinjer for byveksten.

�, 3 Sydområdet. Byutvi.klingsplan.

» 4 Østområdet. Byutviklingsvlan.

» 5 Vestområdet. Byutviklingsplan.

» 6 Fordelingsmønster og virkernicller.

C. Buchanan et al (1963): Traffic in Towns, HMSO.

Ministry of Transport (1963) :Proposals for a fixecl channer

link, HMSO. Finnes i D. Munby (ed) Transport (1968).

Penguin Modern Economies.

G. Bergendahl (1968): Models for investment in a road net­

ivork. Statens Vii.gverk.

Hovedflyplassutvalget (1971): Innsti.lling om hovedflyplass.

Ministry of Transport (1969-1970): Commission on the Third'

London Airport. Papers and Proceedings. HMSO.

Greater London Council (1969: Movements in London, GLC ..

K. Edvardsen (1971): Utredning om Norcllanclsbanens for­

lengelse.

5.2 Rutebildrift:

Kurset er utarbeidt i samarbeid med Norges Rutebil­eierforbund.

3. semester:

A. Strukturelle forhold:

I Historisk utvikling:

Man gir en oversikt over rutebilnæringens utvikling­fra dens start rundt århundreskiftet og frem til i dag. Utviklingen i forhold til andre transportmidler behandles også med særlig vekt på de forskyvninger som har fun­net sted i transportarbeidet.

li -Eierforhold og kapitaloppbygging:

!M:an behandler her dagens eierforhold i rutebilnæ­ringen, samtidig som man viser hvordan utviklingen har gått fra personlig eide selskaper over mot aksjeselskaper og offentlig eide transportbedrifter.

118

Ill Geografisk fordeling:

Herunder behandles rutebilbedriftenes lokalisering og spredning geografisk, og årsakene til den geografiske struktur rutebilnæringen har fått.

IV Bedriftstyper og arbeidsfelter:

De enkelte hovedtyper av arbeidsfelter som rutebilnæ­

ringen betjener behandles, herunder by- og forstadstra­fikk og ren landtrafikk og også oppdelt på gods og passa­sjerer. Herunder også ikke rutegående trafikk, inkl. den tendens man har til «diversification» utenom transport.

V Selslcapsstørrelse:

Man gir en oversikt over utviklingen av størrelses­strukturen i rutebilnæringen frem til i dag, og mulige utviklingsretninger fremover.

VI Organisering av samarbeide innen næringen og utad: Norges Rutebileierforbunds oppbygging og oppgaver

innad og utad, og andre samarbeidstiltak som forsikring, reklamebyrå, innkjøpsfellesskap, rutebilstasjoner etc. behandles her.

Pensum: H. J. Eide (1971): Strnkturelle forholcl i r·utebi.lnæringen. NRF.

Kursorisk: Norges Rutebileierforbund (år ukj.): Hva er og hvci gjør NRF.

Statistisk Sentralbyrå (1970): Rutebilstat·istikk 1969.

B. Reguleringsforhold:

I Sarnferclselsloven og bestemmelser gitt med hjemmel i Samferdselsloven: Man utdyper her det stoff man behandlet i innføring

i norsk samferdsel med hovedvekt på samferdselslovgiv­ningens betydning for rutebilnæringen.

I I Sctmferdselsforvaltningen: Man gir her en oversikt over de forvaltningsorganer

som har betydning for rutebilnæringen og saksgangen for de viktigste reguleringsforhold i rutebilnæringen.

119

Ill Trafikkrettigheter, Takst- og tilskuddsregulering.

Herunder behandles Samferdselslavenes regler om kon­sesjoner og hvilke rettigheter og forpliktelser som dette medfører for de enkelte selskaper. Spesielt behandler man regulering av takster, og de krav som stilles for å få offentlig tilskudd.

Pensum: Bjørn Andersen (1971): Kompendimn i Samferdselspolitikk,

Møre og Romsdal distriktshøgskole. Kap. 4 og 7 samt

vedlegg 2, 3, 4, 5, 6, og 7.

Kursorisk: Norges Rutebileierforbund: Karosseri.forskrifter, cl-ispensasjo-

1ier vedrørende akseltrykk, bredde og vognlengder.

Norges Rutebileierforbund: 'Utenlands med buss og lasteb'i,l.

Norges Rutebileierforbund: Vedtekter for befordr-ing av gods

med Norges rutebiler.

Norges Rutebileierforbund: Transport av sprengstoff.

Komiteen for sikring av last: Sikring av last.

Justisdepartementet: Lov om fraktavtaler ved internasjonal

godsbeforclring på veg.

Landbruksdepartementet: Regler om transport av levende dyr.

C. Organisasjon og administrasjon:

I Bedriftens organisator-iske oppbygging ( eksempler på ulike typer). Man gir her eksempler på ulike typer av organisato­

risk oppbygging av rutebildrifter.

Il Organisasjon av sarnmenslutninger:

De spesielle problemer som organisering av sammen­slutninger medfører behandles her. Man gir en oversikt over de forskjellige løsninger som kan tenkes som f.eks. fusjoner, trafikkforbund og løsere samarbeidsformer.

Il I Personalforhold:

Personalstrukturen i rutebilselskapene behandles, med oppdeling i personale til administrasjon, verksted og

trafikkavvikling og de enkeltes myndigheter og ansvar forklares.

120

IV Rekruttering, opplæring:

Man behandler generelt rutebilnæringens rekruttering. Videre kommer man inn på de muligheter for opplæring man har i rutebilnæringen innen administrasjon, verk­steddrift og trafikkavvikling.

Pensum: J. Ø. Magistad (1971): Rntebilbedriftenes organi.sator-iske

oppbygging, NRF.

H. J. Eide (1971): Notat om strnktnrproblemer i rutebil­

nær-ingen, NRF.

H. J. Eide (1971): Saksbehandl-i.ng for srwimenslutningsplaner,

NRF.

Norges Rutebileierforbund (1969): Sammenslutningsplan for

bilrutene i Haugesnndsområdet, NRF.

Hennum, Frank og Magistad (1971): Sammenslutningsplan for

bi.lrntene i Stavangerområdet, NRF.

Transportøkonomisk Institutt (1968): Samordning av den kol-

lekti.ve nærtrafilck i Trondheim, utv. deler.

Bjørn Andersen (1968): Hamburger Verkehrsverbimd, TØI.

Bjørn Andersen (1968): Public Transport Authorities, TØI.

Konsultativ faggruppe for samferdselsspørsmål (1971):

Innstilling om samorclning av clen kollekt-ive nærtraf'ikk

I Bergensområdet.

A.M. Hennum (1971): Notat om rekrnttering om opplæring i

n1.teb-ilnæringen, NRF.

Bjørn Andersen (1971): Stockholms-samorclni:ngen, Møre og

Romsdal distriktshøgskole.

D. Trafikk:

I Trafikkavdelingens organisasjon:

Eksempler på organisering av trafikkavdelinger be­handles.

Il Tarif /avtaler:

Her behandles rutebilnæringens spesielle tariffavtaler med utgangspunkt i de generelle avtaler mellom NAF og LO.

121

Ill Ruteplanlegging og ruteoppsett: Man tar for seg metoder for ruteplanlegging og rute­

oppsett, og de krav man må stille til betjening av tra­fikkområder av forskjellige slag.

IV Skiftplanlegging og vogndisponering: Metoder for effektiv utnyttelse av mannskap og vogn­

materiell innenfor rammen av lovgivning og rariffavta­ler behandles.

V Trafikktyper person: a. Alm. ruter ( «general public»)b. Arbeidsruterc. Langdistanseruter

d. Skolerutere. Kontraktsruterf. '.rurkjøring

VI Trafikktyper gods: a. Stykkgodsruterb. Melkeruterc. Kontraktskjøring

d. Leievognkjøringe. Samtrafikkavtalerf. Samarbeidsavtalen om stykkgods mellom NSB, NRF

og Godscentralen.

VII Takster og billettsystemer: Man gir en oversikt over de takst- og billettsystemer

som benyttes med spesiell vekt på bruk av forskjellige typer maskinell billettering og den nytte man kan ha av dette i kontroll, oppgjørs- og regnskapsrutiner.

VIII Fraktregulativer, fraktbrev, eksp.rutiner: Man går gjennom de fraktregulativer som brukes i dag

og kommer inn på de ekspedisjonsrutiner og de skjema

som brukes i denne sammenheng.

IX Anlegg og drift av buss- og godsterminaler: Her behandles prinsipper for lokalisering og utforming

av person- og godsterminaler. Man tar også for seg de alternative driftsformer som kan tenkes for disse termi­naler.

1'22

Pensum: Ivar Frank (1971): Kompendium i trafikktjeneste, NRF

Ivar Frank (1971): Buss som alternativ til jernbane ptt strek­

ningen Spikkestad-Asker, NRF. Ivar Frank (1971): Dagens og framtidens busstrafikk og rute­

fr-itidsplaner, NRF. Ivar Frank (1971): Dagens og framtidens busstrafikk og rute­

system for Nesodden Kommune, NRF. Ivar Frank (1968): Forslag til samordnet takstsystem for

trafikkselskapene i Trondheim Ifommiine, TØI.

Ivar Frank ( 1970) : Dagens og fremtidens busstrafi.kk i

Lillehammer Kommmie, NRF. Stein Noer (1970): Resultater fra busstrafikktelling i Lille­

hammer kommune, TØI.

A. M. Hennum (1971): Notat om anlegg og drift av biiss og

godsteminaler, NRF.Olav Norem (1971): Notater om godstrafikk, NRF.

4- semester

E. Økonomi:I. Økonomi - samfunnsøkonomisk del

I Rutebilnæringens samfunnsøkonomiske betydning:

Generelt behandles rutebilnæringens plass i vår totale økonomi, f. eks. som arbeidsplass og som næringsgren. Videre behandles rutebilnæringens betydning for næ­ringsliv og bosetting.

Il Rutebildrift i trafikksvake områder:

Man tar opp problematikken rundt rutebilnæringens betydning for trafikksvake områder, og hva denne be­tyr for opprettholdelse av næringsliv og bosetting i disse områder. Begrepet «rimelig transportstandard» disku­teres. Konsekvensene for det enkelte selskap og for samfunnet behandles.

Il I Subsidier:

Behovet for subsidier på grunn av betjening av tra­fikksvake områder tas opp, samtidig som man tar for seg de krav som stilles for at subsidier skal kunne ydes.

123

Man tar også opp den form for subsidiering man driver

i dag og alternative måter som kan tenkes å avløse den­ne. Subsidiering av trafikkavvikling i byområder be­handles spesielt.

Pensum: Stein Blindheim (1968): Subsidier i, norsk samferclsel (utv.de­

ler), TØI. Sou (1968: 33): Lokal trafikkservice. 1Vlodellplanering i Vil-

helmina, Sou. Statistisk Sentralbyrå (1970): Rutebilstatist-ikle, SSB. Statistisk Sentrabyrå (1970): Samferdselsstatistikk, SSB.

C. Mohr (1969): Economic viability in regional publ-ic tran­

sport by ro(t(l and rail, UITP.

2. Økonomi - Bedriftsøkonomisk del

I Økonomiavdelingens organisasjon: '.Man tar opp alternative måter å organisere økonomi­

avdelinger i et rutebilselskap på.

Il Finans- og driftsregnskap, herunder kontoplan, anvendelse av EDB og annet rnaskinelt iitstyr.

Man tar for seg den standard kontoplan som finnes

for rutebilnæringen og viser hvordan man ved hjelp av denne kan legge opp selskapenes finans- og driftsregn­skaper, og hvordan kontoplanen kan danne grunnlag for bruk av EDB og annet maskinelt utstyr. Særlig vekt legges på forklaringen av driftsregnskapsoppleggene.

I I I Finansiering: Her benhandles rutebilnæringens finansierings-kilder

for drift og investering. IV Budsjettering og planlegging:

Ved hjelp av eksempler fra rutebilnæringen viser man hvordan budsjettering og planleggingsteknikker kan brukes som et verktøy i ledelsen av rutebildrifter.

V Kalkulasjon: Kalkulasjonsprinsippene selvkost og minimumskost

anvendes i rutebilnæringen med utstrakt bruk av ek­sempler.

124

VI Billett- og fraktoppgjør:

Her behandles de fordelingsnøkler som kan anvendes i billett- og fraktoppgjør mellom flere foretak, men også hovedprinsippene for disse oppgjør innen ett selskap. Riktige oppgjørsmetoder er en forutsetning for føring av driftsregnskap.

Yl! K.ontrollrntiner:

Man tar for seg prinsippene for intern kontroll an­vendt på rutebilnæringen.

VIII Produktivitetsanalyser:

Her behandles de metoder for måling av produktivitet som kan tenkes anvendt i rutebilnæringen. Man går også inn på sammenligning av de enkelte selskaps driftytel­ser med normtall for næringen som helhet.

IX Investeringsanalyser. og utskiftningskalkyler.

(Med utgangspunkt i generelle investerings- og ut­skiftningskalkyler tar man for seg eksempler på anven­delse av disse på vognmateriell. Man kommer spesielt inn på den nære sammenheng mellom utskifting og ved­likehold.

X Markedsføring.

Man benhandler her prinsippet for markedsføring av rutebilnæringens tjenester.

Pensum: Hans J. Eide (1968): Rutebiløkonomi., NRF.

Norges Rutebileierforbund (1970): NRF's Standard - Konto­

plan for rntebi.lbeclrifter, NRF.

Norges Rutebileierforbund (1970): Ve-ileding i brnken av

NRF"s Standard-kontoplan for riitebUbedrifter.

Norges Rutebileierforbund: Konipendimn i kalkulasjon, NRF.

0. Haugen (1970): Forslag til skoleskyss-regulativ, NRF.

Norges Rutebileierforbund (1971): Elektronislc databehandling

i nitebi.lnæringen, NRF.

Martin Schøyen (1967): London Transport's interne drifts­

regnskap for bussruter, TØI.

Martin Schøyen (1968): BBCs clriftsregnskapsopplegg, SBC.

125

Norges Rutebileierforbund (1968): Normtallsunclersøkelsen civ

196"1, NRF.

J. Meyer: Theory and practice in 1irban transport economics,

UITP.

R. Legris (1971): Measuring and improving producitivity in

urban passenger s1irface transport, UITP.

Norges Rutebileierforbund (1966): Salg ctv goclstransport.

Rapport om et prøveopplegg, NRF.

M. Mross (1971): Marketing, market snrveys in pnblic tran­

sport, UITP.

J. Hoffstadt (1971): Calculatfon of rante performance and ope­

rating results of p1iblic transport unclertakings, UITP.

F. Teknikk:

I Vogntyper:

Her behandles: a) Vognmateriellets bruksområde og tekniske

utforming.b) Tekniske krav fra vegmyndighetenes side angående

lengde, bredde og akseltrykk m.v., (bl.a. forskrif­ter for bussmateriell).

c) Vogntypers tekniske levetid.

Il Vedlikehold:

Herunder: a) Vedlikeholdsvolumet. Hvordan ytre driftsforhold

påvirker vedlikehold og reparasjoner.b) Grad av vedlikehold sett i relasjon til økonomisk

teknisk levetid.c) Prinsipper for vedlikeholdsrutiner.

Ill Verkstedet:

Herunder:

a) Funksjonerb) Dimensjoneringc) Utstyr og bemanning.

Pensum: Norges Rutebileierforbund: En orientering om forebyggende

vedlikehold, NRF.

126

Samferdselsdepartementet (1964): Forskrifter for rnte- og

tttrvogner.

A. M. Hennum (1971): Verksteder og serviceanlegg, NRF.

T. Frdstad (1971): Verkstedledelsen, NRF.

T. Frostad (1972): Vedlikeholdsteori, NRF.

G. Utviklingstendenser:

I Strukturelle forhold: Følgende punkter behandles: a) Utvikling i bedriftsstørrelse mot større enheter

gjennom sammenslutninger.b) Forandringer i eierforhold og kapitalstruktur.c) Mulighetene for en mer liberal eller restriktiv bruk

av lov- og regelverket i samferdsels-sektoren.

Il Trafikkutviklingen:

Herunder: a) Forandringer i trafikkutviklingen på grunn av en­

dret bosettingsmønster. Problemet urbaniseringkontra avfolkning.

b) Fremtidig fordeling mellom de enkelte trafikkmid­ler på ulike arbeidsfelter.

c) Innarbeidelse på nye markeder og konkurransefor­holdet til andre transportmidler.

d) Fremtidig krav til transportstandard.

Ill Arbeidsmarkedet:

Man tar her for seg hvordan lønnsutviklingen i rutebil­næringen og i andre næringer vil virke inn på rekrutte­ringen i rutebilnæringen, og spesielt hvilke konsekvenser det vil få for rekruttering til administrasjon, verksted og trafikkbetjening.

IV Teknikk:

Herunder behandles: a) Vognmateriellets tekniske utvikling og teknologiske

nyvinninger.b) Ny teknologi og utvikling mot mere rasjonelle

verkstedsrutiner.

1'27

c) Den fremtidige vegstandards innvirkning på ut­nyttelse og teknisk/økonomisk levetid av vogn­materiellet.

Pensum: H. Feldman (1971): The Aiitobns of tomorrow, UITP.

Stor-Stockholms Lokaltrafikk (1971): Trafi.kkstanclarcl 2, del

enn trafikkmedel.

Dessuten henvises det til H.J. Eide (1971): Strnktu.relle forholcl i rntebilnæri.ngen. NRF.

5.3. Operasjonsanalyse

A. Generell inføring:Kurset i operasjonsanalyse går over to semester, 3. og

4. Studentene ved transportfagstudiet får i 3. og 4. se­mester en generell innføring sammen med de andre stu­dentene som tar operasjonsanalyse som valgfag.

I tillegg vil det i 4. semester bli gitt forelesninger i bruk av operasjonsanalyse i tilknytning til transport og samferdselsproblemer med utstrakt bruk av case-materi-ale. '

Det henvises til studieplan for det økonomisk/adminis­trative studiet for den generelle del (del A).

B. Operasjonsanalyse og Transportproblemer:I denne del av emnet viser man særlig ved hjelp av

case-studier hvordan man kan benytte operasjonsanalyse innen transportsektoren .. Eksempler blir hentet fra _vei­planlegging og investeringsproblematikk, optimale rute­systemer, og bruk av operasjonsanalyse på mer makro­pregede problemstillinger f.eks. innen planlegging. Sam­menhengen mellom operasjonsanalytiske angrepsmåter og logistikkbegrepet blir også benhandlet.

Pensum: Pensum er ennå ikke fastlagt for del B av kurset.

5.4. Bytrafikk

A Problemstillingen: urbanisering

128

- arbeidsreiser

- bilismenkollektivtrafikkens problemer

- økonomi- miljø

Den tiltagende urbanisering med sterk konsentrasjonav befolkningen og næringsvirksomhet i byområdene, sam­men med bilismens vekst, har skapt store problemer inn­en transportavviklingen i byene. Man tar opp bakgrun­

nen for denne utviklingen og skisserer de problemer man står overfor på dette feltet.

Pensum: Det forutsettes at studentene selv leser følgende pen­

sum: Samferdselsdepartementet (1971): Innstilling om nærtrafik­

ken i Oslo-området. Kap. III. Målsetting og problemstil­

ling.

Tt'ygve Hegnar ( 1971): Bytrafikk, håv eller kaos? Gyldendal.

B. Kollektivtransporten:

- struktur- økonomi

- kvalitet- muligheter i fremtiden

Man behandler kollektivtransportens struktur ogstilling i dag og går spesielt inn på kollektivselskapenes økonomi og organisasjon. Videre går man inn på kollek­

tivtransportens kvalitet (transportstandard) og ser på hva som kan gjøres for å få kollektivsystemet mer at­traktivt. I denne sammenheng behandler man også rasjo­

nalisering og omorganisering av kollektivsystemene gjennom felles takstsystemer og samkjøringer og går gjennom noen av de vanligste former for samarbeid mel­lom kollektivselskaper i byområder. Til slutt behandler man ny teknologi innen kollektivtransporten i byer og de konsekvenser denne kan få for den videre utvikling.

Pensum: Samferdselsdepartementet (1971): Innstilli.ng om nærtra­

fiklcen -i Oslo-området. Kap. IV, VI, X, XII og XVI.

9. Studiehandbok. 129

Bjørn Andersen (1963): Prognoser for driftslcost·nader og

lwp'itctlkostnader på kollektiv-nærtraf'iJdcselskaper for

drene 1966-80, TØI. Bjørn Andersen (1969): Noen strnktitrtrekk i Oslos kollek­

tivtraf-ildc, TØI. Bjørn Andersen (1971): Formål og vi.rlcemi,cller i sarnorclning

av lcollekt-ivtrafUclcen i byområclene mecl elcsempler fra

gjennomfm·te samordninger. Møre og Romsdal distrikts­hogskole.

Storstockholms lokaltrafikk (1971): Traf-ikstandarcl 2. Målsiit­

t-ing, traf'ikmedel, stanclarclnormer, beUinkancle av Lcincl­

st-ingets och SL Tntfilcstanclarclkommitte.

C. Individuell transport:

dårlig utnyttelse av infrastruktur - køproblemer på vegene- parkeringsproblemetMan tar for seg den individuelle transports karakte­

ristika og prøver å forklare hva som er årsaken til den sterke økningen i antall biler og reiser med bil. Videre behandler man de problemer som bilene skaper når det gjelder vegkapasitet og parkeringsbehov og bilbrukens konsekvenser for arealutnyttelse og miljøverdier.

±'ensum: Samferdselsdepartementet (1971): Innstill-ing om nærtra,fik­

lcen i Oslo-området. Bilag 2: Parlceringspoliti.lck.

G. Roth (1967): Paying for Roacls, Peng1tin Special.

Roland Andernon (1971): Viigavgifter. Inverknctcl på effek­

t-i-vi.tet och innlcomstførcleling. Plan nr. 4. Tom B. Torgersen (1969): Eie og brn.k av personbiler i 1962

og 1980. Samferdsel nr. 1.

D. Bytrafikk og samfunn:

-, optimal fordelingøkonomi

- miljøverdier- virkemidlerMan vil her trekke sammen det som er sagt foran

og forklare hvordan man eventuelt kan finne en optimal fordeling mellom kollektiv og individuell transport. Den økonomiske og miljømessige side ved bytrafikken behand-

130

les og man prøver å vise at man også her må prøve å tilstrebe en balanse. Man går igjennom de virkemidler man har til rådighet for å oppnå den ønskede balanse mellom kollektiv og individuell trafikk for å tilfredsstille de krav man har satt til økonomi og byplanmessige normer.

Pensum: Ake F. Andersson (1970): Storstadproblematilcen. Trcmaport­

vol-it·il� før Storstadsregi.oner på lc"mg och lcort silct. s 7:

160 - 7:171.

Samferdselsdepartementet (1971): -Innstilling om nærtraf'ik­

læn i. Oslo-om1·åclet Kap. IX .

. Anderson og Skjånes A/S (1970): Trafilclc og bymiljø, Aplan.

5.5 l(ystf art

A. Generell del

I Historisk iit,vikling: Kort om utviklingen fra 1830 - 1890. Opprettelse av Hurtigruten. Utvikling av lokalruter. Vegutbygging. Overgang til ferjer.

Utvikling av godsrutene, BE�NiO-\liE - Samarbeidet, Nordpoolen

Fraktefartøynæringen .

.I I Recleristriiktnr: Kystfart - lokalfart - løsfart. Antall rederier, størrelser og konsesjonsområde. Fraktefartøynæringen. Enkeltmannsbedrifter. Skillet løsfart - rutefart. Eksempler.

Ill .Eierforhold: Private rederier, fylkeskomm.rederier. Forholdene i fraktefartøynæringen.

nr Transportstruktur: Rutefart: Transportmønster for gods og passasjerer .

. Sesongvariasjoner, sendingsstruktur, retningsbalanse. Godstyper.

131

Pensum: Bjørn Foss (1967): Riitefartens økonomi, TØI s. 1-44.

E. Ørbech (1971): Revurdering og revidering cm godstran­

svortens omfang 1968, TØI.

B. Foss - V. Johannessen (1964): Fraktefartøynæri.ngen"

TØI.

Statistisk Sentralbyrå: Godstransvort l)å kysten.

B. Teknisk del:

I Skipstelcnikk generelt:

Styrke, hastighet og maskininstallasjoner. Veritas krav.

Il Skips- og ferjetyper:

Layout -- fordeler og ulemper Spesielle tekniske krav.

Ill Håndteringsmetoder og utstyr:

Enhetslaster, tilpasning av skipene Utstyr i havnene Sideporter, roll-on - roll-off Paller, containere

IV Terminaler: Opplegg for kyst-terminaler Bedriftskaier Ferjeleier

V Hurtigbåter: Tekniske opplysninger Krav til terminaler Driftsopplegg

Pensum: Møre og Romsdal Fylkesbåtar (1964): Innstilling fra Ferje­

utvalget i Møre og Romsdal.

Bjørn Foss (1967): Rntefartens økonomi, TØI. (deler om

relasjoner mellom ydelser, hastighet og tekniske data).

United Nations (1970): Coastal Shipping, feeder and ferry

servi.ces. U.N. Utv. deler.

132

:Bjørn Foss og Svein Hillesøy (1964): Forsla.g til lokalnite­

skip for Saltens Damskipsselskap, TØI.

'T, Aadland (1969): Modern Vessels, United Nations Inter­

regional Seminar on Coastal Shi.pv·ing, Feeder an<l ferry

serv-ices. Cargo Han<lling, UN-seminar.

M. Markussen (1969): Cargo Handling, UN-seminar.

:M. Markussen (1969): Design of Ports for Modern Cargo

Handling, UN-seminar.

-Otto Chr. Hiorth (1962): Kostnader ved ferjedrift, TØI.

Utvalgte deler.

:Bjørn Foss (1969): Hydrofoils and Hoivercrafts. UN-semi­

nar.

;Stian Eriksen (red.): Last-ing og lossing av stykkgods,

Universitetsforlaget.

C. Økonomisk del:

1 lnntektsstrnktur:

Typer av inntekter og deres betydning

Etterspørselselastisiteter

J I Kostnadsstruktur:

a) Investeringsproblematikk:

Byggepriser, sammenheng med teknisk data.Lånemuligheter, finansiering.

b) Driftskostnader I.

Sammenheng med tekniske data.

Utnyttelsesgrad og anløpsstruktur.

•c) Driftskostnader H.Sammenfatning.

Økonomiske sammenhenger mellom størrelse,

hastigheter, større enheter, tekniske forandringer Konkurranse med andre transportmidler.

Pensum:

:Bjørn Foss (1967): Rntefartens økonomi, TØI, ulv.deler.

·Otto Chr. Hiorth (1962): Kostnader ve<l ferjedrift, TØI, Utv.

deler.

'Transportøkonomisk Institutt (1966): Hnrti.grntenes økonomi,

TØI.

133

Møre og Romsdal fylkesbi.Har (1964): Innstill-ing fm ferje­

tit·valget.

United Nations (1970): Coastcil Shi.pping, Feecler ancl Ferry·

Services, Utv. deler, UN.

D. Organisatorisk del:

I Takstsystemer:

generelt eksempler

Il Ruteopplegg: generelt Eksempler på ruteopplegg, ferjer, kyst, knutepunkt-· opplegg. Oppsetting av ruteplaner.

Ill Dolcmnentcisjon: Fraktbrev, felles fraktbrev. Kontrollrutiner. Kartering eller ikke.

IV Sarntrcifikk: De eksisterende avtaler.

V Konsesjoner og subsidier: Spesielle trekk for kystfartøyer. Lokalfart.

VI Knntepimktopplegg: Utnyttelse av bil, mindre skip i knutetrafikk, gods og passasjerer.

VII Forhold til offentlige myndigheter: Samferdselsdepartementets betydning Garanti- og låneordninger Skipskontrollen

Det norske Veritas

VIII F'raktefartøynæringens organisering: Offentlig kontroll og inngripen. Garantiordninger.

134

Crganisering av terminalvirksomhet. l!..,orholcl til meglere.

IX .llJgentransvort med sleip:

Chartring av tonnasje. \Egne eller chartrede skip. Når bør man bruke egentransport. Egnede godstyper. Eksempler, Norsk Hydro, Oljeselskaper.

X Ansvarsforhold: Gods og passasjerer. Forsikring.

Pensum: Samferdselsdepartementet (1970): St. nielcl. nr. 96/ (1969/70):

Vm erfaringene etter Samferclselsloven.

United Nations (1970): Coastal Shi.zwing, Feeclel' ancl Ferry

Services, UN. Utvalgte deler.

Hans V{abeck (1969): Frei.ght Rcites ancl Fares, UN-seminar.

Bjørn Foss (1969): Rationalization of scheclnlecl Services,

UN-seminar.

Kystgodsrutenes takstregulativ.

Y. Sasnamara (1969): Survey of ships, UN-seminar.

Bjørn Foss - Viggo Johannessen (1964): Frnlctefartøynæ­

ringcn, TØI.

Samferdselsdepartementet (1966): Innstilling frct Sam.tra­

fi.lckutva,lget, Utv. deler.

Opplysninger om Det norske Veritas cirbe-icle.

E. Aktuelle problemstillinger:

l lJ'innmarksopplegget.Il l.i'er,ie kontra broforbindelser.Ill Skille godstransport og passasjertransport

i lokalrutene. IV Hiirtigbåter i Trondheimsfjorden.

Pensum: Bjørn Foss - Per Munkerud (1969): Nytt lokalriiteopvlegg

for Øst-Finnmarlc, TØI.

Bjørn Foss (1968): Hurti.gbåtrute i Tronclheimsfjorclen, TØI.

135

Bjørn Foss (1969): Hurtigrute og/eller fly langs norskelcys­

ten. Samferdsel nr. 5/1969.

5.6 Lineær algebra:

iDe studenter som velger Operasjonsanalyse som A­valfag, må ta Lineær algebra som B-valgfag. Dette medfører at studentene vil måtte ta B-valgfaget i 2. se­mester. Til gjengjeld vil studentene få et fag mindre i 4. semester.

Innholdet i kurset er i hovedtrekk følgende: !Vektorer, matriser og determinanter, lineære transformasjoner, matrisers rang og elementære transformasjoner, løsning av lineære lignings­systemer, konvekse mengder og n-dimensjonal geometri.

Pensum: G. Hadley (1961): Linear Algebra. Addison-Wesley Publis­

hing Company, Inc.

136

Studieplan for det økonomisk/administrative studiet.

Fornull:

Det økonomisk/administrative studiet skal normalt kunne gjennomføres i løpet av 2 år. Studieplanen er bygd opp slik at studentene etter å ha gått gjennom et felles obligatorisk innførings- og grunnlagspensum, får en viss valgfrihet til fordypning og spesialisering innen visse fagområder. Med utgangspunkt i denne valgfriheten kan det skapes undervisnings_opplegg innenfor økonomisk/ administrative fag med følgende forskjellige siktemål:

1. A gi yrkesutdanning som kan ansees å være et alter­nativ til de mer langvarige studier ved universitetog høgskoler.

2. A gi utdanning som kvalifiserer for fortsatte stu­dier ved universitet og høgskoler.

3. A gi undervisning i økonomisk/administrative fagfor studenter som ønsker å studere slike emner itilknytning til andre studier ved distriktshøgsko­lene (transportfagstudium, EDB-studium, o. 1.)

4. A gi undervisning til personer som ønsker deler aven økonomisk/administrativ utdanning i form avetterutdanning. Det kan her dreie seg om personersom er interessert i ett eller flere av de fagene somligger innenfor distriktshøgskolens ordinære studie­ramme, eller det kan dreie seg om ajourføring ogvidereutdanning av ferdige kandidater fra distrikts­høgskolene.

For at undervisningen skal kunne dekke de sikte­målene som er nevnt ovenfor, er studieplanen i hoved­trekkene bygd opp slik at knapt 60 % av studiet omfatter obligatoriske fag og vel 40 % omfatter valgfrie fag. De obligatoriske fag omfatter metodefag som matematikk,

137

statistikk og EDB foruten innføring i bedrifts- og sam­funnsøkonomi og psykologi og sosiologi.

De obligatoriske fag er i hovedtrekkene generelle og gis med sikte på å danne et bredt grunnlag for studiet av valgfrie fag.

V ed det valgfrie fagtilbud får studentene innen visse rammer frihet til å kombinere fag på forskjellige måter ut fra forskjellige formål. De ulike fagkombinasjoner ::iom kan bygges opp av valgfrie fag, gir rike muligheter for faglige sammensetninger so mkan dekke de stadig nye behov for utdanning som skapes i arbeidslivet. Et vesentlig formål med de valgfrie fag er å gi anledning til faglig fordypning og spesialisering med sikte på å kunne løse bestemte oppgaver i arbeidslivet. Ved siden av tas det ved hjelp av valgfrie fagopplegg sikte på å skape un­dervisningstilbud som skaper smidige overganger til stu­dier ved universitet og høgskoler, og som derved skyver distriktshøgskolen fram som en natm·lig del av et univer­sitetsstudium.

Forlciinnskaper:

Til det økonomisk/administrative studiet og transport­fagstudiet tas det opp studenter med forskjellig utdan­ningsbakgrunn. På grunn av den korte studietid ved di­striktshøgskolen, er det begrensede muligheter innenfor første del av studiet til å bringe studentenes kunnskaper opp på omtrent samme nivå.

Studenter som ikke har kjennskap til elementær bok­føring, bør selv sørge for å sette seg inn i faget for distriktshøgskolestudiet påbegynnes. Som litteratur an­befales:

Mads Bøhn og Egil Eide: Lærebok i boli;foring, Gyldendal

Norsk Forlag A/S, Oslo 1972, eller

O.K. Stangeland: Bolcføri,ngslcere 1, J.vV. Cappelens Forlag,

3. opplag, Oslo 1969.

Mads Bøhn og Egil Eide: Bokføringsoppgaver for handels­

gymnasier og hanclelsskoler, Gyldendal Norsk Fol'lag

A/S, Oslo 1972.

Matematikkundervisningen på distriktshøgskolen i 1. semester er krevende, og studenter med dårlige forkunn­skaper i matematikk bør begynne å arbeide med faget

138

før distriktshøgskolestudiet tar til. Som litteratur an­befales realgymnasets pensum i algebra og Knut Syd­sæter: Matematislc analyse (de første kapitler), Univer­sitetsforlaget, 2. utg. Oslo 1971.

1Distriktshøgskolen må anmode den enkelte student0111 å klarlegge hvilke av hans forutsetninger som even­tuelt er mangelfulle, og selv forsøke å rette på dette.

Forkurs.

For så tidlig som mulig å bringe studentenes kunn­skaper i regnskap og matematikk opp på omtrent sam­me nivå, arrangeres det forkurs på ca. 3 uker i matema­tikk og bokføring. Forkursene tar til ca. 1 uke før selve distriktshøgskolestudiet begynner. Det står opptil den enkelte stuclent å avgjøre 0111 han vil delta i forkursene. Studenter som vil delta i forkursene gir melding til sko­len om dette så snart som mulig etter at opptak er skjedd.

Forku.rs i bole føring:

Kurset begynner 28. august 1972 og avsluttes ca. 15. sept. Kurset omfatter en innføring i elementære bok­føringsprinsipper.

Litteratur: Mads Bøhn og Egil Eide: Lærebofo i bokføri.ng. Gyldendals

Norsk Forlag A/S, Oslo 1972.

Mads Bøhn og Egil Eide: Bokføri.ngsovvgaver for handels­

gymnasier og handelsskoler. Gyldendal Norsk Forlag

A/S, Oslo 1972.

0. K. Stangeland: Bolcfør-ingslære I. J. W. Cappelens Forlag,

3. opplag, Oslo 1969.

Forkurs i rnaternatilclc:

Kurset begynner 28. august 1972 og avsluttes ca. 15. september.

Litteratur: Knut Sydsæter: Matematisk Analyse I, Universitetsforlaget,

2. utg. Oslo 1971.

Om det enkelte kurs i det økonomisk/ administrative studiet:

Kursene varer 1 eller 2 semestre. Etter avslutning av det enkelte kurs eller grupper av kurs, vil det normalt holdes eksamen. Eksamen legges opp på forskjellig måte fra fag til fag.

I det følgende gis en oversikt over de enkelte kurs. Samtlige kurs er under en kontinuerlig vurdering og ut­prøving. Dette medfører at såvel det faglige innhold som det oppgitte pensum kan bli endret. Studentene må sørge for til enhver tid å holde seg ajour med de endringer som blir foretatt i undervisningsplaner, pensum o. 1.

A. Obligatoriske kurs.

Innføring i regnskap og bedriftsøkonomi. ( 4 timer pr. uke i 1. og 2. semester).

Kurset er et innføringskurs i emneområder som er grunnl�ggende for det økonomisk/administrative studiet. Kurset går over to semestre og avsluttes med eksamen. Undervisningen gis i form av forelesninger og gruppe­arbeid basert på case- og oppgavemateriale.

( a) .li'orkurs i bokføring:

Ca. 1 uke før semesteret tar til vil det bli gitt elemen­tær undervisning i bokføring. Denne undervisningen vil bli ført videre i begynnelsen av første semester med ana­lyser av årsregnskapet.

Se om forkurs i bokføring.

(b) Første semester:

Ved siden av analyser av årsregnskapet vil en gi en grunnleggende innføring i deler av den bedriftsøkono­miske teori. En vil videre legge vekt på at studentene i løpet av semesteret får en solid innføring i driftsregn­skapets oppgaver og systematikk.

Pensum: Bjarke Fog og Arne Rasmussen: Driftsøkonomi, bind I. Nyt

Nordisk Forlag, Arnold Busck, København 1969.

140

Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industri-

bedrifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Knut Boye: Regnskapsanalyse. Tanum, Oslo 1970. Supplerencle litteratur:

L.H. Skare og O.H. Jensen: Kostna.clsregnskap og bokføring iinclu.strien. J.W. Cappelens Forlag, 6. oppi. Oslo 1968.

Odd Johnsen: Bedriftsøkonomi. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1972.

Tor Rødseth: Beclr·i.ftsøkonomisk analyse. Bedriftsøkono­mens Forlag, Oslo 1968.

Thomas Thornburn: Føretciksekonomi. Studentlitteratur, Lund 1969.

(c) .Andre semester:

I første del av semesteret vil det bli lagt vekt på en ut­dypende analyse av driftsregnskapet.

Hoveddelen av semesteret blir viet de eksterne regn­skapsproblemer. Emner som gjennomgåes er blant annet regnskapsanalyse, vurderingsproblemer, regnskapet og prisnivåendringer og konsernregneskap.

Pensum: Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industribe­

drifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Arne Kinserdal: Regnskapsanalyse. Bedriftsøkonomens For­

lag, Oslo 1971. Dag Coward: Innledning til stucliet av balanselæren. Univer­

sitetsforlaget. Bergen 1971. Th. Andenæs: Arsregnskapet i. praksis. Andenæs forlag, Jar.

1970. Arne Riise: Driftskalkyler for beslutninger og kontroll. Be­

driftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Palle Hansen (red.): Håndbog i regnskapsvæsen.

Matematikk (5 timer pr. uke i 1. semester): Hovedemnene innenfor matematikk-kurset er en be­

skrivelse av de viktigste funksjonstyper, derivasjon og integrasjon med anvendelser, maksimums- og mini­mumsproblem, litt om funksjoner av flere variable, mak­simering og minimering under bibetingelser og implisitt derivasjon. For studenter med utilstrekkelige forkunn­skaper arrangeres det forkurs i matematikk. Se omtale av forkurs på side 1'44.

141

Pensum er for tiden: I<:nut Sydsæter: lJIIatern.citi.slc Analyse I. 2. utgave. Universi­

tetsforlaget, Oslo 1971.

EDB (5 timer pr. uke i 1. semester):

Kurset består av to deler. Del I, som er obligatorisk for alle, er identisk med kurset EDB 1.

Under del 2 kan studentene velge mellom kursene Sy­stemel'ing 1 og BASIC.

Studenter som ønsker å ta kurs som går ut over mini­mumskravet til EDB-undervisning, kan i stedet for BASIC velge FOR'IIRAN.

For en omtale av de enkelte kurs samt oversikt over relevant litteratur, se studieplan for tE'DiB-studiet.

142

1. semester I 2. semester

Regnskap/ bedriftsøkonomi. V (4)

Samfunns- l,

økonomi (4)

Matematikk v (5)

EDB (/ (5)

Studieteknikk/

Regnskap/ bedriftsøkonomi

Samfunnsøkonomi.

Statistikk

Valgfritt

Valgfritt Psykologi (2)

Fagfordelingsplan

(4)

(4)

(4)

(4

-.

(4)

I semester

Fi.nr- .ering/ budsJdtering

Markedsøkonomi

Psykologi og sosiologi

Valgfritt

Valgfritt

Tallene i parentes angir antall timer pr. uke.

I 4. semester

(4)

Ol'ganisasjon og :::.dministrasjon

('1)

(4)

(4) Valgfritt

(:t)

(1.)

Samfunnsøkonomi: ( 4 timer pr. uke i 1. og 2. semester). Kurset gir en innføring i sentrale deler av samfunns­

økonomisk teori. I høstsemesteret gis først en innføring i nasjonalregnskapets begrepsapparat i sammenheng med norske nasjonalregnskapstall. Dernest gir kurset en inn­føring i bruk av makroøkonomiske modeller for å belyse

viktige sammenhenger i det økonomiske liv, bl. a. i til­knytning til offentlig styring og planlegging og økono­misk vekst. Det vil også bli lagt vekt på innføring i kryssløpsanalyse.

I vårsemesteret vil hovedvekten legges på mikroøko­nomisk teori (produksjonsteori, etterspørselsteori, mar­kedsteori) og velferdsteori. Hensikten med faget er at studentene skal bli fortrolig med en analytisk behand­ling av økonomiske problemer, samtidig som de trenes opp til en kritisk spørrende holdning så vel overfor etablerte kunnskaper, metoder og teknikker, som over­for bedriftenes forhold til samfunnet og samfunnsøko­nomiske forhold i det hele.

Pensum (høstsemesteret): Anders Dedekam jr.: Samf1mnsanalyse og økonomisk teori,.

Kompendium, Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde

1972.

Preben Munthe: Den økonomiske situasjon. Universitets­

forlaget, 1971, utvalgte deler.

Supplerende litteratur (høstsemesteret) : Tore Thonstad: Elementær innføring i kryssløpsanalyse. Me­

moranclmn fra sosialøkonomisk Institutt. Universitetet

i Oslo, 31. aug. 1961 .

Thomas F. Dernburg og Duncan M. McDougall: Macroe­

conomics. International Student Edition, McGraw-Hill.

Tokyo 1968 (Fra og med kap. 5).

Leif Johansen: Offentl-ig økonomikk. Universitetsforlaget,

seneste utg. Spes. kap. I - V.

Pensum (vårsemesteret) : Kelvin Lancaster: Jntroduction to Modeni Micrveconomics

Rand McNally & Company, Chicago 1969 eller senere

utgave.

Som hjelpemiddel benyttes Anders Dedekam jr.: «Utdrag av

clen anvenclte matematikk i mikroteorien», Kompendium

Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972.

144

Supplerende litteratur (vårsemesteret): Perben Munthe: Markedsølconomi" Universitetsforlaget 1972

eller

Robert Dorfman: Prices and Markets. Foundations of Modern

Economic Series, Prentice-Hall Inc. Seneste utgave.

Mer matematisk betont og noe omfattende. C.E. Ferguson: Microeconomic theory. R.D. Irwin Inc. 1969

eller senere.

Sfodietekniklc. Psykologi: (2 timer pr. uke i 1. semester)

Formålet med kurset er å lette overgangen til et fritt studium. Kurset begynner med en innføring i studietek­nikk og læringspsykologi. I siste del av studiet gis det en innføring i generell psykologi.

Dessuten vil ulike sider ved studiet bli tatt opp. Ingen eksamen. Litteratur anbefales av foreleser.

Statistikk I: ( 4 timer pr. uke i 2. semester).

Kurset gir en innføring i 1) sannsynlighetsregning 2) estimering og hypoteseprøving. 1Det blir lagt vekt påforståelsen av forholdet mellom den matematiske mo­dell og den virkelighet den representerer.

Kurset er et innføringskurs og forutsetter ikke mate­matikk-kunnskaper utover engelsklinjens pensum. Man­ge eksempler og oppgaver tas med i forelesningene.

Pensum: Hodges og Lehmann: Grnndbegreber i sannsynlighetsbereg­

ning og statistik. Nyt Nordisk Forlag, København 1969.

Finansiering/Budsjettering: ( 4 timer pr. uke i 3. semester).

Det tas sikte på å gi en innføring i de sentrale pro­blemer som oppstår ved anskaffelse og spesielt anven­delse av kapital. Da tradisjonelle investeringskalkyler brukes gjennom hele kurset, innledes det med en innfø­ring i slike metoder. Studentene må på egen hånd skaffe seg en oversikt over det norske kapitalmarked. Følgende emner er sentrale:

10. Studiehandbok. 145

Kapitalbehovsberegninger og budsjettering. Finansiering og skatt. Investering og usikkerhet. Kapitalkostnadsteori. Gjeldsandel- og dividendepolitikk, og Foretaksintegrasjon. Undervisningen vil bli knyttet til oppgavediskusjoner

i grupper.

Pensum: Knut Boye: Finansielle emner. Bedriftsøkonomens Forlag,

Oslo 1971.

A. Bugjerde: Norske Kreditt-institusjoner. Bedriftsøkonomens

Forlag 1971.

Sandor Asztely: Investeringsplanering. Akademifølaget Gø­

teborg 1968.

Supplerende litteratur: Vagn Madsen: Budgetering. Teknisk Forlag, København 1970.

K. Boye og 0. H. Jensen: Innføring i foretakets finansierings­

problemer. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1970.

Markedsføring: (4 timer pr. uke i 3. semester).

Kurset er et innføringskurs der sentrale emner innen­for markedsføringen gjennomgås. Det legges særlig vekt på problem knyttet til valgprogram og beslutninger i markedsføringsspørsmål, muligheter og virkemidler på de ulike markeder og konsumentadferdsteori og produkt­politikk.

Pensum: Ansgar Pedersen: Plan og styring i markedsføringen.

Tanum, Oslo 1971.

Supplerende litteratur: Philip Kotler: Marketing Management. Prentice Hall Inc. N. J.

1967.

Psykologi og sosiologi: ( 4 timer pr. uke i 3. semester).

Kurset omfatter en generell innføring i psykologi og sosiologi med særlig vekt på sosial- og organisasjons­psykologi og relasjoner individ/samfunn.

Pensumlitteratur oppgis senere.

146

,organisasjon og administrasjon: ( 4 timer pr. uke i 4 .

. semester) .

I kurset tas det sikte på å gi en oversikt over utvik­lingen av organisasjons- og administrasjonsteorien og ,en vurdering av de forskjellige retninger og skoler innen­for organisasjonslæren. Hovedvekten vil legges på en innføring i en teoretisk oppfatning av organisasjoner .som åpne miljøavhengige system.

Pensum:

:H.M. Blegen og B. Nylen: Organisasjonsteori. Tapir, Trond­

heim 1969.

:Dick Ramstrøm: Administrative processer. Organisasjons­

læra och føretagsledning. Institute of Business Studies,

Uppsala 1969.

B. Valgfrie kurs.

I 1. semester omfatter undervisningen bare obligato­-riske fag. I 2. og 3. semester må hver student velge 2 valgfrie kurs eller ett kurs som er av tilsvarende om­fang som to kurs. I 4. semester velges ett valgfritt kurs.

Et vesentlig siktemål med de valgfrie kurs er å gi stu­•dentene anledning til å sette sammen fag på forskjellige måter ut fra forskjellige formål. Videre tas det sikte på innenfor de valgfrie kurs å skape mulighet for faglig fordypning. Studentene bør i minst ett fag få noe dypere innsikt i rent faglig-teoretiske problem og/eller problem knyttet til anvendelsen av et fag. (Dersom en slik faglig fordypning skal være mulig, bør hver student i siste se­mester følge bare ett valgfritt kurs ved siden av de obli­:gatoriske kurs i organisasjon og administrasjon.

I det følgende er det gitt en oversikt over valgfrie fag :som en antar å kunne tilby studenter som tas opp høsten 1972. Distriktshøgskolen må ta forbehold når det gjel­,der igangsetting av alle kurs i den nedenforstående over­,sikt. Videre tas det forbehold om adgang til å forandre ,det faglige innhold og det oppgitte pensum i fagene.

147

Valgfrie fag fra 2. semester:

1. Lineær algebra (1 semester)2. Rettslære (2 semester)3. Engelsk (2 semester)4. EDB (1, 2 eller 3 semester)5. Statsvitenskap grunnfag (3 semester)

1. Lineær algebra:

Innholdet i kurset er i hovdetrekkene følgende:Vektorer, matriser og determinanter, lineæretransformasjoner, matrisers rang og elementære·transformasjoner, løsninger av lineære lignings­systemer, konvekse mengder og n-dimensjonalgeometri.Kurset går over ett semester med undervisning 4 timer

pr. uke, og vil være av spesiell interesse for studenter som skal ta valgfrie kurs i operasjonsanalyse, E1DB, o.l.:

Pensum: G. Hadley: Lineær algebra, Addison-Wesely Publishing Com­

pany, Inc. 1969.

2. Rettslære:

Målsettingen for studiet er å gi en oversikt over vik­tige deler av rettssystemet, og vise hvordan de forskjel­lige samlivsforhold reguleres av rettslige regler. Dess­uten sikter faget på å oppøve vurderingsevnene og evne til å løse arbeidsoppgaver. Studentene må selv skaffe seg en stor del av de nødvendige kunnskaper gjennom selv­studium da undervisningen, som foregår med 4 timer pr. uke i 2 semester ikke dekker hele pensum. Studentenes evne til muntlig og skriftlig fremstilling av rettslige spørsmål oppøves ved oppgaveløsning, gruppearbeid o.l.

Pensum: Ragnar Knoph: Oversikt over Norges Rett. Utgave ved K"

Selmer og B. Stuevold Lassen. Universitetsforlaget 1969"

Karsten Gaarder: Forelesninger over kjøp.

Sjur Lindebrække: Oversikt over negotictble dokumenter. Ber­

gens Privatbank, Bergen 1963. (3. utg.)

Karsten Gaarder: Konkurs og akkorclforhandli.nger med

supplement av Olav Erichsen.

148

Leiv Vårdal: Skatterett. Skatter ti.l stat og kommune på for­mue og inntekt. Norges Handelshøyskoles Kursvirksom­

het, Bergen 1972 .

. 3. · Bngelsk:I undervisningen tas det sikte på å utvide kunnskapene

fra gymnaset med særlig vekt på å aktivisere og bygge opp et sosialt/økonomisk vokabular. En time i uken ar­·beides det i språklaboratoriet med fonetiske øvinger,og øving i lytteforståelse.

Undervisningen i engelsk forutsetter aktiv deltaking fra studentenes side i samtaler og med innledningsfore-drag til diskusjoner.

Pensum: 'E.C. Eckersley: A Gommercial Gonrse for Forei.gn St'ltclents,

Volume 1. Longmans, London 1970.

·E. Hansen: Suppleinentary Glossary (til Eckerleys bok.)

E. Hansen: Wr-i.tten Exercises ancl Notes on Grammar.E. Hansen og S. Odden: Oversettelsesøvinger i engelsk. Gyl­

dendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1971.

Dessuten leses tre pocket-books.

Oppslagsbøker: 'The Aclvancecl Learner's Di.ct-ionary of c·nrrent English by

A.S. Hornby, E.V. Gatenby, H. Wakefield. Second ed.

Oxford University Press. London 1963.

Enten: Norsk-engelsk orclbok for elet praktiske liv. Gylden­

dals Norsk Forlag A/S, Oslo 1966, ved W. Guy.

Eller: Norsk-engelsk ordbok Gyldendals Norsk Forlag A/S,

Oslo 1970. ved Willy Kirkeby.

·w. Guy: Engelsk hanclelslcorrespondanse, Gyldendals Norsk

Forlag A/S, Oslo 1971.

\V. Guy: Praktisk Hånclbok i. engelsk gram.matiklc. Gylden­

dals Norsk Forlag A/S, Oslo 1971.

.A.J. Thomson and A.V. Martinet: A Practical English Gram­mar, 2nd edition. Oxford University Press. London 1971.

Aftenposten: Facts abont Norway. Chr. Schibsted. Oslo 1967.

J,. EDB-valgfag i 2. semester: Kurstilbudet i 2. semester vil avhenge noe av hvilke

]mrs studentene har valgt i 1. semester. Det totale kurs­tilbudet er:

149

EDB Il SYSTIDMERING lI COBOL FORTRAN Studenter som vil velge 1Systemering Il må ha tatt

kurset Systemering I i 1. semester. Tilsvarende må stu­denter som vil ta FORTRJAIN ha fulgt kurset også i 1. semester.

For en omtale av de enkelte kurs og oversikter over re­levant litteratur, se studieplan for ,EDB-studiet.

5. Statsvitenskap grunnfag:

V ed Møre og Romsdal distriktshøgskole blir stats­vitenskap grunnfag tilbudt som valgfritt fag ved det økonomisk/administrative studiet. Grunnfaget legges: opp i samråd med Institutt for statsvitenskap ved Uni­versitetet i Oslo, og etter den samme studieplan som ved grunnfagstudiet der. Videre legges grunnfageksamen for studentene ved distriktshøgskolen inn under grunnfag­eksamen ved Instituttet for statsvitenskap. Undervis­ningen i statsvitenskap i Molde foregår med lærerkrefter fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

De studenter som velger statsvitenskap grunnfag som valgfritt fag, vil normalt velge bare dette ene faget. Statsvitenskap vil da inngå som valgfritt fag alt fra 2. semester og fylle alle plasser for valgfrie fag i studiet.

Ved siden av det rent studieforberedende formål som statsvitenskap grunnfag har, vil denne utdannelsen .rep­resentere en type yrkesutdannelse som det er stort be­hov for.

Det henvises til Universitetets studieplan i statsviten­skap grunnfag.

Valgfrie fag fra 3. semester:

1. EDB (programmering/systemering).Q. Operasjonsanalyse I.3. Statistikk II.4. Driftregnskap.5. Samfunnsplanlegging.

1. EDB. Valgfag i 3. og 4, semester:

Hvilke kurs studentene naturlig skal velge 3. og 4-_

150

semester vil avhenge av de valg som er foretatt i 1. og 2. semester. 'En oversikt over de kurs studentene kan velge mellom og en omtale av disse finnes under studieplan for IDDB-studiet.

2. Operasjonsanalyse I:

Undervisningen i faget har som viktigste mål å gjørestudentene kjent med abstrakte, strengt formaliserte tenkesett som særpreger modeller der matematikk og statistikk inngår som viktige hjelpemidler.

Kurset kan avsluttes med eksamen etter 3. semester, eller det kan velges som eneste valgfrie kurs i 4. se­mester (fordypingsfag med skriving av seminararbeid). Velges det siste alternativet, er det ingen eksamen et­ter 3. semester.

Undervisningen omfatter følgende emner: Lineær programmering. Køteori. Lagerteori.

Pensum:

Andreas 0. P. Bachmann: Notater til forelesninger i lineær

vrogrmnmer·ing. Møre og Romsdal distriktshøgskole,

Molde 1972.

Andreas 0. P. Bachmann: Forelesni:ngsnotater i lcøteori"

Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972.

Arnold Kanfmann: Methods ancl Models of Overation Res­

earch, Prentice Hall 1963. Utvalgte deler.

Snvvlerende litteratur:

G. Hadley: Linear Programming. Addison-Wesley Publish­

ing Company, 1965.

Harvey NI. Wagner: Princ-iples of Operat-i.ons Research. With

A1Jpl-i.cat-i.ons to Mcmagerial Decisions. Prentice Hall. Inc.

N. J. 1969.

Saul I. Gass: Linear Programming. Third edition. McGraw­

Hill 1969.

Gerald Thomsen: Linear Programining. An Elementary Jn­

trocluct-ion. The Macmillan Company, N. Y. 1971.

Joseph A. Panico: Qneuing Theory. Prentice Hall, Inc. 1969

John F. Magee: Proclnction Planning ancl Inventory Control.

McGrav-Hill.

151

3. Statistikk li:

Kurset omfatter: Betingende sannsynligheter, fler­dimensjonale fordelinger, estimeringsmetoder, tester for komparative eksperimenter, styrkebegrepet.

Pensum: Hodges & Lehmann: Grnnclbegreber i sandsynlighedsregn-ing

og staUstik. Nyt Nordisk Forlag, København 1969.

4. Driftsregnskap:

Formål med kurset er å lære:1. Hvordan data fra driftregnskapet kan utnyttes for

beslutninger og kontroll.2. Hvordan driftregnskapet bør utformes for at disse

data skal bli så pålitelige og anvendbare som mulig.Kurset vil bli lagt opp med stor studentaktivitet.

Litteratur: Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industribe­

drifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971.

Arne Riise: Driftskalkyler for beslutninger og kontroll. Be­

driftsøkonomens Forlag, 1969.

Vagn Madsen: Regnskavsvæsenets opgaver og vroblemer i

ny belysning. Gyldendal Forlagstrykkeri, København

1969.

5. Samfiinnsplanlegging:

Kurset er identisk med transportfagstudiets valgfagi samfunnsplanlegging, emne A--D. Se omtale av dette kurset i studieplan for transportfagstudiet.

Valgfrie fag 4. semester.

1. EDB2. Operasjonsanalyse IL3. Markedsøkonomi4. Fiskeriøkonomi/utkantproblem.5. Investering/finansiering/planlegging.

1. EDB:

Undervisningen bygger på de valgfrie EDB-kurs i 3.

152

semester. Se ellers omtale av EDB-valgfag i 2. og 3. se­mester og studieplan for ffiDB-studiet.

2. Operasjonsanalyse Il:

Dette valgfaget bygger på faget operasjonsanalyse I i3. semester og representerer en direkte videreføring avdet faglige innholdet i dette kurset. Undervisningen erlagt opp med sikte på at studentene skal få en dypereinnsikt i rent fagligteoretiske problem og problem knyttettil anvendelsen av faget.

Emner som gjennomgås er: Lineær programmering (løsningsteknikker, regnemaskin programmer, spesielle anvendelser osv.). Køteori. Lagerproblemer. Ikke-lineær prog1;ammering. Dynamisk programmering. Nettverksplanlegging.

Pensum: Andreas 0. P. Bachmann: Nota.ter Ul forelesninger i. Uneær

programmering. Møre og Romsdal distriktshøgskole,

Molde 1972.

Andreas 0. P. Bachmann: Forelesningsnotater i lcøteori. Møre

og Romsdal Distriktshøgskole, Molde 1972.

Saul I. Gass: Li.near Programmi.ng. Third edition. McGraw­

Hill 1969, Utvalgte deler.

Andreas 0. P. Bachmann: Forelesningsnotater i dynamisk

vrogrammering. Møre og Romsdal distriktshøgskole,

Molde 1972.

Tord' Karlsson: Natverksplanering, Akademiførlaget, 1968.

Pensum i lagerteori oppgis senere.

Supplerencle z.itteratur:

G. Hadley: Nonlinear ancl clynamic Programming. Addison­

Wesley Publishing Company, Inc., 1964.

Robert Dorfman, Paul A. Samuelson, Robert M. Solow:

Linear Programming ancl Economfo Analysis. McGraw­

Hill, Tokyo 1958.

Jostein Lillestøl: Diskrete stokastiske prosesser. Norges Han­

delshøyskole, Bergen 1970.

153

Ole Martinussen: Konveksitet og li.neær programmering.

Norges Handelshøyskole, Bergen 1969. George L. Newhauser: Introcluction to Dyncimi.c Program­

ming. John Wiley & Sons, Inc. 1966. J. S. Wentzel: Elemente eler clynamischen Progrcimmierung

Oversettelse fra russisk ved dr. R. Hersehei. R. Olden­bourg, Munchen. Wien 1966.

3. Markedsøkonomi:

Det tas sikte på å gi innblikk i følgende områder:Markedskommunikasjon, markedsplanlegging, markeds­segmentering og markedsgeografi. Både lærestoffet og forelesningene er lagt opp med tanke på å gi studentene innblikk både i fagets bredde og dybde.

I kurset blir det brukt en del cases, slik at en får en viss følelse med den praktiske bruken av det teoretiske lærestoffet.

Pensum:

Kjell Nowark og Karl Erik Wii.rneryd: Komnmn·ikasjon og pci­

virkni.ng. En bol� om målrettet massekom11wni.kasjon.

Gyldendals Norsk Forlag A/S, Oslo 1970. H. Igor Ansoff: Oorporate Strategy. Penguin Books, 1968.Sven Sannesson: Konsmnent-varuclistribut-ion. Scandinavian

University Book 1970. William Appelbaum (ed.) : Guide to store location Research.

With emphasis on super markets. Addison-Wesley 1968. Philip Kotler: Ma.rketing Management. Prentice Hall Inc.

N. J. 1967. Arpi/HailfWiren: Reg-ion och Marknacl. Proprius, Stockholm

1972. Su.pvlerende li.tteratnr:

Brian J. L. Berry: Geog1:aphy of Market Centers a.ncl Retail

Distribution, 1967. Arne Gausel og Gunnar K. Sletmoe: Markedsgeograf-i, Ta­

num, Oslo 1968. J. A. Everson og B. I. Fitz Gerald: Settle·ment Pa.tterns, 1971.

4. Fiskeriøkonomi og idkantproblemer:

Innen fiskeriøkonomi tas utgangspunkt i en gjennom­gåelse av Christy & Scott: «The Common Wealth in Oce­an Fisheries», Baltimore 1965, og G. M. Gerhardsen:

154

«'Fiskeriene i Norge», Bergen 1971 (ajourføring av tid­

ligere utgave). iDe felter som behandles blir utdypet nær­mere ved gjennomgåelse av supplerende litteratur i form av artikler m.v., og gjennom forelesninger. [)et tas særlig sikte på å belyse fiskerinæringens særtrekk, både på res­surs, produksjons- og markedssiden, i tillegg til en over­sikt og drøfting av fiskeripolitiske tiltak.

I kursets andre del blir arbeidsfeltet utvidet til å om­

fatte regionale synspunkter, med særlig vekt på utkant­problemer. I sammenheng med det som blir gjennomgått tidligere, er det naturlig at en særlig konsentrerer seg om kystområdenes plass i distriktsproblematikken. Ut­gangspunktet vil være en gjennomgåelse av en mer ge­nerell tekst, hvor «som det stiger frem»: En antologi om norsk distriktsutbygging, Oslo 1968, blir brukt som grunnbok. Også her vil stoffet bli utdypet gjennom sær­,;kilt utdelt litteratur og forelesninger. Det legges bl.a. vekt på å belyse sammenhenger mellom næringslivet og bosetting, både fra økonomisk og sosiologisk synsvinkel. Kurset fordrer aktiv deltakelse fra studentenes side

gjennom felles drøfting av de spørsmål som tas opp, gjennom forberedte innlegg knyttet til litteraturgjenn­omgåelse, og ved at spørsmål angående studentenes skriftlige seminararbeider på forskjellige tidspunkter i kurset drøftes i «plenum».

Kurset vil passe for studenter med interesse for og tllknytning til fiskerinæringen eller fiskerimiljøet, men også for dem som er opptatt av distriktsproblemer gene­relt. Det vil særlig legges vekt på samfunnsøkonomiske problemstillinger.

Omtrent halvparten av pensum består av følgende

grunnleggende litteratur:

Christy og Scott: The Common Wealth in Ocean Ji'isheries.

Baltimore 1965.

G. M. Gerhardsen: Fiskeriene i Norge. Bergen 1971.

«- som elet stiger frem»: En antologi om nol'87c d:istri.lcts­

ntbygging. Universitetsforlaget.

5. Investering/ finansiering/planlegging:

Kurset omfatter følgende emner:

155

1. Bedriftsmålsetting.2. Bedriftsøkonomisk investeringsanalyse.3. Samfunnsøkonomisk investeringsanalyse.4. Finansiell teori.5. Budsjettering og langtidsplanlegging.6. Casedrøftelser i samfunnsøkonomiske investerings­

analyser.

Pensum:

1. Bedriftsmålsetting:A. Kinserdal: Beclrifts- og regnskavsanalyse (s. 5-38)

Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971.

H. A. Simon: Theories of Decision Maki.ng in Economics ancl

Behavionral Sci.ence, trykt i G.P.E. Clarkson (ed.)

Manager-ial Economics, Penguin Modern Economics Rea­

ding, 1968.

Dessuten følgende artikler trykt i H. Igor Ansoff (ed.)

B-nsiness Strcitegy. Penguin Modern Manac;ement Rea­

dings.

J. K. Galbraith: The goals of an inclustrial systeni, s. 213-225

F. A. Hayck: The corvoration in a clemoncrat·ic society,

s. 225-240 og

H. A. Simon: On the concevt of organfrmtional goal, s. 240-

265.

Vl. Baumol: Busi.ness Behavior, Valne ancl Growth, utvalgte

deler Harcom-t, Brace & World, Inc. 1967.

Ira Horowitz: Dec·ision Male-ing ancl the Theory of the Finn,

utv. deler. Halt, Rinehart and Winston Inc. 1970.

2. Bedriftsøkonomisk investeringsanalyse:

a) Kalkylemetoder:Harold Biennan jr. & Seymour Smidt: The Gavital Biiclge­

t-ing Decision. Third Edition, ch. 1, 2, 3, 4. Collier-Mac­

millian Limited, London 1971.

b) Investeringsanalyse under full sikkerhet:

J. Eid: Investering og skattlegging i. skogbruket.

c) Investering - skatt - prisstigning:

G. Terbourgh: Effect of Anticipatecl Inflati.on on Investment

Analysi.s. (artikkel).

J. Eide: Skatt, rentabili.tet og vrisstigning (2 artikler)

156

N. A. Lines: Prisst-i.gn·ing - invester-ing - skcitt. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1971.

d) Investering under usikkerhet:

L. C. Grant: Monitoring Capital Investment (artikkel)J. F. Mage!: Decision Trees for Decision Making (2 artikler)Hepsos and Strassmann: Stochastic Decision Trees for Analy-

sis of Investment Decision (artikkel) A. Dedekam jr.: Investering muler «sikkerhet» og iisikkerhet

(artikkel)K. Boye: Finansielle emner, utv. deler. Bedriftsøkonomisk

Forlag, Oslo 1971.

3. Samfunnsøkonomisk investeringsanalyse:

Bengt Mattson: Samhiillsekonomiska 7wlkyler, utv. delerAkademiførlaget 1971, supplert med

Leif Johansen: Samfunnsøkonomislce investeringskr·iterier.

Utvalg av del 1.

4. Finansiell teori:

a) Kapitalkostnadsteori:K. Boye: Finansielle. emner, utv. deler.James C. T. Mao: Quantitat-ive Analys-is of Financial Decisi­

ons. Part IV. Ch. 10. Collier-Macmillan Limited, London 1969.

b) Optimal kapitalstruktur:J. C. T. Mao: Quantitative Analysis of Financial Decis'ions.

Part IV. Ch. 11.

c) Dividendepolitikk:Miller og Modergliani: Diviclend Policy, Growth and the

Va'zuation of Shares (artikkel) F. K. Walter: Dividend Policy. Its Infliience on the Vafoe of

the Enterpr-ise (artikkel) J. C. T. Mao: Qiiantitat-ive Analysis of F·inancial Decisions.

Part III, ch. 9. s. 342--350 og Part IV ch. 12.

d) Di versifisering og porteføljeteori:H. Markowitz: Post folio ·selection (artikkel)J. C. T. Mao: Qnantitative Analysis of F·inancicil Dec-is'ions

side 280-296.

157

5. Budsjettering og langtidsplanlegging:Palle Hansen (red.): Hånclbok i regnskapsvæsen, kap. 29.Følgende artikler trykt i H. I. Ansoff ( ed) Biisiness Strategy,

Penguin Modem Management Readings. H. I. Ansoff: Towarcls a Strategic Theoi·y of the Finn.

H. Kahn and A. J. Wiener: The Next Thirty - Three Years -

A Framework for Spec-nlation. DessutenK. A. Ringbakk (red.): Ledelse med plan. Teori og praksis i

langtidsplanleggingen. Tanum 1970.

6. Case-drøftelser i samfunnsøkonomisk investerings­analyse:

Det henvises her til pensumoversikter for Samfunns­planlegging H for transportfagstudiet.

Seminararbeid: I løpet av studietiden skal studentene utarbeide et

skriftlig seminararbeid. Seminararbeidet kan utføres av en enkelt student, eller en gruppe studenter. De emner som behandles vil kunne være meget varierende, alt et­ter de interesser studentene har, og hvilke emner som har opptatt dem mest i studiet. net er naturlig at se­minararbeidet knyttes til et valgfritt fag i 4. semester. Når emne for seminararbeidet velges innenfor det mest

-omfattende valgfrie fag, vil seminararbeidet kunne bidratil større faglig konsentrasjon og fordypning med siktepå spesialisering innen faget enn om emnet velges mertilfeldig. Seminararbeider ansees som en viktig del avstudiet, og det vil bli gitt egen karakter for arbeidet.

158