Electricl & Electronic Measurement
Sistemi i CilesiseN t gjitha vendet evropiane Sistemi i Cilsis"
mbshtetet fuqimisht n pes kolonat e tije:
Standardizimin Metrologjin ertifikimin Akreditimin dhe
Menaxhimin e cilsis.
Metrologjia mbulon tri detyra kryesore:
Prcaktimi i njsive ndrkombtare t pranuara t matjeve si p.sh.
metri.Realizimi i njsive t matjeve me metoda shkencore, p.sh,
realizimi praktik i metrit Vendosja e zinxhirit t gjurmueshmris n
dokumentimin e saktsis s matjes
Sistemi i CilesiseN BE metrologjia sht e ndar n tri kategori me
nivele t ndryshme kompleksiteti dhe saktsie:
Metrologjia shkencore q merret me organizmin dhe zhvillimin e
etaloneve (standardeve) t matjeve dhe mirmbajtjen e tyre (niveli m
i lart).
Metrologjia industriale q duhet t siguroj funksionimin e
prshtatshm t instrumentave t matjeve t prdorur n industri si dhe n
proceset e prodhimit dhe testimit.
Metrologjia ligjore q ka lidhje me saktsin e matjeve kur kto kan
ndikim n transparencn e transaksioneve ekonomike, shndet dhe
siguri.
Metrologjia themelore sht e ndar n prputhje me 11 fusha:
masa, elektriciteti, gjatsia, koha dhe frekuenca, termometria,
rrezatimi jonizues dhe radioaktiviteti, fotometria dhe radiometria,
rrjedhja, akustika, sasia e lnds dhe metrologjia
ndrdisiplinare.Gjurmushmeria (Traceability)Zinxhiri i gjurmueshmris
sht nj zinxhir i pathyeshm krahasimesh q bjn t qart se nj rezultat
i matjes ose vlera e etalonit (standardit) sht e lidhur me
referencat n nivelin m t lart q mbaron n nivelin final me etalonin
(standardin) primar.Njsit metrologjikeIdeja pr nj sistem pas
sistemit metrik - nj sistem njsish bazuar tek metri dhe kilogrami -
rezultoi gjat Revolucionit Francez, kur standartet referuese prej
dy objektesh t fabrikuara prej platini pr metrin dhe kilogrami n u
ndrtuan dhe u depozituan n Arkivn Kombtare Franceze n Paris n 1799
- t njohur m von si Metri i Arshivs dhe Kilogrami i Arshivs.
Akademia Franceze e Shkencave u ngarkua nga Asambleja Kombtare
pr t hartuar nj sistem t ri t njsive pr prdorim n mbar botn dhe n
vitin 1946 sistemi MKSA (metri, kilogrami, sekondi, amperi) u
pranua nga vendet antare t Konvents s Metrit. N vitin 1954 MKSA u
zgjerua me prfshirjen e kelvin dhe kandeles.
Pastaj sistemi mori emrin Sistemi Ndrkombtar i Njesive,
SI.Sistemi SI sht themeluar n vitin 1960 nga Konferenca e
Prgjithshme e 11-t e Peshave dhe Masave (CGPM):"Sistemi Ndrkombtar
i Njsive, SI, sht sistemi i lidhur i njsive i adoptuar dhe
rekomanduar nga CGMP".
Sistemi SI prbhet nga shtat njsi baz t cilat bashk me njsit e
rrjedhura formojn nj sistem t lidhur t njsive. Prve ksaj, jan
pranuar disa njsi t tjera jasht sistemit SI pr prdorim me njsit
SI.
SI
Njesite Baze SI
Njesite e Rjedhura SI
Njesite e Rjedhura SI
Njesite e pranuara jashte sistemit SI
Prefikset e sistemit SI
Njesite Elektrike Baze & te RjedhuarNje amper eshte rryma e
cila po te kaloje ne dy percjellesa infinit te gjate te vendosur
nje meter larg, shkakton forcen prej 2x10-7 njuton per meter
gjatesi ne te dy percjellesit.
Nje volt percaktohet si diferenca potenciale midis dy pikave ne
nje percjelles me ryme 1 amper kur fuqia konsumuar midisdy pikave
eshte 1 wattNje Ohm eshte rezistenca qe lejon kalimin e rrymes nje
amper kur ne te aplikohet nje diference potenciali nje voltweber
eshte fluksi magnetik qe pershkon nje spire dhe prodhon nje fem 1
volt kur ky fluks bie ne zero ne menyre kostante per nje sekondeNje
tesla eshte densiteti i fluksit magnetik kur nje fluks magnetik
prej nje weber pershkon 1 meter kuadratNje henri eshte eshte
induktiviteti i nje qarku ku induktohet fem 1 volt nese ne te ryma
ndryshon prej 1A/sNje farad eshte kapaciteti i nje kondesatori i
cili ngarkohet me ngarekese 1 kulon kur ne terminalet e tij
zbatohet nje tension 1 voltTemperaturaShkallet e
TemperaturesShkalla Celcius.Mbeshtetet ne dy pikat fizike te
gjendjes se Ujit 0Cngrirje dhe 100 C avullimiShkalla Kelvin ose
shkalla absolute.Mbeshtetet ne temperaturen zero absolute -273.15
C.
t90 / C = T90/K - 273.15
Standartet e MatjesRezistenca precize , Forcat
Elektromotore,Burime tensioni , Burime rryme,
Bobinat,Kondesatoret.Rezistenca precize
Weston FEM Element
Burime tensioni,Burime rryme, F.E.M.
Klasifikimi i Standarteve te MatjesStandartet
InternacionalePercaktohen nga mareveshjet nderkombetareMbahet ne
Byrone Internacionale te Peshe Matjes ne France.Saktesia me e madhe
e mundeshmeStandartet PrimareMbahen ne Institutet e matjes ne vende
te ndryshme. Byroja Nacionale e Standarteve ne Washington.Saktesia
me e madhe e mundeshmePerdoren per te percaktuar saktesine e
Standarteve SekondareStandartet SekondareSherbejne per kontrollin e
Sandarteve te Punes dhe per kalibrimin e Instrumentave precizeme
pak te sakte se ata primareKontrollohen periodikisht me standartet
primareStandartet e PunesPerdoren ne praktiken e perditshme te
matjes.Kontrollohen periodikisht me standartet sekondareMetodat e
MatjesSipas veprimeve qe kryhen per te mare rezultatin e
matjesMatje Direkte. Rezultati meret drejtperdrejt nga tregimi i
Instrumentit. Matja e tensionit , rymes, rezistences me ommetra
etj...Matje Indirekte. Rezultati meret nga llogaritjet duke ditur
lidhjen funksionale. Matja e fuqise kur matet ryma dhe
tensioni.Matje te Perseritura. Rezultati meret pasi jane kryer
matje te perseritura direkte ose indirekte dhe zgjidhet nje sistem
ekuacionesh.Metodat e Matjes sipas Principit te MatjesSipas
principit dhe pjesmarjes se njesis se matjesMedoda te Matjeve
Direkte. Ne procesin e matjes nuk mer pjese njesia e matjes.
Tregimet e instrumentave percaktojne madhesin e panjohur.Medodat e
Matjeve Krahasuese Ne procesin e matjes mer pjese njesia e matjes.
Ato ndahen:
Metoda Diferenciale. Matet diferenca midis madhesis se panjohur
Mx dhe madhesis se njohur M0 .
EXE0
M
Perpikmeria e matjes eshte me larte sa me vogel te jete
diferenca MSaktesia e Instrumentit nuk ndikon ne saktesin e
matjes.Saktesia e matjes percaktohet kryesisht nga saktesia e
njohjes te madhesis se njohur M0 dhe perpikmeria e instrumentit
Metoda Nuleare. Ne kete metode diferenca M behet e barabarte me
zero. M=0 pra MX=M0
EX E0
Madhesia e njohur M0 eshte e ndryshueshme.Perpikmeria e
instrumentit nuk ndikon ne matje. Saktesia e metodes varet nga
saktesia e madhesis se njohur dhe pandjeshmeriae instrumentit.Eshte
me pak e sakte se metoda diferenciale.
Medoda Zevendesimit. Sipas kesaj metode madhesia e panjohur
zevendesohet ne aparaturen e matjes me nje madhesi te njohur dhe te
ndryshueshme te te njejtes natyre. Ne kete rast ndryshohet madhesia
M0 derisa mbi instrument te kemi te njejtin efekt si edhe madhesia
e panjohur MX.
Saktesia e motedes varet nga saktesia e madhesis se
njohur.Instrumenti nuk ndikon ne saktesin e matjesKlasifikimi i
GabimeveShkaqet e GabimeveGabimet Instrumentale, shkaktohen nga te
metat konstruktive dhe teknologjike.Gabimet Metodike, shkaktohen
nga te metad dhe leshimet e metodes se matjes. Gabimet metodike
pergjithesisht shaqen kur perdoren metoda indirekte te
matjes.Gabimet nga Konsumi Vetiak i aparatit mates i cili kur futet
ne skemen e matjes ndryshon regjimin e saj.Gabimet e leximit, ne
aparatin analog varen nga menyra e perkatitjes se shkalles se
instrumentit.Gabimi nga pandjeshmeria, shfaqet kur perdoren metodat
krahasuese te matjes.Gabimet nga faktoret e jashtem, sic jane
temperatura, fushat e jashteme elektrike dhe magnetike.Gabimi nga
pozicioni i vendosjes se instrumentit ne instrumentat analoge. Si
rezultat e zhvendosjes se qendres se rendeses nga boshti i
levizjes.
Klasifikimi i Gabimeve te MatjesKlasifikimi i Gabimeve si pas
kushteve te punes:Gabimet Kryesore. Percaktohen ne kushtet normale
te punes se instrumentit. Ne te bejne pjese: Gab. Instrumentale,
Gab. Metodike, Gab nga konsumi vetiak, Gab nga pandjeshmeria dhe
Gab. E leximit. Gabimet Suplementare. permbledhimGab nga faktoret e
jashtem dhe Gab. I pozicionit.Klasifikimi i Gabimeve sipas kushteve
te punesGabimet KryesoreGabimet SuplementareKlasifikimi i Gabimeve
sipas menyres se shfaqjesGabime Sistematike. Ne se perseritet matja
e te njejtes madhesi te panjohur ne kushte praktikisht te njejta,
metode dhe aparature, gabimet mbeten kostante ne madhesi dhe ne
shenje ose ndryshojne sipas nje ligji te njohur kur ndryshojne
kushtet.Gabimet e Rastit Ne se perseritet matja e te njejtes
madhesi te panjohur ne kushte praktikisht te njejta, metode dhe
aparature, gabimet ndryshojne ne menyre te paparashikuar ne madhesi
dhe ne shenje.
Klasifikimi i Gabimeve sipas menyres se njohjesNe varsi te
menyres se njohjes se gabimit matjet ndahen ne
Laboratorike dhe Teknike
Ne Matjet Laboratorike gabimet njehen ne shenje dhe vlere.
Ne Matjet Teknike gabimet njehen si kufi dhe pa shenjeGabimet
Absolute, Relative dhe te ReferuaraGabimi Absolut quhet diferenca:
Ga=Mx-Mo. Ku Mo perfaqeson te verteten e kushtezuar ose te mesmen
arithmetike. Gabimi absolut i besueshem kur ne llogaritje perdoret
e verteta e kushtezuar. Gabimi absolut i dukshem ne llogaritje
perdoret e mesmja arithmetike Ma.Gabimi Relativ. Perfaqson raportin
midis Gab Absolut dhe te vertetes se kushtezuar.Gabimi i Referuar.
Perfaqson raportin e Ga dhe vleres nominale te shkalles se
aparatit.Perpikmeria e matjes percaktohet nga gabimi absolut dhe
nga ai relativ, ndersa Perpikmeria e aparatit percaktohet nga
gabimi i referuar.Klasa e aparatit, percaktohet nga gabimi maksimal
kryesor i referuar per te gjitha vlerat numerike kryesore te
shkalles se aparatit. Gabimet komplekse.Klasifikimi i Gabimeve te
MatjesRezultati i Matjes. Si nje proces vleresimi i nje madhesie te
panjohur, rezultati i matjes paraqitet ne formen: MX - Ga . Kjo
diference i afrohet vleres se vertete sa me sakte te njihen MX dhe
Ga .Klasifikimi i Gabimeve si pas kushteve te punes:Gabimet
Kryesore. Percaktohen ne kushtet normale te punes se instrumentit.
Ne te bejne pjese: Gab. Instrumentale, Gab. Metodike, Gab nga
konsumi vetiak, Gab nga pandjeshmeria dhe Gab. E leximit. Gabimet
Suplementare. permbledhimGab nga faktoret e jashtem dhe Gab. I
pozicionit.Klasifikimi i Gabimeve sipas menyres se shfaqjes:Gabime
Sistematike. Ne se perseritet matja e te njejtes madhesi te
panjohur ne kushte praktikisht te njejta, metode dhe aparature,
gabimet mbeten kostante ne madhesi dhe ne shenje ose ndryshojne
sipas nje ligji te njohur kur ndryshojne kushtet.Gabimet e Rastit
Ne se perseritet matja e te njejtes madhesi te panjohur ne kushte
praktikisht te njejta gabimet ndryshojne ne menyre te paparashikuar
ne madhesi dhe ne shenje.Ne funksin te menyres se njohjes matjet
ndahen ne Laboratorike dhe Teknike
Gabimet Absolute, Relative dhe te ReferuaraGabimi Absolut quhet
diferenca algjebrike midis rezultatit te matjes Mx dhe vleres se
vertete te kushtezuar Mo. Ga=Mx-MoGabimi absolut i besueshem kur ne
llogaritje perdoret e verteta e kushtezuar. Gabimi absolut i
dukshem ne llogaritje perdoret e mesmja arithmetike Ma Gai=Mxi-Ma.
Gabimi absolut me shenje te kundert perkufizohet si korigjimi
Gabimi RelativGabimi Relativ. Perfaqson raportin midis Ga dhe
vleres krahasuese qe perdoret ne llogaritjen e Ga. Kjo vlere mund
te jete e verteta Mo ose Ma.
Gabimi i ReferuarGabimi i Referuar. Perfaqson raportin e Ga dhe
vleres nominale te shkalles se aparatit
Perpikmeria e matjes & Perpikmeria e aparatitPerpikmeria e
matjes percaktohet nga gabimi absolut dhe nga ai relativ, ndersa
Perpikmeria e aparatit percaktohet nga gabimi i referuar
Klasa e AparatitKlasa e aparatit, percaktohet nga gabimi
maksimal kryesor i referuar per te gjitha vlerat numerike kryesore
te shkalles se aparatit.
Klasat e aparateve strandartizohen 0,01; 0.02 0.05 ; 0.1 ;0.2;
0.5; 1.0; 1.5; 2.5
Fusha e Aparateve Elektromekanike
Gabimet komplekse Per aparatet integrues dhe ata numerike
perfshire Urat dhe Kompesatoret, zero e te cileve ndryshon
vazhdimishte nuk mund te perdoret gabimi i referuar. Gabimi
kompleks absolut percaktohet si Komponentja e pare quhet Gab
additiv ndersa e dyta Gab multiplikativ.Gabimi relativ kompleks
eshte
Gabimet komplekseGakGrkMxMxGoNMx
Fusha e Aparateve
1Aparat i sistemit magnetoelektrik2Logometer me magnet
permanent3Aparat i sistemit elektomagnetik4Aparat i sistemit
elektrodinamik5Aparat i sistemit ferrodinamik6Aparat i sistemit
induktiv7Aparat i sistemit termik (me fill te nxehte)8Aparat i
sistemit elektrostatik9Aparat vibrues10Aparat termoelektrik me
termoift te pa izoluar11Aparat termoelekrik me termoift te
izoluar12Aparat me radrizator