NOTAT: BRUK AV GJENSTANDER BERGET ETTER BRANNEN
Post on 28-Oct-2021
9 Views
Preview:
Transcript
Side 1 av 36
NOTAT: BRUK AV GJENSTANDER BERGET ETTER BRANNEN
Saksbehandler: Tekst: Vegard Lie. Foto: Per Arnesen
Dato: Behandlet i utsmykningkomiteen: 16. mai 2011, revidert etter innspill og sluttbehandlet i møte ????.
PREMISS FOR BYGGET
Befolkningen har lidd ett stort tap og det må bygges en ny kirke. Tapsfølelsen og sorgen er stor samtidig som vi nå har fått oppgaven å bygge en
kirke for oss i dag men kanskje først og fremst for kommende generasjoner. Nyskaping men også gjenkjennelighet er derfor viktige premiss for den
nye kirken.
Bruk av de gamle gjenstandene må stå i nøye sammenheng med visjon og mål for det nye bygget. Disse avgjørelsene kan ikke tas løsrevet fra hva vi
vil med den nye kirken. Det er tre forhold som er viktige med den nye kirken.
1) Moderne arkitektur med høyest mulig kvalitet
De gamle kirkene og særlig Gravbergskirka legger lista høyt for oss når det gjelder kvalitet. Kirker representer som regel, også i Våler,
det ypperste man kan skape i samtiden. Den høye kvaliteten gir kirkebyggene bærekraft inn i framtida. God arkitektur og kunst gir
gjenkjennelighet og trygghet på den måten at vi oppdager noe nytt som fyller oss med glede, trøst og refleksjon. Det er som å få tilbake
noe vi har savnet, men som vi ikke visste at vi savnet.
Det må derfor stilles store krav til det byggtekniske, det arkitektoniske og kunstneriske samtidig som de rituelle og bruksfunksjonelle
kravene ivaretas. Målet må være å ta stafettpinnen etter de bygg som er reist før, og reise et bygg som i kvalitet er av nasjonal verdi. Det
kan gi Våler et løft. Og tjene Gud og befolkningen til ære. For å få dette til må det etableres en visjon for bygget. Hva skal det uttrykke?
Visjonsarbeidet er ikke gjort men vil være viktig for å etablere ønsket retning og kvalitet i prosessen og i bygget.
2) Stabil grunnstruktur.
Hovedrommet, det rituelle rommet har over mange hundre år hatt stabile grunntrekk selv om form og visuelt uttrykk har variert med
skiftende stiler. Denne faste grunnstrukturen i de liturgiske hovedelementene vil skape gjenkjennelse, i en ellers ny og moderne
arkitektur. Vi kan ikke spå om framtidas skiftende behov, men det vi vet er at kirkebygg alltid har hatt visse grunntrekk i struktur og
visuelt uttrykk. Disse må identifiseres og ivaretas slik at bygget har bærekraft over århundrer. Slike grunntrekk kan være:
o Grunnstruktur i det liturgske rommet, altertavle, alter, prekestol, døpefont, benker.
o Lokale materialer og eventuelt håndverksteknikker.
o Byggets visuelle uttrykk som høyreist og opphøyet, ett kirkerom der det skapes en opplevelse av ett hellig rom.
o Gjenstander som bærer med seg en lang historie og som knytter an over generasjoner.
Side 2 av 36
3) De gamle tingene
Det som ble berget ut har stor symbolverdi og gjenkjennelsesverdi både på grunn av at det ble reddet ut ved en kraftfull, målrettet og
snarrådig innsats under brannen og fordi dette har en lang og tett sammenknyttet historie med kirken og med bygda. Dette er dette vi står
igjen med.
Disse tingene vil gjøre at folk kjenner seg igjen selv om bygget er helt nytt. Mitt prinsipielle syn er at det aller meste derfor bør finne en
plass i den nye kirken. Noe bør brukes som utsmykning eller del av fast innredning andre ting finner sin plass der det er naturlig. Det skal
gode grunner til å utelate noe. Våler har også alltid tatt med seg ting fra den gamle kirken til den nye, kontinuitet har vært viktig.
Moderne arkitektur vil lett kunne integrere det meste av det gamle. Det vil gi spennende, gode kontraster og skape følelse av kontinuitet
og stabilitet. Det kan også bli vakkert. Dette bør være en prosess mellom arkitekten og utsmykningskomiteen og de rådgivere vi trekker
til oss.
I ett moderne bygg vil det ikke være vanskelig å integrere en del gamle, også større ting, som gode formale og estiske uttrykk. Noen av
de mest symboltunge og visuelt bærekraftige elementene kan integreres i hovedrommet hvis arkitekten og kunstneren får det som premiss
fra starten av. Det er da ett mål at gjenstandens iboende meningsgbærende og visuelle utrykkskraft forløses slik vi ser det for eksempel i
Storhamarlåven ved Sverre Fehn jmfr. Ragnar Pedersens bok. Disse gjenstandene brukes da som konseptkunst og som installasjon.
Ellers er det et naturlig at arkitekten og utsmykningskomiteen med konsulent, kunstner mv. oppretter ett tett samarbeid i arbeidet med å
formgi interiørene, hovedrom og de liturgiske inventardelene og møblene. Gamle gjenstander kan også, i samarbeid med arkitekten,
integreres i tilstøtende rom. Kirketorg, dåpsrom, sakristi, stillerom/bårerom mv. gir slike muligheter. Jeg tror ikke at det skal lages en
egen avgrenset museumsavdeling, den vil lett bli nedstøvet og uaktuell. Gjenstandene bør integreres på en visuell god måte, i rom i aktiv
bruk. For de fleste av gjenstandene må det arbeides videre med plassering når rommenes utforming er mer klar.
Gjenstandene er av flere typer.
Gjenstandene har ulik størrelse.
o Store bygningsdeler og større inventar. Noe av dette bør magasineres pga. dokumentarverdien. Andre viktige deler kan ved
gjennomtenkt plassering brukes som utsmykning.
o Store inventardeler. Dette er i første rekke altertavlen. Her tenker jeg det samme som ved større bygningsdeler.
o Møbler. Noen av møblene bør tenkes brukt som utsmykninger med symbolsk, historiefortellende og visuell kraft. Andre møbler
bør finne sin plass der det er naturlig å bruke dem.
o Løsøre. Mindre løsøre og bruksgjenstander anser jeg som ett mindre problem, gjenbruk er her naturlig. Mye av dette vil skiftes ut
når det også er naturlig. Det er også en fornuftig økonomi med gjenbruk.
Side 3 av 36
En del av gjenstandene har større symbolsk og historiefortellende bærekraft enn andre. Dette er gjenstander som er:
o Svært gamle. Alder bør være et viktig kriterium. Alt fra Mariakirken bør gis gode og synlige visuelle, symbolske eller praktiske
funksjoner.
o Har en allment kjent historie som berører mange. Dette er også et viktig kriterium sett fra dagens brukeres perspektiv.
o Liturgiske gjenstander, gjerne med høy alder. Dette er et svært viktig kriterium. Disse gjenstandene er tett sammenknyttet med
kirkens og befolkningen. I tidligere tider var det ikke tvil om hva som var kirkens ”ornamenter”. Det var altertavle, alter, lys på
altertavlen, nattverdskalk, bibel mv. I Våler antar vi at mindre gjenstander lå oppbevart i ”ornamentkisten”. I den senere tid har det
blitt mer utstyr knyttet til ulike kirkelige handlinger. Skillet mellom ”ornamenter” /.liturgisk utstyr og annet utstyr kan være mer
flytende. En del av dette utstyret er relativt nytt men kan gjenbrukes hvis det estetisk fungeres i det nye kirkerommet.
Gjenstandene har også u1ik visuell bærekraft sett i forhold til arkitekturen
o Noen gjenstander har også større visuell bærekraft i ett moderne bygg mens andre gjenstander kan representere en større estetisk
utfordring. I noen tilfelle må det eventuelt vurderes om noe utelates eller skiftes ut.
Vi håper at man kan få kirketekstiler som fargemessig er avstemt til rommet. I den gamle kirken, som i mange kirker, bar
fargevalgene preg av estetisk ufølsomhet. Dette bør kunne la seg avstemmes også innen en liturgisk fastlagt fargebruk.
Noen kan oppleve at stilkopiene, av ulik alder, kan være krevende å innpasse i ett moderne bygg. Andre vil mene at dette er en meningsfull,
flott og utfordrende kontrast. Resultatet er avhengig av arkitektens og kunsterens evne og vilje.
Side 4 av 36
LISTE OVER BERGETE GJENSTANDER, OPPLYSNINGER OG FORSLAG TIL VIDERE BRUK.
BRUKES: STORE TING ELLER ANNET SOM ARKITEKT MÅ HA SOM PREMISS
BRUKES: SMÅ TING: Brukes der de naturlig kan få en funksjon.
SETTES PÅ MAGASIN: Tas vare på pga. dokumentasjonsverdi. Magasineres.
UTGÅR
KATEG
ORI
Nr
:
OBJEKT INFO LAGER VURD.
Bygnings
del 1 Hoveddørene med den gamle
låsen, nøkkelen gikk tapt.
MÅL:
o Innskrift, initialer og årstall. Smeden er kjent, sjekk
kirkehistorie, byggeregnskap mv.
o Alder: 1805
Haslemoen Brukes
Hvis mulig som dør i bygget.
Eller som kunst-installasjon. Eks. på
vegg i, stillerom, hovedrommet,
kirketorg el.
Kan bli flott visuelt hvis det blir gjort
med forstand.
Side 5 av 36
Bygnings
del 2 Døren (med noen gerikter) fra
Mariakirken med
middelalderbeslag.
MÅL:
o Alder: 1200 talls beslag, 1600-1700-talls dør
(eller noe senere?)
o Flyttet med fra Mariakirken. Døren er snudd med
utsiden inn, slik den sto i kirken nå. Men
låsbeslaget var montert utvendig, på det som en
gang var dørens innside.
o Fortidsminneforeningens årbok 1916
(Innberetning av Domenico Erdmann):
Kirkedørene pryds enda av jernbeslag fra
stavkirken.
o Beslagene er nevnt, tror jeg også andre relevante
steder.
o KUNST OG KULTURHISTORISK VERDI
ER UOMTVISTELIG. HER KAN DET
EVNT. FYLLES PÅ MED KULTUR OG
KUNSTHISTORISK STOFF
Haslemoen Brukes
Hvis mulig som dør i bygget.
Eller som kunst-installasjon. Eks. på
vegg i hovedrommet, dåpsrom,
kirketorg, visningrom el.
Kan bli flott visuelt hvis det blir gjort
med forstand.
Side 6 av 36
Bygnings
del 3 Værhanen fra spiret
o Det er vel tvilsomt om den var gullforgylt opprinnelig.
Tror det ble gjort på 1990-tallet.
Haslemoen Brukes
Opp på spiret igjen! Kan spiret rettes og
brukes igjen?
Eller som kunst-installasjon. Eks. på
vegg i hovedrommet, dåpsrom,
kirketorg, visningrom el.
Alternativt bruke spir og høne som del
av minnesmerke på gamletomta.
Inventar,
liturgisk 4 Altertvel 1697 fra Mariakiken.
MÅL: MANGLER MÅL!
Side 7 av 36
Alder: 1697
o Tavla ble skadet i redningsarbeidet. Er midlertidig
reparert av teknisk konservator Løken, bør gis en mer
permanent og varig restaurering.
o Diverse kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1916
(Innberetning med tegning av Domenico Erdmann),
kallsboken samt diverse artikler.
o Er vel denne som er nevnt i Ekstrarettsprotokoll
(1739-1747) i ”Besiktigelse og Taxations
Forrretningen” den 15.de October 1739: Altar-
Tavlen bestaar af Bord, med Eet Cruseix midt udj,
samt noged Bildhugger verck oven over, og ved
Siiderne, og ellers gammel Staffering.
o
o Fra Øvre Solør alminnelige historie: Kunst og
litteratur, ved Håvard Skirbekk (utdrag). Om altertavla
i Hof: Altertavla få 1686 var kosta av presten Oluf
Blix (Olaus Blixiux) og han hadde, etter det som vart
opplyst da han døyde i 1690, kosta ny altartavle i
Våler og.
o Årbok for Glomdalen 1975, Skirbekk: Det var
Banken Brukes
Ikke som ny hovedaltertavle.
Gis en fast plassering i bygget, gjerne i
dåpsrom eller visningsrom.
Må sikres tilstrekkelig rom.
Side 8 av 36
soknepresten i Hof med Åsnes og Våler annekseer
Olaus Blixius eller Oluif Blix som ville gi altertavle til
Våler kyrkje. Men han døyde før tavla var ferdig og
det er ettermannen i kallet og ekteskapet, Nils
Hanssen tanke, som har sett navnet sitt på tavla
sammen med årstallet 1697. I midtfeltet ser vi Jesus
på korset, og bibelordet under er henta frå første
Korintier brev, 2. kapittel, 2. vers. Det står på latin, så
det einaste vålsokningane forstod var vel ”Jesum
Christum” i nest siste lina. Og så har Tanke skrivi på
foten: Pastor eloci Nicolay Johannes Tanchie (Stedets
prest Nils Johannes Tanke. – Nicolay=Nils,
Johannes= Hans. Det står ikkje kven som har skore ut
og dekorert. Eldste son åt Olaus Blixius var skulptør
og målar Thomas Blix f. 1667.(Min tilføyelse: Fødeår
her er nok feil, Skirbekk sier i Øvre solør alm.historie
at Thomas var 13 år i 1690 og Store Norske leksikon
sier 1676-1729). Han kan og ha hatt ei hand med,
men som mester var han nok for ung.
o Da presten Blix døde i 1690 var sønnen Thomas
(treskjæreren og maleren) 13 år. Etterfølgeren i
embedet, Tank, ble Thomas stefar da Birgitte mor
giftet seg med etterfølgeren, - slik det var vanlig. Det
har blitt spekulert i fra flere hold, om Våler tavla er ett
ungdomsarbeid av Thomas Blix, men stil, utforming
og alder på Thomas tyder ikke på det. Blix var en
fremragende akantusskjærer i Christianiaskolen, om
enn en noe mer naiv og stiv figurskjærer og ble også
sentral i folkekunsten blant annet gjennom sine malte
ølboller. Hauglid kaller han bondekunstneren i lauget.
Skirbekk kaller han folkekunstens Michelangelo!!
Denne tavla er i en yngre stil og enklere i skjæringen
enn den stilen Blix ble opplært i.
o Den rådende oppfatningen er at den er skåret av Skråstad. Se: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Skraastad/utdypning. Dette bygger på Reidar Revolds undersøkelser, og jeg antar det er hans magistergradsavhandling som er kilden. http://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Revold. Stilkritisk sammenligning tilsier at dette er riktig. Men tavlen er
Side 9 av 36
enklere enn hans største og beste og skjæringen ser noe flatere og forenklet ut. Men mange håndverkere leverte kvalitet og utførelse alt avhengig av pris og bestilling. Men den kan også være skåret vil jeg tro, av en av hans svenner eller en annen samtidig som arbeidet i denne tidlige barokkstilen. Men ut fra regionene treskjærerhistorie, sannsynligvis av Skåstad/hans verksted. Se også: http://www.google.com/search?q=skr%C3%A5stad&rlz=1I7DANO_no&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7#sclient=psy&hl=en&rlz=1I7DANO_no&source=hp&q=skr%C3%A5stad+altertavle&aq=f&aqi=&aql=&oq=&pbx=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.&fp=865e40e76836756c&biw=1004&bih=559
o Gjenfunnet, restaurert og opphengt i kirken ved
restaureringen i 1916 ved Domenicio Erdmann fra
RA. Fra kallsbok (brev fra Erdmann): Kirken har også
en ældre altertavle på loftet, og denne kan trods sin
barokstil uten skade for interiøret anbringes paa
frontvæggen i nordre vinge (under galleriet) hvor den
vilde faa en ganske utmerket plads rett for
sydutgangen. Den har årstallet 1697 og opprindelig
noget forfalden staffering, men er delvis overmaldt i
rokokkotiden (gult og blaat m.m.) Den mangler
enkelte skulptur og snekkerdetaljer men kan let
istandsættes, hvilket jeg tilråder hvis den skal opstilles
i kirken. Den er i en etage med smaa figurer, øreflips
ornamneters vinger og en defekt skulpturkorsfæstelse i
midtfeltet, hvor det antagelig har været en anden og
mer storslåt dekoration.
o Og i oppsummeringen i kallsboka av hva som ble
gjort skriver prest Winsnes: Med hensyn til den gamle
altertavlen fra 1697 blev denne flyttet ned i kirken og
opsat paa et passende fundament, hvorpaa to antike
lysestaker er anbragt. Restaureringen bestod vesentlig
i at alle farvene paa altertavelen brev frisket op.
o HER KAN VI EVNT. FYLLE PÅ MED NOE
MER KUNSTHISTORSK STOFF, STIL MV.
Side 10 av 36
Inventar,
møbel 5 Ornamentkisten fra den gamle
Mariakirken
MÅL:
o Dette er den gamle ornamentkisten fra Mariakirken.
o Innskr.: NHST, BPDH, 1690. Står for Nils Hansen
Tanke og Birgitte Pedersdatter Høland (Var før gift
med personellkappelan Mads Andersen Hammer og
Oluf Thomæsøn Blix. (Bygdebok s. 485 og årbok for
Glomdalen s. 36.
o Birgitte var datter av presten Peder Jensson Nannestad
i Høland.
o Det er altså samme prest som har initialene på den
gamle altertavla fra 1697. Se den.
o Birgitte og Oluf var altså foreldrene til billedhugger
og maler Thomas Blix fra Hof.
o Nevnt i Ekstrarettsprotokoll (1739-1747) i
”Besiktigelse og Taxations Forrretningen” den 15.de
October 1739: 1 stor Sort beslagen Kiste, med Laas,
til, at forvahre Kirckens Ornamenter udj.
o Min registrering: I kirkeregnskapet er kisten omtalt
som svart-se dette. Se årbok for Glomdalen om
Skirbekk har skrevet noe om dette. Svarte striper i det
svarte malingslaget på lokket-viser ant. det svarte som
var en vanlig grunningsfarge. Kan også være slitasje.
Kisten er skjev-noe asymmetrisk sammensatt.
Bordene er sletthøvlet. Se skisse av møbel og profiler.
Banken Brukes
Må gis en verdig plass der den visuelt
kommer til sin rett. Må ikke
nødvendigvis være i hovedrommet.
Inventar,
møbel 6 Stoler, brudestoler, 8 stk.
o Alder: 1946
o Avisnotat Glåmdalen 2/6-44. Bla. ”I Våler skal det 10.
og 11. ds. Holdes en basar til inntekt for brudestoler i
Våler kirke.” ”No er det i samarbeid med
riksantikvar Harry Fett utarbeidet noen praktfulle
brudestoler i yngre barokkstil, det er høyryggede
elegante stoler som får rike utskjæringer. En har enda
ikke fått tak i treskjærer som kan ta på seg arbeidet,
men håper at en dyktig mann vil melde seg. Sakfører
Svennebye har skjenket materialene til stolene, som
skal beklæs med fløyel i altertavlas farger så snart
stoffet kan skaffes.”Osv.
o Menighetsblad 8. nov. 1993, artikkel om 50-års
jubileum for kirkeringen som oppr. het
Kirkestolforeningen og nettopp stiftet for å skaffe
Kapellet Brukes
Har en lang og spesiell historie og er
sterkt knyttet til kirken og bygda
Bør derfor primært brukes til sin
opprinnelige funksjon i korpartiet
Hvis det er vanskelig må de finne en
plass i ett av de andre sentrale rommene.
.
Side 11 av 36
tilveie disse stolene: Planen ble lagt og det ble
bestemt at en skulle få en treskjærer til å kopiere en
200 år gammel stol som tilhørte Torleif Schulz på
Ulfsbøl. (--I kirkeringen var også Margit Schulz med.-
-) De første stolen var ferdig allerede i 1945. 29.
desember 1945 brant samtlige 8 stoler under en brann
på Vaaler skurlag. Dette forsinket arbeidet, men nye
stoler ble laget, og trekket var heldigvis inntakt. Det
var Øistein Rønning som foretok utskjæringen både på
de første og de andre stolene. – De andre stolene, som
nå er i kirken, ble faktisk penere og mer korrekt enn
de som brant opp forteller Øistein Rønning, som nå er
70 år. Øistein Rønning arbeidet sammen med Reidar
Åserud, og de siste stolene ble faktisk laget på
Bærums verk hvor begge jobbet. De to første stolene
ble ferdig i 1946 og første gang brukt ved Kari Helen
Vaaler og Erling Leers bryllup 4. januar 1947. De
øvrige stolene ble ferdige i løpet av 1947. Kirkestolen
kostet 350 kroner pr. stk.
o Fra kallsbok: Kunsttegner Ester Paulsen, Oslo, laget
utkastet til mønster og farger og søsteren H(?)elen
Paulsen spant den spesielt fargede ullen, og utførte
vevingen av stoltrekket i 1945/1946 på Ulfsbøl.
o SPØR NOEN OM DETTE MED ULFSBØL, HAR
HØRT OM DETTE FØR, MEN HUSKER IKKE NÅ,
VAR DET EN STOL SOM HADDE STÅTT PÅ
ULFSBØL OG I VÅLER EN TID?.
Inventar,
møbel 7 Stol med armlener
o Min registrering: Innskrift: 1783 TOSK, A. Moen
1972 (trukket da).
o Har vært rødbrun, så svartmalt som vanlig, - deretter
sandblåst.
o Vanlig regencetype (bonderokokko) fra Solør fra
perioden 1750-1800.
Galleri
kapellet Brukes
Gjerne som prestestol i kirken eller i
sakristiet. Slik den har blitt brukt.
Side 12 av 36
Inventar,
orgel 8 Orgel
MÅL:
o Fra 2008
o Viscount Jubilate 230 Deluxe
Kapellet,
renset e.
brannen
Brukes dersom organisten anbefaler
det.
Løsøre,
belysning 9 Lysekroner, 2 store.
MÅL:
o Restaurert 2010
o Aslaksrud kroner fra 1916 hang oppr. i hovedskip.
Dette er omskrevet i kallsbok. Det hang også to kroner
i kapellet. Alder kan sikkert sjekkes ut. Da kapellet ble
mindre brukt, ble de to kronene også flyttet over i
kirken. Dette skjedde i Skavols tid sier Geir Rivenes,
kirketjener. Så vidt Geir husker, ble ordningen slik at
de to som oppr. hang i hovedskip hengt i sideskip og
de to fra kapellet hengt i hovedskip. Ved brannen ble
de to i sideskipene berget ut. Dette skal da være de to
Kapellet Brukes
Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.
Belysning i hovedrommene bør være
arkitektens oppgave.
Forslag: Kirketorg, dåpsrom og bårerom,
gjerne sammen med gammel altertavle.
Det kan også vurderes om de kan brukes
Side 13 av 36
som Ole Aslakrud ga i gave i 1916. De henger nå i
kapellet.
i kapellet.
Side 14 av 36
Løsøre,
liturgisk,
dåp
10 Døpefont
o Alder ca. 1150
o Fikk hjulsett 2006. Hjulsettet bør fjernes. Denne
fonten bør ha en permanent plassering.
o Diverse kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1916
(Innberetning med tegning av Domenico Erdmann),
kallsboken samt diverse artikler.
o Nevnt i Ekstrarettsprotokoll (1739-1747) i
”Besiktigelse og Taxations Forrretningen” den 15.de
October 1739: Een Klebber Steens Fundt, med Eet
udpokled Messing Døbe Faed til. Een serviet ved
Fundten. (Fatet er i oldsakssamlingen.)
o Erdmann avdekket fonten for overmaling (marmoreret
i sort) i 1916. Fjernet treoppsats i fonten og satte inn
en jernring for fatet.
o Er nevnt i doktorgradsarbeid om
middelalderdøpefonter, men husker ikke navn på
oppgave og forfatter nå. SJEKKES.
o KULTUR OG KUNSTHISTORISK VERDI ER
ÅPENBAR. HER KAN VI EVNT. VEL FYLLE
PÅ MED NOE MER KUNSTHISTORISK STOFF
Kapellet Brukes
Løsøre,
maleri 11 Maleri, ”Getsemane” (Bernt
Lund.
o Fortidsminneforeningens årbok 1916 (Innberetning
med tegning av Domenico Erdmann),: Maleriet som
blev fjernet fra altertavlen, var vedheftet følgende
skrivelse: ”Dette alterbillede er malet av rittmester
Bernt Lund, der er født på gaarden Lund her i
Våaaler, og hustru Helvig Erichsen, datter av avdøde
statsråd Erichsen. Den 21 juni 1865 er billedet opsat
av lensmand i Vaaler Nils Fougner, der for bygdens
folk har samlet midler til at indkjøbe maleriet, idet
dog bemerkes, at ritmester Lund på grund av at det
skal anbringes i hans fødebygds kikre, har overladt
det for halvparten av dets virkelige kostende og
saaledes skjænket 50 specier. Sognepresten i Vaaler
Frithjof Sørensen. Ordfører er Christian Halvorsen
Svenkerud. Formænd ole bredesen Svennebye. Ole
Tørrisen vestre Eig og berhard iversen Lundeby.
Banken Brukes
Må ha en sentral plassering. Men ikke
nødvendigvis i hovedrommet.
Side 15 av 36
Maleriet er nu ophængt i koret.
Løsøre,
maleri 12 Maleri, Prest Brun
o Alder 1919
o Maleri 2 og 3: Opprinnelig plassering på hver side av
alteret over dørene er er tegnet i kallsboken og
avbildet for eksempel i avisartikkel av Skirbekk 27/5-
37
- I forbindelse med at Erdmanns befaringsrapport (30.
mars 1916 før restaureringen) er avskrevet i kallsbok,
nevnes det: Senere er malerier av biskop Cristen
Bruun og ? (dårlig kopi...) biskop Frederik Julius
Bech skjænket og påhængt på hver sin side av
altertavlen
o Siden ble de hengt på veggen over
salmenummertavlene i sideskipene. Foto av gammelt
prospektkort er vist i for eksempel i Geir Thomas
artikkel i menighetsbladet september 1981 ved 175 års
jubileet. Senere, etter krigen en gang? endte de under
galleriene.
o Fra kallsboka: Lørdag 2. mars 1919 blev der i Vaaler
kirke avsløret et maleri av biskop Cristopher Bruun,
Det er utført av frøken Asta Nørregaard og skjænket
aVaaler kirke av sogneprest Fredrik H.A. Winsnes og
hustru Ruth f. Sinding. Sognepresten holdt selv
avsløringstalen. (Bispinde M Bruun og frøken Marie
Bruun var tilstede.) Bruun var biskop i Hamar 1906 -
1917)
Brukes
Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.
Løsøre,
maleri 13 Maleri, prest Bech
o Alder: 1919
o Fra kallsboka: Søndag 18. april 1919 avslørtes (ved
sgpr.) et maleri av biskop Fredrik Julius Bech der
27.6.1806 indviet Vaaler kirke.
Maleriet er utført av frk. Helene Gundersen. Er. anis
?? (Copi av maleri i Vor Frelsers kirkes sakristi) og
skjænket Våler kirke av gaardbruker Ole Aslakrud i
Våler. (forts. pag. 125. Fortsettelse pag. 143.
Brukes
Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.
Side 16 av 36
Løsøre,
maleri 14 Maleri, prest Berg
o Alder: 1921
o Fra kallsboka: Søndag 31. juli 1921 blev der i Vaaler
kirke avsløret et maleri av sokneprest Nikolay
Gerhardt Berg- sgpr i Vaaler fra 1853-1864. Maleriet
er utført av frk. Helene Gundersen i kristiania, og
skjænket Vaaler kirke av gbr. Ole Aslakrud. (Sgpr.
Winses holdt en kort tale, - prost B.M.Berg, Urskog,
lensmand Berg, Aasnes og fru Bjørnebye, kristiania –
sgpr. N.G.Bergs barn – var bl.a. tilstede)
Brukes
Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.
Løsøre,
maleri 15 Maleri, prest -
ukjent
o Under galleriene i sideskipene hang det to malerier vi
a vis trappeoppgangen. Tilsammen 4 preste malerier.
o 3 malerier er identifisert og datert, se de foregående.
Dette fjerde er uidentifisert.
Banken Brukes
Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.
Bygnings
del 16 Klokke
Middelalderklokken
o To klokker er nevnt i ekstrarettsprotokollen ved
befaringen i 1739
Kirkelundlå
ven? Brukes
Evnt. som utsmykning/utstilling
Side 17 av 36
o Fortidsminneforeningens årbok 1916 (Innberetning av
Domenico Erdmann): Den ene av kirkeklokkerne er
middelaldersk.
o Ved montering av ringeanlegget ble denne klokken
nedmontert og satt på golvet i tårnet. Ved brannen falt
den ned i våpenhuset da golvene falt sammen. Den ble
plukket ut av ruinen dagen etter. Den var da sprukket
og ett skår i klokken er borte. Senere ble bjellen,
merket med PP (angivelig Kokkin-smed har det blitt
sagt) gjenfunnet.
Kirken hadde også to klokker til som brant opp:
o 1858-klokka, støpt av Skjærbakken jmfr. avisartikkel;
Ivar Mariussen, Østlendingen 11. juli 1959.
o Ny og større klokke innkjøpt da ringeanlegget ble
montert.
Inventar,
lysglobe 17 Lysglobe m/metallplate
o Alder: 1999
o Metallplaten tapt
Driftsbygge
t Kan gjenbrukes men bør ideelt
formgis av arkitekt eller
kunstner.
Side 18 av 36
Inventar,
møbel 18 Skap
MÅL:
o Fåbergskap fra perioden 1750-1800
o Min registrering: Innskr.: Faaberg 1881-risset inn i
skuffeside+noe mer som er uleselig,Jens 1940-risset i
skuffeside,TOL-blyant.
Testamentarisk gave fra Christian Astrup på Haug. Se
artikkel i Våler Menighetsblad desember 1984 av Else
Astrup. Kirkeinventar og materialer fra gamlekirken
ble solgt på auksjon i 1918 på Nedre Våler. Maria og
Karl Nilsen skal iflg. artikkel ha kjøpt skapet der. På
grunnlag av motivet i dørspeilet mente Astrup at det
var fra Mariakirken. Motivet skulle forestille kirken
med furuer og elven bak. Inne i skapet skal det være
rester etter Maria med barnet. En "konservator fra
Oldsaksamlingen" skal ha bekreftet dette. At skapet er
et tidligere kirkeskap er nok usikkert. Motivet er et
standardmotiv fra tiden. Innskrift på skuff tyder på at
skapet er fra "Faaberg" på slutten i 1800 tallet. Dette
stemmer med at skaptypen er vanlig i sør
Gudbrandsdalen. Skapets form,type og konstruksjon
tilsier denne proveniens. Se Folkekunstheftet fra
Maihaugen. Sønnen til Karl Nilsen, buss-sjåfør Nilsen
i Våler, mener at skapet ikke stammer fra omtalte
auksjon. Han mener det kom i hus lenge etter det.
Banken Brukes
Ikke i hovedrommet. Helst i ett siderom.
Side 19 av 36
Etter det han erindrer mener han å huske at det
antagelig ble kjøpt på en auksjon på Heia i 1936-
tallet.
o Slike skap er ikke vanlig i Solør.
o Et fint skap men usikker proveniens og opphav.
Inventar,
møbel 19 Bord, små bord, 2 stk.
o Laget av Ø. Rønning i 2000.
Kapellet Brukes evnt. lagres
Der det evnt. måtte passe. Men ikke i
hovedrommet. Eventuelt lagres.
Kirkegår
d, benker 20 Benker, smijern, 5 stk.
o Nyere benker.
o 2 gått tapt i brann
De fleste er
i bruk ute? 2) Brukes ute. De andre 2 er vel satt
ut?
Kirkegår
d, benker 21 Benker, tre, 5 stk. Er i bruk
ute? Brukes
Side 20 av 36
Kirkegår
d,
gravminn
er
22 Jernkors
o Antikvarisk verdi.
o Sto lent opp mot veggen i sør østre hjørnet.
o Må restaureres. Er kraftig oppvarmet og derfor har
rusten akselerert.
Ute ved
driftsbygnin
gen
Brukes ute. Monteres på egnet sted.
Løsøre 23 Blomstervase, liten, sølv, 24 cm
BILDE?
o Alder: 1956
o Gave fra kirkeringen
Safe kontor Brukes
Løsøre 24 Forbønnskasse
o Mangletreet, gave fra kirkeringen, 1999
o Hva er mangletreet, er det denne?
Brukes
Side 21 av 36
Løsøre 25 Informasjonsstativ ”Åpen
kirke”, mangletreet
o Alder. 2004
Kapellet Brukes
Løsøre 26 Offerposer, 2 stk.
o Alder: 2001
Kapellet Brukes
Løsøre 27 Sølvkrus, (David Andersen)
o Alder: 1904
o Nevnt i brosjyre om Våler kirke ca. 1990: Gitt til
Hermann Aarsrud i 1904 etter 25 års virke som bygdas
ordføre. Sølvkruset har denne inskripsjon:
Jubileumsgave til ordfører Hermann Aarsrud. 1879
1.ste August -1904. Fra indvaanerne i Vaaler i
erkjentlighed og med tak for 25 årig trofast virke som
kommunens ordfører. Dette kruset ble, i henhold til
Hermann Aarsruds vilje og barnas samtykke gitt til
Våler kirke etter hans død.
o Taksert til 38.000
Banken Brukes
Løsøre 28 Prosesjonskors o Laget av Hæge Aasmundtveit (ikon) og Ø. Rønning
(kors m. utskjæringer) i 2000
Kapellet Brukes
Side 22 av 36
Løsøre,
begravels
esutstyr
29 Lysestaker, 2 stk.
MÅL-HØYDE:
o Laget av Ø. Rønning i 2000.
RIKTIGE BILDE? 2 STK?
Driftsbygge
t Brukes
Løsøre,
bilde 30 Bilder av tidl. organister, 5 stk.
o Antagelig foto? 1855 – 1973 Banken Brukes
I ett siderom-sakristi?
Løsøre,
bilde 31 Bilde av glass
o ”Våler kirke”, 25. juni, gave 200 års jub. fra Våler
kommune i 2006.
Repareres
hos Marit Brukes
Side 23 av 36
FOTO MANGLER Heier I ett mindre bakrom.
Løsøre,
bilde 32 Bilder av tidl. prester 11 stk.
o Antagelig foto? 1853 – 1998 Banken Brukes
I ett siderom, sakristi?
Side 24 av 36
Løsøre,
bok 33 Bibler, 7 stk. Kirkekontor
et Brukes
Løsøre,
bok 34 Salmebok, for barn, 79 stk. Alder: 2001 26 Kontor
diakon
Brukes
Løsøre,
bok 35 Salmeboktralle , 2006
Alder: 2006 Kapellet Brukes
Løsøre,
bok 36 Salmebøker (røde), 70 stk.
Alder: 1986 Kapellet Brukes
Løsøre,
bok 37 Salmebøker, røde, ca. 100 stk.
og 37 grå
Alder: 1986 Brukes
Løsøre,
bok,
salmebok
38 Salmebok, Salmer 97, 150 stk.
97
Alder: 1998 Brukes
Løsøre,
dåp 39 *Dåpslys-skrin i tre
o Alder: 1993
o Øystein Rønning)
Ds Brukes
Side 25 av 36
Løsøre,
kirketeks
til
40 Katafalkteppe
Alder: 2001 Kapellet Brukes
Løsøre,
liturgisk 41 Alterlysestaker, 2 store sølv
(plett?). Høyde 82 cm.
o Sto på alteret
o Alder: 1881, 18.okt. 81
Banken Brukes
Løsøre,
liturgisk 42 Alterduk
MANGLER BILDE
o Rengjort etter brannen.
o Brodert av Ragnhild Lømo. Gave 175 års jub. Gitt av
Sigrun Moen og Astrid Siljuberg Haugen.
Banken Brukes
Løsøre,
liturgisk 43 Alterlysestaker, tinn 1684, fra
Mariakirken
o Alder: 1684
o Den ene skadd i fot.
o Diverse kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1916
(Innberetning med tegning av Domenico Erdmann),
kallsboken samt diverse artikler
o Gjenfunnet og satt på altertavlens nye sokkel da den
ble opphengt ved restaureringen av kirken i 1916 ved
Domenicio Erdmann fra RA.
o Innskrift: LMSB 1681, BHS 1684.
o Det er antagelig disse som er nevnt i
Banken Brukes
Plasseres på altertavla fra Mariakirken
slik de har stått siden 1916.
Side 26 av 36
Ekstrarettsprotokoll (1739-1747) i ”Besiktigelse og
Taxations Forrretningen” den 15.de October 1739.
Blant flere staker står det.: 2 par Fiirkantede Thin
lyese Stager, med Løese Piiber, til Telle Lys.
Løsøre,
liturgisk,
dåp
44 Dåpsfat, sølv, m/inskripsjon
o Alder: 1883
Kapellet Brukes
Løsøre,
liturgisk,
dåp
45 Dåpskanner, 2 stik., sølv, høyde
ca 30 cm.
o Alder: 1879
o I flg. brosjyre for Våler kirke ca. 1990 ? oppgis det at:
En av kannene kan være til altervin, den andre til
dåpsvann. Kannene er eldre enn nåværende kirke, og
har trolig vært i bruk i Mariakirken i lang tid. SJEKK
TYPE OG ALDER.
Banken Brukes
Løsøre,
liturgisk,
dåp
46 Vannkanne, sølvplett, 27 cm
Er antagelig den som er på
samlebildet b-1
o Alder: 1879
Kapellet Brukes
Side 27 av 36
Løsøre,
liturgisk,
kirketeks
til
47 Messehagel, fiolett
o Alder: 1986
o Hva vet vi om dette?
Brukes
Men ønskelig med nye for tilpassing av
farger til interiør.
Løsøre,
liturgisk,
kirketeks
til
48 Messehagel, grønn
o Menighetsbladet 8. nov. 1993: Innkjøpt 1981 ved 175
års jubileet (ved kirkeringen). Laget av Ragnhild
Arneberg, Elverum.
E Brukes
Men ønskelig med nye for tilpassing av
farger til interiør.
Løsøre,
liturgisk,
kirketeks
til
49 Messehagel, hvit
o Alder: 1987
Brukes
Men ønskelig med nye for tilpassing av
farger til interiør.
Side 28 av 36
Løsøre,
liturgisk,
kirketeks
til
50 Messehagel, rød
o Alder: 1991
Brukes
Men ønskelig med nye for tilpassing av
farger til interiør.
Løsøre,
liturgisk,
nattverd
51 Nattverdskalker, 46 stk.
o Ett ødelagt
o Alder?
Banken, Brukes
Løsøre,
liturgisk,
nattverd
52 Nattverds-øse, sølv
BILDE MANGLER
o Alder?
Banken Brukes
Løsøre,
liturgisk,
nattverd
53 Skap, gammelt
BILDE MALNGER
o For oppbevaring av kalkene.
o Alder: 1900-talls?
Banken Brukes
Løsøre,
liturgisk,
nattverd
54 Nattverdskalk, sølv
o Alder: Middelaldersk fot, nytt beger i 1717
o Innskr: Ano 1717 Er denne Waaler Annex kirkis Kalk
til Guds ære og Menighetens nytte forbædret og
forguldt af Kongl. Majs. Velbetroede Feldt-proviant
Banken Brukes
Side 29 av 36
Skriver S- Johan Runctel Hejde og H Peder Blix
Medtjener i Ordet ved Meenigheden. Gjenngitt i
artikkel i Menighetsblad april 1976 og i brosjyre for
Våler kirke 1980-tall.
o Årbok for Glomdalen 1975, Skirbekk: ..står det
inngravert av”medtjener i ordet”, Peder Blix,, son åt
Olaus (Oluf, Ola) Blix og bror åt Thomas, som da var
kappelan, seinare sokneprest i Hof 1723 – 1729.
(Dette er altså bror til maler og treskjærer Thomas
Blix.)
o Er vel denne som er nevnt i Ekstrarettsprotokoll
(1739-1747) i ”Besiktigelse og Taxations
Forrretningen” den 15.de October 1739: Enn
SølvKkalck, jnden og uden om bredden, vel Forgyldt
og i en goed Stand.
o KUNST OG KULTURHISTORISK VERDI ER
UOMTVISTELIG.
o HER KAN VI EVNT KOMPLETTERE MED NOE
KUNSTHISTORISK FAKTA.
Stemplene tilhører sannsynligvis:
- Mesteren "MFH"er Morten Finckehagen i Christiania. - "C 12" er Christianias bystempel, benyttet fra 1712-
1719. - Mannen som bekostet oppussingen, Johan Runckel
Hejde, var feltproviantskriver ved Kongsvinger festning fra 9/5-1717. Han hadde før dette vært ved Basmo. Ble i 1725 proviant-, ammunisjons- og materialskriver ved Fredriksten festning. Når han nevnes som prestens medhjelper, tror Norheim at han muligens kan ha fungert som degn (klokker). Det er det kanskje mulig å finne ut.
Løsøre,
lysestake 55 Lysestaker, 2 små sølv, 28 cm
o Gave Kirkeringen, 1996 Kapellet Brukes
Side 30 av 36
Løsøre,
lysestake 56 Lysestaker, 2 små, sølv, 22 cm
BILDER MANGLER
o Gave fra kirkeringen 1962 Kapellet Brukes
Løsøre,
lysestake
57 Lysestaker, 2 små, sølv, 28 cm
BILDE MANGLER
o Th. Martinsen. Gave fra Skarderud 1996 Banken Brukes
Løsøre,
lysestake 58 Lysestake, påskelysestake, ca 50
cm.
o Laget av Øystein Rønning) 1993
o Gikk tapt i brannen, men gjenskaffet.
Gått tapt i
brann
Gjenskaffet
Brukes
Ny stilkopi, kan evnt. få en mindre
framtredende plass.
Løsøre,
maleri 59 Maleri av Våler kirke
MÅL:
o Info fra Per: Testamentarisk gave fra 2009. Maleriet er
malt av Alf Lundeby og er det eneste maleriet jeg
kjenner som han har malt av kirken.
Banken Brukes
Må ha en sentral plassering. Men ikke
nødvendigvis i hovedrommet.
Side 31 av 36
Bygnings
del 60 Trappegelender (smijern)
o Fra hovedinngangen. Lagertomt Magasin
Bygnings
del 61 Brannskadet tømmer
o Noen laftehoder er lagt inn i Kirkelundlåven. Hoder
hadde 6-kanter. Dette er alderdommelig i 1806 men
forklaringen ligger nok i at byggmester Amund
Gloppe var en gammel mann på dette tidspunkt.
Lagertomt
og
Kirkelund-
låven
Magasin
Magasineres. Noe av dette. Velges ut av
fagkyndig på bygningshistorie.
Side 32 av 36
Bygnings
del 62 Spiret, skadet
Lagertomt Magasin
Vurder evnt. å bruke det igjen etter
reparasjon av kyndig smed. Alternativt
må det legges på magasin. Eller bruk det
som spir ved minnelunden-minnetavle
på den gamle grunnmuren
Bygnings
del 63 Panel og laftekasser
Er laftekassene lagt inn ett sted, kan ikke se
de her?
Lagertomt Magasin
Noe av dette. Velges ut av fagkyndig på
bygningshistorie.
Kirkegår
d, grind 64 Smijernsport-jugend
o Sto lent mot trappenedgangsrekkverk til kjeller under
sakristi. Flott jugend-smiarbeide. Hvor ble den brukt
opprinnelig?
Kirketjener
vet hvor den
er. Skal
være på
Kirkelund
låven
Brukes ute på egnet sted. Eller
monteres sammen med gravkorsene.
Eller brukes der det måtte passe.
Bygnings 65 Kobber fra takrenner, nedløp Lagertomt Utgår
Side 33 av 36
del m.m.
Sendes som skrapmetall. Ble vel lagt
nytt på 1990-tallet. -80-tallet?
66 Stein fra mur og trapper
o Hvor er trappesteinene og
grunnmursteinene-sjekk på
lagertomten?
Inventar,
liturgisk 67 Lesepult
o Hvordan ser denne ut?
Kapellet Utgår?
Lesepult bør sammen med det øvrige
liturgiske møblementet formgis av
arkitekt eller kunstner.
Side 34 av 36
68 To stk. sjuarmede staker i
smijern
o Hvor er
disse? Brukes`?
69 Antipendie (lilla)
o Hvor er det?
70 Frontklede til lesepult
o Hvor er det?
71 Salmenummer tavle o Hvor er
den?
Side 35 av 36
Inventar 72 Safe
Er dette safen som står på
lagertomta bak kirken?
o Her mangler tekst, Er det safen som menes?
o
o (Tekst fra kirkeverge: Oppbevaring av
lysestaker/bl.vaser med mer når dette i ikke er i bruk)
Utgår
73 Tekst-invielsen
o Kopi av programmet ved vielsen av kirken i 1806.
o ”Ordenen ved Kirkevielsen i Vaaler Annex. Hofs sogn
den 26de Juni 1806.
GJENSTANDER SOM STO ANDRE STEDER (b-serie)
Side 36 av 36
b-1
o Har ant. alltid stått i kapellet.
ER DETTE NOEN AV FOREGÅENDE NUMMER?
Kapellet
Inventar
, møbler b-2 Jærstoler
o 1960-tallet? Brunmalte.
o Fra kapellet men ble tatt ut derifra når kapellet ble
pusset opp.
Haslemoen
lager Brukes?
I ett av rommene?
b-3 Stoler
o 1900 ca.
o Fra prestegården, Reidun prest satte de på lager da hun
kom dit.
Haslemoen
lager Brukes?
I ett av rommene?
top related