Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling
Post on 04-Jul-2015
945 Views
Preview:
DESCRIPTION
Transcript
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling:
Hvordan utfordrer det oss?
Nettverkssamling Gardermoen 19. november 2012
Skolebasert kompetanseutvikling i
følge UDIR: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
(Direktoratets definisjon, Rammeverk for skolebasert
kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017, min kursivering)
Det at vi har en felles erfaring (f.eks. at alle deltar på samme kurs) er verken tilstrekkelig for at det skal bli
felles kunnskap eller felles utvikling!
• Beslutninger som blir tatt i møter… • Personalseminarer som blir enkeltstående
hendelser… • Diskusjoner år etter år om felles rutiner for
håndtering av ordensproblemer… • Forsøk på ens bruk av IT i undervisningen… • Gode intensjoner om å innføre nye
undervisningsmetoder…
Ny Giv stretegi, vs usk.satsingen)
Utdrag fra direktoratets rammeverk:
• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon,…
Dette forutsetter… • en systematisk utvikling på organisasjons- og
individnivå over tid • det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til
rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Lære nye ord og modeller
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Overføre til egne kunnskaper, erfaringer og utfordringer
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater hos elevene
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for kollektiv praksis – bærekraftige resultater
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres for å redusere filter 1?
Hva kan gjøres for å redusere filter 2?
Hva kan gjøres for å redusere filter 3?
Hva kan gjøres for å redusere hindringene mellom hvert trinn?
Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og ned!
Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging før de blir med!
Hva kan vi gjøre i forkant for at kompetanseutviklingen skal gi varig effekt?
Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging før de blir med!
Hva kan vi gjøre i forkant for at kompetanseutviklingen skal gi varig effekt?
Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
Individuell kunnskap
• Begrenset til enkeltpersoner
Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
Gruppe-kunnskap
Individuell kunnskap
• Delt i for eksempel en faggruppe / et team som samhandler.
• Oftest uformell.
• Begrenset til enkeltpersoner
Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
Organisatorisk kunnskap
Gruppe-kunnskap
Individuell kunnskap
• Tilgjengelig i organisasjonen. Uavhengig av den / de som først lærte.
• Kan være både formell og uformell.
• Delt i for eksempel en faggruppe / et team som samhandler.
• Oftest uformell.
• Begrenset til enkeltpersoner
Betydningen av oppfølging fra ledelsen
• DeSmet, McGurk og Schwartz (2010): • Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største
feilene blir gjort utenfor klasserommet .
• Når ledere sender sine ansatte på etterutdanning, er det av stor betydning at de viser interesse og følger opp sine ansatte.
• En bedrift kurset sine arbeidsledere i coaching og effektiv kommunikasjon. Tilbake etter opplæringen tok imidlertid arbeidslederne i liten grad i bruk sine nye ferdigheter. Forklaringen de ga var blant annet tidspress og oppdukkende oppgaver.
• Men de kunne også fortelle at ledelsen over dem aldri tidligere hadde fulgt opp hvordan det hadde gått etter at kursene var ferdig.
Betydningen av oppfølging fra ledelsen (forts.)
• Denne gang bestemte ledelsen seg for å følge opp i praksis. De insisterte på at de nye ferdighetene skulle tas i bruk, de gikk ut i produksjonen og observerte at det virkelig skjedde, og de snakket med arbeidslederne om viktigheten av å prøve ut det de nå hadde lært.
• Dette var ubehagelig for alle parter, skriver forskerne, men det ga resultater: Innen to måneder ble det påvist forbedring både når det gjaldt produktivitet, kvalitet og sikkerhet. Produktiviteten økte med så mye som 25 %.
• Konklusjonen til DeSmet, McGurk og Schwartz: Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største feilene blir gjort utenfor klasserommet.
Ansvar på individnivå
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
• Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han
mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
Ansvar på individ- og gruppenivå
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
• Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han
mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
•Ansvaret er gruppens. •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. •Det planlegges og evalueres i fellesskap.
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
Ansvar på alle nivå
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
• Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han
mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
•Ansvaret er gruppens. •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. •Det planlegges og evalueres i fellesskap.
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
•Ansvaret er hele skolens. • Ledelsen følger opp arbeidet. • Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for
at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles rutiner kommer på plass.
Kompetanseprogram (Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
Hvorfor er det viktig å tenke helhet? (1)
• Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).
• Lærere utvikler sterkere profesjonsfellesskaper når de har en felles holdning til undervisning og læring (Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, & Easton, 2010).
• Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).
Hvorfor er det viktig å tenke helhet? (2)
• I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996).
• Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).
Rammeverk
- Som UDIRs dokument? - Som skolens felles praksis og ideologi?
Hva betyr et felles rammeverk i den enkelte skole?
• Et felles rammeverk for undervisning betyr at forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering.
• Når elevers læringsmuligheter er integrerte og kumulative, heller enn fragmenterte og hastige, er sannsynligheten større for at vi får engasjerte elever og gode resultater.
(Robinson, 2011, s. 85 – min oversettelse).
Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal…
• Stå frem med det samme budskapet? • Bruke det samme begrepsapparatet? • Skape forbindelse til det som har vært tatt
opp tidligere? • Forbedre sin undervisning basert på felles
evaluering?
Hva kan ledelse og skoleeiere gjøre for å:
• Tilrettelegge for kunnskapsdeling? • Etablere gode administrative støttesystemer? • Skape tid og rom for utvikling? • Støtte lærerne, og samtidig stille krav og følge
opp?
Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007).
Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og
endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget
Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-215
Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231
Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge
Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145
Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J.
Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens,
E.J.(2012): Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Akseptert for publisering i Management Learning
Så kommer det i løpet av vinteren et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel: Engvik, Hestbek, Hoel & Postholm: Eirik J. Irgens: Utvikling av ledelsesformer i skolen.
Se også: http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens for en del artikler etc. Lysark for fri nedlasting: www.fagbokforlaget.no/proforg, www.fagbokforlaget.no/dynorg og ved henvendelse til undertegnede: Eirik J. Irgens - eirikji@svt.no
top related