Frank Asche - professor ved Universitetet i Stavanger - Hva påvirker lakseprisen?

Hva påvirker lakseprisen?

Frank Asche

Havbrukskonferansen 2011

22.11.11

Hva påvirker lakseprisen?

1.Etterspørselen

2.Tilbudet

Hva påvirker lakseprisen?

1.Etterspørselen

2.Tilbudet

•Men hva er det?

•Og hva er lakseprisen?

Inflasjonsjustert norsk eksportpris (2010=1) og global lakseproduksjon

Inflasjonsjustert norsk eksportpris og produksjonskostnad (2010=1) og global produksjon

På lang sikt bestemmer

produksjonskostnaden prisen

Kundenes etterspørsel bestemmer hvor mye som blir produsert

På kort sikt (mindre enn 5 år) vil en ha prissykler på grunn av ubalanse mellom tilbud og

etterspørsel

Hva er prisen?

• Er det til oppdretter?

• I Oslo?

• I Puerto Montt?

• I kroner?

• I Euro i Frankrike?

• Hos foredler eller supermarked? Eller restaurant?

Hva er prisen?

• Er det til oppdretter?

• I Oslo?

• I Puerto Montt?

• I kroner?

• I Euro i Frankrike?

• Hos foredler eller supermarked? Eller restaurant?

• Prisen varierer med ditt ståsted

• Alle prisene henger imidlertid sammen

– Sammenhengen blir svakere med økt geografisk distanse og med mer foredling

Laks har ingen klare konkurrenter

• Vi vet at laks i liten grad konkurrerer med bestemte produkter

– Laks har vunnet små markedsandeler fra en mengde produkter over tid

– Når lakseprisen er relativt høy taper en markedsandeler til en mengde produkter

• Myrland og Pettersen: Elastisiteten blir mer negativ med høye priser

– Medfører flere konkurrenter og at laks lettere mister markedsandeler

Etterspørselen

• Etterspørselen i ethvert marked er hvor mye konsumentene er villig til å betale for et gitt volum i egen valuta

– Alle aktørene i verdikjedens etterspørsel avledes fra denne

– Den samlede etterspørselen etter laks er summen av etterspørselen etter alle produkter i alle markeder

– For norske produsenter modifiseres den med valutaendringer

• Etterspørselen bestemmes av inntekt, preferanser og pris på konkurrerende goder

– Nye produkter og nye markedskanaler lar flere kunder få muligheten til å få møtt sin etterspørsel

Ettersørselsvekst per region og totalt

-20,00 %

-10,00 %

0,00 %

10,00 %

20,00 %

30,00 %

40,00 %

50,00 %

60,00 %

70,00 %

80,00 %

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

EU

USA

Asia

Sør-Amerika

Øst-Europa

Totalt

Ettersørselsvekst per region og totalt

-10,00 %

-5,00 %

0,00 %

5,00 %

10,00 %

15,00 %

20,00 %

25,00 %

30,00 %

35,00 %

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

EU

USA

Asia

Totalt

Etterspørselsvekst Frankrike: Importledd og detaljist

Prisendringene er forskjellige gjennom verdikjeden

• Forskjellige typer av verdikjeder har forskjellig evne til å håndtere kortsiktige prissvingninger

– Tradisjonelle verdikjeder er mest fleksibel, fordi alle prissvingninger sendes videre til konsument

• Er også vanlig for ubearbeidede produkter

– Røykt laks og andre mer foredlede produkter selges ofte på kontrakter med prisforhandlinger en gang i året og er mindre fleksibel

Detaljistpriser i Frankrike

Retail pris og kvantum, Frankrike Fersk laks

Detaljistpriser i Frankrike: Fersk laks

Retail pris og kvantum, Frankrike

Røykt laks

Detaljistpriser i Frankrike: Røykt laks

Retail pris og kvantum, UK Fersk laksefillet

Retail pris og kvantum, UK Røykt laks

Prissvingningene håndteres forskjellig

• Det er ikke uventet at svingningene i eksportprisen håndteres forskjellig i forskjellige verdikjeder

– Svingningene påvirker dermed også lønnsomheten i de verdikjedene forskjellig

• Vi har her observert at hele prissvingingen sendes videre og at bare deler av den gjør det, slik at prisendringen delvis blir permanent

– At den blir permanent er den største risikopremien som kan taes – markedsmakt nødvendig? Gir stabilitet

– I alle verdikjeder vil det gi en risikopremie eller avskalling av antall aktører

Vi vet lite om videreforedlerne

• Effekten på røykt laks er mest sannsynlig den mest representative for mange av de nye lakseproduktene som er blitt introdusert

– Detaljistene krever liten variasjon i utsalgsprisen

• Bedriftene må da ha finansiell styrke til å tåle svingningene, eller sikre seg

– Men den kapitalen må også forrentes

– Begge deler gir en økt risikokostnad i verdikjeden, og dermed svekket konkurransedyktighet

• Priser som går sakte opp kommer saktere ned igjen

– Og en mer utviklet verdikjede er mindre egnet til å håndtere store prissvingninger hurtig

Konklusjoner

• Etterspørselsveksten har i år vært negativ i EU, og bidratt sterkt til at prisen har sunket mye til oppdretter

– Variasjonen over tid er mindre hos detaljist enn på eksportleddet – prisen går ikke like mye opp og går ikke like mye ned

• Reaksjonstiden er svært forskjellig i forskjellige verdikjeder og land

– Fersk i Frankrike er blant de raskeste

– Ingen av de verdikjedene vi har data på er tilbake på de kvantum de hadde før 20009

• Betydelig potensial for større kvantum

Verdens (forventede) produksjon av atlantisk laks

Konklusjoner

• Er 25 kroner/kg rett pris til oppdretter?

– Det er svær nært det nivå de fleste fram til 2009 var rimelig og nær langsiktig produksjonskostnad

• Det synes som om det er potensial i mange verdikjeder til å ta større kvantum en de nå tar, selv til dagens priser

– Potensial for etterspørselsvekst

• Prisnedgangen har vært betydelig større enn kvantumsveksten skulle tilsi

– Har en tatt høyde for den kvantumsøkningen en forventer neste år?

Konklusjoner

• Er det potensial til å ta 14% mer laks neste år?

– Ja, med en prisnedgang på noen få kroner under normale markedsomstendigheter

– Med 7% etterspørselsvekst utgjør det kroner 1.68/kg med en elastisitet på -1

• Men har markedet normalisert seg?