Figurer og tabeller kapittel 13 - Cappelen Damm

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 262

Øye med tårerØre med ørevoks

Munn med spytt og slimhinnerSlimhinner med normalflora

Flimmerhår og slim i luftveier

Hud med normalflora

Magesyre

Slimhinner med normalflorai urinveier og skjede

Figuren viser en oversikt over det ytre immunforsvaret.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 265

Monocytt

Fremmedbakterie

Monocyttenspiser bakteriene

Bakterieneblir brutt ned

Figuren viser fagocytose. En monocytt spiser fremmede bakterier og bryter dem ned.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 266

Antistoff

AntigenBakterie Lymfocyttene lager antistoffer til

fremmede antigener, f.eks. en ukjent bakterie. Antistoffet funge-rer som lim og bakteriene klum-pes sammen.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 267

B-lymfocytt

B-lymfocytten deler seg. Det dannes hukommelses-celler og antistoffprodu-serende celler.

Antistoffene binder sammenbakterienetil en klump.

B-lymfocyttengjenkjennerantigenet.

Klumpen blirspist av en spisecelle.

Bakterie

Antigen

B-hukom-melsescelle

Fagocytose

Antistoff-produser-ende celle

Antistoff

T-lymfocytt

Virusinfisert celle

Antistoffetbinder segtil antigenet.

Drepecelle

Hukommelsescelle

T-lymfocytt som styrerimmunforsvarets reaksjon

T-lymfocyttengjenkjennerantigenet.

T-lymfocytten deler seg.Det dannes drepeceller,hukommelsesceller ogceller som påvirkerimmunforsvaret.

Antigen

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 268

Forsvar: Består av Funksjon

Det ytre

immunforsvaret

Hud, slimhinner, slim, tårer,

spytt, ørevoks, flimmerhår,

magesyre og normalflora

Hindrer sykdomsframkallende •

mikroorganismer i å komme

inn i kroppen.

Det indre

immunforsvaret

Hvite blodceller (monocytter,

granulocytter og B- og

T-lymfocytter, samt lymfevev)

Monocytter og granulocytter •

kjenner igjen og spiser alle

mikroorganismer med ukjente

antigener.

Lymfocytter identifiserer et •

ukjent antigen og danner

antistoff som passer til

antigenet som en nøkkel i en

lås. Deretter blir mikro-

organismen med det

fremmede antigenet drept.

Oversikt over det ytre og det indre immunforsvaret.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 270

Brissel

LymfeknuterMandler

Milt

Lymfeårer

Lymfesystemet.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 271

Vevsvæske

Blodåre

Lymfe

Lymfeåre

Celle i kroppsvev

I vevet foregår det hele tiden en utveksling av væske mellom blodet og cellene. Noe av denne væsken tas opp i lymfeårene.

Klaffer

Figuren viser en lymfeknute med fire små tilførende lymfeårer og en litt større lymfeåre ut fra knuten. Legg merke til klaffene. De hindrer lymfen i å gå tilbake.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 272

Smittestoff Smittekilde

Smittemottaker Smittemåte

Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 273

CellemembranCellevegg

ArvestoffCytoplasma

Oppbygningen av en bakterie.

ProteinkappeArvestoff

Oppbygningen av et virus.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 274

Kokker

Staver

Spiralformede bakterier

Diplokokker Streptokokker Stafylokokker

Lange staver

Spirill Spiroket

Korte staver

Det fins flere ulike typer av bakterier.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 280

Smittemåter Beskrivelse Eksempler

Kontaktsmitte:

Direkte kontakt

Indirekte kontakt

En kommer i direkte kontakt

med smittestoff

Kyss eller samleie•

Ta på et forurenset sår•

Smittestoffet blir overført

gjennom en gjenstand

Brusflaske•

Bestikk•

Dørhåndtak•

Luftbåren smitte Smitten blir overført via

dråper og støv i lufta

Hoste•

Nyse•

Tarm–munn-smitte Tarmbakterier overføres til

munnen

Fra uvaskede hender til munnen•

Gjennom drikkevann og •

næringsmiddel

Smitte gjennom blod Smittestoffet blir ført inn i

blodet gjennom stikkskader,

åpne sår eller insekter og

andre dyr

Gjenstander som stikkes inn i •

huden (sprøyter, kniv, glasskår og

lignende)

Gjennom åpne sår eller i blodbanen•

Insekter, lus, lopper, flått•

Mor–barn-smitte Smitten blir overført •

gjennom morkaken til

fosteret

Smitten blir overført •

gjennom smitte under

fødselen

Smitten blir overført •

gjennom amming

Sykdommer moren har i •

svangerskapet, som hiv og røde

hunder

Under fødselen, som herpes, hiv, •

kjønnsvorter, gonoré og klamydia

Ved amming, som hiv og •

soppinfeksjon på brystvortene

Oversikt over smittemåter, hvordan en kommer i kontakt med smittestoffet, og noen eksempler.

Figurer og tabeller kapittel 13 •

Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Helsefremmende arbeid

Side 281

–30–20–100102030405060708090

100 Koking: Alle bakterier dør, men sporer overlever

De fleste bakterier trives ogformerer seg ved romtemperaturog opp til ca. 40 °C

Kjøleskap: Bakterier formerer seg langsomt

Fryseskap: Bakteriene ligger i dvale

110120130 Sterilisering: Både bakterier

og sporer dør

C

Temperaturen er viktig for vekst og formering hos mikro organismer. Figuren viser ved hvilke temperaturer bakterier er aktive og når de dør.