En embolus, flere emboli – eller? · 2018-03-08 · SPRÅKSPALTEN Tidsskr Nor Legeforen nr. 15, 2013; 133: 1621 – 2 1621 Språkspalten En embolus, flere emboli – eller? 1621

SPRÅKSPALTEN

Tidsskr Nor Legeforen nr. 15, 2013; 133: 1621 – 2 1621

Språkspalten

En embolus, flere emboli – eller? 1621

Svært mange leger bruker ordet «emboli» feil. Men det er kanskje ikke så rart.

I en oversiktsartikkel i Tidsskriftet fra noenår tilbake kan man lese at «Det er beregnet atopp til 30 % av alle hjerneslag hos pasientermed atrieflimmer har annen årsak enn embo-lier fra hjertet» (1). For den språkinteressertepedant vil dette kanskje skurre litt. I flereordbøker står det nemlig at emboli er fler-tallsform av embolus (som for øvrig vil si enpartikkel i blodbanen) (2–5). Det korrekte eraltså å bøye en embolus til flere emboli, ogikke til flere embolier, som gjort ovenfor.Tenker man seg litt om, er det jo egentligganske selvsagt – vi bøyer for eksempel sul-cus til sulci uten å tenke noe videre over det,selv om å dette til og med innebærer et skifteav konsonant når vi uttaler det. Likevel, for-fatterne av den nevnte setningen er så defini-tivt ikke alene. Snarere synes riktig bruk,som her eksemplifisert ved en setning fra enannen artikkel i Tidsskriftet, å være unntaketheller enn regelen: «Forekomsten av spon-tane cerebrale emboli ble målt ved én timesundersøkelse med transkranial doppler» (6).

Årsaken til feilbrukenHvordan kan det ha seg at vi omgir oss medså omfattende feilbruk av dette forholdsvisenkle substantivet? Svaret er kanskje atvi har gjort det litt vanskelig for oss selv.I tillegg til at emboli, som så ettertrykkeligpoengtert, er flertallsformen av embolus,er som kjent også emboli innarbeidet somsynonym til embolisme, det vil si selve til-stoppingen av blodkaret, som når vi snakkerom sykdommen lungeemboli. I dette tilfel-let fungerer faktisk emboli som entallsform,og flertallsformen blir dermed embolier.Disse to betydningene av ordet emboli sam-menblandes ofte, og mange bruker følgeligsamme ord uansett om det er en emboluseller en emboli(sme) det er snakk om.

Viktig å skille mellom propp og proppingNår det ovenfor slås fast hva som er riktigbruk av disse ordene, vil nok de noe eldre,trofaste leserne av denne spalten påpekeat det faktisk ikke stemmer helt. Som sagtoppgir riktignok flere ordbøker bøyingenen embolus, flere emboli. Tanums store rett-skrivningsordbok, derimot, som er gjennom-gått av Språkrådet, har i mange år gått innfor å bøye en embolus til flere emboluser.Denne bøyingen virker således å være denoffisielle, og synes hensiktsmessig da manblant annet unngår samme ord i bestemt

form flertall (emboliene) av de to ofte sam-menblandede begrepene. Imidlertid kanbøyingen oppfattes som unaturlig. Uavhen-gig av hvilken bøying man foretrekkeri dette noe intrikate landskapet, vil det vik-tigste uansett være å skille mellom embolusog emboli(sme), i den hensikt å unngåmulige misforståelser.

Håkon Kravdal

hakon_kravdal@hotmail.comOslo

Håkon Kravdal (f. 1988) begynner som turnus-

lege ved Harstad sykehus høsten 2013.

Litteratur

1. Berge E, Dahl T. Hjertesykdom og hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 897 – 9.

2. Øyri A, Øyri B. Norsk medisinsk ordbok. 8. utg. Oslo: Samlaget, 2007.

3. Nylenna M. Medisinsk ordbok. 7. utg. Oslo: Kunn-skapsforlaget, 2009.

4. Berulfsen B, Gundersen D. Fremmedord og syno-nymer blå ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005.

5. Lindskog BI. Gyldendals store medisinske ordbok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.

6. Frich JC. Skyldes demens cerebrale mikroemboli? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1589.

Mottatt 5.4. 2013 og godkjent 19.4. 2013. Medisinsk redaktør Raida Ødegaard.

Redaksjonen svarer: 1621 – 2

Håkon Kravdal tar opp et gammelt, menlikevel aktuelt spørsmål. Han grunngir ogsågodt årsaken til forvirrende praksis. Det harvært og er fremdeles en vaklende bruk avordene embolus og emboli(sme), og det erforskjellige meninger om bøyningen av dem.

Problemstillingen ble mye diskuterti Språkspalten i begynnelsen av 1990-årene. Det ble der påpekt at formen embolible ukritisk brukt om både propp og prop-ping, at ordet embolus ble lite brukt og atresultatet dermed ble svekket presisjons-nivå (1). Sammenfallet mellom entalls-formen emboli (propping) og flertalls-formen emboli (propper) kunne avhjelpesved at embolus fikk norsk flertallsendelse:emboluser, embolusene (2). Det ville værei tråd med at ord med latinsk opprinnelsei økende grad har fått norske endelser, f.eks.uterus, uteruser. I Tidsskriftet nr. 27/1993var det fire innlegg i diskusjonen. Det varuenighet om å benytte flertallsformenemboluser, men større enighet om å benytteformen embolisme for emboli og slik løseproblemet med sammenfallende former(3–6). Utfallet ble et forslag om å benytteflertallsformen emboluser istedenforemboli og formen embolisme for emboli(7). (På den måten ville formen emboli bli

Illustrasjon © Stein Løken

>>>