Barn som lever med vold i familien - ringsaker.kommune.no · Norges første omfangsstudie av vold i nære relasjoner (NIBR: Haaland, Schei & Clausen 2005) All vold 24 % kvinner, 20

"Jeg er aldri helt trygg hjemme"

Om barn som lever

med vold i familien

Psykologene

Ingunn Eriksen og

Per Øystein Steinsvåg Alternativ til Vold Ringsaker Kommune 2 mai 2012

Alternativ Til Vold (ATV)

Privat stiftelse startet i 1987 - ved Per Isdal og Per Nørbeck.

I starten; arbeid med menn som har utøvd vold mot partner.

I dag et utvidet fokus: ATV`s familieperspektiv;

Offentlig og privat finansiering

Avdelinger Oslo, Drammen, Langesund, Stavanger, Tønsberg, Bærum, Arendal og Kristiansand. 2 avdelinger i Sverige og 1 i Danmark, Finland og Island. 2011: Bergen,

Tromsø. Hamar og Lillestrøm Ca 50 ansatte i Norge

Barn som lever med vold i familien

Et samarbeidsprosjekt mellom

Alternativ Til Vold og

Senter for Krisepsykologi i Bergen

Finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet,

for perioden februar 2004 til januar 2010

En bok om familievold –

fra barnets perspektiv

Målgruppe er fagpersoner innen barnevern og andre som instanser som møter voldsutsatte barn

Et kunnskapsgrunnlag for bedre beskyttelse og hjelp.

Kompetansehevingsprogram for barnevernet;

Arbeid i familier der det er vold

Seminar 1 mai, 2013: Første seminar med samarbeidspartnere; Om barn utsatt for vold i familien generelt

Seminar 2: Utdypende om familievold

Seminar 3: Sikkerhet, behovet for klare rutiner for arbeidet og ivaretagelse av hjelper

Seminar 4: Om hjelpearbeid og behandling – oppfølging over tid

Seminar 5: Om Klemetsrudmodellen spesielt, systematisk arbeid med vold i BV

Videre – veiledning, prøve ut nye rutiner/ ny kunnskap

Hva vil vi fokusere i dag:

Generelt om voldsutsatte barn

Omfang og begreper

Skadevirkninger

Omsorg og vold

Hvordan "ser" vi at barn er voldsutsatt?

Generelle hjelpestrategier

Om behovet for tverrfaglig samarbeid i arbeid med vold mot barn

911 - viodeklipp

8

Hvordan defineres vold?

8

Definisjon av vold

Atferdsdefinert vs funksjonsdefinert

En definisjon:

Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Per Isdal, 2003)

Handlinger som krenker, skremmer, skader

Handlinger som aktiverer angst – styrer andres atferd

FYSISK VOLD

MATERIELL VOLD

SEKSUALISERT VOLD

PSYKISK VOLD

LATENT VOLD

ØKONOMISK VOLD

Utdypning av psykisk vold

Direkte trusler

Indirekte trusler

Degradering/trakassering

Utagert sjalusi

Kontrollerende atferd

Isolerende atferd

Voldsspiralen

Spenningen

stiger Voldsepisode

Pause,

hvetebrøds

dager, anger, håp

Skam,

smerte,

skyld

OMFANG

AV VOLD

Norges første omfangsstudie av vold i nære

relasjoner (NIBR: Haaland, Schei & Clausen 2005)

All vold

24 % kvinner, 20 % menn oppgir at de en gang etter 17 år er utsatt i nær relasjon

Alvorlig vold:

fire ganger så mange kvinner rammes.

Livstruende vold: Hver 12 kvinne og hver 60 mann

Sjansen for å bryte ut av forhold med vold er mer enn dobbelt så høy i barnløse forhold

Må være alvorligere, og mer langvarig vold før en kvinne forlater et forhold med barn

Vold og kjønn – myter og fakta

Menn initierer oftere vold mellom voksne

Kvinners vold er i større grad responderende

Menns vold er grovere – mot partner og barn

Drapsstatistikken – ”toppen av isfjellet”

Kvinner utøver også vold mot barn – de som er

utsatt for vold av partner mer enn andre

Sentralt skille i forskningen:

Episodisk vold (Common couple violence) mindre

alvorlig, begge kjønn, utbredt.

Intim terrorisme (sterk kontrollatferd)

NOVA rapport 20/2007: 17 åringer

Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold

fra en forelder var 25 %

Andelen som oppga grov vold fra minst én forelder,

var 8 %

6 % opplevd å være vitne til grov vold mot en av

foreldrene

15 % jenter og 7% av guttene utsatt for alvorlige

former for seksuelle overgrep

16 % utsatt for minst en type grov krenkelse

2 % utsatt for svært hyppig grov vold over tid

Undersøkelse ved krisesenteret

i Göteborg (Almquist og Broberg 2004)

77% av barna befant seg i samme rom som

foreldrene når mishandlingen av mor fant

sted

45% hadde under mishandlingen vært i

fysisk kontakt med en eller begge av

foreldrene

62% av barna hadde selv vært utsatt for

flere former for mishandling fra far (fysisk,

seksualisert og/eller psykiske mishandling)

Polyvictiminization: summen er mer

enn de enkelte delene

Tilstedeværelse av alvorlig vold mellom foreldre øker betydelig sjansen for at barnet også utsettes for andre destruktive handlinger/forhold:

Direkte vold

Seksuelle overgrep

Rus i familien

Psykisk syke foreldre

Neglect (Filetti & Anda; ACE studier i California:

Adverse Childhood Experiences)

Vold og de minste barna

En rekke internasjonale studier tyder på at det er de minste barna som utsettes for den hyppigste og alvorligste volden

19 % av hodeskadene hos barn under 3 år skyldes mishandling (Myhre, Grøgaard, Dyb, Sandvik, & Nordhov 2007)

2/3 av bruddskader i beina hos barn under 18 mnd. er påført (Coffey og medarbeidere, 2005)

Risikoen for at barn blir drept av sine foreldre i løpet av første leveår er fire ganger større enn senere i livet (Sibert et al, 2002)

Skademekanismer

Vitne gjennom alle sansemodaliteter

Direkte tilstede (øyenvitner)

Tilskuer

Griper inn mellom mor og far - blir involvert av mor eller far

Henter hjelp – blir involvert av andre

Beskytter søsken

Tilstede gjennom å høre volden

Aggressive ord – skrikene – gråt/redsel – fantasiene – angsten – uttryggheten – avmakten

Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden

De fysiske, psykiske og materielle skadene

Foreldres omsorgsevne

Familiekultur – en oppvekst i uttrygghet

Barnets opplevelse av trygghet

Familievold rører ved barnets fundamentale opplevelse av trygghet

Trygghet er en grunnmur for utvikling

Barna som har erfart krig

Vitne til volden sammen med familie og venner. Husker nettene sammen med familien, venner og naboer i kjelleren

Det normale livet ble avbrutt

Volden ble erfart kollektivt. Delte erfaringene med betydningsfulle andre.

Ingen opplevelse av skam eller behov for å skjule virkeligheten

Ingen tvil om hvem fienden er

Trodde på en riktig og en gal side og at de var på den riktige

Barn som har vært vitne

til familievold

Barna erfarte volden alene

Volden ble sjelden snakket om

Følelser av skam og et behov for å skjule virkeligheten

Det vanlige livet ble ikke avbrutt. Forventninger om å fremstå for omverdenen som om alt var i orden

Ingen formell anerkjennelse av krigen. Holdt ut smerten i stillhet, isolert og alene.

Stor ambivalens til hvem fienden er

Også ambivalens overfor hvem av foreldrene de skulle støtte

Å ta parti med en av foreldrene hadde alvorlige konsekvenser – uansett hvem de valgte

Psykologiske overlevelsesmåter 1

Ta på seg skyld for å skape mening og motvirke opplevelsen av hjelpeløshet og avmakt.

”Jeg fikk liksom en oppgave den dagen jeg begynte å tro at jeg kunne få pappa til å slutte å slå ved å være snillere.”

Dissosiere for å koble ut utålelige minner, følelser og smerte.

”Mamma måtte rope til meg enda jeg satt rett ved siden av henne.”

Skade seg selv eller andre, eller utagere for å mestre angst og uro.

”Jeg rispa meg med kniv de gangene jeg hadde det mest urolig inni meg. Det Hjalp.”

Psykologiske overlevelsesmåter 2

Fantasier og drømmer ”Jeg gikk i ett med alle bamsene mine og la ut på lange

reiser”

Knytte seg til andre voksne ” Jeg innbilte meg at helsesøster var bestemoren min. Selv

om ikke jeg hadde fortalt noe om hva som skjedde hjemme var det trygt å gå til henne.”

Skrive dagbøker ”Jeg tror jeg hadde 15 dagbøker med lås på.”

Ta viktige beslutninger om framtida ”Den kvelden bestemte jeg meg for å ikke finne en mann

som pappa når jeg blei voksen.”

Trøst i Gud/ Allah/ Buddha ”Jeg snakker med han hver dag.”

Barns tilpasning til vold mellom foreldre;

strategier for overlevelse

På vakt aktivert, i beredskap for ny vold

Bli liten, bli usynlig, bli stille

Uro/ ta mye plass, få fokus på seg, avlede oppmerksomheten

Regulering av kontakt med utøver ut fra et forsøk på kontroll over en avmektig livssituasjon

Vurdering av egen atferd og meninger ut fra et fareperspektiv

Vurdering av egne nærhetsgrenser ut fra et fareperspektiv

Tilsidesette egne behov

Ta ansvar i familien; for volden, for søsken og/eller for foreldre

Overlevelses-strategiene vil kunne være forløpere for psykologiske vansker senere

5 SENTRALE MÅTER VOLD PREGER

ET BARNS FRAMTIDIGE ATFERD

Nevrologisk hjerneutvikling

Traume

Tilknytning – relasjon

Læring

Selvbilde

Frykt hemmer utforskning

Det truede barnet utforsker sjelden

Mindre sannsynlig at barn som lever med kronisk truende situasjoner vil utforske, oppdage, mestre eller ha glede av å leke.

Trygge omgivelser og trygge hjem fasiliterer kognitiv vekst og kreativitet

Traumer, kronisk stress og hjerneutvikling

Endringer i venstre temporallapp. Område knyttet til aggressiv aktivering

Økt aktivitet i limbiske cortex. Område knyttet til egenskaper som:

Kognitiv fleksibilitet/ rigiditet

Oppmerksomhetsskift

Stå fast i en tanke

Stå fast i en atferd

Senket aktivitet i prefrontal cortex. Område knyttet til:

Oppmerksomhet

Impulskontroll

Organisering av informasjon

Se sammenhenger mellom informasjonsbiter

Se framover tenkning – integrere konsekvenser i atferd

Indre veileder

Bruce Perry, Daniel Amen m.f.

30

2 ulike traumesituasjoner:

Enkelt traume: Omfatter enkelthendelser, eks en ulykke, plutselig dramatisk dødsfall, voldtekt, el en annen dramatisk hendelse.

Komplekse traumer: Omfatter situasjoner hvor personen gjennomlever en serie traumatiske hendelser, eks. seksuelle overgrep, familievold, mishandling, krig over tid.

Mer omfattende skader

30

Trygghetssirkelen Fokus på barnets behov

© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

Beskytt meg

Trøst meg

Vis godhet for meg

Organiser følelsene mine

Pass på meg

Vær god mot meg

Hjelp meg

Fryd deg over meg

Være der for meg når jeg søker deg

Jeg trenger deg til å..

Jeg trenger

deg til å.. Støtte min utforskning

32

Tilknytningsforstyrrelser

Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

(Main & Hesse, 1990)

32

Uttrygg tilknytning - desorganisert

© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

Jeg trenger deg men du er så skremmende eller

skremt så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og jeg vet ikke hva jeg skal

gjøre…

Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonell- og atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er der for dem.

Kriterier på desorganisert tilknytning

Motstridende atferdsmønstre etter hverandre i tid

Samtidig motstridende atferdsmønstre

Urettede, feilrettede, ufullstendige og avbrutte bevegelser og uttrykk

Stereotypier, asymmetriske bevegelser, bevegelser på feil tid, atypiske kroppsstillinger

Fastfrysing av bevegelser, langsomme bevegelser og uttrykk

Direkte tegn på at barnet er redd for omsorgspersonen

Direkte tegn på desorganisering eller desorientering

Desorganiserte barn

Større barn fra ca 4 års alder begynner å organisere tilknytningsatferden i en eller begge av følgende strategier:

Kontrollerende straffende barn er involvert i å tvinge, angripe, eller ydmyke forelderen

Kontrollerende omsorgsgivende barn forsøker å underholde, dirigere, organisere eller forsikre forelderen

Oppsummering av 47 studier

Utagerende - mer aggressive, skaper mer konflikter og har en atferd med mer ”antisosial” atferd

Innagerende – engstelige, triste, bekymret

Sosial kompetanse - samspillsvansker

Kognitiv kompetanse – forsinket utvikling

Fysisk helse Geffner et al., 2003

Barnehagen og skolen:

Tegn på at barn har problemer - 1

Fysiske plager og merker; hodepine, mageproblemer, blåmerker, arr

Sterk uro – raseriutbrudd mot lærere/ medelever

Angstsymptom – blikk, kropp og ord

Tristhet – tilbaketrekning – vegring mot samspill med andre barn

Søvnighet

Apati – likegyldighet

Barns ord: ”de krangler”, ”kjedelig hjemme”, ”redd han når han er sånn”, ”urolig for lillesøster”, ”mamma blir helt gal”

Uttrykt bekymring for de som er hjemme

Nekter å gå til skolen – rømmer fra skolen

Barnehagen og skolen:

Tegn på at barn har problemer - 2

Rømmer hjemmenfra

Oppmerksomhetsproblemer

Stopp i faglig utvikling

Mobbing av andre barn – mobbet av andre barn

Utpreget stereotype forestillinger om kjønn og

sosialt samspill

Suicidal atferd

Kriminelle aktiviteter – rus

Utøvd vold i vennemiljø – vold i kjæresteforhold

Offer for vold i vennemiljø/ kjæresteforhold

39

Vold i barns liv: Hva hører vi?

”han blir så sinna”

”Jeg blir så redd når han er sånn”

”Jeg er så redd for hva som skjer med mamma/ søsken”

”Når de krangler gjemmer jeg meg”

”Jeg tør ikke snakke med han”

”Mamma får ikke lov til å gå ut”

”Jeg får ikke gå ut/ ha besøk”

”Han kastet maten i veggen”

”Jeg fikk juling”

Vold i barns liv: Hva sier vi?

”Alle pappaer er sinte noen ganger”

”Så mamma og pappa krangler”

”Mammaer og pappaer kan bli sinte på hverandre”

”Voksne kan bli sinte noen ganger – og det er ikke farlig”

”Så det er en konflikt mellom mor og far din”

”For å bli enige må kanskje begge jenke seg litt”

”Det er ikke din skyld at mamma og pappa krangler”

”Dette må mamma og pappa finne ut av sammen

Diagnostiske utfordringer

• Ingen nåværende enkeltdiagnose dekker dette problemkomplekset - eksempelvis:

▫ PTSD - fanger ikke opp grad av utviklingsmessige konsekvenser av multiple og kronisk traumeeksponering i en familiekontekst

▫ Depresjon

▫ Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)

▫ Oppositional Defiant Disorder (ODD)

▫ Angstlidelser

▫ Generalisert angstlidelse

▫ Separasjonsangst

▫ Reaktiv tilknytningsforstyrrelse.

Summeoppgave

Tenker du barn som lever med vold i familien blir sett og hørt på din arbeidsplass?

Voldens komplekse dynamikk;

volden sett fra ulike perspektiver

En familie - mange forståelser

• 3 hovedperspektiver å se volden fra:

Voldsutøvers perspektiv

Voldsutsatt forelders

Barnets perspektiv

• Viktig å se hele familien i sammenheng for å kunne forstå og hjelpe barnet best mulig

• De utsattes perspektiv, og barnets først og fremst, må være styrende for forståelse og hjelp

Å forstå volden fra utøvers ståsted

- Voldserfaringer i egen oppvekst (over 60% i undersøkelser)

- Ulike former for traumer

Overgrep, krig, tortur, ulykker, tap etc

Mange har grader av PTSD

- Rus – spesielt den alvorlige volden

Veldig blandet bilde

- Mange ingen psykiatriske diagnoser, men de fleste likevel alvorlige psykologiske vansker

Depresjon, angst problematikk

Personlighetsforstyrrelser

Sosiale samspillvansker, sårbarhet for avvisning

Ubearbeidet sorg, sterkt negativt selvbilde, indre uro

Somatiske plager

Voldsutøver og omsorg

- Kan være svært forskjellige men noe er felles:

Uttrygge omsorgspersoner – tilpasse seg deres atferd

Lett krenkbare og irritable (overfor både partner og

barn)

Volden brukt som middel til å handtere egne sårbare

temaer – eksempelvis;

Når de opplever seg avvist

Når egne traumeerfaringer blir aktivert –

dissossiative skift

Når egne sorgerfaringer blir aktivert

- Mentaliseringsproblemer. Oppfatter ikke barnas/ partners

behov

Å forstå volden

fra voldsutsatt forelders ståsted

- Normalreaksjoner etter vold – blant annet:

Angstproblemer, depressiv, vanskelig å sove og spise vanskelig å huske og konsentrere seg, somatiske plager, uro, følelsesflathet m.m.

- Komplekse traumer og dissosiative tilstander

- Nedbrytningsprosesser; selvbilde, mestringsfølelse og identitet

- Traumeteori - Redselens biologi: Når biologien overstyrer ”fornuften”

- Sterke dilemmaer angående barn, bolig og økonomi

Kontinuerlige sikkerhetsvurderinger, og tilpassning til vold

Voldsutsatte og omsorg

Hvordan påvirkes omsorgen av volden en er utsatt for?

Akutt krise:

ute av stand til å beskytte

Traume relaterte symptomer:

Gjenopplevelser , mindre emosjonelt tilgjengelig, årvåkenhet; overbeskyttende, fryktsomme, preokkupert av traume, ustabil omsorg, tilbaketrukket, sint, varm, dissosiasjon: kan bli mindre alarmert ved fremtidig vold mot seg selv og barna

Kronisk følelse av skyld og skam: Emosjonelt overveldet ved fokus på barn.

Irritabilitet/aggresjon: Økt sannsynlighet for irritasjon, aggresjon og vold mot barna

Depresjon: Problemer med stabil ivaretakelse av barnas behov – manglende

energi og pågangsmot, apati, følelsesflathet, tilbaketrekning fra verden og relasjoner

Kan voldelige fedre endre seg?

Ja - mange, men realisme og sikkerhet

kommer først

Majoriteten av voldsutøvere kan hjelpes -

men mange ingen form for motivasjon

To steg fram, og ett tilbake, så to steg

fram...

Lite endring uten hjelp

Hjelp til barna

Hjelpestrategier, sikkerhet og samarbeid

Hva ber barna om hjelp til?

Hjelp til at de og volden skal bli sett, hørt, oppdaget

Hjelp til å få slutt på volden; lengsel etter trygghet og ro

Hjelp mot opplevelse av avmakt, kaos og smerte; behov for å oppleve mening, sammenheng og kontroll i livssituasjonen

Hjelp til mamma og pappa – slik at de selv kan konsentrere seg om andre ting enn volden

(Barnas ekspertgruppe)

Hjelp til barn på flere nivåer

Avdekke vold Et felles ansvar

Beskytte her og nå Primært barnevernet og politiets ansvar

Hindre ny vold videre

Fremme en trygg omsorgssituasjon for barnet på lang sikt Barnevern i samarbeid med hjelpeinstanser

som kan bidra for barnet og begge foreldrene

Om ikke vi beskytter barna må de gjøre

det de kan selv

Dersom hjelpeapparatet overser behovet for sikkerhetsvurderinger og tiltak bli barnet stående alene med ansvaret for sin egen sikkerhet. Barnet har ikke noe annet valg:

Det var et hull i veggen inne pårommet mitt, mellom to plater liksom, jeg krøp inn der med en gang jeg hørte at de begynte, så satt jeg der og tegna… jeg satt mye der (jente 11 år)

Når utsatte foreldre ikke ønsker å snakke

med oss om volden

Mulige årsaker:

De stoler ikke på oss

De tenker at de vil klare det selv (voldsspiralen)

De er redde – utsatt for trusler

De er traumatiserte – har ikke ord tilgjengelig

Hvordan hindre en mur av taushet

hos utsatte foreldre

De trenger å vite at de kan bli beskyttet

De trenger å vite at barna kan bli beskyttet

De trenger å forstå at vi ser deres livssituasjon

De trenger å få presentert løsningsmuligheter

De trenger ikke at vi demoniserer utøver

De trenger informasjon om deres og barnas

rettigheter

De trenger å høre at det ikke er deres skyld

Er hjelp til far/ voldsutøver

også hjelp til barna?

Avmektige, avviste, isolerte voldsutøvere er farligere!

Restriksjoner, tvang og straff ofte nødvendig her og nå, men vår erfaring er at annen type hjelp også er nødvendig på lang sikt

Er hjelp til mor/voldsutsatt

også hjelp til barna?

Styrke henne til å ta valg for seg selv

Styrke henne til å ta valg for å beskytte/ ivareta barna

Styrke omsorgen for barna

Adressere hennes eventuelle vold mot barna

Sentral erfaring;

alene er vi avmektige!

Vi kan ikke stå alene: SAMARBEID

Når samarbeidet ikke fungerer øker kompleksiteten og hjelperes avmakt; svekket handlekraft

Når samarbeidet fungerer ser vi løsningsmuligheter; styrket handlekraft

Trussel mot samarbeide

Hva skjer når et fragmentert og oppdelt hjelpe - og omsorgsapparat møter mennesker som opplever seg selv og sitt indre som kaotisk, istykkerevet og fragmentert?

Hvordan kan vi bidra til å skape sammenheng, oversikt og helhet?

Drammensmodellen (kan lastes ned fra ATV`s nettside)

Nært samarbeide mellom barnevern og barnehagene/ helsestasjoner/ skolene og hjelpeinstansene over flere år

Omfattende opplæringspakke for alle ansatte i barnehagene, skolene og i aktuelle hjelpeinstanser

Utarbeiding av klare samarbeidsrutiner – eksempelvis når barn forteller om vold på skolen

Solid etablerte rutiner for bekymringsmeldinger – og samarbeide mellom melder og barnevern/ politi

Samtale med barn som lever med

vold i familien

Utgangspunkt: ALLE barn med denne erfaring trenger å snakke med noen om det.

Barns behov for sammenheng i livet

Antonovsky – viktig at verden for barnet er:

Begripelig

Forutsigbar

Håndterbar

Meningsfull

Sterkt faglig argument for at alle barn trenger å snakke om voldserfaringer i familien.

Dempe smerte ved krise – forebygge destruktiv utvikling.

Hva hindrer barn i å fortelle

FRYKT - ”Jeg tør ikke snakke med deg.” Jente 8 år

TRUSLER - ”Er redd mamma skal få det verre om jeg snakker.” Gutt 10 år

LOJALITET

VONDT Å FORTELLE

NORMALISERING

MANGLER ORD (aldri snakket om, traume, dissosiasjon)

HUKOMMELSESSVIKT (traume, dissosiasjon)

INGEN TRO PÅ FORANDRING

HJELP ELLER FORHØR?

LITEN ERFARING MED Å BLI TRODD

BARNS KJÆRLIGHET TIL FORELDRE ( ambivalens)

Samtale om voldsepisodene

NB! Barnet ikke ansvar for avdekking av volden

Hva skjedde?

Hva gjorde du under voldsepisoden?

”Det er ikke din skyld”

”Du gjorde det beste du kunne i situasjonen – du er , flink, klok…”

”Hvor sterk, modig du er som forteller dette til meg”

Hva kjente du inni deg?

Har du fått hjelp eller snakket med noen om dette etterpå?

65

Tilgjengelig info/litteratur på nettet

Hjemmeside ATV: http://www.atv-stiftelsen.no: gratis nedlastning 6 Bulletenger Ikke lenger alene. Gruppeveileder i arbeid med barn Foreldrearbeid der det er vold i familien – veileder for å

styrke omsorgen Små Vitner – informasjonshefte til foreldre Med mer

BUFdir`s nettside: Barnevernbiblioteket, info om seminarer m.m.

NKVTS – det nasjonale forskning og kunnskapssenteret om vold og traumatisk stress: Mange relevante rapporter, litteratur og oversikt over seminarer og konferanser

RVTS – de regionale kunnskapssentrene om vold og traumatisk stress: mye informasjon, info om seminarer

Forskningsinstitusjonene; NOVA, NIBR, FAFO og Barnevernets forskningssenter: Mange aktuelle rapporter om vold i nære relasjoner

66

Filmer – glimrende for

undervisning/ Staff for kollegaer

“I Skuggan av våldet” (om barn vitne) og “En fyrkantig himmel” (om barn direkte utsatt for fysisk vold) Filmene kan kjøpes gjennom: www.masenfilm.se

Annka Ernst, «Jag sa at jag hadde en mardrøm», (tegnefilm om samtale med barn på krisesenter) Sveriges Kvinnojourers, Riksförbund, tlf. +45 (0)8-642 64 01

«Sinna Mann» Anita Killi. www.filmbutikken.no

Kontaktinformasjon

Adresse ATV: Lilletorget 1, 0814 Oslo

E-post:

Ingunn.eriksen@atv-stiftelsen.no

peros@getmail.no (tif. 92464089)

Hjemmeside ATV: http://www.atv-stiftelsen.no