Ase birgitte skjaerli
Post on 08-Jul-2015
221 Views
Preview:
DESCRIPTION
Transcript
CAMPUS ÅS TAR FORM
Åse Birgitte Skjærli, PL brukerutstyr
Store, offentlige prosjekter:
MEG:
• Statsvitenskap fra UiO
• Bachelor i bygg, konstruksjonsfag HiST
• PRINCE 2 sertifisert practitioner
• Underveis i en master i prosjektledelse v NTNU
• Prosjektleder i Statsbygg siden 2008
• Statens Havarikommisjon for transport
• Tønsberg Akutt
• Skien barne- og familiesenter
• Den Norske Opera og Ballett
• Campus Ås, brukerutstyr
• Rådgivende ingeniør, Hjellnes consult
• Virksomhetsleder Nes kommune, samferdsel, grønt og forretningsdrift
• Rådgivende ingeniør RIBA Kristiansand
HVA UTGJØR ET STATSBYGGPROSJEKT?
• Oppdraget
• Målsetting
• Kritiske suksessfaktorer, interessenter
• Prosjektorganisasjonen
• Statsbyggs prosjektmodell
• Prosjektstyring og leveranser
Oppdraget Målsetting Suksessfaktorer
interessenterOrganisering
Prosjekt-
modellStyring og
leveranser
OPPDRAGET
Flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering og sammenslåing av NVH og UMB på Campus Ås gir en unik mulighet til å utvikle et fremragende miljø for utdanning og forskning innenfor Life Sciences i Norge.
Fusjonen mellom institusjonene til ett nytt universitet og nærhet til Veterinærinstituttet skal legge til rette for et spisset fagmiljø der faglige synergier og et identitetsskapende, fremtidsrettet og bredt faglig fellesskap står i fokus.
Det nye universitetsbygget har et bruttoareal på ca. 63.100 m2. Tomtevalg og smitterisiko medfører at senter for husdyrforsøk (SHF) må relokaliseres. Den nye bygningsmassen for SHF utgjør ca 11.700 m² brutto.
MÅLSETTING
Samfunnsmål
Samfunnsmålene beskriver hvilken samfunnsutvikling prosjektet skal bygge opp under, og er derfor knyttet til prosjektets virkning på samfunnet. Samfunnsmål er beskrevet av bruker/oppdragsgiver og sammenfaller med brukers målstrategi.
Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og innen smitteberedskap for fisk og dyr gjennom utvikling av det nye universitetet og Veterinærinstituttet.
Det nye universitetet på Ås er blant de ledende europeiske forsknings- og undervisningsinstitusjoner innen miljø-, biovitenskap og veterinærmedisin.
MÅLSETTING
EffektmålEffektmålene er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne. Effektmålene er beskrevet av oppdragsgiver.
Effektmål 1 – utdanning
Sikre internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleiestudiene.
Muliggjøre øking av veterinærstudiet fra 70 til 90 studenter per år og utvide dyrepleierstudiet til et bachelorstudium.
Antall uteksaminerte ph.d. kandidater fra tverrfaglige miljøer innen Fakultet for bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med minst 5 kandidater per år innen 2025.
Effektmål 2 – forskning
Øke konkurransekraften innen bioproduksjon og veterinærmedisin og gi 20 % økning i tildeling av nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.
Forskningsomfanget innen akvakultur og akvamedisin økes med 20 % innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.
Gi Veterinærinstituttet mulighet til å ivareta økende krav til sykdomsberedskap, helse og velferd hos fisk og dyr og sikre fôr- og mattrygghet både på kort og lang sikt.
10 % økning i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner, industri og næring innen 5 år etter ferdigstillelse.
MÅLSETTING
Effektmål fortsetter…
Effektmål 3 – innovasjon
Innovasjon og næringsutvikling på områdene bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med 20 % innen 10 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.
Effektmål 4 – administrasjon
Effektiviseringsgevinst på 20 % på administrative oppgaver, og denne besparelsen skal være overført til faglig virksomhet og strategiske satsinger innen 5 år etter at bygningen er tatt i bruk.
Felles utnyttelse og investering i forskningsinfrastruktur mellom Det nye universitetet, Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig på Campus Ås gir 10 % effektiviseringsgevinst.
MÅLSETTING
Resultatmål
Resultatmålene for hvert av kriteriene Tid, Kost og Kvalitet listes opp her, og rekkefølgen skal vise prioriteringen mellom disse målene:
Prosjektet skal gjennomføres innenfor styringsrammen.
Prosjektet skal gjennomføres med omfang, kvalitet og funksjonalitet slik det går fram av forprosjektet.
Utstyret for SLP skal være installert og ferdig testet slik at bruker kan være innflyttet til semesterstart høsten 2019, for SHF skal utstyret være klar til ordinær bruk høsten 2015.
KRITISKE SUKSESSFAKTORER, BRUKERUTSTYRSPROSJEKTETNr Kritisk suksessfaktor Prosjektets tiltak for å håndtere suksessfaktoren
1 Forankring hos oppdragsgiver. Statsbygg må opprettholde tett dialog med oppdragsgiver. Gjennom
møter og prosjektråd legges det til rette for at KD får tilstrekkelig
informasjon til å ta de nødvendige beslutninger.
2 Samarbeid med brukermiljøene
med forankring i Fellesstyret og
styret på Veterinærinstituttet.
Bidra til felles oppfatning av viktige spørsmål knyttet til mål,
delmål, milepæler og fremdrift. Ryddig organisasjonsplan, god og
godt kommunisert fremdriftsplan. Omfattende samarbeid med
brukergrupper (totalt 9 forskjellige grupper i SLP og 6 grupper på
SHF).
3 Prosjektstyring Bemanne prosjektet med riktig kompetanse og kapasitet. Ryddig
organisasjonsplan og rolle-/ funksjonsbeskrivelser for
prosjektmedarbeiderne.
4 Ivaretakelse av
Fellesstyret/Vet.Inst. som kunde
– grensesnitt mot Statsbyggs
øvrige prosjekter på Ås.
Det er opprettet en seksjon i SB for oppfølging av alle prosjekter på
Campus Ås. Det er etablert en effektiv styringsstruktur i forhold til
institusjonene og Fellesstyret for å oppnå fremdrift. Det
tilrettelegges for forutsigbare beslutningsprosesser med nødvendig
brukermedvirkning og forankring.
5 God kommunikasjon - tydelig,
ryddig og samstemt
kommunikasjon
Kommunikasjonsplan. Bistand fra Statsbyggs
kommunikasjonsavdeling. Tiltak avstemmes med bruker og
oppdragsgiver.
6 Teknologiutvikling/ tidsriktighet Kontraktsstrategien
INTERESSENTERInteressent Rolle Prosjektets oppfatning om interessentens
forventning
Berørt institusjon
NVH Bruker
Samlokaliseres med Vet.inst. og UMB på campus ÅS.
Fusjoneres med UMB til ett universitet.
Nye lokaler for en moderne fremtidsrettet
veterinær-utdannelse og forskning.
Tung medvirkning i byggeprosjektet.
UMB Bruker
Fusjoneres med NVH.
Eier av tomtearealene og eksisterende bygningsmasse
på Ås.
Driftsorganisasjon for eksisterende og ny
bygningsmasse
En attraktiv campus med synergi
muligheter.
Lavest mulige driftsutgifter.
Tung medvirkning i byggeprosjektet.
Fellesstyret Bruker
Styre for fusjon og samlokalisering av UMB og NVH
Ivaretar fusjonsprosessen mellom UMB og
NVH. Opptatt av at arealene skal være
tilpasset det nye universitetet.
Veterinærinstituttet Bruker
Samlokaliseres med NVH og UMB på Ås, men skal bestå
som selvstendig institutt.
Nye lokaler for et fremtidsrettet Vet.inst.
Tung medvirkning i byggeprosjektet.
Oppdragsgiver
KD Oppdragsgiver, eierdepartement NVH/UMB Som bestiller forventer KD å være løpende
oppdatert og deltagende i prosesser og å få
konkrete råd som grunnlag for beslutninger.
Forventer at SB forholder seg til rammer
gitt i oppdragsbrev.
Interessent Rolle Prosjektets oppfatning om interessentens
forventning
Eier
LMD Eierdepartement Vet.inst. Forventer å være informert og involvert i
beslutninger.
FKD Tilskuddsyter til Vet.inst. Forventer å være informert og involvert i
beslutninger.
FAD Eierdepartement SB Forventer å være informert om prosjektet
og at Statsbygg leverer.
Bruker
Ansatte Berørt Forventning til at nytt bygg dekker
ønsker/behov
Studenter (dagens, tidligere
og fremtidige)
Berørt Forventning til at nytt bygg dekker
ønsker/behov
Studentsamskipnaden Berørt Skal drifte deler av lokalene – kantine i
Fellesbygget
Premissgivere
Ås kommune Planmyndighet, PBL Informasjon og dialog
Oppfølging av pålegg/krav
Akershus
fylkeskommune
Innsigelsesmyndighet Informasjon og dialog
Oppfølging av pålegg/krav
Fylkesmannen i
Akershus
Innsigelsesmyndighet Informasjon og dialog
Oppfølging av pålegg/krav
Naboer
9 private institutter Berørt Informasjon
Minst mulig forstyrrelse.
Statkraft Varme AS
(biobrenselanlegget)
Energileverandør Informasjon. Fremtidig
fjernvarmeleveranse
ETABLERING AV PROSJEKTORGANISASJONEN CAMPUS ÅS
• Skreddersys for å ivareta det særskilte prosjekt, basert på oppdrag,
målsetting, suksessfaktorer og interessenter, slik at Statsbygg svarer på
oppdraget.
• Prosjektetene er etablert med egen seksjon –Campus Ås-
i Statsbyggs byggherreavdeling. – Urbygningen
- Senter for Husdyrforsøk
- Samlokaliseringsprosjektet
- Brukerutstyrsprosjektet
• Prosjektleder setter selv sammen sitt prosjektteam i dialog med ledelsen og
med hjelp fra Faglig ressurssenter.
• Prosjektets styringsdokument, strategier og kontraktstruktur utarbeides av
prosjektleder og godkjennes i linjen.
URBYGNINGEN
• Rehabilitering av 8190 m²
• Undervisningsarealer
• Læresaler
• Auditorier
• Grupperom
• I tett samarbeid med
Riksantikvaren
• Verneverdige utearealer
SENTER FOR HUSDYRFORSØK
Dagens anlegg må flyttes
for å gi plass til
samlokaliseringsprosjektet.
• Administrasjonsbygg
• Grisehus
• Småfe
• Storfe
• Stoffskifteavdeling
• Garasjer og verksteder
SAMLOKALISERINGSPROSJEKTET, VI OG NVH TIL ÅS
• 50100m² nybygg
• 9 bygg
• CA 2200 rom
• Undervisning
• Laboratorier
• Kontorer
• Klinikker
BRUKERUTSTYR
• Utstyr for ca 1 MNOK
• Stort spenn innen fagområder
• Utstyret skal leveres i riktig tid for sikker fremdrift i prosjektene
• Utstyret skal være tidsriktig ved universitetets åpning
• Tett samarbeid med bruker for å anskaffe riktig utstyr
• Regelverk for offentlige anskaffelser
PROFESJONALISERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING
• Innføring av prosjektmodellen
• Imøtekomme målsettinger og krav kvalitet, tid og
kostnad.
• Forutsigbarhet i prosesser
• Kvalitetssikring i prosjekter
•Prosjektledelse som eget fag, Statsbyggakademiet
• Erfaringsoverføring mellom prosjektledere og prosjekter
• Styrke prosjektlederkompetansen
STATSBYGGS PROSJEKTMODELL
PROSJEKTORGANISASJON BRUKERUTSTYRSPROSJEKTET
• Kompetanse på brukermedvirkning
• Fagkompetanse på mange, svært ulike fagområder
• Anskaffelseskompetanse
• Fremdriftsplanlegging
• Økonomistyring
ORGANISASJONSKART
PROSJEKTSTYRING, ETABLERING AV PROSJEKT
• Utarbeidelse av styringsdokument
Alle faser av prosjektet styres av et godkjent
styringsdokument.
Styringsdokumentet inneholder all vesentlig informasjon om
prosjektet og gir klar styringsretning i prosjektet.
Styringsdokumentet er prosjektorganisasjonens viktigste
arbeidsdokument. Styringsdokumentet oppdateres ved
endringer i prosjektet eller ved faseoverganger.
• Usikkerhetsstyring
Tid
Kost
Kvalitet
PROSJEKTSTYRING, BASIS
Kick- off i prosjektorganisasjonen som sikrer
• Felles forståelse av oppdraget
• Lojalitet til prosjektets målsettinger
• Felles nivå på leveranser i prosjektet
• Avklarer forventninger mellom oppdragsgiver, bruker og Statsbygg
Styringsverktøy som sikrer
• Kontroll på programmert utstyr: dRofus
• Kontroll av rom i byggeprosjektets infrastruktur for utstyr: dRofus
• Arealkontroll, 3D modellering av utstyr, innplassering i bygg: BIM
• Økonomistyring: Artemis og Oracle
LEVERANSER,
REGISTRERING AV BRUKERUTSTYR I DROFUS
LEVERANSER,
KVALITETSSIKRING AV GRENSESNITT BYGG/ BRUKERUTSTYR
• Utstyret registreres med detaljert informasjon
om nødvendig
• Infrastruktur
(el/ it/ trykkluft/ vann/ avløp)
• Arealbehov
• Arkitekter og interiørarkitekter tegner ut
skisser på plassering av utstyr i rom for å
sikre at
• Arealene er tilstrekkelige
• At infrastruktur etableres der utstyret
skal stå
• At bruker er tilfreds med funksjonalitet
LEVERANSER
Brukerutstyret skal leveres på byggeplass
• Med riktig kvalitet
• Til riktig tid
• Til riktig pris
Brukermedvirkning
Fremdriftsplan
Kontraktstrategi
KONTROLL OG RAPPORTERING
Ekstern rapportering fra prosjektet
• Til prosjektråd
• Til brukere
Intern rapportering i Statsbygg
• Til internt prosjektråd
• Til linja i form av månedlige statusrapporter
• Viktige hendelser
• Fremdrift
• Økonomi
• SHA
• Ytre miljø
SPØRSMÅL?
top related