STIKKORDET - skuespillerforbund.no · var det selvsagt spesielt spennende, siden dette er den blå-blå regjeringens første budsjett. For politikerne må denne perioden være årets

NR. 2 2014 utgis av NoRsk skuespilleRfoRbuNd

s8 s23

s11

S T I K KO R D E T

2

Forbundslederen 2

Om forslaget til ny arbeidsmiljølov 4

Dubberen - en ekspert 6

Ustabilt for Vardeteatret 8

Intervjuet: Ivana Chubbuck 11

Innstikk: Tariffsatser i lommeformat! 15

Tre om Chubbuck 19

Kunstneropphold på Fårø 21

Reisebrev fra Russland 23

Historisk hjørne 25

Vi minnes 26

Klipperommet 29

Replikken 32

STIKKORDET NR. 2 —2014

IVANAS METODE

I BERGMANNS HUS

SJEFSJOBB I 2015

s 11

s 21

s 29

Ansvarlig utgiver: Hauk HeyerdahlRedaktør: Ida Willassen (i permisjon fra 20.10-5.12)Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen Heyerdahl, Ida Lou LarsenLayout: Lid&WikenKorrektur: Marianne RolandTrykk: Thure Trykk

Forsidefoto: Fra Ivana Chubbucks workshop i Oslo (foto: Norsk Skuespillerinstitutt), Jo Skjønberg i Vardeteatret (foto: Ida W) og Samovarteatret på tur (foto: Samovarteatret)

NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik DjønneKonsulenter: Inger Karin Zettergren,Marianne Roland, Agathe Torgersen

Adresse: Welhavens gate 1, 0166 OsloTelefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91Resepsjonstid: ma.–fre. 09.00 – 15.00E-post: [email protected] twitter.com/skuespillerforbfacebook.com/NorskSkuespillerforbund

Hauk Heyerdahl (styreleder)Meltzersgt. 3, 0257 OsloTlf: 95 96 60 [email protected]

Knut Alfsen (nestleder)Eventyrveien 2, 0851 OsloTlf: 98 47 85 [email protected]

Yngve SeteråsParkveien 2b, 5007 BergenTlf: 48 14 12 [email protected]

Hilde OlaussonKruses gt. 13 a, 0263 [email protected] Tlf: 97 57 46 33

Maria BockSilurveien 11, 0380Tlf: 90 56 78 [email protected]

Glenn André KaadaHellelandsveien 1, 4015 StavangerTlf: 92 66 31 [email protected]

Camilla BelsvikSmedgata 34, 0561 OsloTlf: 90 65 96 [email protected]

NSFS STyRE:

INNHOlD:

3

FRyKTEN GlEMMER AllE MANERER

AV: HAUK HEyERDAHl

eN bRis av fRykt siger gjennom kultur-Norge hver gang stats-budsjettet står på trappene. Budsjettlekkasjer og rykter sprer seg som antibiotikaresistente bakterier og lobbyistene svermer foran Stortinget i håp om å få en kulturpolitiker i tale. Ønsket om å få til et møte er så høyt at mange glemmer det de måtte ha av manerer. Hvor kommer kuttene? Hvor satses det? I år var det selvsagt spesielt spennende, siden dette er den blå-blå regjeringens første budsjett. For politikerne må denne perioden være årets høydepunkt. Selv de minst kjente kulturpolitikerne opplever en popularitet enhver skuespiller kan misunne dem.

NåR dette NummeRet av Stikkordet går i trykken ligger det totale kulturbudsjettet på ca 0,91 prosent av statsbudsjettet, (ca 12,5 milliarder kroner inkl. bevilgninger til den Norsk kirke, som ikke var endel av fjorårets budsjett). Det tilsvarer omtrent nivået fra 2012. Tatt i betraktning de dystre spådommene på enkelte felt, er det likevel bedre enn mange hadde fryktet. Kort oppsummert er dette et budsjett helt på det jevne, uten de store overraskelsene – med unntak av de kritiske kuttene i mediestøt-ten. Stort sett er skuespillernes arbeidsgivere kun kompensert for pris- og lønnsvekst. Men det er selvsagt gledelig at de tunge kuttene fra 2013 uteble. En mindretallsregjering må selvsagt ha støtte hos andre partier, så det gjenstår fremdeles å se om dette budsjettet går gjennom hos støttepartiene Venstre og KRF.

Nsf øNskeR å oppRettholde en god dialog med den til enhver tid sittende regjering. Vi får gjennom ulike kanaler møter med både ministre og statssekretærer. Skuespillere opererer på mange ulike felt, og nesten uansett hvor det kommer kutt i kulturbudsjettet, vil det ramme oss. Derfor er det viktig at vi er på ballen. Den sittende regjeringen signaliserer økt satsning på kulturnæringer og privat kapital som supplement til den offentlige kulturpolitikken. Men den offentlige støtten skaper en langsiktighet den private kapitalen ikke kan tilby. Det vil si at den private kapitalen er avhengig av den offentlige, den kan aldri erstatte den. For eksempel førte kuttet i filmstøtten i fjor til en privat kapitalflukt tilsvarende kuttet på 35 millioner. Justert for pris- og lønnsvekst innebærer dette at norsk film har 100 millioner kroner mindre å rutte med i 2014 enn i 2013, ifølge tall fra Produsentforeningen. Dette er kutt både vi og publikum vil merke!

som kjeNt sliteR iNstitusjoNsteatReNe med å oppfylle fremtidige pensjonsforpliktelser. Resultatet av årets hoved-oppgjør ble bl.a. at vi sammen med NTO skulle utrede muli-ghetene for alternative pensjonsordninger på teatrene, og dette arbeidet fortsetter for fullt utover høsten. Forhandlinger om søndagsåpne teatre er også et tema. Medlemmene har gjennom spørreundersøkelser og tariffkonferanser gitt sterke signaler om hva de mener, og vi har dermed mye å bygge på her. Vi starter også reforhandlinger med NRK og produsentforeningen om nye TV-dramaavtaler.

i takt med høststoRmeNe raser dubbingkonflikten videre. Som kjent landet vi en ny bransjeavtale med Nordubb før sommerferien, og flere andre studioer har nå forpliktet seg til å betale den samme timesatsen som før boikotten i 2013. I skriv-ende stund er det enda uavklart om vi må gå til ny boikott av de to resterende studioene eller ikke. Mange mener vi burde ha boikottet langt tidligere. Dette er et viktig levebrød for svært mange skuespillere, boikott er derfor noe vi forsøker å unngå i det lengste. Vi er ikke redde for å sette makt bak kravene, men det er mange hensyn å ta.

eN av kuNstNeRNes viktigste muligheteR til å kunne leve av sin kunst, er retten til betaling for bruk av det man har laget. Organisasjonen  Norwaco, som forvalter videresendingsretti-gheter for produsenter og kunstnere, har nå over 200 millioner kroner i utestående krav til kabelselskap. De nekter å utbetale vi-deresendingsvederlaget, blant annet fordi de mener at Norwacos medlemmer har solgt fra seg sine rettigheter. Nå blir det en viktig jobb for oss å bevise at skuespillerne har sine videresendingsret-tigheter i behold, slik det står i tariffavtalen. (Husk! Dersom du fakturerer / jobber som selvstendig næringsdrivende er du ikke omfattet av tariffavtalens bestemmelser, med mindre dette er spesifisert i kontakten din!) Mange av dere har allerede fått en e-post med forespørsel om å sende inn kontakter. Ta  kontakt med NSF før du signerer en tv- /filmkontrakt!

Så, det er nok å ta tak i! Som sagt tidligere: Nå er det er viktigere enn noen sinne at vi skuespillere er bevisste på våre rettigheter.

Fortsatt god høst!

FORBUNDSlEDEREN

eiRik djøNNe,geNeRalsekRetæR og advokat

4

Forslaget gikk blant annet ut på at det skulle bli lettere å tilsette arbeidstakere midlertidig for ni måneder eller ett år av gangen, samt at grensene for arbeidstid ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid og overtid skulle endres. Søndagsarbeid skulle ikke lenger i utgangspunktet være forbudt, men tillatt i større omfang. Ar-beidstilsynet skulle få større adgang til å bestemme i saker som partene i arbeidslivet avgjør i dag. Hvis lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver ikke blir enige, skal saken løftes til Arbeidstilsynet. Aldersgrensen ble foreslått hevet til 72 eller 75 år.

meR midleRtidig tilsettiNgHovedregelen er i dag at arbeidstaker skal tilsettes fast. I dag kan arbeidstakere også tilsettes i vikariater og i midlertidig tilset-ting ”hvis arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten» ( § 14-9).

I tillegg kan landsomfattende fagorgan-isasjoner, som Norsk Skuespillerforbund, inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om midler-tidig tilsetting. NSF har inngått avtaler med de største teatrene som åpner for bruk av åremålstilsettinger mot at teatret forplikter seg til å ha et minimumsantall fast tilsatte.

Før sommeren gikk arbeidsministeren ut med flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Utspillene har vakt sterke reaksjoner.

AV EIRIK DjøNNEMen nå er det foreslått at arbeidsgivere kan tilsette arbeidstakere midlertidig for 9 eller 12 måneder. Hensikten er å få inn flere av dem som ellers ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. I realiteten blir dette en lengre prøvetid der arbeidstaker kan settes på gata uten det vernet selv prøvetidstilsatte har i dag. Det er også foreslått at arbeidsgiver skal få mulighet til å nytte flere ulike former for midlertidig tilsetting etter hverandre. Hvis det blir vedtatt vil forslaget medføre en svekkelse av stillingsvernet. eNdRiNgeR i aRbeidstid-bestemmelseNeDepartementet foreslår endringer som an-går gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Arbeidstaker og arbeidsgiver skal, som nå, seg imellom kunne avtale gjennomsnitts-beregning av arbeidstid. Men grensen for daglig arbeidstid er foreslått økt fra 9 til 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Tilsvarende er begrensningen i avtale mellom tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale økt fra 10 til 12 timer. Samtidig foreslår departementet at Arbeidstilsynet skal få adgang til å gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker arbeidstidskapitlets grenser. Den øvre grensen for antall overtidstimer per uke er foreslått økt fra 10 til 15 timer og

fra 25 til 30 timer i en periode på fire uker. Tilsvarende økning foreslår departementet der det inngås avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Norsk Skuespillerforbund støtter ikke forslagene. Arbeidspresset er allerede enormt. Skuespillere kan ha delt dags-verk seks ganger i uken. Dette medfører sykmeldinger, selv om skuespillere strek-ker seg langt for å unngå å sykmelde seg. Det må heller tilsettes flere enn å øke belastningen for dem som er i arbeid.

støRRe aNsvaR foR lokale tillitsvalgteDet foreslås at Arbeidstilsynet skal ha dispensasjonsadgang i større omfang enn i dag. I departementets høringsnotat på side 59 står det: ”Det antas at dette i en-kelte tilfeller vil kunne føre til etablering av særskilt tilpassede ordninger som ellers ikke ville blitt etablert.» NSFs erfaring er at støtte fra de sentrale fagforbund har vært av stor nytte i framforhandling av lokale avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dette har så vel arbeidsgiversiden som lokale tillitsvalgte sett i forbindelse med en forhandlingsprosess ved et av våre større teatre.

søNdagsaRbeidForbundet har i sitt høringssvar til depar-

ARBEIDSMIljølOVEN SKAl BlI MER FlEKSIBEl, MEN FOR HVEM?

5

tementet også kommentert søndagsarbeid. Etter dagens lovgivning er søndagsarbeid ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Vi har sluttet oss til Ar-beidstilsynet, som mener at at hovedrege-len fortsatt bør være forbud mot søndag-sarbeid. Etter tidligere arbeidsmiljølov, som gjaldt inntil 2005, var det spesifisert unntak for bibliotek, teatre og andre for-evisninger og forestillinger. Tilsvarende opplisting følger ikke av dagens lov, men det er gitt et unntak i forskrift. Departe-mentet foreslår å fjerne bestemmelsen om at det ukentlige fridøgnet minst hver tredje uke skal falle på en søndag eller helgedag. Dette innebærer at det vil kunne arbeides flere søndager på rad.

søNdagsaRbeidSkuespillere har i dag prøvefri annenhver lørdag, men må stille opp til forestillinger. Ved institusjonsteatrene har det vært en fast fridag i uka sidene sekstitallet. I da-gens avtaleverk fremgår det at den faste ukefridag fortrinnsvis skal legges til sønd-ager. Nå ønsker noen teatre å begynne med søndagsforestillinger på regulært grunnlag. Dette kan berøve skuespillerne for den faste helgefridagen og ytterligere øke arbeidspresset. Det er i dag tilbud om søndagsforestillinger ved Den Norske Opera og Ballett, på turneer og i frie grup-

per. Norsk Skuespillerforbund kan ikke se at en potensiell interesse hos publikum skal tilsidesette en femtiårig praksis som gir skuespillere med arbeid dag, kveld og på lørdager et visst vern om retten til familieliv. Arbeidstilsynet har støttet dette:

”Å ha fri når resten av samfunnet har fri fremmer sosiale og velferdsmessige hensyn, noe som også har et helseaspekt. Arbeidstilsynet viser til at den helsemes-sige betydning av arbeid i helger og på dager da andre har fri, ikke er nødven-digvis mindre enn arbeid på øvrige dager, men den er annerledes. Dette pga konflikt med deltakelse sammen med familie, fellesskap og nærmiljø. Eventuelle helse-messige konsekvenser for arbeidstakerne eller andre, avhenger blant annet av fami-liesituasjonen (for eksempel omsorgsopp-gaver), arbeidstakers sosiale tilknytning og forholdene i lokalsamfunnet. Ivaretakelse av velferd ligger også som et sterkt aspekt i lovens formål.”

Samlet sett vil de ovennevnte forslag om en-dring av arbeidstidsbestemmelser, svekket rolle for fagforbundene sentralt og styrking av Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang medføre risiko for helse- og velferdsmes-sige belastninger for arbeidstakerne.

aldeRsgReNseRGjennomsnittlig levealder har økt, og departementet har på bakgrunn av dette foreslått en høyere aldersgrense for å stå i arbeid. Arbeidstakere vil da ha rett til å stå i stilling lengre og derved fortsatt være en ressurs for arbeidslivet. Departementet har foreslått fire alternativer, hvorav et av dem er dagens aldersgrense på 70 år. De øvrige er knyttet til en grense på 72 år eller 75 år. Samtidig legges det opp til at bedrifts-interne aldersgrenser skal kunne settes til minst 70 år, hvis ny aldersgrense blir 72 eller 75 år. Ved teatrene er det samlet rundt 155 fast ansatte skuespillere. Mange av disse fortsetter å jobbe etter at de har fylt 70 år, noen opp mot 90-årsalderen. Andre trer tilbake ved oppnådd pensjons-alder og noen benytter AFP. Norsk Skue-spillerforbund ønsker å opprettholde dagens aldersgrense på 70 år. Så lenge arbeidstakere har mulighet til å påta seg jobber etter pensjonsalder og aldersgrense, vil en utsatt aldersgrense til 72 eller 75 år lettere legitimere en svekkelse av pensjons-ordningene. Hvis en arbeidstaker må stå i stilling til 75 år for å få full pensjon, er dette etter vår oppfatning en vesentlig svekkelse av velferdsordningene.

Det gode oppmøtet da NSF stilte i 1. mai-tog i år viste at skuespillerne er opptatt av (manglende) rettigheter i arbeidslivet. (Foto: Ida W)

Ny ARBEIDSMIljølOV?

kNut alfseN, NestledeR i NoRskskuespilleRfoRbuNd

Hvis vi sammenligner med for eksempel Frankrike og Tyskland, skjer det lite dubbing i Norge. Her tekster vi vanligvis fremmedspråklige filmer for voksne. Det er særlig når målgruppen er barn uten tilstrekkelige leseferdigheter, at det blir aktuelt å legge norske stemmer over de opprinnelige skuespillernes.

Da Norsk Skuespillerforbund åpnet for medlemskap for stemmeskuespillere for et par år siden, fikk vi innblikk i en særegen bransje. Det pågikk lenge en dis-kusjon om dubbing kunne betegnes som skuespillerarbeid. En skuespiller stiller seg til skue, og det gjør ikke en dubber, ble det hevdet. Et viktigere moment var det kanskje at dubberen normalt jobber med underholdning for barn i et kommersielt marked, og dermed ikke oppnådde høy status som kunstner. I Norsk Skuespill-erforbund innså vi imidlertid at dette er en gruppe kulturarbeidere som jobber i et nært beslektet fag, og som har behov for en fagorganisasjon.

utvikliNgeN i NoRsk dubbiNg-bRaNsjeFram til slutten av 1980-tallet hadde NRK et monopol, og sto selv for dubbingen.

Dubbing var en ekstrajobb for etablerte skuespillere. Siden den tid har antallet fjernsynskanaler (og derved også antal-let barneprogrammer) eksplodert. NRK på sin side begynte å benytte underlev-erandører til dubbingoppdragene. Dette førte til gode tider for dubbingbransjen. Markedet vokste raskt og kundene var pengesterke internasjonale produsenter av barneunderholdning. Det oppsto dub-bingstudioer som spesialiserte seg på denne typen oppdrag, noen som norske datterselskaper av internasjonale konsern. Vi fikk fulltids dubbere som livnærte seg av denne virksomheten.

oRgaNiseRiNgeN av bRaNsjeNNRK og de andre fjernsynskanalene kjøper programmene ferdig dubbet. De utenlandske produsentene (som for eks-empel Disney Channel) kjøper dubbing fra private dubbingstudioer. Disse hyrer i sin tur inn dubbere som oppdragstakere fra time til time. Kundene ønsker en stor variasjon av stemmer, og noen er mer an-vendelige enn andre. De som har store roller i serier som går over lang tid får mer regelmessig tilgang på oppdrag. Det er fortsatt stor pågang av folk som gjerne vil dubbe. Mange sender inn stemmeprøver til dubbingstudioene, men svært få nye får

DUBBEREN – EN EKSpERTDubberne – de som gir norske stemmer til utenlandske film- og tv-karakterer, er en yrkesgruppe som får liten oppmerksomhet i kulturliv og arbeidsliv. Publikum tar det kanskje for gitt at karakterene snakker norsk, og skjenker ikke en tanke til kunstnerne som gir liv til stemmen. Slik bør det ikke være.

jobb. Det kan se ut som om toppen er pas-sert…

dubbeReNs aRbeidssituasjoNNår dubberen kommer på jobb i studio, mottar han eller hun manuskriptet til fil-men oversatt til norsk. Oversetteren job-ber ofte under tidspress, og resultatet blir at dubberen må gå inn og rette språklige feil eller gjøre andre tilpasninger. Én og en rolle dubbes av gangen, så dubbere spiller normalt ikke sammen i studio. Filmen er kodet med tidskoder som angir punktet hvor din replikk skal avleveres. Dubberen ser filmen på en skjerm og avleverer replikken gjennom en mikrofon når tidskoden kommer. Arbeidet ledes av en tekniker som spoler mellom den en-kelte dubberens tidskoder, og godkjenner resultatet. Det kan være både tekniske og kunstneriske årsaker til at et opptak må gjøres om igjen. Synkroniseringen er svært viktig. Det skal fremstå som om det er figurene i filmen som snakker, så replikken må så langt dette overhodet er mulig følge rollefigurens bevegelser. Det krever stor konsentrasjon å dubbe. I tillegg kan det være fysisk slitsomt. Derfor er det sjelden at en dubber jobber lengre økter enn 3 timer.

AV KNUT AlFSEN

6

7

dåRligeRe RettigheteR som oppdRagstakeRSom nevnt ansettes ikke dubberne fast – de må etablere enkeltpersonforetak, eller jobbe som ”frilansere”, oppdragstakere utenom næring, som de kalles av lignings-myndighetene. Dette gir dem dårligere ret-tigheter enn om de hadde vært ansatt som arbeidstakere: De får ikke feriepenger og ikke dagpenger hvis de blir uten oppdrag. De er ikke omfattet av lønnsgarantifondet som garanterer lønn hvis arbeidsgiveren skulle gå konkurs. Hvis en dubber blir syk, blir det ikke utbetalt sykepenger fra NAV de første 16 dagene, og deretter kun 65 prosent av tidligere inntekt.  Negativ løNNsutvikliNgSiden midten av 90-tallet har timebetalin-gen stått mer eller mindre stille. Sett i forhold til andre yrkesgrupper har altså dubberne hatt en negativ reallønnsut-vikling fra 1995 til 2013.

Honoraret en dubber mottar skal dekke lønn for arbeidet (det er betaling for en ekspertkompetanse) og det skal dekke ve-derlag for dubberens opphavsrettigheter. Timesatsen må også sees i sammenheng med hvor lenge det er mulig å jobbe sam-menhengende. Sett i dette perspektivet er

ikke dubbing godt betalt.

boikott med ResultateRI 2013 varslet to av de ledende dubbing-studioene, SDI Media og Dubberman, at de ville redusere timelønnen med 100 kroner timen. Dette førte til kraftige reaksjoner blant dubberne, og utløste til slutt en boikott. Boikotten varte bare to dager, og ble avsluttet da fire studioer (SDI Media, Dubberman, NorDubb og KM Studios) kom til forhandlingsbordet. Så lenge forhandlinger pågikk, aksepterte vi et kompromiss hvor de studioene som tidligere hadde betalt dårligst, hevet sin timesats med 50 kroner, mens de som hadde betalt best, senket sin med 50 kro-ner.

Fellesforhandlingene gikk i stå for 10 måneder siden. Ett av studioene, Nor-Dubb, har siden inngått en avtale med Norsk Skuespillerforbund. Denne kom-binerer en timesats med akkordbetaling for hver enkelt innleste replikk. Våre be-regninger og erfaringerne så langt viser at gjennomsnittsbetalingen vil ligge omtrent på nivå med den høyeste satsen fra før 2013.

Fire andre studioer, KM; Universal Sound; BTI og Make Music, har bekreftet

skriftlig at de vil holde seg til den høyeste satsen som ble brukt før boikotten i fjor.

ekspeRtkompetaNse bøR gi ekspeRtløNNDe to studioene som ble utsatt for boikott hevder imidlertid at markedet ikke lenger gjør dette bedriftsøkonomisk mulig. Norsk Skuespillerforbund er uenig i denne vurderingen, tatt i betraktning at de andre studioene nå opererer med høyere timesatser.

Vi mener primært at lønnen skulle vært justert i tråd med normal pris- og lønns-vekst. Sekundært kan vi akseptere at også disse studioene legger seg på det høyeste lønnsnivået som ble praktisert fram til våren 2013.

Norsk Skuespillerforbund jobber for at dubbere skal få ansettelseskontrak-ter og tariffavtale på linje med andre arbeidstakere. Dubbing er en viktig komponent i det våre barn ser på TV. Derfor er det veldig viktig at dubberne får arbeidsforhold som gir dem mulighet til å yte sitt ytterste, og levere høy kvalitet. Arbeidet er svært krevende og krever en spesialkompetanse. Vi mener dubberen er en ekspert som fortjener honorarsatser på konsulentnivå.

«dette eR eN gRuppe kultuRaRbeideRe som jobbeR i et NæRt beslektet fag, og som

haR behov foR eN fagoRgaNisasjoN.»

FORBUNDSNyTT

8

- Det ironiske er at dette opprinnelig ble bygget som et fangehull. I denne cellen satt fangene og ventet på avrettelsen mens publikum samlet seg på plassen utenfor.

Kunstnerisk leder og regissør Jo Skjøn-berg peker inn i en mørk krok av den rå mursteinskjelleren fra 1628. Det er midtsommer og vi er på omvisning hos Vardeteatret. Siden 2005 har gruppa holdt til i Rådhusgata 19, som eies av Oslo kommune.

hjelp, jeg eR fRi !I tillegg til fangehull har huset blant annet tjent som brennevinslager, garnisons-sykehus og kunstnerbolig. Nå jobber tre sør-afrikanske skuespillere på utveksling i første etasje over oss. Fra klokken 8 til 13 på hverdager får de selskap av de norske deltakerne i prosjektet Hjelp, jeg er fri- til hva?, et fulltidsprogram for tidligere innsatte. 8-10 deltakere ansettes av Vardeteatret for ett år, med kunstner-isk leder Skjønberg og daglig leder Leif Sørensen som arbeidsgivere. Med seg på laget har de en sosialkoordinator og flere prosjektmedarbeidere. Målene er økt livs-

FRIHET – TIl HVA?I sentrum av Oslo lå det frem til oktober et lite teater, for mange landets viktigste. Der har kull etter kull tidligere innsatte siden 2005 øvd på å komme tilbake til livet, med stor hell. Nå står Vardeteatret uten tak over hodet.

AV IDA WIllaSSENmestring og å sette opp en forestilling med deltakerne.

– Mange tror ikke de skal klare det, men det snakker vi ikke så mye om. Vi tar en dag av gangen, sier Skjønberg.

øveR på livet– Mottoet vårt er fra innsatt, til utsatt til verdsatt. Selvutvikling og mestring står i sentrum, forklarer Skjønberg, mens han viser vei opp trappen.

– Mange som har levd et halvt liv bak murene har tapt selvbildet sitt. Soning skjer ofte i ensomhet, og vi lever i et sam-funn som krever at man kommuniserer.

– Hvordan kan teater bidra til dette?– Teater er jo enkelt sett kommuni-

kasjon - en kollektiv kunstform, og for å finne veien ut av isolasjonen, må man jobbe sammen med andre. Teater er disi-plinerende arbeid, både med seg selv og i team. Bevegelse, sang, improvisasjon – alt dette er trening som gjør at man blir bedre rustet til å møte samfunnet.

steRke møteRGrunnstenen til Vardeteatret ble lagt i

2004, da Skjønberg fikk anledning til å arbeide med innsatte i Ila fengsel.

– Jeg møtte 15 forvaringsdømte, som lurte på hvilken tulling jeg var. Etter hvert som vi jobbet med øvelser, kom de til meg og sa «ok, vil setter gjerne opp noe, men ikke ditt stykke».

Løsningen ble et stykke som deltakerne hadde skrevet, basert på sine egne livs-historier. Forestillingen ble hetende Karl den svake sjel, og prosessen gjorde dypt inntrykk på publikum, aktører – og på Skjønberg.

– Jeg får brukt hele meg i dette arbeidet, all min livserfaring. Og vi opplever alle hvor godt grunnleggende teaterarbeid virker. Men selv om det viktigste er at alle fullfører programmet, firer vi ikke på det kunstneriske, sier regissøren.

Omtaler av Vardeteatrets oppsetninger bygger opp under utsagnet: Over 13 000 har sett forestillingene så langt. I 2007 opprettet daværende ministre Storberget og Giske budsjettposten «kulturtiltak i kriminal-omsorgen» som sikret Vardete-atret 700.000 fra Kulturdepartementet, ved siden av støtte fra Justisdepartementet og Schreiblers legat, totalt 3 millioner.

VARDETEATRET

FAKTA

• Vardeteatret er et AS startet i 2001 av Jo Skjønberg og Leif Sørensen• Teatret bruker dialogteater som virkemiddel i arbeidet med å synliggjøre problemstillinger og skape forbedringer i arbeids- og organisasjonslivet. • Jobber både med profesjonelle og amatører.• Har siden 2004 produsert forestillinger med tidligere innsatte i norske fengsler• Er deltaker i EU-programmet Theatre in Prison. • Driver treårig utvekslingsprosjet med partnere i Cape Town under tittelen Help, I am free. Programmet er finansiert med støtte fra Fredskorpset.• Les mer om Vardeteatret og prosjektet Hjelp, jeg er fri på Facebook og helpiamfree.com• Ønsker du å jobbe med Vardeteatret, ta kontakt med Jo Skjønberg, [email protected]

9

steiN på steiN– I vikingtiden bygget man en varde som signal for at man ville møtes. Her møtes vi, sier Skjønberg og åpner døren til hver-dagsrommet der en liten steinhaug troner på midten av et stort, rundt bord.

– I vårt første møte får deltakerne i oppgave å velge en stein. På denne skal de skrive ned sine viktigste verdier, forut-setninger for at arbeidet skal fungere. Så legges steinene i varden, som altså har gitt sitt navn til teatret.

Regissøren innrømmer at de første månedene av programmet går med til å sørge for at den enkelte får orden på livet sitt. Det er mange grunnleggende bestand-deler som skal på plass: Bolig, bankkonto, nettverk, rutiner…

– For 10-15 år siden kunne man komme ut av det kriminelle miljøet. I dag er det nesten umulig. Det er greit at man skal gjøre folk selvstendige, men hvordan forventer man at det skal gå når folk skal klare seg på fem–sekstusen kroner i måneden, uten noe annet nettverk enn det kriminelle? Det finnes systemer, men den menneskelige dialogen skorter det en del på.

– Er det et hull i kriminalomsorgen?– Kriminalomsorgen gjør en god jobb,

men ting kan gjøres bedre Er du 35 år og har levd 20 av dem bak murene, er det ikke å vente at du skal kunne fungere i samfunnet umiddelbart uten å få litt starthjelp. Vi brukte fire måneder på å få en førtiåring til å snu seg mot publikum. Han ville bare si replikkene sine om han fikk sitte med ryggen til alle Da skjønner du at det å stå og snakke uten manus er en utfordring.

RusfoRebyggiNg i seNtRumUtenfor vinduet sitter sommerkledte gjester på utestedet kafe Celsius.

– Hvordan fungerer naboskapet?– Godt spørsmål. Jeg pleier å si at vi er

Norges eneste rusforebyggende tiltak med inngang gjennom en uteservering, svarer Skjønberg tørt.

– Hvis vi har mistanke om rusmisbruk, tar vi det opp rundt dette bordet. Om

Jo Skjønberg, kunstnerisk leder for Vardeteatret. (Foto: Ida W)

VARDETEATRET

vaRdeteatRets oppsetNiNgeR:

2001-04: Hva nå`a Karlsen (oppdrag for NHO) Pilotetaten (oppdrag for byrådslederen, Oslo kommune) Scener fra Peer Gynt og norske folkeeventyr Ny som leder (Oppdrag for Gyldendal)2004: Karl den sarte sjel (forestilling på Ila fengsel)2006: Hjelp, jeg er fri! Fri til hva? (I prosjekt Hjelp, jeg er fri) 2006: Ridderspranget (Samarbeid med Dysleksiforbundet, Helse og Rehabil)2007: Ida (en radiodokumentar om seksuelle overgrep)2007: Fri til å sone (I prosjekt Hjelp, jeg er fri).2008-09: Peer Gynt (I prosjekt Hjelp, jeg er fri)2010: På Prøve (I prosjekt Hjelp, jeg er fri)2010: Behind Closed Doors (samarbeid med Ringerike fengsel)2009: Prøvetid, en dokumentar om prosjektet laget av Indiefilm2011-12: Gyntiania2011-14: Intensive workshops i fengslene

10

vedkommende blånekter, ber vi ham/henne om å ta en urinprøve. Det har enda ikke vært nødvendig. Deltakerne våre er i åpen soning. Bryter de vilkårene, må de ta ansvar selv. Vi søker folk med lang soningserfaring og motivasjon til å endre livet sitt. Det siste er det viktigste deltakerkriteriet. Ofte er det folk midt i livet som innser at dersom de vil beholde livet sitt, må de ta grep. De blir på en måte mentorer for de yngre deltakerne i programmet. Mange rehabiliteringstiltak foregår i et hus i skogen, men nå har vi den virkeligheten der ute, og de er alltid mer ekstrem enn det vi viser på scenen. Rus er en utfordring, men 9 av 10 av våre deltakere klarer det, og er velfungerende i samfunnet i dag.

suksesshistoRie uteN fiNaNsieRiNgHjelp - jeg er fri har en suksessrate på 88 prosent. Deltakere opptar ikke noen soningsplass. Likevel sliter teatret med finansiering. Spleiselaget mellom Justis- og Kulturdepartementet fungerte fram til 2013, da posten Kulturtiltak i krim-inalomsorgen utrolig nok ble slettet fra kulturbudsjettet.

– Vår største utfordring nå er å skaffe finansiering til å drive tiltaket videre. Vi søker selvfølgelig midler gjennom de tradisjonelle kanalene, men Kultur-rådet er en instans for profesjonell kunst-produksjon. Vi jobber med amatører i en profesjonell ramme, og har ikke lykkes i å nå frem til Kulturrådet foreløpig. Vi kan heller ikke drive på prosjektstøtte-basis. I ti år har vi levd med å få vite i mai-juni om vi kan drive videre eller ikke. Det går ikke lenger, vi må ha forutsigbarhet, slår Skjønberg fast.

god samfuNNsøkoNomi– Vi opererer innenfor en tradisjon uten særlig utbredelse i Norge, men som det er et stort behov for. I gjennomsnitt koster det ca 2 millioner kroner årlig å ha et men-neske på soning. Ganget med ti deltakere i programmet vårt, blir det 20 millioner kroner. For å komme tilbake til et 2009- nivå ber vi om 3,5. Det håper jeg at vi skal

klare å få en lovnad om før det er for sent, avslutter Skjønberg, før han loser Stikkor-det ut i sommerkvelden.

epilog...Slik gikk det imidlertid ikke. I oktober 2014 måtte Vardeteatret flytte ut av loka-lene sine, grunnet kutt i støtten. Uken etter kom forslaget til Statsbudsjett 2015. Her har Justisdepartementet foreslått en støtte på 700 000 til Vardeteatret. Men det man-gler fortsatt rundt 1,5 millioner.

– Vi har for første gang kommet inn som egen post. Det gir oss bedre forutsig-barhet, men ikke tilstrekkelig støtte til å nå budsjettmålet på 3,5 millioner.

Rådhusgata 19, der Vardeteatret holdt til fram til oktober i år.

Men vardebyggerne gir seg ikke:– Nå jobber vi opp mot aktuelle

politikere, parallelt med manusut-vikling til neste produksjon, Dag-boken, som blir til i samarbeid med Foreningen for fangers pårørende. Produksjonsstart er februar 2015. På sikt ønsker vi å utvikle Vareteatret vi-dere, slik at det kan forankres i flere byer, nå flere innsatte og et større publikum. Vi satser på at politikerne får øynene opp for hvor god samfunnsøkonomi Vardeteatret er, sier Skjønberg.

VARDETEATERET

IVANAS METODEHun takkes i Oscartaler av stjerner som Halle Berry, Brad Pitt, Charlize Theron, Jake Gyllenhaal, John Voight og Elisabeth Shue, for å nevne noen. Hva slags trylleformular er det egentlig Ivana Chubbuck besitter?

AV INGRI ENGER DAMON

Ivana Chubbuck har blitt en ettertraktet coach, også blant norske skuespillere.

I

INTERVjU

11

vana Chubbuck er en av Hollywoods mest ettertraktede skuespillercoacher. I Hollywood har hun startet sitt eget

studio hvor hun underviser i «The Chub-buck Technique», som hun har utviklet i over 25 år. Boken The Power of the Actor, hvor teknikken beskrives trinn for trinn, ble kåret til årets bok i Los Angeles TimesThe Power of the Actor fremstår som en moderne 12-trinns håndbok i karak-terarbeid. Men som med de fleste andre bruksanvisninger eller håndbøker savner man læremesteren. Da Panorama Agency i samarbeid med Norsk Skuespillerinstitutt inviterte Ivana Chubbuck til å holde en Master Class i Norge, fikk jeg sjansen til å snakke med Ivana Chubbuck selv.

må sNu smeRteN– Du har skapt din egen skuespillerteknikk, høyt verdsatt av flere kjente amerikanske skuespillere - men ennå ikke så kjent for oss i Norge. Kan du beskrive Chubbuck-teknikken og hvordan den skiller seg fra andre teknikker?– De fleste skuespillerteknikker krever at man henter opp vonde tanker og minner for så å bli sittende og dvele i det for å skape en sannferdig tolkning og frem-føring. Min teknikk tar dette et skritt videre. I stedet for å bli selvdestruktiv og dvele i den følelsesmessige smerten, ta

Lydhørt publikum under masterclass i Ridehuset på Akershus festning.

INTERVjU

12

smerten, drama og traumene i livet ditt og bruk det som emosjonelt drivstoff for å overvinne og vinne! På denne måten byg-ger vi, i stedet for å ødelegge. Dette gjør skuespillernes og publikums opplevelse mye mer givende og det skaper håp.

kuNstNeReNs plikt– Verden i dag er fyllt av økonomisk strid og politisk konflikt. Publikum ønsker ikke å se mer smerte. Vi ønsker å gå på teater, filmer, eller bare se et TV-show som gir oss håp. Du vil at publikum skal tenke: «Hvis den karakteren kan takle den samme smerten som jeg føler, og vinne med det, kanskje jeg også kan det». Å kunne bruke emosjonell smerte som en stimulans til suksess er tegnet på en dynamisk og proaktiv person. Dette er mennesker vi ønsker å bruke våre hardt opptjente penger for å se. Jeg tror at det å bruke vonde emosjonelle sannheter som for å nå et mål skaper et mer spennende resultat. Det er kunstnerens plikt, uansett arena, å ta sitt publikum med på en reise – og å underholde, begeistre, inspirere og

motivere på reisen. – Jeg fremmer også fryktløshet i ar-

beidet til mine skuespillere, regissører og forfattere. Frykt er kunstens antitese. I alle kunstarter er det slik at suksessen har kommet til de som var villige til å ta sjanser, for å endre det som ble oppfattet som den «riktige» måten, for heller å fryktløst risikere. Du kan ikke vinne hvis du ikke er villig til å risikere, gang på gang. Jeg nærer fryktløsheten til den blir en ubevisst del av hvem man er både som kunstner og menneske. På denne måten skaper jeg et miljø hvor man kan lykkes, både i privatlivet og i karrieren.

gRuNNleggeNde atfeRd– Du har sagt i et intervju at teknikken tilbyr «en måte å realisere og legemlig-gjøre en karakter på, slik at karakteren blir deg, og du blir karakteren». Hvordan vil du beskrive prosessen for å oppnå dette?

– Det første jeg gjør er å se på karak-teren, og analysere hvorfor og hvordan karakteren oppfører seg i sitt liv, hvordan

og hvorfor den agerer. Så ser jeg på den «grunnleggende menneskelige ligningen», ser etter likheter mellom karakteren og skuespilleren og personifiseringene. For å gjenskape ekte menneskelig atferd, må vi gå til kilden. Jeg bruker ressurser fra psykologi og atferdsvitenskap. Til syvende og sist, ved å følge de 12 trinnene i The Chubbuck Technique, vil en skuespiller oppnå en reell, flerdimensjonal, struktur-ert og rik karakterskildring. Fordi min teknikk er basert på grunnleggende men-neskelig atferd, vil en skuespiller oppleve at de hengir seg selv til karakteren, og blir karakteren. Og, fordi arbeidet er basert på «den grunnleggende menneskelige ligning», er det ganske lett å få til, fordi vi lever menneskelige sannheter hver dag. Det kalles å komme inn i «the zone», som er et veldig spennende sted å være.

staRtet som skuespilleR– Hvordan begynte du med undervis-ning? – Jeg startet som skuespiller, men elsket håndverket så høyt, at mange av mine

«fRykt eR kuNsteNs aNtitese.»En opplagt Ivana i samtale med salen. (Foto: Norsk Skuespillerinstitutt)

INTERVjU

13

kolleger begynte å komme til meg for råd om manusanalyse. Så fortsatte de å komme til meg, fordi de oppdaget at de gjorde sitt beste arbeid når de gjorde det. Etterhvert sluttet jeg å opptre selv, og ble lærer på fulltid. Jeg gleder meg over å være en inspirasjonskilde for skuespillere. Jeg oppnår mye mer tilfredstillelse når jeg ser en av mine studenter blir internasjon-alt anerkjent eller blir tildelt utmerkelser, enn om det skulle skje med meg.

– Etter hvert som jeg selv får mer livs-erfaring, har jeg mer å hente fra. Hvilket betyr en bedre forståelse av livets traumer, tragedier, frykt, og åpenbaringer gjennom mitt eget personlige liv. Dermed kan jeg også gjøre en mer komplisert, resonner-ende, og grundig analyse av en karakters behov og kamper, og hvordan disse best kan overvinnes innenfor manusets kon-tekst.

hjelpeR RegissøReN– En regissør har ikke tid til å jobbe med hver og en skuespiller på den samme de-taljerte og grundige måten som en coach

gjør. Det er også bra for skuespilleren å få et synspunkt som er objektivt, for vi er ikke alltid ærlige med oss selv, og hva som virkelig tynger oss. En god coach kan definere karakterens kamp og behov, og tydeliggjøre en parallell til skuespillerens liv. Dette gir regissøren mye å leke med. Regissører elsker å jobbe med mine skue-spillere, fordi de har grunnlaget satt. Så kan regi gjøre det de må gjøre for å skape sin visjon, enkelt og uten anstrengelse.

Regissøren for filmen «Monsters Ball» med Halle Berry ringte meg etter arbeidet og sa; «Tusen takk for hjelpen! Alt jeg trengte å gjøre var å rette filmkameraet på henne og filme!» Jeg jobber også med regissører, hvordan de bedre kan jobbe med skuespilleren for å skape gode prestasjoner. Jeg jobber med forfattere også. Jeg opplever at teknikken min – som er basert i adferdsforskning, som igjen er fundamentet for å kunne spille et annet menneske – fungerer godt både for skuespillere, forfattere og regissører.

alltid meR å læRe– Det råder en viss skepsis mot skuespiller-coacher i Skandinavia. Hva tenker du om det? – Skuespillere bør trenes, ta klasser, og en coach vil deretter kunne ta dem til et nytt og høyere nivå for hvert prosjekt de gjør. En coach kan gi deg en videreutdan-ning og være medskapende til en bedre prestasjon. Veldig mange store stjerner i Amerika har en coach, uten at det er noe offentligheten vet noe om. Alle må innse at det er alltid noe å lære, utdanningen skal bare stoppe når du er død. Alle ferdigheter og alt talent må finpusses. Jeg liker å bruke leger som et illustrerende eksempel: Ville du gå til en lege som mente at han ikke behøvde å oppdatere seg på medisinske fremskritt etter at han var ferdig på universitetet? Selvfølgelig ikke, så hvorfor er det annerledes med skuespillere? Det er alltid noe mer å hente og å lære.

FAKTA

Norsk Skuespillerinstitutt og Panorama Agency inviterte i september til workshop med Ivana Chubbuck i Oslo. 16 deltakere og nærmere 200 observatører møtte opp i Ridehuset på Akershus Festning.

Masterclassen besto av scenearbeid med 16 profesjonelle skuespillere fra Norge, Danmark, Nederland og Tyskland. Skuespillerne hadde forberedt scener som Ivana hadde valgt ut på forhånd, og de brukte Chubbuck-teknikken til å utvikle sitt arbeid over to dager. Ivana sa selv at hun var begeistret over nivået.

Deltakere: Emil Johnsen, Julia Bache-Wiig, Elisa van Riessen, Harry Piekema, Mads Sjøgård Pettersen, Marie Blokhus, Anders Eide, Frank Kjosås, Anders Dahl-berg, Herman Bernhoft, Julie Zangenberg, Marta Christensen, Kristoffer Anker, Viktoria Winge, Nico Rogner og Mads Knarreborg.

Kilde: Norsk Skuespillerinstitutt

«foR å gjeNskape ekte meNNeskelig atfeRd, må vi gå til kildeN.»

Mange ville gjerne ha Ivanas signatur i sitt eksemplar av The Power of the Actor.

INTERVjU

14

folk eR folk– Når du arbeider med filmer, blir du kontaktet av skuespillerne selv eller av en regissør / produsent?

– Noen ganger av skuespilleren, noen ganger av regissøren eller produsenten. Jeg forbereder skuespillere før de går på settet, ikke på settet. Hvis jeg er på et filmsett, er jeg det kun for aktører som er nybegyn-nere og har en annen arbeidserfaring. Som når jeg jobber med Beyonce. Da er jeg på sett, fordi hun i utgangspunktet er sanger. Men for alle mine skuespillerklienter, inkludert de store stjernene, forbereder vi i mange timer på hvert enkelt script før de går til innspilling.

– Er det en forskjell på amerikanske og skandinaviske skuespillere?

– Jeg har gjort workshops over hele ver-den, Russland, Israel, Nederland, England, Italia, Australia, Sør-Amerika, Canada, Filippinene, blant mange andre. Hvert land er forskjellig når det gjelder prioriter-inger, moral, religioner, sosioøkonomiske forhold, politisk klima, og så videre – men én ting forblir den samme: Mennesker er mennesker, er mennesker, er mennesker. De har samme usikkerheter, samme frykt, samme problemer med foreldre og ven-ner, samme problemer med avhengighet, samme bekymringer omkring seksualitet. Og siden vi imiterer virkelige mennesker, så er det ingen forskjell. På denne måten kan en skuespiller bruke min teknikk, den menneskelige ligning, og bli internasjonalt forstått og derfor internasjonalt anerkjent.

Les på side 19 hva kursdeltakerne syns om Ivanas teknikk!

15

skuespilleRNes egeN iNteResse-oRgaNisasjoN og fagfoReNiNg

SKUESpIllERFORBUNDETS STyRE:

Hauk Heyerdahl, forbundsleder• Leder forbundets politiske og faglige arbeid• Representerer forbundet utad, pressetalsmannTlf: 21 02 71 97 / 95 96 60 02E-post: [email protected]

Knut Alfsen, nestlederTlf. 21 02 71 98 / 98 47 85 94 E-post: [email protected]

Styremedlemmer:Yngve Seterås, Hilde Olausson, Maria BockGlenn André Kaada, Camilla Belsvik

SEKRETARIAT:

Eirik Djønne, generalsekretær• Administrativt ansvar• Forhandlinger• Avtaler/ kontrakter• Internasjonalt arbeidTlf: 21 02 71 94 / 90 77 45 21E-post: [email protected]

Gudrun Skuggedal, regnskapsfører • Kontingenter• RegnskapTilstede tirsdager og fredagerE-post: [email protected]

Inger Karin Zettergren• Scenekort• Utbetaling av royalties• Utleie av lokaler• Abonnement på SkuespillerkatalogenTlf: 21 02 71 92E-post: [email protected]

Ida Willassen • Redaktør for Stikkordet, hjemmeside og Skuespillerkatalogen• Informasjonsansvar, nyhetsbrev, pressemeldinger• Kontaktperson for stipendkomiteen• Fond for frilansereTlf: 21 02 71 93E-post: [email protected]

Agathe Torgersen• MedlemsopptakTilstede onsdagerE-post: [email protected]

KONTAKTINFORMASJON:

Norsk Skuespillerforbund

Welhavens gate 1, 0166 Oslo

www.skuespillerforbund.no

16

hvoRfoR væRe medlem?

Tilstrømningen til skuespilleryrket har vært stor de siste årene. I et arbeidsmarked i rask endring, er det viktig at yrkesgruppen står sammen i sine krav til egen arbeids-situasjon. Skuespillerforbundets gjennomslagskraft avhenger av medlemmene, at vi er mange, og at vi står sammen. Solidaritet og samhold gir den styrke forbundet trenger for å kunne representere den profesjonelle skue-spiller. Som medlem i NSF bidrar du til arbeidet for din yrkesgruppes beste!

dette fåR du:

• scenekort som gir rett til rabatterte billetter ved NTOs medlemsinstitusjoner

• en egen presentasjonsside i Skuespillerkatalogen.no

• utbetaling av royalties og vederlag uten fratrekk av administrasjonsgebyr

• rådgivning ved avtaleinngåelser og kontraktsforhandling

• juridisk bistand i arbeidskonflikter

• en times veiledning fra advokat i forbindelse med etablering av eget firma

• rimelig leie av prøvelokaler i Norsk Skuespillersenter

• rimelig leie av leiligheter i Berlin, Tyskland og «Villa Thalia» i Albir, Spania

• månedlig elektronisk nyhetsbrev og medlemsbladet Stikkordet tre ganger i året

• tilbud om kurs og etterutdanning gjennom Norsk Skuespiller senter

• tilgang til «Kunstnerpakken», skatteskribent Otto Risangers e-bøker om skatt og økonomi tilpasset utøvende kunstnere.

• rett til å søke tilskudd fra Fond for frilansere, Fahlstrøms fond og NSFs støttefond

• tilgang til et kollegialt nettverk

hva eR Nsf:

Norsk Skuespillerforbund (NSF) er en partipolitisk uavhengig fagforening og interesseorganisasjon og for profesjonelle skue-spillere. NSF ble stiftet i 1898, som en av verdens første skue-spillerforbund. I dag har forbundet nærmere 1250 medlemmer, hvorav det store flertall er frilansere. Medlemmene er organisert i kretser. Kretsene velger sine tillitsmenn og delegater til general-forsamlingen, som er forbundets øverste organ.

dette gjøR Nsf:

• arbeider for skuespillernes kunstneriske, faglige og økonomiske interesser.

• forhandler frem tariff- og bransjeavtaler for skuespillere innenfor film, teater, tv, dubbing, reklame og digitale medier

• forhandler frem vederlagsavtaler for skuespillere

• betaler ut individuelle vederlag for film, boksalg, dvd-salg osv.

Noe av det vi jobbeR foR:

• å sikre gode lønns- og arbeidsbetingelser for skuespillere

• å skape nye arbeidsarenaer for skuespillere

• å markere skuespillerens plass i samfunnsbildet nasjonalt og internasjonalt

• å være en effektiv serviceorganisasjon for våre medlemmer

• å sikre rammer for vekst, kvalitet og mangfold innen scenekunst, film og tv-drama

• å øke bevilgningene til det frie scenekunstfeltet og antall stipend for skuespillere

• å styrke den profesjonelle scenekunsten innen Den kulturelle skolesekken

17

teateR

Institusjonsteater, stykkekontrakt: Årslønn fra kr 392 847 (ingen ansiennitet) til kr 492 810 (14 års ansiennitet). Direkte innplassering inntil kr 514 335

DKS:Arbeidstakere: kr 2 600 pr dag. I tillegg lønn for reisedager, forberedelse, dekning av produksjonskostnader m.m.

Det frie feltet: Teateravtalen er veiledende . Ta utgangspunkt i stykkontrakt-satser og del på 229 for dagslønn.

film:

Minstelønn: kr 5125 per dagOvertidstillegg: 40%Dubbing/ettersynk: 50% av avtalt dagssatsKostyme og sminkeprøver: kr 375 per tLeseprøver: kr 603 per time

Prøvefilming (ikke 1. gangs audition):• inntil 4 timer: kr 1609• 4 til 8 timer: kr 3814

Større roller, samlet lønn: min kr 7627 pr dag

veiledeNde satseR

Skuespillerforbundet har tariff- og bransjeavtaler innen de fleste arbeidsområder for skuespillere. Alle våre avtaler lig-ger tilgjengelig på skuespillerforbund.no

Under følger et sammendrag av satser. Vær oppmerksom på at dette ikke er utfyllende, og kun ment som en «jukselapp» i situasjoner der du ikke har tilgang til avtalene.

Satsene er basert på arbeidstakerforhold. Dersom du fak-turerer, bør du legge til et beløp for å dekke sosiale utgifter, anbefalt min. 28 prosent

Reklame:

Grunnlønn 5000,- per arbeidsdagTilgjengeliggjøringsvederlag per år, gjelder Norge:

• Tv: 10 000,-• Kino: 10 000,-• Tv og kino: 17 500,-• Stills: 5000,-• Nett (untatt kundens egne sider) 10 000,-• Videovisning: Min. 5000,- per område

sjekkliste foR tv- og filmkoNtRakteR:

1.) aRbeidsfoRhold elleR NæRiNg?Det er tryggest å ta jobben som arbeidstaker. Da gjelder tariff-avtalen med lønns- og arbeidsvilkår, rettigheter og plikter, du får feriepenger, har større sosial trygghet, yrkesskadeforsikring, med mer.

2.) husk utgifteR som selvsteNdig NæRiNgsdRiveNde Hvis du tar jobben som næringsdrivende og ikke som arbeidstaker, bør du ha minst 28% høyere sum enn lønna (for å dekke utgifter arbeidsgiver ellers står for).

3.) samlet løNN? Hvis du tilbys samlet lønn for en rolle, er det opp til deg å avgjøre om du vil ta i mot dette eller vanlig betaling per dag. Hva er forskjellen?Ved vanlig betaling gis det tillegg for sminke- og kostymeprøver, leseprøver, prøveopptak og andre prøver og overtid. Velger du samlet lønn for en rolle, er disse tilleggene inkludert i summen for hver opptaksdag.

4.) gjøR RegNestykket! Samlet lønn skal ikke være mindre enn summen av minstelønn som følger av satsene for hvert element.

5.) hva iNNgåR ikke i samlet løNN?Sjekk om reise- og mellomdager betales for innen rammen, og om reise- og diettgodtgjørelse følger avtalen.

6.) eR aRbeidsdageNe spRedt oveR laNg tid?Stykkes innspillingsdagene opp, slik at tid du kunne brukt på annet inntektsgivende arbeid forsvinner i vente- og mellomdager?

7.) skal det både lages film og fjeRNsyNsseRie?Snakk med forbundet.

8.) sjekk om koNtRakteN stemmeR med taRiffavtaleNeSe også punktene om opphavsrett. På www.skuespillerforbund.no/avtaler-tariffer finner du alle gjeldende avtaler og satser for skue-spillerarbeid i spillefilm, tv-drama og i NRK Drama.

9. ) gyldig koNtRakt?Bestemmelser i kontrakten som er i strid med tariffavtalen, er ugyldige.

10.) taRiffavtaleN gjeldeR alle skuespilleReTariffavtalen gjelder for så vel organiserte som ikke-organiserte skuespillere.

eR du i tvil, koNtakt foRbuNdet føR du skRiveR uNdeR!

18

dubbiNg:

Avtale med NorDubb: Dubbing av produksjoner som ikke skal vises på kino: Grunntimesats på kr 375 pluss tillegg på kr 4,15 per replikk. Betaling vil variere etter hvor effektiv du er. Minimumssatser: ved oppmøte under en times varighet: kr 750ved oppmøter over en times varighet: kr 600 per time

Vi arbeider med å få til en avtale med flere studioer. KM, BTI, Universal Sound og Make Music betaler 750 per time for produksjoner som ikke skal vises på kino.

NRk Radio:

For medvirkning i dramatiske oppgaver skal honorar fastsettes etter satsene i gruppe I-IV nedenfor i forhold til oppgavens omfang, vanskelighetsgrad og art. Fra 627 – 914 per t

GRUPPE: I II III IV

Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á 2,5 timer for oppdrag med 1-3 fremmøter:

kr. 1750,- kr. 2088,- kr. 2383,- kr. 2491,-

Timehonorar: kr. 700,- kr. 836,- kr. 943,- kr. 977,-

Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á 2,5 timer for oppdrag fra 4. fremmøte:

kr. 1617,- kr. 1983,- kr. 2223,- kr. 2357,-

Timehonorar: kr. 647,- kr. 781,- kr. 890,- kr. 943,-

tv-dRama (ikke NRk):

Kr 432 688 per årkr 43 268 per mndkr 4326 per dag fra 1 til 3 dagerkr 3089 per dag for engasjement som varer 4 dager eller mer

1. Gå inn på www.skuespillerkatalogen.no , logg inn med din registrerte e-postadresse og passord. (Mangler du passord, klikk på «Glemt passord?» øverst til høyre på siden. Du får da dette tilsendt i løpet av kort tid.)

2. Når du har logget inn, kommer du inn på din egen profilside. Klikk på knappen «rediger» oppe til høyre.

3. Det vil da dukke opp et lite bilde av en penn ved siden av de ulike feltene på siden. Klikk på penneikonet ved siden av ønsket felt for å redigere innholdet.

4. Feltet «Erfaring som skuespiller» nederst på siden er viktig å fylle ut for å dukke opp i arbeidsgivers søk.

5. Når du har skrevet inn det du vil, lagre endringene ved å

trykke på den grønne «lagre»-knappen. Simsalabim, ferdig!

(NB! Vær obs på du automatisk vil logges ut om du er inaktiv i mer en 10 min, så lagre ofte! )

pRESENTERER DU DEG?Vi anbefaler alle medlemmer å oppdatere sin egen side i Skuespillerkatalogen!

Som medlem av får du tilgang til din egen profilside i Skuespill-erkatalogen.no. Her kan du til enhver tid oppdatere og dele din CV. Du kan også laste opp filmpresentasjoner, stemmeprøver o.a. Vi anbefaler alle våre medlemmer å oppdatere sin side, da katalogen brukes hyppig av arbeidsgivere.

slik oppdateReR du diN Cv i skuespilleRkatalogeN:

Klipp ut brosjyren, brett den sammen og putt den i lommeboken slik at du har den tilgjengelig når du trenger den!

NRk dRama

Kr 471 320 per årKr 47 139 per måned Kr 4 714 per dag for arbeid m varighet inntil 3 dagerKr 3 367 per dag for arbeid med varighet 4-14 dager

Leseprøve: kr 604 per tKostyme og sminkeprøve: kr 377 per tPrøvefilming (ikke audition): kr 1617 innttil 4 t, kr 3097 4-8 t

19

obseRvatøReN: jANNIK BONNEVIE, SKUESpIllER

– Hva syns du om workshopen?– Jeg var observatør på kurset; Det var fint å få følge skuespillerene, å se hvordan hun presist konfronterte dem til å finne essensen i situasjonen og til å involvere seg personlig.

– Hvordan opplever du Chubbuck-teknikken?– Chubbuck-metoden er for meg hu-manisme i praksis. Ivana vil se levende mennesker som kjemper for å bli sett og møtt med sine savn og behov. Derfor blir relasjonene sårbare og vesentlige. Hun er opptatt av at du går fra å være offer til å ta ansvar, og i det ligger det håp.

– Trenger vi skuespiller-coacher i Norge ?– Ja, jeg tror det er bra for oss skuespillere, hvor flere nå er frilansere, å vite at det finnes coacher.

TRE pÅ WORKSHOp

deltakeReN: EMIl jOHNSEN, SKUESpIllER

– Hva syns du om workshopen?– Kjempebra workshop! Det er høyt nivå på deltagerne og Ivana er fantastisk, skarp og så utrolig flink til å finne nøkler inn til det beste hos hver enkelt skuespiller. Hun er virkelig en av de beste i hele bransjen på det hun gjør.

– Hvordan opplever du Chubbuck-teknikken?– Som en teknikk der man som skuespiller bruker egne erfaringer og emosjoner på en veldig konkret måte for å vinne karakterens mål. Man kan si at man bruker private «issues» og traumer på en konstruktiv måte. Hennes metode er også utrolig effektiv for å finne spillbare mål som handler om karakterens drifter og behov, i motsetning til mål som bare understreker plotet. Å finne «et vinnende mål» - det er noe av det vanskeligste, syns jeg selv. Å lage det konkret for seg selv. På det punktet er hun skarpere og mer konkret enn noen jeg har møtt. Og det å blottlegge seg med sitt innerste, men samtidig ikke bade i følelsene, men bruke dem som en motor for å vinne. Aldri spille offer.

– Bruker du teknikken i ditt arbeid?– Jeg bruker metoden i manusarbeid både i teaterstykker og på film. Jeg har også brukt Ivana som coach via Skype før innspilling eller under en prøveperiode.– Trenger vi skuespiller-coacher i Norge ?– Ja, jeg mener det. Og særlig på innspill-ing av film eller tv-serier. Jeg synes i alle fall man tenker best i dialog, og den dialogen er det ofte veldig begrensa tid til. I store teateroppsetninger har regissøren tusen ting å tenke på og har kanskje ikke tid til en diskusjon om akkurat hvilket valg er best i den ene eller andre scenen. Ofte vet regissører heller ikke akkurat hvilke dører som kan åpnes før en skuespiller viser vei . I film er ofte prøve- og utforskningstida enda mindre, og da er det så viktig å ha jobbet med karakteren på forhånd. I ut-landet, og spesielt i USA, er det helt vanlig at skuespillere jobber og har dialog med en coach før de går på opptak. Opptak koster penger, og da skal man bare kunne gi forskjellige tilbud som regissøren seinere kan velge fra. Solid og spennende karakterarbeid krever utforskning og arbeid. En coach kan være en nøkkel til å gi det tid og rom.

INTERVjU

20

iNstRuktøReN: ElISABETH SEVHOlT

– En kollega puttet boka The Power of the Actor i hendene på meg og jeg skjønte allerede da jeg begynte å bla gjennom den at jeg hadde funnet det jeg hadde lett etter så lenge; en moderne skuespillerteknikk, som handler om oss, om det moderne mennesket.

Elisabet Sevholt er sertifisert Chubbuck-instruktør som arbeider med teater- og filmskuespillere over hele Skandinavia. Hun har selv bakgrunn som skuespiller og regissør og hadde undervist ved teat-erskoler i en årrekke da hun kom over Chubbuck-teknikken.

– De fleste andre skuespillerteknikker har mange år på baken, og selv om vi i utgangspunktet har hatt de samme drivkreftene helt siden vi ble mennesker for 2 millioner år siden, så har våre levekår endret seg de siste 20-30 årene. Dette, tror jeg, burde vises i skuespilleriet vårt, ellers kan vi ikke fullt ut identifisere oss med karakterene som fremstilles. Jeg tok umiddelbart kontakt med Ivana Chubbuck og reiste til hennes studio i LA, for å bli sertifisert gjennom hennes Teachers Program.

Nå har Sevholt i mer enn seks år undervist i teknikken som har sine røtter fra Method acting og Stanislavski. Men hvorfor skal man lære den?

– Chubbuck-teknikken er i stor grad basert på tidligere teknikker, men den handler mer om å bli aktiv. For meg har hensikten med teater og film alltid vært å inspirere og gi kraft, derfor mener jeg at dette er den teknikken som bør læres.

– Er dette primært en en film- / TV-teknikk?

– Nei, jeg jobber nesten like mye med teater, som i film og fjernsyn, men det

er klart at dette er en fantastisk teknikk for film- og TV-skuespilleri. Med en kort eller helt fraværende prøvetid er dette en effektiv metode for å finne en total ekthet, og tilstedeværelse.

– Opplever du at det er et behov for coacher i Skandinavia?

– Ja, jeg føler at behovet er stadig økende. I film- og tv-produksjon er det sjelden man har tid til å øve nok, og skuespillerne må gjøre et gedigent arbeid på egen hånd når de kommer til opptak. Lengre tv-serier har ofte flere regissører, og da er det bra for skuespilleren å få hjelp med å holde fokus på karakterens reise. I Sverige har vi en tradisjon hvor regissøren er opptatt av og interesserer seg for personregi, f.eks, Ingmar Bergman, men dette er ikke tilfelle med alle regissører. Tanken om den store regissøren, som skal forløse skuespilleren og at skuespilleren skal komme til innspillingen eller prøvene som en «åpen bok», finnes fremdeles noen steder. Jeg tror ikke på dette. Jeg tror skuespilleren har sitt eget artisteri og håndverk , «The Power of the Actor», og jeg foretrekker å se skuespiller og regissør som likeverdige kunstnere, med ulike kompetanseområder. Skuespilleren kommer med sitt og regissøren sitt og i det møtet skapes det kunst.

– Når jeg får spørsmål om hva forskjellen er på meg og en regissør, så vil jeg vanligvis svare at jeg jobber utifra den enkelte skuespillers perspektiv, mens regissøren arbeider fra pubilkums perspektiv. Coaching er også en form for videreutdanning, du lærer mer om deg selv, og får nye verktøy for ditt arbeid.

– Hvordan jobber du med dine klienter?– Jeg jobber nesten utelukkende med det

forberedende arbeidet for roller til film, TV eller teater. Oftest kommer skuespilleren først hjem til meg og vi jobber én eller to dager med et manuskript, og den grunnleggende analysen. Siden fortsetter arbeidet gjerne på Skype, hvor vi jobber scene for scene etter teknikkens tolv trinn. Da kan skuespilleren være hvor som helst, for eksempel på location eller hjemme hos seg selv. Jeg jobber også med regissører og manusforfattere og holder en rekke workshops og kurs.

– I Norge er skuespiller-coaching omtrent ikke-eksisterende, hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg har støtt på oppfatninger om at en skuespiller med treårig offentlig utdanning ikke trenger å utdanne seg mer, noe jeg syns er bare tull. I alle yrker er det vanlig med etterutdanning og kurs for å lære og utvikle seg, hvis man tar sitt arbeid seriøst.  

INTERVjU

21

I BERGMANS HUSTEKST OG FOTO SVEN HENRIKSEN

i fjoR høst kom det en mail der jeg fikk vite at det var mulig å søke som stipendiat på Bergmangårdarna på Fårö. Da jeg fikk se listen av kulturelle storheter som hadde vært der, slo jeg det nesten fra meg. Men drømmen om Bergmans legendariske øy hadde begynt å flimre. Så jeg sendte til slutt inn en søknad og så tenkte ikke mer på det. Så, rett før jul i fjor kom det en ny mail, denne gangen fra Bergman-stiftelsen der det sto: Du er innvilget en måneds opphold på Fårö, kunne mai passe?

Nei, egeNtlig ikke, for planen var at jeg skulle være i New York å jobbe. Men du kan altså ikke si nei til et stipendiat på hellig grunn der du kan sitte i Bergmans bibliotek og se utover et endeløst hav, der den vakre klokken fra Fanny og Alexander fremdeles tikker og går, selv om tiden har stått stille i det seksti meter lange huset som ligger på stranden, godt gjemt bak en liten furuskog.

etteR litt omkalfatRiNg av planene kom jeg med fem tim-ers tidsforskjell i kroppen til Arlanda direkte fra New York City og satt og småduppet på båten over til Gotland for så å ta buss nordover til Fårösund.

fRemme ved bRygga der fergen til Fårö går, sto det en eldre «husjomfru» og tok i mot den langveisfarende. Hun forkynte at jeg måtte handle inn mat og alt jeg trengte av andre ting, for på Fårö er det «långt til närmsta hus”, noe jeg senere fikk erfare. Og med fulle poser tok vi fergen over sundet, en tur som tar åtte minutter. På andre siden åpnet paradiset seg. Eviglange heder der langhårete sauer beitet, hester, gjess, bondegårder med gress på taket, lav krokete skog og hav på alle kanter. etteR å ha blitt vist RuNdt av den gamle kvinnen som tok i mot meg, ble jeg forlatt i det enorme huset Ângen som var Berg-mans vinterbolig, men som han aldri flyttet inn i. Du kan tenke deg selv, rett fra Manhattan til havsus, fuglekvitter og stor vind i trekronene, vel, jeg fikk en anelse panikk. Men etter et par dager gikk det faktisk veldig bra. Jeg fant en gammel sykkel i et uthus, og snart suste jeg rundt på grusveiene, kjøpte egg på bondegården tjue minutter unna og tok meg ellers rundt på øya. NåR du eR stipeNdiat på fåRö må du greie deg selv, du er ikke et del av et fellesskap selv om det hele tiden er elleve kunstnere der, fordelt på like mange boenheter. Stedet er skapt for at de

Sven Henriksen er skuespiller, sanger og dramatiker. Han forfatter bloggen svenhenriksen.wordpress.com og er gjestespaltist i Stikkordet.

Fårö er stor og åpen med høy himmel.

UTEN FIlTER

22

som er der skal ha arbeidsro og for kontemplasjon. Du skal ikke oppsøke de andre som er der om det ikke faller seg naturlig, og du skal heller ikke fortelle omverdenen hvem som er der. Og du skal ikke fortelle den store mengden med folk som leter etter Bergmans private bolig på Hammars hvor huset ligger. Stedet skal være privat, og det tas kun i mot grupper som vises rundt av guide, og huset er strengt bevoktet av alarm og kameraer. i det pRivate huset kan stipendiatene jobbe fra 08.00 om mor-genen til 18.00. Men ingen kan bo der, for alt står som når mes-teren og hans kone bodde der. Arbeidsrommet, sengene, kjøk-kenet, den berømte døren som er i ferd med å blekes av sol, slik at Liv og Ingmars små beskjeder til hverandre vil bli borte. jeg gReide ikke å aRbeide i det huset fordi jeg følte at det lig-ger en melankoli i rommene, en litt sår stemning der en plaget sjel har levd i mange tiår. Men jeg satt i biblioteket og leste eller ved det store kjøkkenbordet på kjøkkenet med utsikt til havet. alle stipeNdiateR har tilgang til Bergmans private biograf, da i strengt følge med den eiegode «husjomfruen» som i god Cin-ema Paradiso-stil snurrer celluloid på den store filmframviseren i kontrollrommet. Du velger film og setter deg ned i myke plysjsto-ler der mange berømte rumper har sittet under verdenspremierer på alle Bergmans filmer. Selv valgte jeg meg de to dokumen-tarfilmene «Fårö Dokument» der du blir tatt tilbake til et Fårö som ikke lenger eksisterer, der filmskaperen har laget et nærbilde av dette stolte øyfolket som har overlevd på tross av skrinn jord og ensomhet. Man må jo gråte en skvett. beRgmaNgåRdaRNa på fåRö er ikke et sted for alle. Ikke bare på grunn av stor søkermasse fra hele verden; det er et veldig øde og ensomt sted der du møter deg selv på godt og vondt. Det tar

noen dager å gire ned, og enkelte stikker etter noen dager fordi de ikke makter den øredøvende stillheten. Det står i søknadsråd-givningen at du bør ha egen bil. Jeg hadde ikke det, men jeg fant som sagt en sykkel. Og det er én taxi på øya som kjøres av den pratsomme Kristina som vet alt det som er å vite om Fårö, men Bergmans filmer liker hun ikke. «Vem fan paller å titta på den där depressiva skiten?» knegget hun bak rattet. Man blir ikke profet på egen øy.

ukeNe på fåRö er noen av de merkeligste, såreste og mest giv-ende jeg har hatt. Jeg fikk jobbet mye. Jeg møtte meg selv i døren. Det var skremmende, men etter en ukes tid likte jeg den jeg traff i døren. Og da jeg sto på dekket da fergen tok meg tilbake til Gotland gråt jeg en skvett til og tenkte at jeg må tilbake hit til denne utposten i verden. For det er noe eget ved å sitte i Ing-mar Bergmans stol, i hans bibliotek, lese hans bøker der Chaplin, Fellini og andre berømtheter har skrevet sine dedikasjoner, der Oscarstatuettene titter ned på deg oppe fra hyllene scenografi-modellen til ulike teateroppsetninger støvtørkes med fjærkost hver dag av den gamle kvinnen som styrer huset.

– Hvordan var Ingmar Bergman? spurte jeg henne i et fortrolig øyeblikk. – Husk å låse når du går, svarte hun. ResteN eR stillhet. Fårö er stor og åpen med høy himmel og et evig hav. Men menneskene der sier ikke så mye. Jeg forstår In-gmar Bergman godt. Om jeg hadde ønsket meg vekk fra verden, så ville jeg bodd på Fårö.

PS. Jeg fikk skrevet min neste produksjon «Magnolia» der, bare så dere ikke tror at jeg satt og glodde på havet.

«ResteN eR stillhet. »

Sin egen skygge er en av de få man møter på tur på Fårö.

23

Skuespiller Turid Skoglund, danser Nikolay Shchetnev, skuespiller Jan Egil

Engnes, lysdesigner Jan Harald Jensen, musiker Sergey Gromov, tekniker Roman Xoroshilov og sjåfør Sergey Abrosimov startet ferden på fredag 25. april. I forkant av avreise foregikk iherdig pakking, telling, fotografering og skjemaføring av våre 135 gjenstander som skulle være med på turné. Dette være seg alt fra kabler, lyskastere, høyttalere, kostymer, instrumenter, sce-nografi, lysrigg... Hver minste lille mutter måtte fotograferes, veies, telles og føres i skjemaet. Omsider var både skjemaet klart og turnébussen fullastet. Kaffen var kokt, brødskivene smurt og turné-goodiebag'en fravar full av sjokolade, spill og dårlige vitser, for hyggelige stunder på veien. Vi var klare for å innta Russland!

histoRieNs mest smidige gReNsepasseRiNgFørste stopp: grensa på Storskog. Vi var godt forberedt, for vi vet at grensepas-sering kan være en hard nøtt. Vi har tidlige-re opplevd å bruke sju timer på grensepas-seringa med «I et hjørne av verden» og ni timer med «Mor Courage». Så klok av skade var vi godt utstyrt med te, kaffe, yatzy, underholdning og mat - og var klare for å overvintre . Men på mirakuløst vis sa det «VIPS», og etter bare halvannen time hadde vi passert grensa. Hva skjedde? Vi hadde ikke rukket å drikke teen engang før vi var over. Før vi visste ordet av det,

SAMOVARTEATERET pÅ TURNé I RUSSlANDSamovarteateret er et profesjonelt teater med tilholdssted i Kirkenes. I vår var vi på Russlands-turné med forestillingen «Vodka, vann og glasnost – en foxtrot for tre». Turen gikk til Zapolyarny, Polyarnye Zory, Apatity, Monchegorsk, Murmansk og St. Petersburg.

AV SAMOVARTEATRET

befant vi oss plutselig i Zapolyarny. Hoi, det gikk unna gitt!

tuRNé i muRmaNsk fylke og st. peteRsbuRgVi spilte turneens første forestilling i Kul-turpalasset «Oktober» i Zapolyarny. 170 publikummere troppet opp i salen, og vi var godt fornøyd med første forestilling. Deretter bar ferden videre til Polyarnye Zory og deres Kulturpalass. Her ble vi tatt i mot av 153 publikummere. Apatity var neste by på lista, og det kom jommen 157 publikummere til Kulturpalasset der også. Veldig flott! Til Byens Kultursenter i Mon-chegorsk kom det 71 publikummere, og turneen gikk knirkefritt. Neste stopp var

Murmansk, hvor vi spilte hos vårt venns-kapsteater Murmansk Dramateater, et institusjonsteater større enn Nationalthe-atret i Oslo. Dramateateret har 30-40 fast ansatte skuespillere, og en total stab på 180 ansatte, som inkluderer teknisk, ad-ministrativt og kunstnerisk personale. Her spilte vi for 310 publikummere. Det er fan-tastisk gøy å oppleve at vi har opparbeidet et solid publikumsgrunnlag i Murmansk! Murmansk Dramateater har forøvrig spilt hos oss under Feelgoodweek i 2012, med forestillingen «Ikke kast asken på gulvet». Det var første gang de noensinne spilte utenfor Russlands grenser. Vi har beholdt det fine samarbeidet med dem, og seinest i 2013 hadde vi besøk av skuespillere fra

Nesten hele truppen samlet utenfor Skorohod Scene i St. Petersburg. Fra venstre: Roman, Turid, Jan Harald, Jan Egil og Sergey. Nikolay gjemmer seg bak kamera.

REISEBREV

24

teateret som leste inn russisk tekst til «Vodka, vann og glasnost». Siste stopp for turneen var St. Petersburg. Vi forlot turnébussen og vår trofaste sjåfør Sergey i Murmansk, og hoppet på flyet sørover, kun med kostymer, sceno-grafi og det mest nødvendige i bagasjen. I St. Petersburg spilte vi på Skorohod Scene, en nedlagt skofabrikk og det eneste gjenle-vende frisceniske teatret i byen. Her var vi en del av «International Body Word Fes-tival», en festival med fokus på dans og litteratur.

fiNe avisomtaleR I Zapolyarny og Apatity/Kirovsk fikk vi fine omtaler i lokalavisen. Zapolyarnys avis «Kol’sky Nikel» skriver blant annet (direkte oversatt fra russisk): «Og Sam-ovarteateret gir publikum opplevelser og historier av folk med et langt og krevende liv, fortalt gjennom et minimalistisk utstyr på scenen: scenografi, kostymer, rekvi-sitter. Det er fortvilt uten fortvilelse, og publikum gikk fra forestillingen med en følelse i hjertet av tro, håp, kjærlighet». Lokalavisen for Apatity og Kirovsk, Gaze-ta 2x2, skriver blant annet at «Samovar-teateret fra Kirkenes beviste i sin forestill-ing at det eneste ekte som finnes er mellom menneske og menneske.»

Rik kultuRtRadisjoNKulturpalassene er Russlands svar på

kulturhusene vi finner her til lands. Det er med stor glede vi har opplevd levende og sydende kulturpalass på hvert eneste spillested, med ulike arrangementer hver kveld. Det er ingen tvil om at Russland har en rik tradisjon for å oppleve kultur, for å gå i teateret. Folk møter opp på det som arrangeres. Det opplevde vi selv med «Vodka, vann og glasnost », og det er flott å se at forestillingen berører og kom-muniserer, selv om publikum ikke alltid forsto det som ble sagt på scenen. For-estillingsprogram med tekster og info på russisk utdelt før forestillingsstart, samt forestillingens visuelle formspråk hadde nok mye å si for den totale opplevelsen. Mye kan sies uten ord.

leveNde kultuRpalassPå vår ferd besøkte vi Kulturpalass og teatre med flere hundre ansatte, alt fra billettselgere, garderobeansatte, teknikere og vaktmestere, til administratorer og kunstnerisk ansatte.Tall fra Norsk Skuespillerforbund viser at det i 2013 var 155 fast ansatte skuespillere på norske teatre totalt (i tillegg kommer et varierende antall ansatte på åremål, red.anm.), mens i Russland kan du finne samme antallet skuespillere ansatt ved ett eneste teater, hvorav de fleste er statlig eide institusjonsteatre. I Norge etableres det stadig nye frisceniske teatre og produk-sjonsselskaperr. Rundt 85 prosent av

norske skuespillere er i dag frilansere. Vi opplever at man som kunstner i Norge har en større kunstnerisk frihet og fleksi-bilitet enn i vårt naboland. Samtidig svek-kes kompaniene og ensemblene i Norge til fordel for individets frie skaperkraft.

eN tuRNé fylt med opplevelseRVi sitter igjen med en rekke flotte, ufor-glemmelige opplevelser etter denne turneen. Vi har vært i gruvebyer og atom-byer. Vi har fått omvisning på at-omkraftverket i Polyarnye Zory og spist oppdrettsørret fra innsjøen som kjøler ned atomkraftverket. Vi har beskuet vak-ker natur og flotte skianlegg i Kirovsk. Det er første gang vi har spilt forestilling i Monchegorsk, Apatity og Polyarny Zory, og det er gledelig å se at våre forestillinger kommuniserer og berører. Turneen har gitt fantastiske menneskelige møter og utvidet vårt nettverk for framtiden, og vi gleder oss allerede til høstens Finnmarksturné med «Vodka, vann og glasnost». Avslut-ningsvis ønsker vi å rette en stor takk til Barents Kult og Barentssekretariatet som gjorde denne turneen mulig.

Les mer på www.samovarteateret.com

Innlastning av utstyr i turnébussen krevde møysom-melig stabling, justering og navigering før alle kasser og duppedingser fant sin plass. Men vi ble kjapt noen råskinn, og bussen fyltes på null komma niks.

Jan Harald og Roman løser tekniske utfordringer i et russisk kulturpalass. Den tekniske standarden er ikke helt som i Norge, men gutta gikk på med godt mot - og forestilling ble det hver gang.

25

Slik så de altså ut i kostymer: Johannes Joner (t.v.) og Anders Hatlo i «Mysteriet Myrna Vep» i 1996.Foto: Oslo Nye Teater

Teatret har utviklet seg mye siden jeg begynte på Rogaland Teaters barneteater som en liten gutt på åtte år.

Jeg husker godt mine første teaterop-plevelser. Jeg husker at jeg sitter i salen. Ouverturen starter. Teppet åpner seg og lyset åpenbarer en ny og fantastisk ver-den. Jeg husker teppene som ble senket ned fra taket. Malte tepper med uendelige landskaper. Og så kom skuespillerne inn på scenen, og sammen dro vi på en lang reise. Gjennom latter og tårer, helt til det igjen ble mørkt og virkeligheten kom tilbake.

Nesten 50 år senere håper jeg at jeg har vært med på å gi andre mennesker gode opplevelser. Og selv kan jeg se tilbake på mange store øyeblikk både på scene og på lerret.

Dramatiske situasjoner har det også vært. I Fjernsynsteatret satte vi opp «Til lykke med dagen» av Jens Bjørneboe. Der skulle fange 613 henge seg i fengselcellen. Jeg har alltid vært opptatt av at alt skal være ordentlig, så renneløkken hadde jeg selv knyttet og festet godt i taket. Og derfor strammet den godt til rundt halsen - da fallskjermselen plutselig røyk og jeg hang der.

Heldigvis var Kim Haugen rask på plass, låste opp celledøren, og fikk holdt meg oppe til de andre hadde løsnet repet.

MED lIVET SOM INNSATSPå 25 år har mye endret seg i skuespillerlivet. Blant annet HMS-reglene.

AV jOHANNES jONERGodt at jeg ikke visste at dersom jeg hadde hatt renneløkkens knute på siden av halsen, hadde nakken brukket med én gang. Men det visste jeg ikke, og jeg har fått mange gode år etter det.

Spesielt har mitt «ekteskap» med Anders Hatlo vært fantastisk. Å få lov til å møte en partner med en kjemi hvor alt stemmer på scenen er en gave. Vi har virkelig reist langt sammen, også bokstavelig talt. Vi dro blant annet gjennom hele Norge med forestillingen «Myrna Vep».

Jeg husker godt et lite møte vi hadde i Bodø: Vi traff en voksen dame på gaten, mens vi utforsket byen på formiddagen. Hun stoppet brått opp da hun oppdaget oss:

«E det ikke skuespelleran» sa damen.«Joda,» sa vi og var litt fornøyde med damens begeistring: «Det er da dét».«Så artig å se dokker!» fortsatte hun. Vi svarte i like begeistret tonefall:«Vil du ikke komme å se oss i kveld da? Vi spiller en forestilling som heter Myrna Vep på Kulturhuset». «Koffer det?» undret damen: «Æ har jo sætt dokker nu.»

Jeg sender stafettpinnen videre til Liv B. Osa. Hun har opplevd det meste.

HISTORISK HjøRNE

26

VI MINNES

En kjær kollega er gått bort. Det blir et tomrom etter henne.

Ragnhild Hilt ble ansatt høsten 1971 på Det Norske Teatret. Fra første stund fikk hun store, bærende roller. Ragnhild var utrolig klassisk vakker og hadde samtidig tyngde og utstråling på scenen. Hennes ar-beid var preget av soliditet, aldri lettvint, alltid forberedt, alltid på plass. Uredd - hun hadde sine meningers mot - kjem-pet hun for rollens identitet, noe hennes tre oppførelser av «Av måneskinn gror det ingenting» er det aller beste bevis på. Hennes tredje og siste oppsetning rommet alt hun stod for som menneske, kunstner og skuespiller. En stor forestilling og noe av det vakreste vi har sett på en scene.

Gjennom et langt teaterliv, både i små og store, bærende roller greide hun i alle år og holde på sin posisjon ved Det Norske Teatret. Hun var et trygt referansepunkt for kolleger, ansatte og ledelse. Hun var en man kunne regne med og hun levet opp til Det Norske Teaterets målsetting: sa-marbeid – samhold i tjeneste for teatret. I Eventyrforteljeteaterstund var Ragnhild en solid bærebjelke gjennom alle de årene vi har holdt liv i dette vesle frivillige prosjektet for barn og voksne fra 1997. Vi håper at dette «overflødighetshornet» skal leve videre i Ragnhilds og gruppas ånd.

Ragnhild var et engasjert ensemblemen-neske, med mange tillitsverv, som hun utførte med klokskap og klar holdning. Enig eller uenig, alle visste hvor de hadde Ragnhild. Hun var tro mot sine holdninger, hun satte ord på dem og stod fast ved dem. Dessuten var hun utrolig nøye med å notere ned hendelsenes forløp. Dette gav henne en unik oversikt over tin-genes utvikling. Ble det diskusjon på kretsmøter eller i prøvesituasjoner, hadde Ragnhild oversikt. En uvurder-lig grundighet som få andre var i be-sittelse av, eller hadde utholdenhet og

RAGNHIlD HIlT (20.9.1945-20.6.2014)

nærvær nok til å skjønne betydningen av. Vi opplevde aldri Ragnhild ute av balanse eller skikkelig forbanna, så henne aldri forlate et rom i sinne eller fortvilelse. I et uforutsigbart kaos som teatret til tider kan være, var Ragnhild forutsigbar.

Ragnhild må ha vært den fineste mam-ma noen kunne ha, etter hvert også mormor. Ragnhild hadde et likeså nært forhold til barnebarna som til datter. Hun hadde også en helt spesiell, deilig og underfundig humor. Helt til sine siste dager av livet sitt skrev Ragnhild, om det som hendte henne, om sykdomsforløpet, hun så på sin situasjon med et humoristisk og absurd skråblikk.

Og hun tegnet. Hun satt jo alltid med penn og papir. Hun tegnet like mye som hun noterte. Det ble tilslutt en utstilling av Ragnhilds tegninger og collager, på Blaker Meieri. På Blaker, der Ragnhilds Guttorm bor og har atelier, ble det også avholt en vakker minnestund med mange gode ord og rørende taler. Et utrolig spesielt og åndfullt sted. Ragnhild var der, det kunne vi føle.

Ragnhild elsket Det Norske Teatret som ingen annen, hun gav sitt liv og hele sitt engasjement til det denne institusjonen står for. Hun ble verdsatt for det og for det unike mennesket hun var, og hun vil bli dypt savnet av familie, venner og kolleger. Det er så trist at nettopp Ragnhild måtte dø så tidlig. Vi er uendelig glad for å ha kjent henne, hatt henne som venn sammen med alle dere andre.

WeNChe medbøe og hilde olaussoN, kollegeR ved det NoRske teatRet

SHAKESPEARE I VÅR TIDUnik mulighet for fordypning i Shakespeare!

www.hinesna.no

Samlingsbasert30- studiepoengSøknadsfrist 1. desember 2014

Høgskolen i Nesna samarbeider med Globe Educational, utdanningsavdelingen til Globe Theatre i London.

27

SHAKESPEARE I VÅR TIDUnik mulighet for fordypning i Shakespeare!

www.hinesna.no

Samlingsbasert30- studiepoengSøknadsfrist 1. desember 2014

Høgskolen i Nesna samarbeider med Globe Educational, utdanningsavdelingen til Globe Theatre i London.

Opptak til masterstudium i teater SPESIALISERING SKUESPILLERFAG

* Søknadsfrist 15.november 2014 * Opptaksprøver finner sted 15., 16. og 18. desember 2014 * Studiestart august 2015

Masterstudiet er et to-årig fulltidsstudium på høyere grads nivå som omfatter 120 studiepoeng og bygger på en bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere til spesialiseringene i skuespillerfag må beherske enten norsk, dansk eller svensk eller finsk-svensk som sitt primære språk. I tillegg må søkere beherske engelsk. Studiet er gratis og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Les mer: www.khio.no/teaterhogskolenSpørsmål kan rettes til Christian Vinje: [email protected] eller Morten Vøyvik: tlf. 97 56 15 10

28

BOKOMTAlE

Endelig, endelig er det lenge og dypt savnede verket skrevet: Historien om norsk dramatikk. Mens historien til de fleste andre litterære sjangre allerede foreligger, har norsk dramatikks historie forblitt et hvitt felt i det litterære sjangerkartet. Nå er feltet endelig utfylt, i alle fall en veldig stor og betydelig del av det.

Å skrive norsk dramatikks historie i all sitt mangfold er mer enn et livsverk. Derfor har forfatteren Ivo de Figueiredo vært nødt til å begrense seg. At han til slutt valgte å fokusere på «originaldramatikk, skrevet på norsk av navngitt(e) forfatter(e)» med vekt på det seriøse dramaet og ulike komedievarianter, er fullt ut akseptabelt. Alt annet ville ha sprengt rammen for et slikt verk og gjort fremstillingen katalog-preget.

Tidsmessig har Figueiredo begrenset seg til årene 1890-2000, men uten at han er slavisk bundet av tidsrammen. Selv om Figueiredo treffende formulerer at «Det finnes ikke noen før og etter Ibsen, bare før”, er hans fremstilling fri for ”Ibsen skygge» over norsk dramatikk. De drama-tikere han samler seg om i ord/kjøtt, lar han på en utmerket måte stå trygt og godt på egne bein med sin egen selvstendige skygge.

Fremstillingen er kronologisk bygd opp i tidsperioder av ulik lengde. Innen hver periode følges en struktur som gjør at fremstillingen kan leses enten sammen-hengende eller periodevis. I hver tidsbolk

Ivo de Figueiredo: ord/kjøtt. Norsk scenedramatikk 1890-2000.Cappelen Damm 2014

gir Figueiredo først det store overblikket over sentrale historiske og spesielt kul-turhistoriske hovedlinjer, før han omtaler europeisk og norsk teaterhistorie på en meget oversiktelig måte. Deretter tar han for seg de utvalgte dramatikerne. Biografiske opplysninger er nennsomt vevd inn i behandlingen av dramatekstene – selve sentrumet i ord/kjøtt. Figueiredo refererer, analyserer, drøfter og siterer sen-trale tekstutdrag på en måte som skaper lyst hos leseren til selv å fordype seg i de enkelte dramaene.

Dette har sammenheng med Figueiredo glimrende skrivemåte. Uten på noen som helst måte å virke påtrengende, tilkjen-negir han sitt personlige og sterkt faglige jeg i teksten. Dette gjør at han blir tilst-edeværende i teksten, og viser for leseren at dette er hans lesninger og forståelser. Mellom Figueiredo og leseren oppstår dermed en dialogisk relasjon om de temaer og synsmåter som tas opp.

Det er Norske dramatikeres forbund som har engasjert Figueiredo til å skrive dette verket til foreningens hundreårsjubileum. Resultatet er ikke bare et jubileumsskrift for foreningsmedlemmene, men like mye en gave til alle som er interessert i eller har et forhold til norsk dramatikks historie enten som skuespiller eller teaterbesøkende. Og selvfølgelig: ord/kjøtt må være en helt naturlig del av in-teriøret på kontorene til alle teatersjefer, samt pensum for alle dramaturger.

thoRalf beRg

NORSK DRAMATIKKS HISTORIE I BOKFORM

29

Det hele er et prøveprosjekt hvor et utvalg profes-jonelle norske skuespillere med filmerfaring skal få

muligheten til å treffe internasjonale castere personlig. Møtene skal blant annet ta form av en frokost med «speed dating» og et kveldsarrangement der også andre deler av internasjonal filmbransje vil være velkommen.

Nytt koNsept– Så vidt jeg kjenner til, er det første gang i historien at det arrangeres en bevisst profesjonell markedsføring av norske skue-spillere for det internasjonale markedet, sier avviklingsansvarlig Linda Steinhoff. Hun jobber selv som caster i Berlin, og har bla. vært castingansvar-lig for Hisham Zamans Før snøen faller. Med på laget har hun Maria Cappelen fra Film fra sør-festivalen og Lisa Stutzky som har castet en rekke skandinaviske skuespillere for internasjonale filmer.

Norsk Skuespillerforbund, Norsk Filminstitutt og Scandinavian Locations har alle sagt seg interesserte i å gå inn som samarbeidspartnere.

følg med på NettsideNeEndelig dato er ikke avklart, men arrangementet vil finne sted i Berlin i begynnelsen Berlinalen, som i 2015 avvikles i perioden 5.-15. februar.

Skuespillere som er interesserte i å delta, oppfordres til å gjøre klar showreel og oppdaterte bilder og følge med på Skuespillersenterets hjemmeside www.skue-spillersenter.no for videre informasjon.

- Dette blir spennende, lover Linda.

Norsk Skuespillersenter vil gi norske skuespillere en mulighet til å møte inter-nasjonal castingbransje under filmfestiva-len i Berlin i 2015.

BERlINAlE NORTHERN lIGHTS

KlIppEROMMET

kultuRbudsjettet 2015

Den blå-blå regjeringen slapp sitt første egne statsbud-sjett 8. oktober. For kulturfeltet foreslås blant annet en endring av tippenøkkelen og økt gaveforsterkningsord-ning. Det foreslås også å stryke post 74 og å lansere et nytt talentutviklingsprogram for unge kunstnere til 30 millioner kroner.

– Det gjenstår å se hvordan et slikt program vil kunne være anvendelig for skuespillerfaget. Vi er også avven-tende til gaveforsterkningsordningen (innebærer at de-partementet skyter inn sin andel dersom et kulturtiltak får en sponsor av en viss størrelse, red. anm.) som hittil ikke har vært aktuell for scenekunstinstitusjoner, sier leder i Norsk Skuespillerforbund, Hauk Heyerdahl, i sin kommentar til budsjettet på forbundets hjemmeside.

– Kort oppsummert er dette et budsjett helt uten de store overraskelsene, med unntak av de kritiske kuttene i me-diestøtten. Stort sett er skuespillernes arbeidsgivere kun kompensert for pris- og lønnsvekst. Institusjons-teatrene får stort sett mellom to og tre prosent økning. Det er skuffende at det ikke er bevilget midler til de enorme pensjonskostnadene institusjonene står overfor. Hvis ikke noe gjøres, er de største institusjonene teknisk sett konkurs, skriver Heyerdahl:

– En liten økning på 4,7 prosent i arbeidsstipendene er gledelig, så også økningen til Fond for lyd og bilde på 12,47 prosent. Dette er imidlertid ikke bare friske midler, men et resultat av at den omdiskuterte post 74 og post 56, «flerårig støtte», foreslås fjernet. Dette betyr at mange av de som tidligere hadde en relativt «stabil» støtte, nå kan bli underlagt samme vurdering som andre kulturrådssøkere. En reell satsning på det frie feltet må innebære økt produksjonsstøtte og flere inn under basisfinansieringen. Det blir ikke tilfelle i år, påpeker Heyerdahl.

Det gjenstår fremdeles å se om budsjettet går gjennom i Stortinget.

30

KlIppEROMMET

vi gRatuleReR:

Ilse Kramm som fyller 80 år 23. novemberLiv Borg Thorsen som fyller 75 år 29. oktoberJon Eikemo som fyller 75 år 30. novemberArne Lindtner Næss som fyller 70 år 19. desember

pRoduseNtfoReNiNgeN gåR iNN i viRke

Produsentforeningen meldte i begynnelsen av oktober at de forhandler om å fusjonere med hovedorganisasjonen Virke fra nyttår.

- I et kulturliv som er i stadig utvikling ble det klart for Pro-dusentforeningen at kompleksiteten og volumet av forhan-dlinger har økt betraktelig, og bransjeorganisasjonen så det som et nødvendig skritt å fusjonere seg inn i en større hovedorganisasjon, forteller avtroppende generalsekretær Leif Holst Jensen til Rushprint.

Tidligere denne måneden ble det klart at han er ansatt som dekan for avdeling for Film, TV og Spill ved den nye Westerdals Oslo ACT.

- I flere år har vi i foreningen, særlig sekretæriatet, gitt uttrykk for ønske om å samarbeide med en større hove-dorganisasjon, spesielt innen arbeidsgiverspørsmålet. Etter bortfallet av kabel-inntekter har økonomien vår vært stram, vi har sett at det ikke har vært mulig å øke kapa-siteten innenfor eksisterende rammer, sier Holst Jensen om hvorfor det er naturlig å søke styrke fra en større hovedor-ganisasjon.

Tv-produsjonsselskapene Eyeworks, Dinamo, Monster, Mastiff, Nordisk film og TV, Rubicon og Strix brøt som kjent ut av Produsentforeningen tidligere i år for å melde seg inn i Virke.

tv-stReikeN avveRget

Etter flere dagers mekling hos Riksmekler ble Norsk filmforbund og Virke, som representerer seks tv-produsenter, i september enige om et forslag til overenskomst på området for TV-underholdning.

– I og med at de seks store produksjonsselskapene brøt ut av Produsentforeningen, måtte vi etablere en ny avtale. Nå har vi både en hovedavtale og en tariffavtale mellom Filmforbundet og Virke, sier forbundsleder Sverre Pedersen i Filmforbundet til Kampanje.

Norsk Skuespillerforbundhar i høst stått i forhand-lingskø både med Virke og med Produsentforenin-gen, som varslet reforhandling av tv-dramaavtalen i 2013. Den gamle avtalen gjelder inntil ny er inngått.

31

lovlig pRivatkopieRiNg haR aldRi væRt høyeRe

Det har aldri blitt kopiert mer TV, film og musikk, men den lovlige kopieringen stiger mens ulovlig kopiering har sunket betraktelig siden 2009, melder Norwaco. Dette viser undersøkelsen «Kopiering av opphavsrettslig beskyttet innhold i 2013» som Ipsos MMI i vår utførte for forvaltningsorganisasjonen Norwaco. Her framkommer det at antall lovlige og kompensasjonsberettigede kopier økte med ca 16 prosent fra 978 millioner kopier i 2012 til 1,2 milliarder kopier i 2013.

Det er særlig kopiering av filmer og underholdningspro-grammer som øker. Cathrine Nagell, direktør i Norwaco, mener økningen kan ha sammenheng med at stadig flere har TV-mottakere med opptaksmuligheter:

– Det har skjedd en stor utvikling på TV-fronten, og å ta opp fra TV har blitt veldig enkelt etter hvert. De senere årene har også antallet husstander med PVR eller andre opptaksmuligheter økt betydelig, samtidig som også la-gringskapasiteten har økt, sier Nagell.

Undersøkelsen viser også at kampen mot ulovlig fildeling gir resultater:

I 2008 ble 1,2 milliarder sanger piratkopiert i Norge. I 2013 var tallet sunket til 250 millioner og omfanget av piratkopiering av musikk, film og TV-serier i Norge har stabilisert seg. I 2009 utgjorde andelen ulovlige nedlast-ninger hele 47 prosent av alt kopiert materiale i Norge. I fjor holdt den seg stabil på 29 prosent. (Tallene inkluderer både ulovlig nedlastning og ulovlig kopiering fra fysiske formater og harddisker.) Nagell tror det har mye å si at de lovlige streaming- og nedlastningstjenestene etter hvert har blitt godt etablert i markedet.

thomas bye bliR teateRsjef i skieN

Skuespiller Thomas Bye blir ny teatersjef ved Teater Ibsen når åremålet til Anders T. Andersen går ut i mars 2015. Dette melder Teater Ibsen på sine hjemmesider tirsdag 7.10.14:

"Thomas Bye var tidligere ansatt ved Teater Ibsen som skuespiller i perioden 2004 - 2007, og blir nok husket for «Tilfellet Torgersen», som for øvrig også ble nominert til Heddapris for «Årets teaterprosjekt» i 2007.

De siste syv årene har Bye vært ansatt ved Det Nor-ske Teatret, og har jobbet som skuespiller samtidig som han har skrevet flere teaterstykker (bl.a. den kritikerroste monologen 0+0=4, red.anm.). De siste årene har han hatt roller i «Evig Ung» og «Next To Normal», og har også sittet i teatersjefens kunstner-iske råd.

Thomas Bye er også kjent for sine konserter hvor han både er sanger og musiker."

NSF gratulerer!

Foto: Ellen L. Gossner

KlIppEROMMET

32

«målet eR, foR å siteRe pResse-meldiNgeN som ble seNdt ut på stats-budsjettdageN: «å vidaReutvikle og foRsteRke kultuRRådet som oveR-oRdNa stRategioRgaN».

NåR jeg høReR begRepet «oveRoRdNa stRategioRgaN» gRipeR jeg etteR miN pistol.»

Kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet 10. oktober, om regjeringens forslag til endringer i Kulturrådet.

ReplikkeN

«miNdRe pRessestøtte = økt uavheNgighet, sieR Widvey. fReedom's just aNotheR WoRd foR NothiNg left to lose, sieR kRis kRistoffeRsoN.»

Aftenbladets Sven Egil Omdal på Twitter 8. oktober

«det liggeR Noe støRRe gRad av Risiko kNyttet til at de som tidligeRe vaR på post 74, Nå må ses i sammeNheNg med de aNdRe som søkeR kultuR-foNdet. deRfoR må vi sette i gaNg gode oRdNiNgeR foR foRutsigbaRhet.»

Kulturrådets leder Yngve Slettholm til Dagsavisens Bente R. Gravklev om at post 74 fjernes fra kulturbudsjettet.

skuespillerforbund.no

Returadresse:Norsk SkuespillerforbundWelhavens gate 10166 Oslo

B - blad

sagt sideN sist