Top Banner
25

Siste dans, Victoria Hislop

Mar 15, 2016

Download

Documents

I ti vakre noveller tar Victoria Hislop oss med til Athens gater og greske landsbytorg, og lar oss møte levende, uforglemmelige karakterer.
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Page 1: Siste dans, Victoria Hislop
Page 2: Siste dans, Victoria Hislop
Page 3: Siste dans, Victoria Hislop

Victoria Hislop

Siste dansog andre fortellinger

Oversatt av Lene Stokseth, MNO

Page 4: Siste dans, Victoria Hislop

Originalens tittel: The Last Dance and other Stories

«Presten og papegøyen», «Kafenionen», «Zacharoplasteionen», «Peripteroen»,

«Slakteren fra Karapoli», «Lærepengen», «Siste dans»

Copyright © 2012 Victoria Hislop

«Middelhavsmysteriet»

Copyright © 2013 Victoria Hislop

Norsk utgave © Schibsted Forlag AS, Oslo 2013

Oversatt av: Lene Stokseth, MNO

Repro: Renessanse Media AS, Asker

Ombrekking: Type-it AS, Trondheim

Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Tyskland

ISBN 978-82-516-8085-1

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven

eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i

strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.schibstedforlag.no

Forfatterens merknad

Noen av historiene i denne boken berører den nåværende økonomiske

situasjonen i Hellas, som gjør leveforholdene til vanlige grekere fryktelig

vanskelig. Du som leser dette, vil kanskje ha glede av å få vite mer om

arbeidet til disse hjelpeorganisasjonene:

The Smile of the Child: www.hamogelo.gr

Caritas, en katolsk veldedighetsorganisasjon som arbeider i de sørligste

bydelene i Aten: www.caritas.org

Frelsesarmeen, som nå er aktive i Aten og Thessaloniki: www.salvationarmy.gr

Page 5: Siste dans, Victoria Hislop

Til Vasso Sotiriou

Page 6: Siste dans, Victoria Hislop

En spesiell takk til:

Elena i Agios Nikolaos på KretaIan, Emily og William Hislop

Evripides KonstantinidisDavid Miller

Costas og Alexandra PapadopoulosFlora Reed

Zoie SgourouThomas Vogiatzis

Page 7: Siste dans, Victoria Hislop

Innhold

Presten og papegøyen

Kafenionen

Zacharoplasteionen

Peripteroen

Slakteren i Karapoli

Lærepengen

Siste dans

Middelhavsmysteriet

Ideer og inspirasjon –

forfatterens etterord

9

27

49

67

89

109

131

149

179

Page 8: Siste dans, Victoria Hislop
Page 9: Siste dans, Victoria Hislop

Presten og papegøyen

Page 10: Siste dans, Victoria Hislop
Page 11: Siste dans, Victoria Hislop

Stavros hadde valgt sølibat. Han kjentemange prester som hadde kone og barn,og til og med noen som var blitt fedre uten

å være gift, men han hadde allerede en kvinne ilivet sitt, og det var henne han tjente: Panagia,jomfru Maria, Guds mor.

For et år siden kom han til Ladrisi for å biståover åtti år gamle Papa Apostolos, som haddevært landsbyens åndelige hyrde i over femti år.Det var dyp sorg da han døde, men menighetenvar godt fornøyd med hvordan Stavros tok overpliktene hans.

Han hadde ansvaret for et prestegjeld sombesto av en landsby med så lite som fire hundreinnbyggere og tre nærliggende grender som hverhadde sin bittelille kirke. Presteboligen lå oppepå en høyde i utkanten av landsbyen, to minut-

11

Page 12: Siste dans, Victoria Hislop

ters gange fra kirken, og fra dette utkikkspunktetkunne han se de andre små kirkene som hørteinn under ansvarsområdet hans, ligge spredt idalen under ham. Den unge mannen, som varnyutdannet prest, takket Gud for at han var blittvelsignet med et så fredelig prestegjeld.

Det var mange kvinner som fulgte stien utfra landsbyen og oppover stien til huset hans.De forsynte ham med varme måltider og sylte-tøyglass og skulle gjerne holdt ham med selskapogså, men han unngikk all kontakt som kunnemistolkes som vennskap.

På de fleste landlige steder kunne det se utsom om det var minst dobbelt så mange kvinnersom menn. Det var kvinner på dørtrammene,kvinner på torgene og til og med kvinner somarbeidet på markene eller samlet ved i skogen.I den landsbyen der Stavros bodde, lot det tilå være enda færre menn enn vanlig. De enestegangene han fikk et glimt av noen menn utenomi begravelser eller i minnegudstjenester, var nårhan passerte kafenionen. Det hendte at han nik-ket eller vekslet noen ord, men han stoppet aldriopp.

I skråningen bak huset hadde Papa Stavros

12

Presten og papegøyen

Page 13: Siste dans, Victoria Hislop

egne bikuber som han stelte omsorgsfullt ogomhyggelig. Dette var noe han hadde lært avbestemoren sin, og han hadde alltid med seg etglass mørk, nesten sirupssvart honning når hanvar på sykebesøk. Han laget en egen blanding tilde syke, en varm, søt, beroligende drikk, og hanblandet i urter og litt sitronsaft av sitroner frasitt eget tre. Mot slutten av det første året somprest felte enkene i landsbyen dommen: Denneunge mannen hadde bemerkelsesverdige evner.

De hadde tillit til det som inspirerte preke-nene hans og lot seg løfte av renheten i messin-gen hans, men det var virkningen av den enkle,hjemmelagde «medisinen» som virkelig styrketdem i troen. Ryktet om de helbredende evnenehans spredte seg blant kvinnene, og kirken varalltid opplyst av flere hundre stearinlys. Nå vardet blitt slik at den store trekassen med en smalsprekk til mynter måtte tømmes hver uke, ogforsyningene med mørke, okerfargede lys måttefornyes hele tiden. De så på Stavros som enmirakelmann.

Når landsbyens menn var syke, brukte de enannen form for medisin. De kurerte smerter ogskavanker med raki, ildvann som fordrev alt som

13

Presten og papegøyen

Page 14: Siste dans, Victoria Hislop

var av bakterier, og de fnyste av kvinnenes kull-sviertro på prestens remedium. Det var jo ikkeannet enn honning og vann!

«Flytende gull, kirkelig tull,» lo de.«Men det kan jo ikke skade,» var det en som

sa.«Det viktigste er at de er fornøyd,» istemte en

annen.Papa Stavros hadde et buskete skjegg som

dekket hele den nederste delen av ansiktet, ogunder den høye, svarte hatten hadde han et vellav svart, krøllete hår som rakk nesten ned tilskuldrene. Gjennom den tette hårveksten lysteprestens øyne, svarte som modne oliven. Hanhadde myst såpass mye mot solen at han haddenoen rynker rundt øynene, men hendene røpethvor ung han var. De var like glatte som hudentil et nyfødt barn.

Om kvelden, når han var ferdig med besøkeneog hadde utført alle pliktene sine i menigheten,gikk han hjem for å spise. Det var i de stundenehan hadde aller mest glede av de lokale kvinne-nes kjærlighet og tilbedelse. Nesten hver dag stodet noe og ventet på ham: en liten gryte medbønnestuing, fasolakia, en eller annen suppe

14

Presten og papegøyen

Page 15: Siste dans, Victoria Hislop

eller til og med kleftiko, en blanding av kjøtt oggrønnsaker, klar til servering. De kom og hentetbeholderne etterpå, så han fikk for vane å settegryter og kar utenfor, vasket og klare til henting.Og når han hadde spist, tilbrakte han resten avkvelden med å lese i Septuaginta. Den nakne lys-pæren i taket ga bare akkurat nok lys, til trossfor at han hadde unge, friske øyne.

En dag i mai brøt det ut en epidemi som ikkePapa Stavros kunne gjøre noe for å stagge.Landsbyskolen, ett enkelt rom der tjuefem barnsatt tett sammen for å lære, dannet perfekte for-hold for smittespredningen. Kyria Manakis, dennye læreren, la merke til at tre søsken haddefått utslett og foreslo forsiktig at de skulle holdeseg hjemme dagen etter. Hun var ung og uer-faren, og det viste seg snart at hun ikke haddehandlet raskt nok. Moren deres burde blitt vars-let umiddelbart. De ekstra timene i klasserom-met ga viruset fritt spillerom. I løpet av et døgnfeide meslingene gjennom landsbyskolen som etpestutbrudd, og klasserommet ble stående halv-fullt. Katerina Manakis ble nødt til å stenge sko-len, men hun var pliktoppfyllende nok til å gi

15

Presten og papegøyen

Page 16: Siste dans, Victoria Hislop

de barna som fortsatt var igjen, noen oppgaverå gjøre hjemme og en bok å lese.

Barna frisknet til etter hvert, men da debegynte å komme tilbake mot slutten av vår-semesteret, oppdaget læreren at hun selv ogsåhadde fått utslett på brystet. Hun lå syk og alenehjemme i en uke med feber og utslett over helekroppen. Naboen, som var enke, ringte en legefra en by like ved. Han tok fram stetoskopet, kik-ket i halsen hennes, kjente på lymfekjertlene oggikk bort til vasken for å vaske hendene. Hvishun ikke var over det verste om noen dager,måtte hun på sykehuset, sa han.

Den tiende dagen, da legen hadde gitt hennemer antibiotika enn han følte var trygt, komPapa Stavros på besøk.

Katerina Manakis oppfattet et lysskjær somfalt over sengen da døren gikk opp, og solenstrømmet inn i mørket. Hun var halvt deli-risk og trodde lysglimtet kom fra en himmelskåpenbaring.

«Katerina,» hvisket den gamle enken somholdt et øye med naboen sin. «Presten er kom-met.»

Med hjelp fra enken og en ekstra pute satte

16

Presten og papegøyen

Page 17: Siste dans, Victoria Hislop

Katerina seg opp i sengen. Lyset i rommet blefiltrert av gardinene, men hun kunne se prestenvarme vann, helle vannet i et glass, røre inn litthonning og drysse over noen urter.

Han sa noen lavmælte ord og grep den slappe,svette hånden hennes. Hun kjente de marmor-kalde fingrene, og da hun drakk brygget han gahenne, var det som om feberen forsvant. PapaStavros besøkte henne hver dag i en uke. Hanvar en mann av få tydelige ord, men ba stillemed bøyd hode ved sengekanten hennes. Febe-ren sank for hver dag, utslettene bleknet, og etteret par uker var hun på beina igjen. Hun var blittfrisk takket være Gud og mirakelpresten.

Katerina Manakis ble lei seg da hun skjønte athun ikke lenger ville få høre den diskrete bankin-gen fra Papa Stavros på døren sin, men hun varglad for å være bedre og kjente kreftene vendetilbake i de varme sommerdagene. Hun tok segi å speide etter presten i gatene og håpet skyld-bevisst at en av enkene i nabolaget snart villetrenge omsorgen hans.

Så snart Katerina Manakis ble sterk nok, gikkhun til nærmeste by for å kjøpe et lite kvinnepor-

17

Presten og papegøyen

Page 18: Siste dans, Victoria Hislop

trett i hamret sølv som hun plasserte ved sidenav ikonet av Jomfru Maria. Det skulle henge i etsmalt bånd sammen med flere titalls andre slikesølv-tamataer i kirken, som en takk for besvartebønner. Der hang det bilder av hjerter og hender,føtter, armer og bein, absolutt alle kroppsdeler.Det var også mange små sølvbabyer der. I årenesløp hadde alle kvinnene i landsbyen bedt om vel-lykkede unnfangelser eller takket Panagia, jom-fruen, for et vakkert spedbarn som lå i vuggenog sparket med beina.

For første gang siden Katerina kom til lands-byen, slo hun seg ned på en trappeavsats sam-men med de eldre damene. Hun la merke til atde rødmet litt hver gang de så presten, og så atde kikket blygt ned på brosteinene når han stop-pet for å hilse på dem. Hun ble litt flau da hunmerket at hun gjorde det samme.

«Han er så flott,» sa en av damene«Ja, han er en kjekk, ung mann,» sukket en

annen.«Så nydelige øyne,» sa en tredje. «Som smeltet

sjokolade.»Katerina holdt tankene sine for seg selv mens

hun hegnet om minnene om den stillfarne man-

18

Presten og papegøyen

Page 19: Siste dans, Victoria Hislop

nen og de lavmælte bønnene. Hun så etter hamda han gikk, og tenkte at han så ut som om hantrivdes godt i sitt eget selskap.

Stavros var alene, men han følte seg ikke likeensom som andre prester i samme situasjon.Faktum var at han ikke bodde helt alene. Hanhadde selskap av en papegøye. Nikos bodde ihuset allerede da den unge presten kom. Noeni landsbyen sa at papegøyen hadde tilhørt fami-lien til den gamle presten alt før Apostolos blefødt, så det ble spekulert i om fuglen kunne væreover hundre år gammel.

Den praktfulle blå og grønne papegøyen varhissig og en tanke krakilsk. Han voktet husetbedre og mer aggressivt enn en mastiff. Når enenke våget seg bort til døren med middag tilStavros, hørte hun skremmende skrik innenfra,en advarsel om at hun hadde gått langt nok. Detvar derfor de alltid satte maten utenfor døren.

Katter lusket rundt utenfor av og til når dekjente lukten av kjøtt. En gang i blant hoppeten av dem opp i vinduskarmen og fikk øye påfuglen der inne, som stirret tilbake med rundeøyne. Når kattene hørte den skrike, trakk de segunna.

19

Presten og papegøyen

Page 20: Siste dans, Victoria Hislop

Papegøyen kunne si flere ting. Sitt eget navn(«Niko, Niko»), navnet til den opprinnelige eie-ren sin og nå også «Stavros». En gang iblant sahan også «Panagia mou », noe som kunne væreet uttrykk for gudfryktighet, men også en milded, alt etter hvordan det ble uttalt. Det var vans-kelig å si for sikkert. Papegøyen lød ikke særliggudfryktig.

Nikos, som var blitt vingeklippet mange årtidligere, satt på pinnen sin hele dagen, midt i deteneste rommet i huset. Om kvelden, når pres-ten var der, kom den ned fra pinnen og flaksetklosset fra den ene stolryggen til den andre. Hanhadde til og med en egen plass ved bordet, medsin egen emaljerte tallerken, der Stavros serverteham en halv brødskive. Når han ikke hakket påden, så han på eieren sin og skakket på hodetmed en mellomting av hengivelse og forakt.

Presten pleide å lese mens han spiste, men desiste ukene hadde han hatt vanskelig for å kon-sentrere seg. Han bar tallerkenen sin bort tilvasken. Omtrent halvparten av maten var uspist.

«Jeg klarer ikke la være å tenke på henne,Niko,» sa han da han skylte tallerkenen i kaldtvann. Han kunne like gjerne snakket til seg selv,

20

Presten og papegøyen

Page 21: Siste dans, Victoria Hislop

men det føltes godt å få en slags respons frafuglen.

«Niko! Niko! Ti kaneis, Niko!»Papegøyen la hodet på skakke og flakket med

blikket. Han slo med vingene, gikk sidelengsover bordet og hoppet opp på en stolrygg førhan snudde seg mot Stavros igjen. Han likte åvære på pinnen sin før det ble mørkt, og nå varklokken over ti.

Før Stavros gikk og la seg, vasket han ansiktetog hendene i vasken på kjøkkenet. Hvis han villeha varmt vann, måtte han varme det på den lillegasskomfyren. Så la han seg for å sove på senge-brisken som var bygd inn i veggen på motsattside av kjøkkenkroken.

Han hadde aldri hatt problemer med å sove.Hver dag var fullt besatt med besøk, studier ogbønn, så han var alltid utslitt når han la seg, menden siste tiden hadde han ligget og vridd seg isengen uten å falle til ro. Langt ut på natten, dasøvnen endelig kom, ble han hjemsøkt av drøm-mer om den unge læreren, og han ble liggendeog mumle i søvne.

Vanligvis våknet han av soloppgangen ellerkirkeklokkene, avhengig av hva som inntraff

21

Presten og papegøyen

Page 22: Siste dans, Victoria Hislop

først. Den siste tiden hadde han våknet av athan ropte navnet hennes. Han var ikke akkuratopplagt etter slike urolige netter, og om morge-nen følte han seg nesten for sliten til å gå ut. Slikhadde han det i mange uker.

Nikos netter var nesten like urolige som pre-stens. Han satt og sov en stund, men hver gangherren hans ropte høyt, flakset han urolig medvingene, pirket i frøene i skålen sin og flyttet segfra fot til fot.

Ukene gikk, og Katerina Manakis ble sta-dig sterkere. Sommeren var begynt å kjølne, ogom noen dager skulle skolen begynne igjen. Daskulle hun stå foran klassen, fin og frisk, smi-lende og med glinsende mørkt, flettet hår. Dagenfør skolestart gikk hun bort til prestens hus ogsatte igjen en porsjon kylling med urter fra fjel-let. Da hun nærmet seg huset, lusket noen magrekatter bort med skyldbevisste miner.

I det samme hørte hun, høyt og tydelig, noensom ropte navnet hennes: «Katerina! Katerina!»

Presten låste aldri døren, så hun trykket neddørhåndtaket og gikk inn. Det så ikke ut somom det var noen der, men hun skimtet et glimtav et øye i halvmørket.

22

Presten og papegøyen

Page 23: Siste dans, Victoria Hislop

«Niko! Katerina! Niko! Ti kaneis ? Ti kaneis ?»Først kjentes det som om hjertet til den unge

kvinnen skulle hoppe ut av brystet. Så lo hunhøyt.

Hun hadde hørt at den unge presten hadde enpapegøye. Det var det noen som hadde fortalthenne. Men hun hadde aldri forestilt seg at fug-len skulle være så stor og eksotisk. Hun skjønteat det var fuglen som hadde sagt navnet hennesog smilte litt forundret.

Da hun snudde seg for å gå, hørte hun navnetsitt igjen. Denne gangen kom stemmen bakfra.

«Kyria Katerina. Kalimera.» Det var presten.«Så godt å se at du er sterk nok til å spasere entur.»

Katerina følte seg ydmyket der hun sto innei huset til presten som en innbruddstyv tatt påfersk gjerning.

«Jo takk, jeg er mye bedre,» sa hun forfjamset.«Eh … Jeg kom bare med noe til deg for å takke.Det er derfor jeg er her.»

«Så snilt av deg. Jeg får godt med mat i dennelandsbyen,» sa han og tok fra henne gryta. «Jeghar aldri spist så godt i hele mitt liv.»

Det føltes rart å snakke med en kvinne i sitt

23

Presten og papegøyen

Page 24: Siste dans, Victoria Hislop

eget hjem, en kvinne som sjenert rakte framen matrett til ham med glitrende øyne og rød-mende kinn.

«Jeg gikk bare inn fordi… Jeg hørte noen ropepå meg, så jeg åpnet døren, og …»

«Hva mener du?»«Jeg hørte navnet mitt. Jeg trodde i hvert fall

at jeg hørte det,» sa Katerina og rødmet. Hun varså flau. Skamfull. Hva i all verden kom prestentil å tro om henne?

Nikos var ikke akkurat lærenem, men når hanførst lærte noe, satt det godt.

«Ti kaneis? Katerina? Katerina? Niko?»Stavros så fra papegøyen til Katerina. Hvor-

dan skulle han forklare dette? Papegøyen haddeikke lært et eneste nytt ord bortsett fra navnethans siden han kom. Ikke før nå.

Presten og papegøyen så på hverandre.«Niko!» sa presten lattermildt. «Jeg visste ikke

at du hadde lært et nytt ord!»«Ti kaneis? Ti kaneis ?»«Bare bra, takk,» svarte han og smilte bredt.

Bedre enn noen gang, ville han svare.Da han snudde seg, så han at Katerina hadde

gått. Han oppdaget at hun var halvveis nede i

24

Presten og papegøyen

Page 25: Siste dans, Victoria Hislop

gaten allerede og skulle til å skynde seg etterhenne. De hadde jo ikke fått tatt farvel! Ordenevar blitt hengende i luften.

Så stoppet han. Det var ingen hast.«Jeg går hjem til henne med gryta i morgen,»

sa han til fuglen.Nikos la hodet på skakke og blåste opp de

turkise fjærene.

Presten og papegøyen