Top Banner

Click here to load reader

Septimus 1 Lærerbok

Mar 09, 2016

ReportDownload

Documents

Septimus 1 Lærerbok

  • JAN ERIK GULBRANDSEN, RANDI LCHSEN OG VIVI NILSSEN

    MATEMATIKK - LRERBOK

    1 klasse lrerbok delt.indd 3 31-07-06 14:38:38

  • Gulbrandsen, Lchsen og Nilssen

    septimusMatematikk for barnetrinnet

    Lrerbok 1

  • 2006 N.W. DAMM & SN AS

    ISBN-13: 978-82-04-11238-5

    ISBN-10: 82-04-11238-6

    1. opplag 2006

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovens

    bestemmelser. Uten srskilt avtale med N.W. Damm & Sn AS er

    enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i den

    utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

    interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

    Redaksjon: Marianne Haans

    Illustrasjoner: Per Werner Schulze

    Foto: Randi Lchsen og Jan Erik Gulbrandsen

    Omslagsdesign: Tine Winsvold

    Omslagsfoto: Lin Stensrud

    Design og layout: Framnes Tekst & Bilde as, Oslo

    Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark 2006

  • 3Innhold

    InnledningIdeologien bak Septimus ............................................................................................................................................ 7Komponentene i Septimus ......................................................................................................................................... 7Logoer i Septimus ......................................................................................................................................................... 9Et milj som stimulerer matematisk tenkning og forstelse ............................................................................. 12 Forslag til utstyr som det er praktisk ha tilgjengelig ...................................................................................... 14 lre seg lre og forst matematikk ............................................................................................................... 16Utvikling av tallforstelse ......................................................................................................................................... 21

    KAPITTEL 1 MUSA TOK TIL LEKE I LVEPELSENGrunnleggende begreper klassifiseringMl for opplringen .................................................................................................................................................. 26Lringstrapper ........................................................................................................................................................... 26Utstyr ............................................................................................................................................................................ 27Hva forbinder elevene med stor/liten, strre enn/mindre enn? ...................................................................... 27Opplevelse .................................................................................................................................................................... 28Faglig kommentar ...................................................................................................................................................... 30Tips til aktivitet ............................................................................................................................................................ 31Lek ................................................................................................................................................................................. 35Spill ................................................................................................................................................................................ 37Filosofisk samtale ....................................................................................................................................................... 38Hjemmelekse ............................................................................................................................................................... 38Forklaringer og tips til Elevboka side for side ...................................................................................................... 39Hva kan elevene om parkobling? ............................................................................................................................ 45Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 1 ......................................................................................................... 45Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................... 46

    KAPITTEL 2 HUN HADDE ALDRI SETT S MYETelling parkoblingMl for opplringen .................................................................................................................................................. 48Lringstrapper ........................................................................................................................................................... 48Utstyr ............................................................................................................................................................................ 49Klarer elevene koble like mange som? ................................................................................................................ 49Opplevelse .................................................................................................................................................................... 50Faglig kommentar ....................................................................................................................................................... 51Tips til aktivitet ........................................................................................................................................................... 52Lek ................................................................................................................................................................................. 52Tips til aktivitet .......................................................................................................................................................... 53Lek ................................................................................................................................................................................. 54Spill ................................................................................................................................................................................ 56Filosofisk samtale ....................................................................................................................................................... 57Hjemmelekse ............................................................................................................................................................... 57Forklaringer og tips til Elevboka side for side ...................................................................................................... 58Hva kan elevene om flere enn, frre enn? ............................................................................................................ 65Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 2 ......................................................................................................... 65Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................... 66

  • 4KAPITTEL 3 DEN ENE VAR STOR, DEN ANDRE VAR MELLOMSTOR, OG DEN TREDJE VAR LITENSeriering sortering etter strrelse Ml for opplringen .................................................................................................................................................. 68Lringstrapper ........................................................................................................................................................... 68Utstyr ............................................................................................................................................................................ 68Hva forbinder elevene med relasjonsbegreper? .................................................................................................. 69Opplevelse .................................................................................................................................................................... 69Faglig kommentar ....................................................................................................................................................... 71Tips til aktivitet ........................................................................................................................................................... 72Lek ................................................................................................................................................................................. 73Spill ................................................................................................................................................................................ 74Tips til aktivitet ........................................................................................................................................................... 75Tverrfaglig .................................................................................................................................................................... 75Filosofisk samtale ....................................................................................................................................................... 75Hjemmelekse ............................................................................................................................................................... 76Forklaringer og tips til Elevboka side for side ...................................................................................................... 77Hva kan elevene om seriering, sortering etter strrelse? .................................................................................. 83Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 3 ......................................................................................................... 83Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................... 84

    KAPITTEL 4 HUSET VAR DEKKET AV KAKER OG TAKSTEINENE VAR AV PANNEKAKERGeometri former, figurer, mnster. Tid ukens dagerMl for opplringen .................................................................................................................................................. 86Lringstrapper ........................................................................................................................................................... 86Utstyr ............................................................................................................................................................................ 87Hva forbinder elevene med geometriske figurer? .............................................................................................. 87Opplevelse .................................................................................................................................................................... 88Faglig kommentar ...................................................................................................................................................... 95Tips til aktivitet ........................................................................................................................................................... 95Lek ................................................................................................................................................................................. 97Spill ................................................................................................................................................................................ 99Filosofisk samtale ....................................................................................................................................................... 99Hjemmelekse ............................................................................................................................................................... 99Forklaringer og tips til Elevboka side for side .................................................................................................... 100Hva kan elevene om geometriske figurer n? .................................................................................................... 107Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 4 ....................................................................................................... 107Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................. 108

    KAPITTEL 5 P EI HYLLE OG LANGS EN VEGGPlasseringsbegreper tallene 6 og 5Ml for opplringen ................................................................................................................................................ 124Lringstrapper ......................................................................................................................................................... 124Utstyr .......................................................................................................................................................................... 125Hva forbinder elevene med plasseringsbegrepene? ......................................................................................... 125Opplevelse .................................................................................................................................................................. 126Tips til aktivitet ......................................................................................................................................................... 127Lek ............................................................................................................................................................................... 127Tips til aktivitet .......................................................................................................................................................... 128 Spill .............................................................................................................................................................................. 129Faglig kommentar .................................................................................................................................................... 129Spill ............................................................................................................................................................................... 131Tverrfagelig ................................................................................................................................................................. 132Filosofisk samtale ..................................................................................................................................................... 134Hjemmelekse ............................................................................................................................................................. 134Forklaringer og tips til Elevboka side for side .................................................................................................... 136Hva kan elevene om tallene 5 og 6 n? ............................................................................................................... 147Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 5 ....................................................................................................... 147Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................. 148

  • 5KAPITTEL 6 KJRE, VENE, SNILLE DEG, SA DEN FJERDEOrdenstallene tallene 4 og 3Ml for opplringen ................................................................................................................................................ 152Lringstrapper ......................................................................................................................................................... 152Utstyr .......................................................................................................................................................................... 153Hva forbinder elevene med ordenstall? ............................................................................................................... 153Opplevelse .................................................................................................................................................................. 154Faglig kommentar .................................................................................................................................................... 156Tips til aktivitet ......................................................................................................................................................... 156Tverrfaglig .................................................................................................................................................................. 157Filosofisk samtale ..................................................................................................................................................... 157Tverrfaglig .................................................................................................................................................................. 158Hjemmelekse .............................................................................................................................................................. 161Forklaringer og tips til Elevboka side for side .................................................................................................... 163Hva kan eleven om tallene 3 og 4 n? .................................................................................................................. 173Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 6 ....................................................................................................... 173Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................. 174

    KAPITTEL 7 HAN VILLE SPISE LIKE MYE SOM TROLLETLikhetstegnet tallene 2, 1 og 0Ml for opplringen ................................................................................................................................................ 176Lringstrapper ......................................................................................................................................................... 176Utstyr .......................................................................................................................................................................... 177Hva forbinder elevene med like mye som? .................................................................................................... 177Opplevelse .................................................................................................................................................................. 178Faglig kommentar .................................................................................................................................................... 179Tips til aktivitet ......................................................................................................................................................... 180Lek ................................................................................................................................................................................ 181Spill ............................................................................................................................................................................... 181Tverrfaglig ................................................................................................................................................................... 181Hjemmelekse ............................................................................................................................................................. 183Forklaringer og tips til Elevboka side for side .................................................................................................... 185Hva har elevene lrt om likhetstegnet? ............................................................................................................. 193Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 7 ....................................................................................................... 193Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................. 194

    KAPITTEL 8 ULVEN FANT ALLE UNNTATT ENTallsymbolene 7, 8 og 9 Addisjon og subtraksjonMl for opplringen ................................................................................................................................................ 196Lringstrapper ......................................................................................................................................................... 196Utstyr .......................................................................................................................................................................... 197Hva forbinder elevene med likhetstegnet? ......................................................................................................... 197Opplevelse .................................................................................................................................................................. 198Faglig kommentar ................................................................................................................................................... 200Tips til aktivitet ........................................................................................................................................................ 200Lek ............................................................................................................................................................................... 201Spill .............................................................................................................................................................................. 202Tverrfaglig .................................................................................................................................................................. 203Hjemmelekse ............................................................................................................................................................. 203Forklaringer og tips til Elevboka side for side .................................................................................................... 205Hva har elevene lrt dette ret? ........................................................................................................................... 213Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 8 ........................................................................................................ 213Kopieringsoriginaler ................................................................................................................................................. 214

  • 71 Ideologien bak SeptimusSeptimus er et matematikkverk for 1.7. klasse som vektlegger at barn lrer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling sprkets betydning for lring av matematikk grunnleggende begrepsutvikling, forstelse og ferdigheter tilpasset opplring gjennom pne oppgaver og tilknytning til elevenes egne erfaringer opplevelses- og prosessorienterte arbeidsformer at matematikk lres p ulike arenaer, bde ute og inne, p skolen og i nrmiljet

    Verket legger opp til at elevene m erfare at det kan ta tid lse matematiske proble-mer, og at utforsking og undring er en viktig del av det arbeide med faget. Elevene oppfordres til fortelle hvordan de tenker, og til dele dette med hverandre. Slik kan de sammen utvikle gode strategier for arbeide med faget. Det er ogs med p utvikle matematisk forstelse.

    Elevene m f arbeide med et matematisk tema lenge nok til utvikle forstelse av begreper. Det er viktig ta hensyn til at elevene allerede kan mye matematikk, og bygge begrepsforstelse med utgangspunkt i dette. De matematiske tema knyttes derfor til eventyr, regler og fortellinger som barna kjenner igjen og lett lever seg inn i. Vi nsker at Septimus skal stimulere til matematisk nysgjerrighet, og at elevene skal oppleve gle-den ved se mnstre og sammenhenger i matematikken, ikke bare i tallenes verden, men ogs i naturen og i kunst og hndverk. Vi mener at spill, utforskende aktiviteter og bruk av sprk frer til god forstelse og begrepsutvikling og til ndvendig automatise-ring av tabeller. Et viktig ml for Septimus er at elevene bde skal forst og bli glade i matematikk.

    2 Komponentene i SeptimusFor 1. klasse bestr Septimus av to hovedbker, Lrerboka og Elevboka, og av Septimus-spillet. Elevboka er ei engangsbok, og i tillegg er Septimus basert p at elevene har ei ulinjert A4-bok til Arbeidsbok.

    Vi har ogs utarbeidet ei utstyrsliste med konkretiseringsmateriell til bruk i matematikk-undervisningen.

    LrerbokaHvert kapittel innledes med ei lringstrapp. Denne er laget ut fra kompetansemlene i lreplanen. Lringstrappa viser hvordan det aktuelle temaet i kapitlet behandles p ulike klas-setrinn i Septimus. Den hjelper deg til f oversikt over hva som behandles p dette klassetrinnet, hva som er behandlet p tidligere klassetrinn, og hvordan temaet vil bli behandlet p senere klassetrinn.

  • 8Vi nsker lfte matematikken ut av bkene og over til elevenes egen aktivitet. Lrerboka er derfor hovedboka. Den inneholder kommentarer og veiledning til hvert kapittel i elevboka. Det er forslag til aktiviteter hvor elevene fr arbeide praktisk, spille, leke og se hvordan matematikken er en viktig del av dagliglivet. Til oppslagene i Elevboka nner du forslag i Lrerboka til hvordan oppgavene kan videreutvikles og bearbeides. Dette gir et godt grunnlag for differensiering. Vi har forslag til opplevelser av ulik art som kan danne grunnlag for samtale og diskusjoner knyttet til det matematiske innholdet i kapitlet. Opplevelsene er knyttet til eventyr og annen litteratur.

    I Lrerboka vil du ogs nne forslag til hjemmearbeid/oppgaver som danner grunnlag for samtaler i klassen. Dette er en viktig del av den utforskende virksomheten, samtidig som matematikken knyttes til barnas nrmilj. Foruten disse forslagene flger det ogs med kopieringsoriginaler beregnet til hjemmearbeid.

    Vi viser ogs hvordan matematikken kan knyttes til andre fag der det er naturlig.

    ElevbokaElevboka er ei engangsbok som dekker hele skoleret. Den er inndelt i kapitler etter matematiske temaer og ml i lreplanen. Fordi boka inneholder mange samarbeidsoppgaver bde i form av spill og underskende aktiviteter, egner den seg godt til bruk p skolen.

    Kapitlene starter med ei eller ere tegninger som bde illus-trerer eventyret (opplevelsen) og er ment inspirere til en undringssamtale hvor elevene fr tatt i bruk og utviklet sitt matematikksprk, og hvor du som lrer kan f tak i elevenes

    bakgrunnskunnskaper. Vi foreslr hvordan du p ulike mter kan systematisere denne kunnskapen. Oppgavene i Elevboka er i stor grad pne oppgaver hvor det er ere mulige lsninger. Oppgavene gir mulighet for bde undring og eksperimentering.

    Septimus-spilletSeptimus-spillet er et spill som kan brukes p alle trinn og i de aller este temaer. Spillplater er utformet slik at s vel de yngste som de eldste elevene kan bruke det. Til hvert klassetrinn og de este temaer er det laget spillkort som brukes i spillet. Disse kortene gir blant annet mulighet til innving av tabellkunnskaper. Spillet egner seg godt som del av stasjonsundervisning og kan spilles av 24 spillere.

    1. - 4. rstrinnInnhold:4 spillplater480 spillkort

    septimus-spillet

    7. _

    = 28

    4 . _ = I2

    20 c

    m =

    _ d

    m7 3 =

    _

    5 3 = _

    20 : _ = 5

    2 + 3 =

    5

    4 + 4 = _

    40 mm = _ cm

    36 : 6 = _

    2 + 3 =

    _

  • 9ArbeidsbokaElevene vil ha behov for ei ulinjert A4 kladdebok ved siden av Elevboka. Her kan de skrive og tegne, gjre utregninger, notere resultater fra aktiviteter og spill samt lime inn kopioriginaler og oppgaver. For deg som lrer vil denne boka vre en viktig kilde for forst den enkelte elevs kunnskaper og tenkemter.

    I Elevboka benyttes to logoer:

    Utfordring

    Oppgaver som viser elevene at her er det en liten utfordring. Disse oppgavene krever som oftest at elevene bruker Arbeidsboka.

    Spill

    Spill som forutsetter bruk av Elevboka. Spillereglene str til vanlig i Lrerboka. Disse spillene er plassert enten frst eller til slutt i kapitlene.

  • 10

    Logoene i Lrerboka viser til ulike typer aktiviteter og kommentarer og letter arbeidet med nne fram.

    I Lrerboka benyttes disse logoene:

    Hva kan elevene om ...

    Denne logoen dukker opp i starten og p slutten av hvert kapittel. Her n-ner du forslag til hvordan du kan f tak i elevenes bakgrunnskunnskaper fr emnet, og hva som er lrt etter avsluttet emne.

    Utstyr

    Dette er en oversikt over hva du trenger for gjennomfre aktiviteter, leker og spill som er beskrevet i kapitlet.

    Opplevelse

    Hvert kapittel starter med en opplevelse som kan danne bakgrunn for samtale og diskusjoner knyttet til det matematiske innholdet i kapitlet. I tilknytning til opplevelsene er det ogs forslag til dramatiseringer, leker og aktiviteter som for-bereder elevene p det matematiske temaet som behandles i kapitlet.

    Filosofisk samtale

    Her vil du nne forslag til sprsml som kan sette i gang samtaler av mer loso sk art, f elevene til undre seg og fundere litt.

    Faglig kommentar

    I kapitlene nner du en faglig kommentar knyttet til temaet for kapitlet.

    Praktisk tilnrming

    En del av oppgavesidene i Elevboka forutsetter at elevene har arbeidet praktisk med temaet gjennom aktiviteter av ulikt slag fr de lser oppgavene i Elevboka. Du nner forslag til slike aktiviteter under denne logoen.

  • 11

    Tips til aktivitet

    I alle kapitler er det mange forslag til aktiviteter knyttet til det matematiske temaet som behandles. Mangfoldet i aktiviteter gir mulighet til behandle temaet p ulike mter og lar elevene ta i bruk ulike sanser. Aktivitetene hjelper ogs elevene til se at matematikk er en del av dagliglivet.

    Lek

    Lek er en viktig del av elevenes hverdag. I alle kapitlene nner du forslag til leker eller lekpregede aktiviteter som er knyttet til det matematiske innholdet som behandles.

    Spill

    I tillegg til at hvert kapittel i Elevboka har et spill innledningsvis, nner du forslag til bruk av Septimus-spillet og andre nye eller kjente spill som passer til temaet i kapitlet.

    Tverrfaglig

    De este kapitlene har forslag til aktiviteter som naturlig passer til andre fag og der det matematiske er i fokus.

    Hjemmelekse

    Alle kapitler har forslag til hjemmelekser i form av praktiske oppgaver eller kopieringsoriginaler.

    Kopioriginal

    Disse sidene kan kopieres fritt. Det kan vre forslag til hjemmelekser, spill sider, brette gurer, ruteark, prikkeark osv.

    Septimus hjemmeside

    Verket har en hjemmeside hvor du nner ere tips til aktiviteter, spill, aktuelle lenker til nyttige nettsider osv.

  • 12

    3 Et milj som stimulerer matematisk tenkning og forstelseHer presenterer vi den ideelle lringsarenaen i form av kroker som gir elevene mulighe-ter til arbeide med ulike ting p en lett tilgjengelig mte. Mange skoler er utformet p en slik mte at ere elevgrupper kan dele slike kroker. Andre steder vil kanskje alternati-vet vre bruke kurver og hyller som er lett tilgjengelig, slik at elevene lett kan skape en krok. En annen mulighet er bygge opp ulike kroker som skiftes ut etter hvert. Uansett p hvilken mte du velger gjre det p fokuserer vi p viktige momenter for stimulere elevene til matematisk arbeid.

    Nr det er bygd opp slike kroker og elevene er vant til bruke dem, vil de vre et godt grunnlag for organisere undervisningen som verksted eller stasjoner. Elevene deles i mindre grupper og rullerer p stasjoner innenfor ulike tidsrammer avhengig av tema og hensikt med oppgavene. Forfatterne har god erfaring med arbeide p denne mten. Noen ganger var alle elevene innom ere stasjoner i lpet av ei kt, noen ganger i lpet av en dag, mens det andre ganger tok ere dager. arbeide p denne mten gir elevene anledning til varierte erfaringer innenfor et tema. Elevene br kunne arbeide selvstendig i grupper p disse stasjonene. Da flger en viktig fordel med en slik organiseringsform: Mens de andre elevene bygger og spiller, snakker lreren med elevene i mindre grupper. Det gir muligheter til bde fange opp elevenes kunnskap og starte nye temaer. I Septimus oppfordrer vi til bruk av ulike typer samtaler, disse vil egne seg godt som del av et stasjonsarbeid hvor lreren er fast p en stasjon, mens elevene rullerer og arbeider selvstendig p de andre.

    Det vil alltid ta litt tid fr elevene blir vant med arbeide p denne mten. Start med dele elevgruppa i to. Den ene halvparten er for eksempel i byggekroken, mens den andre er hos lreren. v p at den gruppa som arbeider selvstendig, ikke har lov til forstyrre lreren og den andre gruppa. Nr elevene behersker dette, kan gruppa deles i tre, osv.

  • 13

    SpillekrokMange spill presenteres i Septimus, bde i bkene og i tilknyting til Septimus-spillet. Kroken br ha mange ere, for eksempel ludo, yatzy, kort, domino og ulike typer memory, lotto osv. Det er mange otte spill i handelen som stimulerer forstelsen av geometri og andre omrder innen matematikk.

    I kroken br det ogs vre, mnsterbrikker, og andre puslespill som elevene kan arbeide med individuelt. Elevenes selvlagede spill br ogs ha sin plass her.

    ByggekrokTa vare p avkutt fra slyden og samle tomme esker og hylser til snekring og bygging.Lego og annet byggematerialeUlike typer klosserPlastilin

    ForskerkrokAlle typer mleinstrumenter har sin plass i denne kroken.Muligheter til vannDatamaskinKalkulator

    Mulighet til rollelekButikkKafUtkledningsutstyr og hnddukker til dramatisering

    I tillegg til slike kroker som gjr det lettvint jobbe aktivitets- og stasjonsorientert, er det nt ha en fast matematisk utstillingsplass knyttet til det matematiske temaet det arbei-des med. For noen temaer vil det vre naturlig at utstillingen er knyttet til ulike typer kunst og hndverk utfrt av elevene selv eller andre. I andre temaer passer det bedre henge opp resultater av underskelser som er gjort, for eksempel i form av tabeller eller ulike typer sta-tistikk.

    ha ulike typer konkretiseringsmateriell lett tilgjengelig og synlig er ogs viktig i et milj som stimulerer matematisk tenkning og forstelse.

  • 14

    4 Forslag til utstyr som det er praktisk ha tilgjengeligUtstyret som er foresltt nedenfor, fr man kjpt for eksempel hos Norli. I hvert kapittel er det ei liste med materiell som brukes i de aktuelle aktivitetene. Der nnes bde utstyr fra denne lista og annet materiell som papirartikler, lim, sakser osv. som vi forutsetter nnes lett tilgjengelig.

    Artikkel

    Terninger med yne

    Lydlse terninger med yne

    Terninger 09

    Terninger med + og

    Stor myk terning

    Yatzy

    Klasseromstermometer

    Elevtermometere

    Demoklokker overhead

    Elevklokker analoge til stille

    Klokkelotto

    Balansevekt (sklvekt)

    Vektlodd

    Vekttall

  • 15

    Plattformvekt

    Hundrerbrett

    Kulerammer

    Abakus

    Lekepenger, norske mynter og sedler

    Tellebrikker, lydlse

    Tangrambrikker, klassesett

    Geobrett

    Logiske brikker

    Mnsterbrikker

    Centikuber

    2 cm kuber

    Speil, plast

    Refleksjonsspeil

    Domino

  • 16

    5 lre seg lre og forst matematikk

    Lese, snakke, tenke, skrive Matematikk er s mye mer enn nne det riktige svaret. I matematikkens verden er det mnster og systemer (sammenhenger), og de barna som klarer se det og utnytte det, vil lettere utvikle gode lringsstrategier. Vi presenterer her noen mter arbeide p som kan hjelpe alle barn til utvikle gode strategier i faget. Strategiene bygger p prinsippet om den aktive elev og vektlegger lring i strre grad enn undervisning. Gjennom akti-vering av bakgrunnskunnskap og strategier for organisere og strukturere kunnskap utvikler elevene metakognitiv bevissthet om egen lring. Hovedideen er at slike strate-gier m lres. Til hvert kapittel har vi ideer til strategier vi mener passer til det aktuelle lrestoffet, bde for f tak i kunnskaper fr emnet og for se hva elevene har lrt. Det viktigste er likevel at du tilpasser arbeidsmtene slik at de passer for dine elever i ditt klasserom og til det lrestoffet du presenterer.

    Anbefalt litteratur:Santa, C.M. & Engen, L. (2003) Lre lre. Stiftelsen Dysleksiforskning

    Hva vet elevene om emnet? Og hva har de lrt?Fr klassen starter med et nytt emne, br elevenes bakgrunnskunnskap aktiviseres. Det vil vre med p bevisstgjre elevene p hva de allerede kan, og samtidig sette det nye stoffet inn i en sammenheng. Etter at emnet er avsluttet, vil det vre lettere se hva som er lrt. f fram kunnskapene i klassen vil ogs hjelpe lreren til vite hva elevene kan, og hvordan undervisningen br legges opp.

    Ulike skjemaer og tankekart for f fram hva som allerede er lrt, er mye brukt i ere fag og kan med fordel brukes ogs i matematikk. Lag dem i samlet klasse p ippo-ver eller transparent (ev. ved hjelp av datamaskin) slik at de kan tas fram nr emnet er avsluttet og neste gang emnet behandles.

    Tankekart gir en visuell oversikt og hjelper elevene til f oversikt over lrestoffet. Det tydeliggjr forholdet mellom hovedideer og detaljer, letter arbeidet med strukturere tenkningen omkring et tema eller emne og kan hjelpe elevene til se forbindelser mel-lom gammel og ny kunnskap. Det er store variasjonsmuligheter i mten bruke tan-kekart p, fra iddugnad til mer strukturerte tankekart. I Septimus 1 anbefaler vi bruke et universalskjema til fange opp assosiasjoner og tanker om tall og matematiske omr-der som for eksempel geometriske former.

  • 17

    Eksempel p bruk av universalskjemaet I kap. 5-7 blir det arbeidet systematisk med tallene 0-6. Tanker elevene har om det enkelte tall kan settes i et slikt skjema. Elevboka starter med tallet 6 og blir derfor brukt som eksempel her.

    AbeaaWi[ai[hZ[jXWhd[

    jl

    ,[h[dc_dZh[[dd-

    CWccW^Wh

    XkhiZW],$cW_

    8kiidkcc[h,]h\ehX_eii

    6

  • 18

    Evnen til stille sprsml angripe matematikken p en utforskende mte innebrer evnen til undre seg og stille sprsml. Noen ganger kan sprsmlene vre grunnlag for det vi har kalt en loso-sk samtale, mens det andre ganger vil vre ndvendig stille sprsml for klare lse et problem. I begge tilfeller br elevene f erfare at det er helt greit ikke forst alt, men at det stille sprsml kan hjelpe dem til komme videre bde i undring og problemls-ning. Underskende sprsml som Hvorfor er det slik at? og Er det alltid slik at? gir en helt annen faglig tilnrming enn bare nne det riktige svaret og lure p hva som er riktig mte gjre det p. Matematiske problemstillinger er som oftest i form av sprs-ml, men elevene m ogs venne seg til stille sprsml og ikke bare svare p gitte sprs-ml. Evnen til stille sprsml, vil kunne utvikle evnen til forst sprsml. De elevene som er inke til sprre, er ofte inkere til svare enn de som mangler innsikt i hvordan sprsml skal stilles.

    Arbeid som fremmer evnen til stille og forst sprsml: lage sprsml til for eksempel et bilde. Bde illustrasjonene som er starten p hvert kapittel, og andre illustrasjoner i Elevboka kan brukes.

    lage oppgaver til hverandre

    forklare for hverandre

    gjette og nne ut ved hjelp av leker, for eksempel Sant eller usant (side 35)

    Gode problemlsere prver aktivt f mening ut av oppgavenNyere didaktisk tenkning vektlegger barns egne algoritmer og mter lse problemer p. Det innebrer at barn kan arbeide med matematikk uten at de ndvendigvis har lrt oppskriften for hvordan de skal gjre det. De bruker den kunnskapen de har, til lse nye problemer.

    arbeide med matematikk handler ofte om nne en lsning p et problem. Gode lringsstrategier i matematikk handler derfor i stor grad om strategier for angripe et problem. Noen barn har gode lsningsstrategier, mens andre ikke aner hvordan de skal gripe det an. De este lrere har vel opplevd barn som med en gang de har lest gjennom oppgaven, har spurt om det skal vre pluss eller minus. Arbeid med lre barna ulike problemlsningsstrategier. Det handler om bruke konkreter, tegne, dele opp et pro-blem i mindre deler, gjette og se om det stemmer.

    Elevene trenger mange anledninger til snakke og skrive om det de lrerBde elev- og lrerstyrte diskusjoner og samtaler br vre en viktig del av matematikk-undervisningen. Nr elevene snakker, fr de mulighet til sjekke sin egen forstelse og prve ut egne ideer. De vil ogs f innsikt i andres mter tenke og lse problemer p.

  • 19

    P den mten vil de lre av hverandre. Bli enig med klassen om regler for slike samtaler. Som andre sprk lres og utvikles det matematiske sprket best muntlig.

    En annen viktig samtaleform er den lososke, det undre seg sammen om hvorfor det er slik, og hva det betyr.

    Elevene kan arbeide i par eller grupper med fortelle for hverandre hva de kan om et emne eller et begrep presentere lsninger for hverandre forklare for hverandre stille sprsml til hverandre lage regnefortellinger

    Jeg vet-setningerJeg vet-setninger er ofte knyttet til faglig innhold. Vi tror det er viktig la elevene p en eller annen mte reektere over hva de har lrt i faget nr et opplegg er gjennomfrt. Det er avgjrende for bevisstgjring i forhold til egne evner og egen progresjon. Jeg vet-setninger kan lages bde muntlig og skriftlig. Start med lage setninger muntlig sammen i hele elevgruppa slik at elevene blir vant til uttrykksformen.

    LringsstilerAt elever lrer ulikt, har lrere visst i alle r. Nyere forskning har lrt oss forst hvor-for. Vi har ulike sansepreferanser, og dette har betydning nr vi skal lre nytt stoff. Nr perspektivet i strre grad er endret fra undervisning til lring, m lreren ta tak i og bygge lringen p elevenes sterke sider. Selv om det, som vist nedenfor, er re hoved-grupper av lringsstiler, vil de este elever ha ere referanser. Det vil imidlertid vre slik at en lringsstil er mer framtredende enn de andre. Bildet er derfor mer komplisert enn det som presenteres her, og vi anbefaler flgende bker til lesning:

    Jensen, Rut (2004) mestre mangfoldet. En bok om lringsstiler. N.W. Damm & SnBostrm, Lena (2001) Fra undervisning til lring. KommuneforlagetOm lringsstiler i Bedre skoles smskriftserie (nr. 10) UtdanningsakademietGardner, Howard (1994) De sju intelligenserna. Brain Books

  • 20

    De auditive elevene synes det er lettest lre ved lytte, og er derfor godt i stand til ta imot muntlige instrukser. De fore-trekker ofte forelesninger, samtidig som de trives godt med gruppediskusjoner og samtale. De leser ofte ikke raskt, men er inke til ordlegge seg. Denne gruppa av elever ser ut til lykkes godt der de kan dele kunnskapene sine med andre bde gjennom diskusjoner og ved framlegg. De vil dra nytte av f bearbeide verbalt det de har lrt. De stimuleres av musikk, rytmer og toner.

    Den visuelle elevtypen husker det de har lest, lenge etterp. De kan lukke ynene og se for seg siden de har lest. Disse elevene vil dra nytte av tankekart, bilder, diagrammer og annen form for visuell sttte. Muntlige forelesninger br flges av visuelle symboler. De har ogs ofte en sterk estetisk sans, noe som ofte viser seg i pent utfrte arbeider og en sterk sans for detaljer. Disse elevene lrer ikke s godt gjennom muntlige instruksjoner, de vil hel-ler se hvordan ting fungerer, og fr mye informasjon gjennom observasjon. I bkene til disse elevene er det understrekinger, gjerne i form av ulik fargebruk. Denne elevtypen har god nytte av undervisning som appellerer til fantasien og bruk av indre bilder. De vil protere p f bruke puslespill og rollespill. Ettersom denne elev-typen ofte vil vre raskt ferdig med oppgaver, kan de istedenfor ere oppgaver med mer av det samme dra nytte av bruke fantasien til videreutvikle oppgaver.

    De taktile lrer best nr hendene er involvert. De m alltid plukke p ting, s det sitte med en ball i hendene vil ha god innvirkning p bde konsentrasjonen og lringen. Lringsreseptorene sitter i hendene og ngrene. Dette er elevtypen som vil ha stor nytte av klippe, lime, farge, tegne og bygge. Puslespill og andre spill, samt konkretiseringsmidler vil gjre godt for denne elev-typen. De lrer ogs godt ved ta notater og ved pusle med ting som for eksempel lage kruseduller. De taktile elevene trives godt i datarommet hvor de kan arbeide med hendene, f umiddelbar tilbakemelding og samtidig ha anledning til eksperimentere og utforske. De er n-motoriske og trives med elektronikk, nsnekring, hndar-beid og matlaging.

    De kinestetiske liker vre aktive. Det er de som ikke kan sitte stille og derfor ofte oppleves som forstyrrende. Fordi hukommelsen sitter i musklene, trenger de fysisk aktivitet. De m f opp-leve mange praktiske momenter og samspill med andre. Fr de lov til planlegge p egen hnd, utviser de stor krea-tivitet. Utforsking og eksperimentering, lek og spill samt skuespill, og drama er ne strategier for dem. For disse elevene anbefales det innlede nytt stoff med et praktisk moment, gjerne med tilknytning til

  • 21

    personlige livserfaringer. Denne elevgruppa ser ogs ut til ha god nytte av jobbe med tematiske, egeninitierte prosjekter.

    Kunnskaper om ulike lringsstiler er en del av grunnlaget bde for hvordan Septimus som lreverk er bygd opp, og for at vi anbefaler jobbe p en stasjons- eller verksteds-orientert mte (se side 13). Alle elevene fr p den mten en mulighet til lre matema-tikk gjennom den sansepreferansen de har.

    6 Utvikling av tallforstelseSelv om det etter hvert er blitt strre fokus p at matematikk er mye mer enn arbeid med tall, er et godt tallbegrep et viktig fundament. Tall brukes p ulike mter uten at de betyr det samme. Buss nummer 6 er noe annet enn 6 busser og trenger slett ikke vre den 6. bussen som kommer. I det frste tilfellet er tallet 6 brukt som identikasjon, det andre tilfellet henspiller p antallet, kardinalaspektet, mens det tredje er ordinalaspektet, rek-keflge. Elevene mter etter hvert ogs valraspektet: Selv om de betaler 6 kroner, kan de bruke bare to penger. I dagligtale mter de ogs mengdeaspektet gjennom ulike mle-enheter, 6 l melk eller 6 m stoff. Og noen ganger bruker vi tall synonymt med ord, for eksempel tusen takk. Det er viktig at elevene etter hvert bde mter og forstr disse ulike aspektene ved tallene.

    I Septimus 1 blir det arbeidet grundig med tallomrdet 06. I tillegg til antall og rekke-flge ble det arbeidet med dele opp tall, tallvennene. I Septimus 2 utvides dette arbei-det med tallene 710. Elevene vil da ha lrt seg de ti frste positive tallenes 35 kombina-sjoner, presentert for elevene som tallvenner.

    0

    1 1 0

    2 2 0 1 1

    3 3 0 2 1

    4 4 0 3 1 2 2

    5 5 0 4 1 3 2

    6 6 0 5 1 4 2 3 3

    7 7 0 6 1 5 2 4 3

    8 8 0 7 1 6 2 5 3 4 4

    9 9 0 8 1 7 2 6 3 5 4

    10 10 0 9 1 8 2 7 3 6 4 5 5

  • 22

    Aktiviteter til arbeid med tallbegrepet I boka JEG SER bilder og tall av Lucy Micklethwait (J.W. Cappelens forlag, 1992) pre-senteres kunstverk som utgangspunkt for tallene 120. Kanskje dere har andre kunstverk eller kunstbilder som kan benyttes? Dette kan inspirere barn til lage egne kunstverk der de ser for eksempel 6 epler eller 6 bter. I kapittel 5,6 og 7 er det forslag til regler, san-ger, fortellinger osv. som passer til hvert av tallene 0-6. I kapittel 8 mter elevene tallene 7-9. Disse blir grundigere behandlet i Septimus 2.

    Selv om det er viktig arbeide innenfor alle omrdene som nevnt nedenfor, m ikke alle aktiviteter gjres til alle tall. Likevel er det ofte slik at barn liker gjentakelser, og for noen er det helt ndvendig. Varier noen av aktivitetene og f elevene med p nye forslag. Noen av aktivitetene nedenfor vil dere nne igjen i kapittel 5.

    Tallet 6 er brukt som eksempel fordi det er det tallet som behandles frst i Septimus 1 (se kapittel 5, side 128 og side 138).

    Antall, kardinalaspektet ved tall

    Hvor mange? Elevene skal etter hvert kunne koble antall, tallnavn og symbol

    Angi antallet 6 p en mte og la elevene angi samme mengde p en annen mte Gi beskjeder p ulike mter, varier mellom si tallet, vise symbolet, vise meng-

    den (antall ngre, terning). Elevene svarer med nne, tegne, klappe, hoppe osv. like mange.

    G p jakt etter 6 ting av noe bestemt, ute eller inne. Gjerne som gruppekonkur-ranse hvor gruppene fr ulike ting de skal lete etter.

    Bruke mengden 6 til lage ulike mnstre. Fargelegge med tallet p ruteark/trekantark (kopieringsoriginalene nr. 3, kap.5

    side 151 og nr. 2, kap. 6 side 175. Se Elevboka sidene 59 og 72. Legg ulike mnstre med 6 tannpirkere/hobbystikker. Tegn i Arbeidsboka.

    Telle i situasjoner der det er naturlig. La det bli en god vane gjette frst.

  • 23

    Rekkeflge, ordinalaspektet ved tall

    Tallenes plass i tallrekka

    Telle. Forlengs og baklengs. Start p ulike tall, kan vre tall som trekkes. Finne 6-tallets plass i tallrekka. Hopp over noen tall nr tallrekka sies, elevene sier fra om hvilket.

    Noen trekker eller sier et tall, gjr en mer, en mindre (ev. to, tre mer og mindre).

    ve ordenstallene i praktiske sammenhenger gjennom beskjeder, leker og lik-nende, den frste skal hoppe, den andre skal klappe.

    Trekke et tall, si det neste ( nne neste tall er viktig for utvikle gode addisjons-strategier), det forrige eller begge

    Alle har nummerskilt rundt halsen og skal p gitt signal stille seg i rekkeflge. En variant er at et barn reiser seg, f.eks. en du kaster ball til. Den som har tallet fr og etter, reiser seg. Du kan si to tall og den mellom reiser seg. k vanskelighets-graden ved at det skal vre ere tall mellom de to du sier, si for eksempel 2 og 6.

    Kaste terninger som legges i rekkeflge. Kan vre en utfordring, for her kommer ikke alle tallene, og det kan vre to eller ere av noen.

    Arbeid med symbolet

    kunne kjenne igjen tallet og kunne skrive det.

    kunne koble symbolet til riktig antall.

    Finne 6-tallet p bilder, i omgivelsene osv.

    Forme 6-tallet med egen kropp og ere sammen.

    Sporskrive, vt pensel, i sand, i luft (nt bruke musikk til).

    Lage tallet med plastilin.

    Tegne et stort sekstall med dobbelt pennestrk, la elevene fylle tallet med klippe ut sekstall fra blad.

  • 24

    Tallvenner (disse br automatiseres)

    Forving/forberedelse til addisjon/subtraksjon. P hvilke mter kan et antall deles i en sum av to addender?

    I kapitlene er det til de ulike tall forslag til hvordan arbeid med tallene kan gjres som drama med bruk av ungene selv. Nedenfor er aktiviteter med konkreter og tall samlet. Disse bidrar bde til se sammenhengen mellom tallene og til automati-sere tallvennene.

    Bruk av konkreter:

    La elevene f 6 av for eksempel sm kuber. Kast dem mot et ml. Hvor mange havner innenfor, og hvor mange havner utenfor? Fr regnskap. Systematiser sammen med elevene.

    Et A4-ark med strek midt p. Slipp 6 binderser rett ned. P hvilken mte fordeler de seg? Skriv resultatet i Arbeidsboka

    En systematisk variant er dele et A4-ark med strek midt p og fordele 6 kuber p hver side av streken p ulike mter. Tegn resultatet. Etter hvert kan dette skri-ves som regnestykker.

    Tre 6 perler p ei snor. Flytt ei klesklype langs raden. Tegn i Arbeidsboka hvor mange perler som er p hver side av klypa.

    Bygg trn med klosser i to farger. Alle trnene skal ha 6 etasjer. Hvor mange mulige kombinasjoner er det av de to fargene? Noen vil kanskje bygge frst med n farge, s med den andre. Andre vil kanskje bygge annenhver. De m uansett telle hvor mange av den ene og hvor mange av den andre fargen. Tegn over p ruteark og skriv hvor mange klosser det er av hver farge.

    Lag plakater eller bilder over hvordan for eksempel 6 frukter kan fordele seg p fat hvis det er for eksempel epler og prer. Eller tegn blomstervaser med 6 blom-ster i, to ulike typer, hvordan kan det vre. Slike bilder kan tilpasses fortellinger.

    Abstrakter

    Lreren legger 6 ting p bordet. Elevene lukker ynene mens lreren skjuler et antall. P gitt signal pner de ynene. Elevene ser hvor mange som er igjen. Hvor mange er da skjult?

    Kast for eksempel 10 terninger og samle p dem som blir 6 til sammen, for eksempel 2 og 4. Hvor mange ulike muligheter er det? Tegn og undersk.

    6 elever har ett tall hver fra 0 til 6. 6-eren stiller seg opp og roper at tallvennene skal komme. De andre tallene nner partneren sin, tar ham i hnden og kommer til 6-eren. Dette kan gjres i strre elevgruppe ogs. Det beste er om det gr opp i 6-erpar, men blir det noen tall til overs, kan dere snakke om hvilket tall som mangler. Elevene gir tallene sine til 6-eren, som deler dem ut igjen til andre, og leken gjentas.

  • 1KAPITTEL

    26

    I dette frste kapitlet i Septimus for 1. trinn jobber vi med grunnleggende begreper for plassering, flytting og strrelse. I tillegg jobber vi med en-til-en-korrespondanse, eller parkobling. Dette er grunnleggende arbeid som ligger i bunnen for lringsmlene i matematikk. Vi gjengir derfor hele tre lringstrapper i dette kapitlet. I senere kapitler vil vi ogs presentere kompetansemlene etter 2. trinn fra kunnskapslftet.

    Lringstrapp geometri figurer, former og mnstre

    2. trinn Underske former, figurer og mnstre i omgivelsene og beskrive og sortere disse i forhold til hjrner, kanter og flater. Gjenkjenne, navngi og sortere terning, kule, kjegle og pyramide.

    Gjenta en form, lage og beskrive mnster.Bygge og beskrive enkle to- og tredimensjonale figurer.

    Gjenkjenne og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner.

    1. trinn Bli kjent med, lage og utforske forskjellige figurer, former og mnstre. Gjenkjenne, navngi og sortere firkant, trekant og sirkel.

    Bruke begreper for plassering og flytting, som for eksempel frst, sist, mellom, foran, bak, over, under, ved siden av osv.

    Lringstrapp mlinger lengde

    2. trinn Foreta mlinger. Vurdere strrelser og sammenligne lengder.

    Uttrykke lengder med egne mleredskaper og enheter.

    1. trinn Sortere etter strrelse, lengde

    Bruke begreper som angir lengde og forhold mellom lengder, for eksempel lang, kort, lengre enn, kortere enn, kortest, lengst, nest kortest, nest lengst, like lang.

    MUSA TOK TIL LEKE I LVEPELSEN

    Grunnleggende begreper klassisering

  • 27

    1Lringstrapp tall tallregning

    2. trinn Ordne og telle i praktiske aktiviteter. Tallvennene opp til 10.

    Beskrive situasjoner fra dagliglivet ved hjelp av regning med symboler og omvendt.

    Arbeide systematisk med addisjon og subtraksjon opp til 10 muntlig og skriftlig. Addisjon og subtraksjon av tosifrede tall.

    Arbeide med fordoble og halvere.

    1. trinn Telle oppover og nedover i ulike sammenhenger. En-til-en- korrespondanse (parkobling). Arbeide systematiske med tallvennene fra 0 til 6.

    Forberede addisjon og subtraksjon gjennom praktiske aktiviteter. Utrykke addisjon og subtraksjon p varierte mter. Bli kjent med symbolene +, - og =.

    Utstyr

    Denne utstyrslista er en oversikt over det du trenger for gjennomfre alle leker, spill og aktiviteter i dette kapitlet. Artikler som er merket med *, str i utstyrslista p side 14 og 15 i innledningen.

    Spill og spillutstyr

    Dyrelotto

    Dyrememory

    Stor terning av plast eller skumplast*

    Ludo og andre brettspill

    Terninger med seks yne

    Annet

    Lekedyr av plast

    2 cm kuber*

    Andre klosser

    Rde og grnne A4-ark

    aHva forbinder elevene med stor/liten, strre enn/mindre enn?

    En systematisk samtale rundt fabelen Lven og musa (se s. 29) er fin bruke til f tak i hvordan elevene bruker begrepene. Gjennom samtalen vil det nok komme fram at det er flere mter tenke rundt store og sm dyr p. Noen tenker hyde, andre tenker tyk-kelse. mens andre tenker lengde. Legg merke til hvordan elevene ordlegger seg og bruker begrepene under samtalen.

  • 28

    1Opplevelse

    Les fabelen Lven og musa fra Esops Fabler.

    Lven og musaDet var en gang en lve, en stor og fryktinngydende lve, en virkelig farlig jeger. Den hadde jaktet hele dagen og lagt seg ned for hvile. Lven lukket ynene og sovnet i solsteiken. Mens han l der, kom en liten mus forbi. Musa s at lven sov og ikke var noe farlig, og da ble den modig.S musa tok til leke i lvepelsen. Den spratt opp og ned og pilte hit og dit. Men dette vekket lven. Han lftet irritert p det ene yelokket og stirret morskt p musa med sitt gule ye. Det var alts en mus som vekket ham! S med et kjapt snapp med den ene labben fanget han musa i halen.

    Kjre, snille, vene, la meg g, ba musa s pent den kunne. Du er dyrenes konge, og du blir ikke mett av ete meg.S pent ba musa for livet sitt at lven lot den slippe uskadd inn i jungelen igjen. I det samme musa pilte av sted, pep den: Kanskje kan jeg en vakker dag gjre noe for deg som takk. Vent og se!

    Den dagen kom mye fortere enn lven kunne drmme om. For da han ga seg i vei inn i jungelen, falt han plutselig ned i en jegers lvefelle og var fange i et tykt taunett. Gr-r-r-, buldret lven i hjelpelst raseri. Ikke s langt borte lekte musa i gresset og hrte lven.Dette hres ut til vre min venn lven, sa musa.

    Dra deg vekk herfra, snerret lven da den fikk ye p musa. Du kan ikke hjelpe meg likevel, s liten som du er!Jeg er nok liten, svarte musa, men jeg er helt sikker p at jeg kan hjelpe deg tross alt. Bare vr helt stille, og trekk pusten s dypt du kan, for puster du n, s blser du meg vekk.Lven satt musestille, og musa ga seg til gnage i taunettet med de skarpe tennene sine. Slik gnagde og gnagde musa helt til tauet gikk tvers av. Og musa holdt p helt til hullet i nettet ble s stort at lven kunne komme seg ut.Med alle sine krefter rev og slet lven seg ut av fellen.

    Hvordan skal jeg kunne takke deg, brummet den til musa. Det var dumt av meg tro at du som er s liten, ikke kunne hjelpe meg som er s stor.Da han hadde sagt dette, smilte han til musa det peneste lvesmilet i hele verden.

    Noen ganger tror vi at de som er mindre og svakere enn vi selv, aldri kan vre til noen hjelp. Men, musa reddet lven, gjorde den ikke?

  • 29

    1 fortelle fabelen etter bilderSe p bildene i elevboka p side 4. La elevene prve gjenfortelle eventyret til hverandre.

    dramatisere fabelenLa to elever sammen dramatisere fabelen. De kan bytte p vre lve og mus.

    tegne eller male fra fabelenLa elevene male eller tegne noe som passer til eventyret, enten i arbeidsboka eller p lse ark til henge opp i lringsarealet.

    Samtale med utgangspunkt i fabelen Noen som har sett en lve eller ei mus? Hvilket av de to dyrene er strst?

    Kan dere navnene p flere store dyr? Tror dere noen av dem er strre enn lven? Hvorfor tror du det, eller hvordan vet du det?

    Kan dere navnene p flere sm dyr? Tror dere noen av dem mindre enn musa? Hvorfor tror du det, eller hvordan vet du det?

    Vet dere om noen dyr som er strre enn musa og mindre enn lven? Hvorfor tror du det, eller hvordan vet du det?

    Noen av elevene har kanskje ikke sett s mange dyr, og det kan vre vanskelig tenke strrelse bare ut fra bilder og film. Hensikten er aktivisere begreper og forstelse av klassifisering.

    Gjennom lek og spill vil elevene f mange muligheter til bli godt kjent og fle seg trygge p hverandre. De vil ogs f erfare at de er gode til ulike ting, og sammen kan de f til mye. Faglig arbeid er p denne mten er en viktig del av klassemiljarbeid. lre samarbeide om matematikk helt fra starten er viktig.

  • 30

    1

    Faglig kommentar

    Tre arbeidsomrder, klassifisering, seriering og parkobling er sentrale i de frste kapit-lene av Septimus 1. Selv om hvert av omrdene vil ha hovedvekt i ulike kapitler, vil det vre aktiviteter som dekker alle tre.

    Klassifisering klassifisere betyr sortere, ordne og gruppere i klasser etter bestemte kriterier. Det handler om sammenligne og kunne se likheter og forskjeller. Hva hrer til, og hva hrer ikke til? Det handler bde om kjenne igjen og lage system og struktur. Gjennom dette utvikles forstelse av begreper. Etter hvert vil elevene erfare at ogs i tallenes verden er det orden og system. Klassifisering kan skje etter ett eller flere kriterier. Elevene kan for eksempel klassifisere i ville dyr og husdyr. Eksempler p det vil vre for eksempel skille elg fra hund. Hvis et annet kriterium skal vre at dyrene skal ha horn, vil elg og ku vre eksempler, hunden kan da ikke inng i gruppen husdyr. Beskrivelsen blir mer presis jo flere kriterier det er. Evnen til klassifisere er grunnlag for matematisk forstelse bde innenfor arbeid med tall og geometri.Dette arbeidsomrdet er sentralt i kapittel 1.

    Seriering Seriering betyr ordne eller sortere i rekkeflge etter bestemte kriterier. ordne i rek-keflge etter strrelser (for eksempel lengde) er det enkleste og vanligste p dette trin-net. I slike rekker vil begreper som beskriver forhold mellom objekter, st sentralt, for eksempel nest strst, nest minst og mellomst. Andre viktige ord og begreper vil vre for eksempel frst, sist, i midten, foran, bak og mellom. Dette arbeidsomrdet er sentralt i kapittel 3.

    En-til-en-korrespondanse eller parkobling En-til-en-korrespondanse, eller parkobling, handler om kunne koble elementer i en mengde til elementer i en annen mengde p en slik mte at de danner par. Et eksempel er nr elevene klarer flytte akkurat like mange ruter som terningen viser nr dere spil-ler for eksempel Ludo. Ofte kan elever i frste klasse telle langt uten at de har forstelse av en-til-en-korrespondanse. Det kan sammenlignes med kunne ei regle p rams. kunne rekkeflgen i tallrekka er selvsagt ogs viktig kunnskap, men kunnskapen kobles til et funksjonelt tallbegrep frst nr elevene vet at hvert tall de teller, kobles til en gjen-stand, og at det siste tallet de sier, er den totale mengden.

    Begreper i denne sammenhengen er like mange som, flere enn (flest) og frre enn (ikke s mange som). Er det nok til alle, er det for mange, er det for lite?Dette arbeidet str sentralt i kapittel 2.

  • 31

    1Klassifisering

    Tips til aktivitet

    klassifisere (sortere) dyr p ulike mter. Dyrefigurer kan kjpes i poser for en billig penge (de vil vre fine bruke ogs i kapittel 6). Dyr fra Lego, Playmo eller andre leker kan ogs brukes. Det kan ogs brukes kort fra dyrelotto eller memory, og bilder fra blad kan klippes ut. Vr klar over at det kan oppst misforstelser hvis dyrene har misvisende strrelser i forhold til hverandre, for eksempel at en playmohund er strre en legohest. Prv ta hensyn til dette nr dyrene deles ut til sortering hvis dere har ulike serier med dyrefigurer. Lytt til elevene og hr om de snakker om dyrene i vir-keligheten eller slik de framkommer som figurer eller bilder.

    Klassifisering etter egne kriterierGi elevene en mengde dyr og la dem selv komme med ideer til mter sortere p. Husk be dem forklare sorteringen sin. Inspirert av fabelen kan det bli sm/store dyr eller kan-skje ville dyr/husdyr? Noen vil kanskje si dyr med to bein/dyr med fire bein. Andre vil kanskje ta tak i farge. Mulighetene er mange.

    La elevene forklare hvordan de har sortert. Hvilke dyr hrer sammen, hvorfor? La elevene gjette og telle hvilke grupper som har flest/frrest dyr. Nr de har ftt litt velse, kan ogs elevene prve finne ut hvordan en annen elev har sortert.

    Kua og sauen hrer sammen for begge har rene rett ut.

  • 32

    1En skal bortLag en gruppe med dyr der et av dem ikke passer inn (begynn med tre dyr, ett passer ikke inn). Be elevene finne ut hvilket det er som ikke passer inn. Hvorfor ikke? Vr pen for elevenes forklaringer selv om de ikke stemmer med det som vi voksne ofte tenker.

    Hvilke andre dyr passer inn?Sett fram for eksempel tre dyr, og be elevene finne flere dyr som passer i gruppa. Husk be dem forklare. Kanskje de har en annen forklaring enn den som var tenkt p.

    La elevene arbeide mye med slike oppgaver som vi har skissert ovenfor. Dere kan ogs arbeide med andre ting enn dyrefigurer.

    Etter at dere har arbeidet med disse aktivitetene, kan det passe arbeide med sidene 6 og 7 i elevboka.

    Eller s skal denne bort for de to andre har striper.

    Tigeren skal bort for de to andre er nesten hester.

  • 33

    1Klassifisering i elevgruppa Elevgruppa kan klassifiseres p ulike mter. Hvor mange gutter og jenter? Bl yne og brune yne? Farger p klr Langt hr og kort hr?

    (Her kan det oppst fine diskusjoner om kort og langt hr. Kanskje en elev som nettopp har klipt seg, mener ha kort hr selv om det er lengre enn hret til en som mener ha lagt hr fordi han eller hun pleier ha kortere hr. La elevene selv bestemme om de har kort eller langt hr, og oppmuntre slike diskusjoner om begreper.) La elevene foresl flere mter klassifisere p.

    For hver klassifisering kan dere underske resultatet p ulike mter: Hvor mange er det i de ulike grupperingene? Hvilken gruppe har flest og frrest? Gjett frst og tell. Kan grupperingen gjres annerledes? Finn navn p grupperingene. Noen ganger kan dere tegne det de har gjort.

    jakte p smtt og stortUte: Sm og store pinner, steiner, blomster osv. Inne: Sm og store blyanter, baller, bker osv

    Sorter i to grupperinger (gjerne i rokkeringer) og la elevene diskutere om en gjenstand er stor eller liten og hvorfor. De kan gjerne lage en mellomgruppe for de gjenstandene som verken er sm eller store. Drft med elevene hvorfor de mener at gjenstanden ikke er stor og ikke er liten. Da tar de i bruk begreper som strre enn og mindre enn.

  • 34

    1Stor og liten med kroppenHvor sm kan vi lage oss? Hvor store kan vi lage oss?

    S liten kan jeg bli. S stor kan jeg bli.

    S stor ring klarer vi lage. S liten ring klarer vi lage.

    Musa som nsket bli s stor som en lve Lag historien litt dramatisk. La elevene leke at de er ei bitte lita mus, enda mindre bare s vidt at hun synes (elevene kryper sammen) S begynner hun tenke p den store lven og skulle nske hun var like stor. Musa sovner, og plutselig begynner den vokse og blir strre og strre (elevene reiser seg sakte og strekker seg s mye de kan) og strre og strre ... Og s VKNER hun og er lita som ei mus igjen (elevene faller ned p golvet og blir bitte sm igjen)

  • 35

    1Lek

    Mitt skip er lastet med Mitt skip er lastet med er en lek som passer godt bruke ogs i matematikktimene. Elevgruppa sitter i ring. En liten ball (eller en annen gjenstand som er lett fange) kastes mellom deltakerne. Hvis leken er ny for elevene, kan det vre trygt sende den i rekke-flge fra person til person rundt ringen. Nr elevene er vant til leken, kastes ballen mer tilfeldig p kryss og tvers. Den som starter, sier for eksempel: Mitt skip er lastet med sm dyr (varier med store dyr, ville dyr, husdyr, kjledyr la elevene selv komme med forslag) og kaster ballen til nestemann som sier navnet p et lite dyr. Eleven kaster ballen til en annen som sier navnet p et nytt lite dyr. Det er lov til si pass. Leken avsluttes nr ingen har noe mer si. Noen bruker gjenta Mitt skip er lastet med hver gang ballen blir kastet.

    Sant eller usantLa elevene f to halve A4-ark, et av hver farge, for eksempel rdt og grnt (laminer gjerne s holder de en stund, leken passer til de fleste tema). P forhnd er dere enige om at den ene fargen betyr sant, mens den andre betyr usant. Les faktasetninger, for eksem-pel: Musa er strre enn elefanten. Katten er mindre enn lven. Uenighet er bare fint, det gir flotte diskusjoner som skjerper og utvikler begrepsforstelsen.

    Parkobling, en-til-en-korrespondanse

    Tips til aktivitet

    I gymsalen: Bruk museskritt og lveskritt p ulike mter mens dere teller. Gjr det til en lek ve parkobling p denne mte, et tallord til hvert steg. Legg merke til om elevene klarer telle et tallord for hvert steg, eller om de bare ramseteller mens de gr. Mlet med aktivi-teten er at elevene skal kjenne med kroppen mens de teller. Prv for eksempel g med

    Musa er strre enn elefanten.

  • 36

    1lange, langsomme lveskritt mens dere teller i kor. (Lven sniker seg inn p musa). Ved variere med lange lvebyks og sm raske museskritt m elevene skifte takt p tellingen sin for f til parkobling. Mange elever vil ha dette p plass ved skolestart, mens noen vil bruke lang tid p koble tallord og skritt. Det er viktig at disse elevene fr holde p med slike velser til de oppdager sammenhengen.

    Kanskje det kan bli en dans? For eksempel, fire museskritt fram, fire tilbake, fire lve-skritt fram og fire tilbake. La elevene komme med forslag til flere danser (eller serier med ulike skritt), gjerne som samarbeid to og to frst fr de viser de andre.

    Eleven kan gjette hvor mange museskritt og hvor mange lveskritt det er mellom gitte avstander, og telle ut hvor mange etterp.

    Kast terning og finn like mange.Denne aktiviteten kan foreg bde i lringsarealet, i gymsa-len og ute. Det er fint bruke en stor terning av plast eller skumplast som er lett lese av. Bestem p forhnd hva elev-ene skal finne. Noen ganger kan det vre at dere ikke finner s mange. Snakk om hvor mange dere mangler. Etter praktisk arbeid med dette p flere lringsarenaer passer det la elevene arbeide med sidene 811 i Elevboka.

    Klapp og tellKlapp stavelsene i navnene til elevene. Start med si hvert enkelt navn sammen mens dere klapper. Mange vil klare det med en gang, mens andre kanskje klapper for fort eller sakte til begynne med. Etter hvert kan en elev klappe navnet sitt, og de som har like mange klapp (stavelser), kan svare.En variant kan vre klappe stavelsene i ulike dyrenavn. Begynn med klappe noen navn i kor. La s elevene foresl for eksempel dyrenavn som de klapper, s kan de andre svare ved klappe det i kor.

    Lek

    Trollmannens hattEn lrer (etter hvert kan det vre en elev) er trollmann og bestemmer hva de andre skal vre. Han sier og ut av trollmannens hatt kom det .. mange mus, mange lver, mange elefanter osv. (et dyr om gangen). Elevene skal spille de dyrene som blir foresltt. Elevene m da tenke bde strrelse, bevegelse, dyrelter og andre egenskaper hos disse dyrene.

  • 37

    1Sanglek: En elefant kom marsjerende

    En elefant kom marsjerendebortover edderkoppens fine spinn.Syntes at veien var s interessant At den ville ha med seg en annen elefant.

    To elefanter kom marsjerendebortover edderkoppens fine spinn.Syntes at veien var s interessant At de ville ha med seg en ny elefant.

    Tre elefanter osv.med s mange det er i elevgruppa.

    Den frste elefanten velger en bevegelse som de andre gjr. Den nye elefanten som blir valgt, stiller seg forrest og velger ny bevegelse mens neste vers synges.

    Lek noen ganger slik at elevene blir kjent med sangen.

    Legg vekt p tallordene nr dere henter en ny elefant slik at elevene oppfatter koblingen mellom tall og elefant.

    Etter hvert kan dere lage regnefortellinger muntlig underveis. Det er to elefanter, det kom en til, og da ble det tre.Kanskje elevene blir inspirert til hekte av elefanter og dikter et vers om det?

    Spill

    Dyrelotto og memory finnes i mange varianter. Ha slike spill tilgjengelige.

    Ludo og andre typer brettspill er fine til ve parkobling med flytte like mange plasser som terningen viser.

  • 38

    1

    Filosofisk samtale

    Hvordan vet vi at noe er stort?Hvordan vet vi at noe er lite?La elevene filosofere litt rundt dette. Det vil alltid vre slik at noe alltid er stort eller lite i forhold til noe annet. Musa er lita i forhold til lven, men stor i forhold til ei flue. Likevel har vi tanker om store og sm ting.

    Hjemmelekse

    Lekseforslag 1Finn bilder av dyr i blader som du fr lov til klippe i. Ta med dyrene til skolen.

    Forslag til etterarbeid p skolenElevene forteller de andre om dyrene de har funnet. Noen som har funnet bilde av samme dyret? Hvor mange bilder av hvert dyr? La elevene sortere dyrene og lage plakater med overskrifter de kommer fram til (for eksempel store/sm dyr)

    Lekseforslag 2Tegn en stor og en liten ting du ser hjemme

    Forslag til etterarbeid p skolenElevene forteller hverandre hva de har tegnet. Har noen tegnet det samme? Hvem har tegnet den aller strste tingen, og hvem har tegnet den aller minste?

    Lekseforslag 3, kopieringsoriginal nr. 1, side 46 eller 47Fortell fabelen om lven og musa til noen og spill spillet etterp.

    Forslag til etterarbeid p skolenElevene forteller hvem de spilte med, og hvem som vant.

  • 39

    1

    Side 4Etter at dere har lest fabelen og samtalt om den, kan elevene ved hjelp av bildene gjenfortelle fabelen for hverandre.

    Oppgavene 1 og 2La elevene f tegne hva de vil, det behver ikke ndvendigvis vre et dyr. La dem fortelle hva de har tegnet, og hvorfor de vet eller mener at det er strre enn en lve eller mindre enn ei mus.

    Hensikten er at de skal bruke begrepene stor/liten og strre enn/mindre enn og utvikle forstelse av innholdet i begrepene. De skal ogs venne seg til forklare hvordan de tenker.

    Utvid oppgavenEtter at elevene har fortalt hverandre om det de har tegnet, kan det vre at de fr lyst til fortsette tegne sm og store dyr i arbeidsboka si.

    1KAPITTELMUSA TOK TIL LEKE I PELSEN TIL LVA

    1

    5

    1

    5

    1 Strre enn ei lve:

    2 Mindre enn ei mus:

  • 40

    1

    Sidene 6 og 7

    Praktisk tilnrming

    Fr dere begynner p dette oppslaget, er det viktig at dere har jobbet mye med klassifisere (sortere) dyr og andre gjenstander. Det er ogs viktig at dere har vd med konkreter p finne, se og forklare hva som ikke passer inn og hva som passer inn, finne ulikheter og likheter. Se side 31.

    Oppgave 3Alle rutene har tegninger av tre gjenstander. Elevene skal velge bort den ene og forklare hvorfor de vil ta bort akkurat den gjenstanden. Elevene bestemmer selv hvordan de vil merke av det som skal bort, de kan for eksempel sette et kryss over.

    Det er ingen fasit til disse oppgavene. Det er elevenes egne forklaringer som er viktige f tak i.

    Lsningsforslag:Katt, hund, slange De fleste vil nok her velge bort slangen med begrunnelser som at hund og katt hrer sammen fordi de er husdyr, fordi de har bein, fordi de kan klappes, osv. Det er fint f fram flere grunner for at de hrer sammen. F fram s mange grunner som mulig ut fra hva elevene har tenkt. Dette kan gi elevene nye ideer til mter klassifisere p. Noen elever kan foresl at hunden og slangen hrer sammen fordi de er farlige og kan bite, det gjr ikke katten. Eller at katten og slangen hrer sammen fordi begge fanger og spiser mus. Det gjr ikke hunden.

    1

    6

    3 En skal bort. 1

    7

    4 En skal inn.

  • 41

    1

    Gutt, jente, gammel mannMulige klassifiseringer her kan vre: Barn/voksen, den gamle mannen skal bort. Eller gutt/jente, jenta skal bort. Kanskje fr dere andre varianter i elevgruppa?

    Blyant, bok, ballEksempler p klassifisering her kan vre: Blyant og bok er til skriving, det er ikke ball. Blyant og bok bruker vi inne, ball bruker vi ute. Andre forslag?

    Bukse, jakke, skoEksempel: Bukse og sko er bl, det er ikke jakka. Bukse og jakke er klr, joggesko er sko. Bukse og sko har med beina gjre, det har ikke jakka.

    Oppgave 4Elevene skal her forholde seg til de to gjenstandene i venstre kolonne og velge en av gjenstandene i hyre kolonne som passer sammen med de to i venstre. Ogs i denne oppgaven er det elevenes argumenter for hvorfor deres valg passer, som er viktig.

    Elevene bestemmer selv hvordan de vil merke av. De kan for eksempel sette en ring rundt den som skal inn, eller en strek fra den de velger, og inn i den venstre ruta.

    LsningsforslagKu/sau gris/lveHer er det kanskje mest naturlig tenke husdyr/ville dyr og at grisen er den som skal inn. Men hvis noen finner et godt argument for hvorfor lven passer sammen med kua og grisen, er det selvflgelig greit.

    Buss/tog fly/bilHer kan to muligheter vre for eksempel: Flyet skal inn fordi bde buss, tog og fly kan frakte mange passasjerer, det kan ikke bilen. Eller: Bilen skal inn fordi bde buss, tog og bil kjrer p landjorda, mens flyet kjrer i lufta.

    Kanarifugl/papegye hne/hamsterMulige argumenter for at kanarifugl, papegye og hne hrer sammen, kan for eksempel vre at alle fugler, har nebb, legger egg, har to bein. Argumenter for at kanarifugl, papegye og hamster hrer sammen, kan vre at de bor inne i huset, at de bor i bur, eller at de har gul farge p kroppen.

    Jordbr/eple banan/glassMest nrliggende er kanskje at jordbr, eple og banan er til spise, det er ikke et glass. Men kanskje kan noen foresl at jordbr, eple og glass hrer sammen fordi jordbr og eple kan bli til saft som drikkes av glass.

  • 42

    1

    Praktisk tilnrming

    Fr elevene arbeider med disse sidene i boka, er det viktig at de har arbeidet praktisk med koble antall prikker p terningen til samme antall ting (parkobling). Fine aktiviteter er kaste en terning (bruk en stor terning av plast eller skumplast) og be elevene finne like mange ting som terningen viser. Varier med legge fram et bestemt antall gjenstander og be elevene legge terningen slik at den viser like mange. Dere kan bruke den store terningen sammen, eller alle elevene kan legge sin egen terning og sammenligne med de andre. Disse aktivitetene kan gjres bde ute og inne (se side 36).

    Oppgave 5I denne oppgaven arbeider elevene med innholdet av begrepet like mange, de skal koble antall prikker p terningen med antall figurer. Noen av elevene vil kjenne igjen tallbildet p terningen og kobler det til antall umiddelbart, mens andre m telle prikkene. Noen vil kanskje trekke linje fra hver av prikkene til en figur.

    Selv om det str at elevene skal fargelegge like mange, er det helt i orden at de merker av p andre mter, for eksempel ved sette kryss eller ringe rundt.

    Oppgave 6Ogs i denne oppgaven arbeider elevene med parkobling (like mange som). Her skal de tegne like mange prikker p terningen som det er antall gjenstander i ruta. Det gjr ingen ting om ikke prikkene plasseres slik som de er p terningen. Det er antallet som er viktig.

    Utvid oppgavenElevene kan lage oppgaver til hverandre i arbeidsboka. En elev tegner et antall, og en annen elev tegner terningen som passer til. Dette kan ogs gjres som en aktivitet. En elev legger en samling av noe, mens den andre eleven legger terningen slik at den viser like mange.

    1

    8

    5 Fargelegg like mange. 1

    9

    6 Tegn like mange prikker.

  • 43

    1

    Oppgave 7I denne oppgaven skal elevene tegne selv til terningene. De kan gjerne tegne ulike ting (for eksempel en blyant, et viskelr og ei bok til tallet tre), det er antallet som er viktig. Erfaringene fra sidene foran vil nok likevel gjre at de fleste elevene tegner like ting.

    Utvid oppgavenLa elevene fortsette i arbeidsboka. De kan kaste terningen, tegne terningen og hva den viser, og tegne like mange av noe. De kan tegne streker, ruter, kryss, figurer eller gjenstander.

    SPILL side 11Dette er et spill hvor elevene arbeider med parkobling ved fargelegge like mange ruter som terningen viser.

    Et spill for 2 eleverDe trenger: En terning, hver sin fargeblyant, en elevbokside

    Forslag til spilleregler:Spiller A og spiller B har et bilde av lven i nettet hver og kaster terning etter tur. For hvert kast fargelegger de like mange ruter p det merkede omrdet av sitt nett som terningens yne viser.

    Elevene er mus som gnager p nettet. Etter hvert som de kaster terning og fargelegger ruter, blir hullet strre og strre.Den som frst har fargelagt alle rutene i det avmerkede omrdet, har klart befri lven og har vunnet spillet.

    Kopieringsoriginal av spillet finnes p sidene 46 og 47. La elevene spille det sammen med noen hjemme.

    1

    10

    7 Tegn like mange.

    11

    Spill1

  • 44

    EGNE NOTATER:

    1

  • 45

    1

    Hva kan elevene om parkobling?

    Lreren har en terning, gjerne en stor terning som alle kan se godt. Elevene m ha tilgang til klosser, knapper, ispinner eller andre konkreter.Kast terningen og be elevene finne like mange som terningen viser.Kast terningen og be elevene tegne like mange streker som terningen viser.

    Liste over kopieringsoriginaler til kapittel 1:

    Kopieringsoriginal nr. 1, side 46. Spill

    Kopieringsoriginal nr. 1, side 47. Spel

  • 146

    Spill

    KOPIERINGSORIGINAL nr. 1, kap. 1

  • 147

    Spel

    KOPIERINGSORIGINAL nr. 1, kap. 1

  • 48

    I dette kapittelet arbeider vi mot flgende ml for 2. klasse: Ml for opplringen er at eleven skal kunne telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper ansl antall, foreta opptelling, sammenligne tall og uttrykke tallstrrelser p varierte mter doble og halvere gjenkjenne, samtale om og viderefre strukturer i enkle tallmnstre

    Lringstrapp tall plassverdisystemet

    2. trinn Bli kjent med tall i ulike sammenhenger.

    Bruke partall/oddetall i praktiske situasjoner. Kjenne igjen og samtale om enkle tallmnster.

    Dele opp og bygge mengder opp til 10.Bli kjent med enerplass og tierplass. Telle til 100. Ansl og telle mengder.

    1. trinn Bruke symboler og ord for tall. Tallsymbolene fra 0 til 9.

    Ordne i rekkeflge og bli kjent med ordenstall.

    Utvikle antallsoppfatning, gjennom konkret arbeid med gjenstander. Dele opp og bygge mengder opp til 6.

    Lringstrapp tall tallregning

    2. trinn Ordne og telle i praktiske aktiviteter. Tallvennene opp til 10.

    Beskrive situasjoner fra dagliglivet ved hjelp av regning med symboler og omvendt.

    Arbeide syste-matisk med addis-jon og subtraksjon opp til 10 muntlig og skriftlig. Addisjon og subtraksjon av tosifrede tall.

    Arbeide med fordoble og halvere

    1. trinn Telle oppover og nedover i ulike sammenhenger. En-til-en-korrespondanse (parkobling). Arbeide systematisk med tallvennene fra 0 til 6.

    Forberede addisjon og subtraksjon gjennom praktiske aktiviteter. Uttrykke addisjon og subtraksjon p varierte mter. Bli kjent med symbolene +, - og =.

    HUN HADDE ALDRI SETT S MYE

    Telling parkobling

    2KAPITTEL

  • 49

    2Utstyr

    Denne utstyrslista er en oversikt over det du trenger for gjennomfre alle leker, spill og aktiviteter i dette kapitlet. Artikler som er merket med *, str i utstyrslista p side 14 og 15 i innledningen.

    Spill og spillutstyr

    Domino*

    Ludo, stigespill og andre brettspill

    Terninger med seks yne

    Annet

    Knapper eller annet sorteringsmateriell

    Rockeringer

    Gymnastikkbnd

    2 cm kuber*

    Andre klosser

    aKlarer elevene koble like mange som?

    Ta med en mengde av noe som kan telles, knytt det gjerne til noe musene spiser, for eksempel ntter (eller bruk klosser og lat som). Ha s mye av det at alle elevene kan f lage mengder nr dere kaster en terning. Kast terningen, og snakk om hvor mange prikker det ble. Er det uenighet, s tell sammen med elevene ved peke p prikkene p terningen. Dere kan tegne like mange streker p tavle eller flippover. Be elevene legge like mange ntter som terningen viser. La dem sammenligne med hverandre. Ofte vil elever som ikke har lagt riktig mengde, oppdage dette selv nr de setter sprk p det og forkla-rer for hverandre. Gjr dette flere ganger og legg merke til om alle elevene klarer koble like mange som, frst nr dere kaster terningen, og s nr de skal legge like mange.

  • 50

    Opplevelse

    Les utdrag fra eventyret om Bymusa og landmusa.

    Bymusa og landmusaDet var en gang liten landmus som bodde ute i en stor ker. Om somrene levde den av korn og brdsmuler fra matboksene til bndene. Nr det ble kaldt i vret, gikk den inn p bondegrden og fant kakebiter og brdsmuler og ost som kokka hadde mistet p kjkkengulvet. Den gjemte all maten den fant, inne i musehullet sitt til den hadde ftt nok forrd til vinteren.

    En vinterdag fikk den besk av kusinen sin, den lille bymusa. Da de hadde snakket sammen en stund, tok landmusa gjesten sin med til forrdet sitt for vise henne all maten hun hadde samlet. Stolt viste hun henne all osten og de svre haugene med brd og kakesmuler. Men da bymusa hadde spist middag, trket hun bartene sine og sa: Stakkars deg! S det er slik du lever, p trre rester i musehullet ditt. Bli med meg til byen s skal vi holde en riktig fest for deg. Landmusa flte seg litt skamfull fordi hun ikke hadde bedre by p, s hun gikk med bymusa uten si et ord.

    Bymusa frte henne med seg til en stor mursteinsbygning, opp en fin trapp og inn i spisestuen. De rike folkene som bodde sammen med bymusa, holdt nettopp p spise middag, s de to sm musene gjemte seg bak dra.

    Vr ganske stille, sa bymusa. Nr de gr fra bordet, kan vi forsyne oss med alle restene.

    ynene til landmusa ble strre og strre av det hun s. Hun hadde aldri sett s mye god mat i hele sitt liv. S satt hun helt stille bak dra og ventet til hun hrte det skrape av ftter og stoler da folkene gikk fra bordet.

    Kom an, pep bymusa. Hun kikket seg godt til hyre og venstre og frte gjesten sin for-siktig gjennom rommet, opp p stolen, og fra stolen og opp p bordet.

    Landmusa kikket seg omkring og s p alle de gode sakene som var igjen p bordet. S sukket hun: Dette er vidunderlig, sa hun og tok en stor bit av en fet ost. Du lever som en prinsesse.

    Hun hadde akkurat ftt ostebiten i munnen da en katt plutselig hoppet opp p bordet og snerret imot henne. Etter katten kom kokken som ropte og viftet med en stor se. Og etter kokken kom to hunder som gjdde rasende. Det ble et fryktelig spetakkel! Og midt i alt levenet som fulgte, hoppet musene ned fra bordet og lp inn i musehullet.

    Vi venter til de har gtt, s gr vi inn og henter mer, sa bymusa.

    Men landmusa hadde ftt nok av denne typen spetakkel og sa: Vi venter til de har gtt, og s lper jeg hjem s fort jeg kan. Du kan gjerne ha all den fine maten for deg selv. Jeg for min del foretrekker de trre smulene mine i det fredelige musehullet mitt framfor den gode maten og det farlige livet ditt.

    2

  • 51

    2Lek fra eventyretLek eller dramatiser episoden hvor musene er p bordet og katten, kokken og de to hun-dene kommer for jage dem. Bordet er et avgrenset omrde, risset p bakken, tegnet med kritt eller merket opp med masketeip alt etter hvor leken foregr. En elev er katt, en er kokk, og to er hunder. Resten av elevene er mus. Musene p bordet later som de spiser, p et signal kommer katten, kokken og hundene. De prver fange s mange mus som mulig fr disse er inne i hullet, et avgrenset omrde et annet sted. Hvor mange mus ble fanget, hvor mange klarte komme seg inn i hullet? Elevene bytter roller, og leken kan lekes mange ganger.

    Samtale om eventyretH

Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.