Top Banner

Click here to load reader

Opp oridongo

Feb 18, 2016

ReportDownload

Documents

Roman av Ingvar Ambjørnsen

  • Opp Oridongo

  • Ingvar Ambjrnsen

    Opp Oridongo

    Roman

  • CAPPELEN DAMM AS, 2009ISBN 978-82-02-30800-1

    ISBN 978-82-525-7259-9 (Bokklubben)1. utgave, 1. opplag 2009

    Omslag ved Ingrid SkjraasenFoto p omslagets forside: Rudy Hemmingsen, Scanpix

    Sats: Type-it ASTrykk og innbinding: ScandBook AB, Falun, 2009

    Satt i 10.8/14 pkt Sabon og trykt p Ensolux Cream 80/1,6

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovensbestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er

    enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

    interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar

    og inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

  • Del 1

  • 1P denne tiden av dgnet, idet ettermiddag blir til kveld,kan jeg hre Hurtigruta gli forbi ute i mrket mellom yaog Skarven. Og jeg ligger her i mitt eget mrke med hodetunder teppet og med ynene lukket. Jeg ligger slik og dor-mer og lytter til skipets enorme motorer, og til vinden somsynger i den vaieren som skal holde huset fast hver gang vifr orkan i kastene. Et pussig stykke musikk. Det er ikkevakkert, men det er sterkt og beroligende. Nr jeg strekkerhnden ut fra teppets varme og berrer det kalde veggpa-nelet, kjenner jeg huset vibrere svakt. Det er som om detlever under fingertuppene mine. Det gjr meg godt tenkeat huset lever, og s kan vel det innfallet f lov til vres banalt og dumt som det bare vil, for ikke har jeg tenkt plage andre med tanker om dette.

    Og jeg ser for meg skipet slik det n seiler opp sundetp vei nordover, som det lyser i hstmrket, ansikter vendtmot land fra vinduene i restaurantene og lugarene, det ernoen som ser ut i den sorte ettermiddagen, og kanskje fan-ger enkelte av disse ynene opp omrisset av huset vrt innei Viken, kanskje til og med omrisset av hun som n strnede i den halvmrke stuen med en hnd p vindusbrettet,

    7

  • for slik str hun hver dag nr nordgende Hurtigrute pas-serer, str slik i den halvmrke stuen og sttter seg med enhnd til vindusbrettet, en mager hnd mellom potteplanterog levende lys. Dette vet jeg, dette kan jeg se s klart formeg, fordi jeg ofte str slik sammen med henne, str bakhenne, med min hnd p hennes skulder, eller kanskje tilog med med hnden p hoften hennes, slik str vi og serde mange lysene p Hurtigruta forsvinne langsomt ut motstorhavet, fr de brtt blir borte bak Nabben.

    Jeg ligger og sovner og vkner, snur opp ned p virke-ligheten med drmmebilder flettet inn i tankerekkene, ognr lyden av Hurtigrutas motorer taper seg i det fjerne, blirden smale sengen jeg ligger i til en annen seng et annet sted,en brisk, og rommet drmmes om til en lugar, fr lydenav maskinene igjen dunker gjennom regangene, jeg seileropp Oridongo, opp den mrke floden, og det er s varmtog vtt og dundrende ensomt, s fylt opp av sykdom ogsavn, og nr maskinene skrus av kan jeg ligge med hen-dene for ansiktet, eller stukket inn mellom lrene, og lyttetil kaklingen fra jungelens fugler, eller latter og grt fraandre lugarer og dekk, lpende ftter, lyden av trommer,langt, langt borte, bare ligge helt stille og knekke sekunder,minutter og timer.

    Slik fr jeg et greit forhold til tiden.Bde den drmte, og den som hersker i de vknes ver-

    den.

    Senere gr jeg ned p kjkkenet og setter over kaffevannet.Skjrer to stykker av kringlen, og brer dem inn i stuenp en asjett.

    Berit sitter i gyngestolen med haken p brystet. Sjalet

    8

  • har glidd av henne, det ligger i en krll p gulvet. Hunsier at hun aldri sover etter middag, men her har vi hennei all hennes bevisstlse prakt! Hvis jeg n bare kan huskehvor jeg har lagt IXSUS-en, s skal hun selv f se. Men ser det jo det da, at hun godt kan ha funnet p avg veddden. S istedenfor lete etter fotoapparatet, setter jegfra meg asjetten p bordet ved skipskisten, og byer megover henne. Halspulsren slr Jeg lfter opp sjalet fragulvet og legger det forsiktig over skuldrene hennes.

    Og s vkner hun, naturligvis.I skinnet fra de mange stearinlysene ser jeg henne pne

    det hyre yet, og s det venstre, samtidig som hun smilermot meg, og jeg kan ikke forklare det, jeg vet ikke hvor-for, men jeg forbinder alltid det blikket og dette smilet mednoe svensk, det er liksom noe svensk over hele ansiktethennes nr hun sitter slik og ser lur og litt hemmelighets-full ut. De gr, kvikke ynene. Det smale ansiktet. Leppe-nes buer.

    Og selvsagt har hun ikke sovet. Hun sover om natten,kan hun berette. Ikke om dagen.

    Det er jeg som sover om dagen.Hun har hrt snorkingen min tvers gjennom taket i

    stuen.Om jeg har drmt?Det har visst vrt litt kauking ogs.Til det svarer jeg mindre enn ingen ting. Jeg gr ut p

    kjkkenet og har kaffe p kjelen. Fire ml. Verken mereller mindre.

    Fra stuen kan jeg hre at hun reiser seg og gr over gul-vet. Litt senere at hun fomler med CD-spilleren, fr MilesDavis In a Silent Way legger seg bltt i rommet.

    9

  • S sitter vi i halvmrket med hver vr kaffekopp og lyt-ter til musikk som f r tidligere ikke fantes p min klode,disse fremmedartede tonerekkene, og musikerne som hunhar brakt inn i mitt liv, Miles Davis, Wayne Shorter, Her-bie Hancock og alle de andre, og nr stykket med kringleer spist opp, legger jeg inn en snus, en pris, den ligger saltog stram under overleppen.

    Vi snakker ikke stort. Vi har sagt hverandre s mye alle-rede. Dessuten har det falt en slags blyghet over henne etterdet som skjedde, hun har lagt seg til en forsiktig snvling,s-en er blitt litt ustemt, den leker litt med c og h, og s erdet vel ogs slik at de lange intrikate setningenes tid ubnn-hrlig er forbi. Dette plager henne som naturlig kan vre,og s langt har hun ikke vist srlig interesse for de sprk-velsene jeg har funnet opp Sara Selmers siste sjanse somserbisk systemkritiker, og lignende. Hun klarer seg utmer-ket uten min hjelp, men n er det alts snn at Vrherrehar srget for at hun har meg, og jeg henne. Det er stort,og dermed ikke srlig mye snakke om. Det hele liggerlitt bortenfor ordene.

    Sitte slik. Med snus og kaffe. I et rom med en kvinne.For Gud vet hvilken gang slr det meg hvor behagelig dettestuerommet er, isr p denne tiden av dgnet og utovernatten, ja faktisk helt til daggryet kommer sigende fra st.I alle disse timene, fra ettermiddag og til tidlig morgen, erstuen husets hjerterom. Ja, slik tenker jeg. At stuen er husetshjerterom. P dagtid blir det sitte p kjkkenet fra fro-kost av, og i hver virkels stund. Sitte der med pultost ogkaffe, eller bare kaffe, sitte der sammen med henne elleralene, drikke kaffe og se ut p veien, slik tusenvis av andremennesker i dette langstrakte landet ogs sitter ved kjk-

    10

  • kenbordet og ser ut p veien, ser naboen sykle forbi, kjreforbi, g forbi, se kjente biler og ukjente biler p all slagsfre, sommer som vinter kjrer de forbi fra venstre mothyre, eller fra hyre mot venstre, og har man en partnerkan man samtale om dette, om de bevegelsene som finnersted der utenfor kjkkenvinduet, mens den som er alenem la alt synke i seg selv, jeg vet meget om disse to uliketilstandene. Og etter middag er det stuens lune mrke, oghavet som strekker seg ut i uendeligheten, bruset fra fjraog skrikene fra sjfuglene, her sitter jeg n og tar alt innover meg, ikke sjfuglenes skrik, de tier n i mrket, menblgene som slr mot land, og knitringen i den gamle ved-fyrte ovnen, etter at Miles har gitt seg for denne gang. Ja.Husets hjerterom. Bokhyllen. En hel vegg dekket med bok-rygger. Slitte bker og nyere bker. Skipskisten under vin-duet med dukene som Berit har sittet og brodert gjennomlange vintermneder, r etter r. Divanen borte ved ovnen,og vedlageret som jeg selv har bret i hus. Nr jeg liggerp den divanen, jeg hadde nr sagt: Nr katten tillater meg legge meg p den divanen, da lukter det varmt tre, oglitt muggent fra det tykke teppet p veggen, det er et vevdteppe, et bilde som viser en kronhjort som brler, og tosm hjortefrkner som ser sprrende p ham fra under engammel eik. Malerier. Trr. Blomster. Fjorden og yene.Skarven fyr. Hun har malt dem selv. Hun er meget bega-vet, men ikke som maler, og denne ubehjelpeligheten i oljep lerret gir meg en flelse som minner om medlidenhet,men som er noe ganske annet, jeg vet ikke helt hva.

    Katten str i kjkkendren og betrakter meg. Store opp-sperrede yne, som om den har ftt ye p en utenomjor-disk som nettopp har landet, den str der i drpningen

    11

  • og er til i verden, som fastfrosset i noen sekunder fr denspankulerer over til gyngestolen, for s foreta et sprangopp i Berits fang, hun som er hans utkrede, hans fore-trukne p jorden, og i dette ligger det en stor forstelsemellom katten og meg.

    Det piper i mobiltelefonen i sidelommen p arbeidsbuk-sen. En svak vibrering mot lret.

    Det er Reinert p Neset. N vil han komme med veden.Jeg gr ut i gangen og trekker p meg Magnes tunge

    arbeidsstvler, og Magnes ytterjakke med flekker avmaling og kvae.

    S gr jeg ut.

    Det blser. Det blser nesten alltid her oppe. Sterk vind innfra havet, krydret med bitte sm iskrystaller som legger segi smmene p jakken, tegner hvite linjer i det grove stof-fet. Utelyset legger en gul halvsirkel i grusen. Jeg gr overtunet til la, og pner dobbeltdren, jeg vet ikke hvorfor,det er jo for tidlig, men sikrer begge drene med de tykkejernboltene. Boltene i jorden.

    Nede p stranden blir jeg stende og rugge p den storestokken med foten. Den lar seg bevege, s vidt. Tenker atvi to nok skal bli gode venner gjennom de timene det tar dele deg opp med sag og ks, og bre deg i hus bit forbit, til trking ved ovnen, fr ovnen fr deg, og Berit ogjeg varmen.

    S setter jeg meg p huk og stikker hnden i det iskaldehavet.

    Kjenner p de glatte steinene.Slik jeg ellers bare

Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.