Naturviteren nr. 3 - 2011. Helse

NATURviteren

I TEMA I nyhETEr I MEDLEMSSTOFF I FASTE SpALTEr I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr. 3 I 2011 I

TEMA:

• nATurvITErnES DAg I SIDE 4 I• hvOr Er DET bEST å bO? I SIDE 6 I• FrA AIDSvAkSInEr TIL FOrnybAr EnErgI I SIDE 8 I• - ELEnDIgE råD FrA MynDIghETEnE! I SIDE 10 I

hELSE

side 2 I nATurvITErEn I 03 I 2011 I

NATURviterentidsskrift for Naturviterneforsidebilde: ColourboxNaturviteren, 69. årgang, 2011issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected]: 62 33 01 18 Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 mm bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Naturviterkompetanse og helse? Hva har det med hverandre å gjøre? For oss er det så selvfølge-lig at vi ikke tenker på det, men overlater til andre yrkesgrupper å definere helseområdet og hva det skal omfatte.

Helse er nemlig mer enn sykdom, det handler også om å bevare god helse og å forebygge sykdom. Dette skjer i stor grad utenfor hel-sevesenet. Holdningskampanjer er en god ting, men når man opp-fordrer til å spise sunt og å holde seg aktiv, er man straks inne på våre enemerker.

Rent vann, sunn mat, gode bo- miljøer og fysisk aktivitet frem-mer gods helse. Det er udisku-tabelt. Dette er fagområder der naturvitere sitter på fagkompe-tansen. Vi må ikke bli beskjedne på egne vegne. Hvordan få folk til å holde seg aktive hvis det ikke er hundremeterskoger og nære turområder?

Turområder nærmere enn én kilometer fra bostedet er de som brukes mest. De fleste setter seg ikke inn i bilen for å trimme et annet sted. De går rett ut av døra – hvis de har et attraktivt nærom-

råde. Derfor er det viktig å plan-legge områdene vi bor og arbeider i på en slik måte at det blir lett å være aktiv. Flere sykkelstier vil også føre til mer sykling. Alt dette avgjøres i kommuneplanen og i budsjettet. Derfor er det vik-tig at naturvitere sitter nært opp til beslutningsprosessene i kom-munene. Da må kommunene ha naturviterkompetanse!

Grønn omsorg er et fagfelt med lange tradisjoner. Fysisk arbeid og kontakt med dyr og natur har en helsebringende effekt. Dette er det fagområdet der naturvi-terkompetanse og helsevesenet jobber tettest. Det framstår som menneskelig nettopp fordi det kombinerer natur og behand-ling. Aktiviteten innen grønn omsorg bidrar med et unikt og svært godt supplement til tra-disjonelle behandlingsmetoder. Grønn omsorg forutsetter at vi har et landbruk som oppfattes som nært og lokalt.

De fleste medisiner tar utgangs-punkt i virkestoffer fra planter og dyr. Disse organismene lever jo ute i naturen og det er vår kom-petanse som brukes til å oppdage dem og de stoffene de inneholder.

Naturvitere utfører også svært viktig arbeid i laboratoriene i foredling og kommersialisering av nye virkestoffer og medisiner.

Rent vann tar vi for gitt i Norge, men vi har mye å hente på bedre vannforvaltning. Nedbørsfelter må sikres og skjøttes slik at van-net holdes rent fra naturens side i tillegg til renseanlegg.

Ren mat fra et landbruk basert på kretsløpsbasert og lavinten-sivt jordbruk er også viktig. Nor-ske matvarer inneholder mindre rester av hormoner og giftstoffer enn fra andre land. Vi må sikre oss at dette fortsetter. Da trenger vi kompetanse på jordbruk i alle ledd og gode rammevilkår for landbruket. Økologisk produk-sjon er et viktig supplement og korrektiv til konvensjonelt land-bruk.

Derfor: Naturviterkompetansen er svært viktig for folkehelsen. Vi får stadig flere medlemmer som jobber i helserelaterte sektorer. Natur, mat og helse er nært knyt-tet sammen og kan med fordel kombineres i langt større grad enn i dag.

fOlkeHelse NAtUrliGVis.-

FInn rOAr bruunLeder

LeDer

MEDLEMMER /05/

I 03 I 2011 I nATurvITErEn I side 3

I nyhETEr

side 4 I naturviterdagen

side 16 I på arbeidsplassen

side 20 I Seiret i retten

side 21 I Ingvild svarer

I MEDLEMSSIDEr

side 17-19 I STuDEnTSIDEr

side 24 I TILSETTIngEr

side 25 I nyE MEDLEMMEr

side 26 I runDE år

side 27 I hvEM Er hvEM

side 28 I kurS Og kOnFErAnSEr

innHOLD

MEDLEMMER /05/

I TEMA

helseFolkehelseinstituttet fører jevnlig statistikk over hvor friske og syke vi er her i landet. Årsaken i variasjonen skyldes først og fremst sosiale ulikheter ut fra utdannings- og inntektsnivå, ikke geografiske for-skjeller.

side 6 I Tar tempen på norge

side 7 I Samhandlingsreformen Felles løft for folkehelsa

side 8-9 I grenseløse utfordringer

side 10-11 I kunnskapsløst av helsemyndighetene

side 12-13 I Jordpakking til besvær Matplanters mineral- og næringsopptak

side 14 I gjør dyr oss friskere

side 15 I Lite relevant Skråblikk av Kristian Fjellanger

side 17

side 14side 15

side 8-9


For å ivareta felles faglige, sosiale og økonomiske interesser etablerte de enkelte kandidat- gruppene ved Norges Landbrukshøyskole kandidatlag. Skogbrukskandidatene var først ute med etableringen av Norsk Forstmannsforening i 1898.

Naturviterdagen:NATurviTErNE viSEr SEg frAm

DAGEN 3. s

epte

mbe

r

2011

Helhetlig kunnskap om natur og samfunn gir en bedre fremtid for oss og kommende generasjoner!

NATURVITERE GIR NORGE EN

BÆREKRAFTIG FREMTID!

Vil du vite mer? www.naturviterne.no

Naturviterne har mye å feire: Foreningen fyller 50 år og medlemmene er stolte og engasjerte. Lørdag 3. september stilte de mannsterke opp for å vise andre hvor mor-somt, meningsfylt og interessant det er å jobbe som naturviter.

Det skorter ikke på oppfinnsomhet når Naturviterne skal markedsføre seg selv, sin sak og sitt yrke. I tjukkeste Oslogryta står blant mange andre Anne Camilla Berg-kvist klar med lassoen. Ikke for å få tak i nye medlemmer, men for å la store og små få prøve seg på å fange et reinsdyrgevir med lasso. Der håper de på mange spørsmål om Naturviterne og hva en naturviter gjør. Bergkvist sier hun gleder seg til å få synlig-gjort bredden av fagfelt som er representert i foreningen.

På Vågsallmennningen i Bergen finner vi naturvitere i godt selskap med geiter – intet mindre. – Dyra er stoppfaktoren, men vi har også quiz og annen moro, sier Jan Robert Brandsdal. Han og de andre på post ser fram

til å fortelle publikum hvor meningsfylt det er å jobbe som naturviter.

I Tordenskjoldsparken i Trondheim sen-trum står Naturviterne side om side med NTNU og Statens Naturoppsyn. Saklig informasjon krydres med fiskequiz, fugle-quiz og natursti med såkalte følebøtter. Her skal naturen både sees og føles på, forteller Naturviternes representant, Nina Vik.

På Strandtorget i Tromsø byr Naturviterne på lokal mat og gjettekonkurranser. For at barn og ungdom ikke skal lengte tilbake til Facebook og data, men heller kose seg ute, har de laget en natursti spesielt myntet på dem. For den litt eldre garde holdes det åpne foredrag på Framsenteret. Temaet

er oljevernberedskap og sårbart kystland-skap. Øystein Overrein jobber til daglig på Norsk Polarinstitutt og regner med mange spørsmål om miljøvern generelt, om klima-utfordringer og viltforvaltning.

I Stavanger skal de besøkende få prøve seg på å melke kuer og å bygge med stein. Går alt etter planen vil Naturviterne også by på science cir-kus, humlebol og forskjellige typer quiz.

En ting er helt sikkert: Naturviterdagen er et flott arrangement for de vitebegjærlige og nysgjerrige – en dag som også gir rom for ettertanke om viktige spørsmål omkring natur og bærekraft. Mange får nok lyst til selv å bli naturviter etter en slik dag.

DAGEN 3. s

epte

mbe

r

2011


tema

MEDLEMMER /05/

Folkehelseinstituttet fører jevnlig statistikk over hvor friske og syke vi er her i landet. Hvor mange som drikker, røyker, tar selvmord, dør av kreft eller hjerte- og karsykdommer varierer fra landsdel til landsdel, fra det ene fylket til det andre. Årsaken i variasjonen skyldes først og fremst sosiale ulikheter ut fra utdannings- og inntektsnivå, ikke geografiske forskjeller. Ett helsepolitisk mål er å utjevne disse forskjellene. Alle i Norge skal ha like gode muligheter til god helse. Erkjennelsen av at omgivelsene der vi bor, kontakt med naturen, boforhold, arbeidsforhold og sosiale nettverk også betyr mye for å forebygge sykdom, har ført til at alle sektorer i de enkelte kom-munene skal legge forholdene til rette for en friskere befolkning. Dette samarbeidet har fått navnet Samhandlingsreformen. På de neste sidene kan du lese mer om dette og om andre helsespørsmål som opptar naturvitere.

Foto

: Col

orbo

x

I 1914 ble Fællesorganisationen for Landbrukshøiskolens kandidatforeninger etablert, men sovnet stille hen etter noen få år, visstnok på grunn av manglende virksomhet.

hElSE


1948: Samarbeidsrådet for norske agrikulturkandidater ble stiftet som et felles organ for Norsk Forstmannsforening, Norske Hagebrukskandidaters Forening, Norske Meierikandidaters Forening og Utskiftningsfunksjonærenes Landsforening.

Lille speil på veggen der, hvem er friskest i landet her? Vi har sjekket Folkehelse-rapporten 2010 som viser hva som feiler folk på ulike steder i Norge.

TEkST: eVA AlNes HOlte

Kilde: Folkehelseinstituttet, Norgeshelsa

Rapporten bygger på en omfattende helsestatistikk utført av Folke-helseinstituttet. Instituttet har ansvar for å holde oversikt over hvor-dan vi har det helsemessig i Norge og også gi råd ut fra statistikken. – Helsestatistikken, som oppdateres jevnlig, gir beslutningstakerne et faktagrunnlag å jobbe ut fra og også en mulighet til å se hel-seutviklingen over tid. Den er også viktig i vårt internasjonale folkehelsesamarbeid, forklarer seniorrådgiver Øyvind Hesselberg i Folkehelseinstituttets avdeling for helsestatistikk.

I de fleste land er det varierende helsetilstander ut fra hvor man bor. Slike geografiske forskjeller finnes også i Norge, men forskjellene synes først og fremst å ha sin årsak i sosiale ulikheter ut fra utdan-nings- og inntektsnivå.

LEvEr LEngST I vESTVi leser i rapporten at dødeligheten de siste 30 årene har vært lavest på Vestlandet og høyest i Nord-Norge. I årene 2001 til 2005 var forventet levelalder 3,5 år mer blant menn og 2,9 år mer blant kvin-ner i Sogn og Fjordane enn i Finnmark. Finnmark er det fylket som har høyest andel røykere i landet, faktisk 50 prosent høyere enn i Oslo og Akershus, som har lavest antall daglige røykere. Også i Aust-Agder er de glad i en røyk, der røyker mennene 50 prosent mer enn landsgjennsomsnittet, kvinnene 18 prosent mer.

Dødeligheten etter hjerte- og karsykdommer er vesentlig høyere i Finnmark enn landsgjennomsnittet, men finnmarkingene ligger litt under resten av landet når det gjelder dødelighet etter kreftsyk-dommer. I Sogn og Fjordane er dødeligheten etter kreftsykdom-mer vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet, i Sør-Trøndelag mye lavere.

Forekomsten av hull i tennene blant Oslos femåringer er 48 prosent over landsgjennomsnittet, mens Sør-Trøndelag kan smile bredt over at deres yngste har meget god tannhelse i forhold til andre i Norge.

Faktorer som røyking, fysisk aktivitet, kostvaner, kolesterolnivå, alkoholforbruk, blodtrykk og høy kroppsmasseindeks er sosialt

skjevt fordelt, heter det i rapporten som også oppgir luftforurens-ning som årsak til helseplager, sammen med dårlig inneklima og forskjellig ulykkesrisikonivå på arbeidsplassene.

Hva bruker dere funnene i statistikken til?- Statistikken har blant annet ført til at det er blitt gjort en del for å redusere røyking. Industrien har, som følge av tallene på dødelig-het i forhold til hjerte- og karsykdommer, også redusert bruken av transfett. Herdet fett i maten, i pommes frittes og i smør er fjernet, opplyser Øyvind Hesselberg i Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet:

tAr temPeN På NOrGe Sogn og fjordane Oslo finnmark Aust-Agder Sør-Trøndelag

Død ved hjerte -karsykdommer kvinner: - 4% + 20 % 12 % + 7 %menn: - 3% +0.96 + 25% - 9 % + 2 %

Død etter kreft kvinner: -11% + 6% -4,9% -1% - 5%menn: -10% +2% -1,98% +3 % -8%

hull i tennene 5 år, gutter og jenter: -5% +48% + 29 % + 14 % - 14%

Bruk av diabetesmedisin kvinner og menn: - 4 % - 4 % +15% + 0,96% - 7%

Bruk av demensmedisinkvinner og menn: 0,96% -20% + 20 % -10% -10%røyking kvinner: -5% -32% +50% +50% 0røyking menn: -9% -10% +36% + 18% ca. 0

Helsetilstanden og dødeligheten varierer fra nord til sør i det langstrakte landet vårt. Forskjellene skyldes imidlertid i liten grad geografiske forhold.


26. mai 1961: Norsk Landbruksakademikerlag ble stiftet i NKFs møtesal på Løren. Sivilagronomlaget, Hagebrukskandidatlaget og Småbrukerkandidatlaget var stiftere. Meierikandidatlaget var med som observatører. Første formann: P.M. Dalberg.

Dette helsepolitiske målet ligger bak arbei-det med samhandlingsreformen som nå er vedtatt i Stortinget.

Samhandlingsreformen innebærer et tyde-ligere og sterkere ansvar for kommunene når det gjelder helse. Alle andre sektorer i kommunene skal også involveres i arbeidet for en bedre folkehelse. Dette ut fra tanken om at bomiljø, arbeidsliv, nærmiljø og lokal-samfunn har betydning for hvor friske folk

holder seg. Alle strategier og handlingspla-ner skal knyttes sammen til en tverrdepar-temental folkehelsestrategi som bebudes ferdig i løpet av 2012. – Kommune-Norge skal bli sterkere invol-vert i bruken av Folkehelsestatistikken, sier seniorrådgiver Øyvind Hesselberg i Folke-helseinstituttet. – Statistikken vil være med på å øke forståelsen av hva som skjer på hel-sefronten i de ulike kommunene.

Samhandlingsreformen skal:• forebygge framfor bare å reparere

• sørge for tidlig innsats før sykdom

utvikler seg

• Bygge opp gode tilbud der folk bor

• samle det avanserte i sterke fag-

miljøer

Samhandlingsreformen:

felles løft fOr fOlkeHelsAAlle i landet skal ha like gode muligheter til god helse uavhengig av hvor de bor, hvor de kommer fra, hvilken alder og hvilket kjønn de har, om de tjener godt eller dårlig eller har høy eller lav utdanning.

Ivar Pettersen: Direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF):

– Kan bli et fantastisk samspill

– Samhandlingsreformen tar sikte på å utføre tjenester der helheten i tjenestetil-budet fungerer best for den enkelte pasient. Bak reformen ligger en erkjennelse av at det å ta en pasient eller tjenestebruker ut av sitt vante miljø, bort fra det naturlige sosiale nettverket, ofte i seg selv er en svek-kelse av brukerens velferd, mestringsevne og læringsmuligheter, sier Ivar Pettersen og fortsetter: – Å bringe velferdstjenes-tene tilbake til det normale liv og kjente omgivelser innebærer at en rekke sosiale og naturlige ressurser må innrettes mot tjenes-teyting. Disse tjenestene må imidlertid ikke stå faglig tilbake for de tjenestene som ellers ytes i spesialiserte institusjoner for utdan-ning, omsorg, trening og pleie, understre-ker NILF-direktøren.

Ivar Pettersen trekker fram natur og naturbasert produksjonsliv som ”typiske” eksempler på ressurser som undernyttes

når brukerne plasseres i spesialiserte insti-tusjoner.

Pettersen sier at landbruksnæringen er positive til reformen og sin rolle i denne: – Vi må innse at dagens velferdsmyndighe-ter ikke er spesielt opptatt av arenaene for tjenesteytingen, bygningene eller tunene, men av profesjonaliteten. Utdanning, arbeidsterapi, helsetjenester, tilbakeføring til arbeid, barnevern, rusomsorg, krimi-nalomsorg og så videre er sektorer med sterke profesjoner og høy bevissthet om faglig kvalitet. Arenaen for tjenesteytingen er, slik jeg oppfatter det, helt sekundært. Det må landbruket forstå og tilpasse seg. Først da kan det bli et fantastisk samspill mellom de profesjonelle tjenesteyterne og vertskapene på veldrevne gårder med et vell av produksjons- og vekstprosesser. Da kan man skape unike velferdstjenester med store, individuelle tilpasningsmuligheter.

Ragnhild Saakvitne, rådgiver Eidsberg kommune, leder i Naturviternes styre for kommunal sektor:

- Kommunene må betale anstendig– Landbruket har mye å tilby på omsorgsek-toren. Mange kommuner er jo allerede flinke til å benytte potensialet som ligger i ulike ”Inn på tunet”-tilbud, mens andre kommuner ikke er helt der ennå. Jeg tror det er riktig, slik mange hevder, at samhandlingsreformen kan komme til å gi ”Inn på tunet”-tilbudet mye oppmerksomhet. Imidlertid er det litt kre-vende å få landbruket og kommunenes helse-tjenester til å samarbeide godt. Landbruket har mange muligheter, men omsorgstjenesten i kommunene har ikke helt oppdaget dette og ser ikke helt mulighetene, sier Ragnhild Saakvitne forsiktig. – Kommunene må nød-vendigvis være villige til å betale for disse tjenestene, og også betale en anstandig lønn. Dette kan by på noen utfordringer, tror jeg.


Desember 1969: Norsk Landbruksakademikerforbund ble konstituert. Lars Strand var første formann i NLF. NLF går med i Embetsmennenes landsforbund.

Merk dere navnet: Nyonga Rugumayo Amundsen (48). Nyonga er gift med en nordmann, vokst opp i England, Uganda, Kenya og Zambia, har studert i India og Sør-Afrika og arbeidet i Belgia, Sør-Afrika, Gambia, Sierra Leone, USA og Polen. Bare for å nevne noen av alle lan-dene. Nå sitter hun med eget firma i Asker og håndterer oppdrag i alt fra aidsvaksiner til fornybar energi.

TEkST Og FOTO: eVA AlNes HOlte

– God helse er en menneskerett og meget viktig for at man skal leve et meningsfylt liv, slår Nyonga fast. – Fordi fattige men-nesker i utviklingsland har begrenset til-gang til medisiner og rent vann, blir de mer mottagelige for ulike sykdommer. Typiske u-landssykdommer er hiv/aids, malaria og vannbårne sykdommer forårsaket av foru-rensning. Bioteknologene kan bidra med utvikling av nye medisiner og vaksiner som både forebygger og behandler, sier hun.

Naturviteren møter henne til en liten som-merprat på Holmen Hotell utenfor Oslo. Nyonga har valgt tid og sted, og bestem-mer til og med i hvilken sofa i peisestua vi skal sitte – som bedriftseier med verden som arbeidsplass og tre barn hjemme er hun blitt vant til å ta vennlig kontroll over det meste.

Vel til rette i sofaen med hver vår varme kaffe, ser hun ut på det sildrende regnet og fortsetter: – Statistikk fra FNs program for bekjemp-else av hiv og aids viser at for hver dag blir over 7000 mennesker over hele ver-den smittet av hivviruset. Daglig dør 6000 mennesker av aids, men forskerne har ennå ikke lyktes i å utvikle en aidsvaksine.

Vårt intervjuobjekt er rådgiver for IAVI, The International Aids Vaccine Initiative. – Aidsvaksineforskning er et ungt forsk-ningsfelt. Det er bare 30 år siden hiv ble

oppdaget. Selv om det dukker opp enkelte oppmuntrende forskningsresultater, vil det fremdeles i lang tid fremover kreves konti-nuerlig vitenskapelig innovasjon, både fra akademia og bioteknologisk industri. Vi trenger også langsiktige finansieringsstra-tegier for å komme i mål.

– Forskning og anvendelse av resultatene koker ofte ned til et spørsmål om penger, beklager Nyonga som synes økonomene får litt for stor andel av oppmerksomheten i media når viktige ting skal besluttes. – Vi må ikke glemme at det er langsiktig, grundig forskning som er nøkkelen til å løse de store helse- og energiutfordringene vi står ovenfor globalt – og at løsningene kommer ved sam-arbeid, kunnskapsoverføring og partnerskap på tvers av faggrensene over hele verden, også i sør, understreker hun.

Under aidskonferansen i Wien i fjor som-mer ble de oppmuntrende resultatene fra

den såkalte utprøvingen av ”Thai Trials” et stort tema.

– For første gang kunne man legge frem bevis på at en aidsvaksine kunne gi en form for beskyttelse mot hiv. Det er også i senere tid identifisert flere nye bredt nøytralise-rende antistoffer. Disse stoffene gir håp om identifisering av nye stoffer som stimulerer immunsystemet og kan brukes i vaksiner. Utfordringen blir at disse antistoffene kun utvikler seg i hivpositive individer etter mange år med infeksjon. Forskerne må derfor finne vaksinestrategier som ”her-mer” modningen, men vi mener at det er god grunn til å være optimistiske i forhold til utviklingen av en virksom aidsvaksine.

Nyonga Rugumayo Amundsen er utdan-net bioteknolog. I 1996 opplevde hun det norske arbeidsmarkedet som vanskelig for hennes utdanningsbakgrunn. Hun etablerte derfor foretaket Global Consultancy. Der jobber hun med å løse utfordringer innen feltene vitenskap, utviklingsspørsmål og filantropi. Oppdragsgivere er regjeringer, forskningsinstitusjoner, sivilsamfunn og privat sektor. – Jeg samler ekspertise, ofte naturvitere og andre eksperter, og jobber sammen med forskere for å løse de opp-dragene selskapet får, forteller hun. Hun har et stort nettverk etter mange års studier i utlandet, medlemskap i en rekke forskjel-lige forskerforeninger og bred jobberfaring i forskermiljø.

Grenseløse utfordringer

først ute!Nyonga rugumayo Amundsen er den første afrikanske kvinnen som har oppnådd

mastergrad i bioteknologi ved et norsk universitet. Hun er også den første afri-

kanske kvinne i styret til 150 år gamle Norsk Polyteknisk selskap. Og i 2007 var hun

med i ”først og sist” hos skavlan, sammen med blant andre statsminister Jens

stoltenberg.


1970: Flere faglag kom med i folden, blant annet Norsk Forstmannsforening, Meierikandidatlaget og Jordskiftekandidatene.

Én utfordring Global Consultancy har fått i hendene nå er å komme med forslag om for-nybare energiløsninger til afrikanske land. – Som alle andre må også disse landene ha tilgang til strøm for å kunne utvikle seg. På dette prosjektet samarbeider privat og offentlig sektor, og naturvitere har en viktig rolle, sier Amundsen.

Nyonga Rugumayo Amundsen ble født i England av ugandiske foreldre som studerte der. Hun tilbrakte en del av oppveksten i Uganda hvor faren var kultur- og utdan-ningsminister under Idi Amin. Nyonga husker godt første gangen hun møtte dik-tatoren: – Jeg var seks år og familien min var bedt i et selskap hvor han var til stede. Han spøkte og var blid og tok meg i hånden. Idi Amin hadde stor karisma, selv et lite barn kunne merke det.

Tilværelsen var behagelig de første årene i Uganda. – Det var en lett begynnelse på

livet. Siden pappa var statsråd, levde vi en beskyttet tilværelse på solsiden av samfun-net, minnes hun.

Etter hvert innhentet skyggene dem også. Faren ville ikke lenger jobbe under terror-veldet til Idi Amin og de flyktet til Zambia. Litt senere startet de på nytt i Uganda før de måtte forlate fedrelandet i hui og hast igjen. Da begynte foreldrene å jobbe innen-for FN-systemet og familien flyttet fra land til land. Nyonga begynte etter hvert på en internasjonal skole i India. – Vi kalte den mini-FN fordi elevene kom fra 45 forskjel-lige nasjoner.

Tilfeldighetene førte til at Nyonga dro til Norge for å ta mastergrad i bioteknologi. – Der fant kjærligheten meg, smiler hun. Nå har hun vært gift i 22 år og fått tre barn. Hun er opptatt av at flere jenter skal velge studier etter evner og talent, ikke etter kjønnsfastgrodde forestillinger: – Det er

viktig å oppmuntre de flinke jentene helt fra barnehagestadiet. Jentene må få støtte fra fedrene sine. De må vite at de kan både ha hjerne og være feminin – samtidig. Nyonga Rugumayo Amundsen deltok i år på en EU-konferanse om kvinner og vitenskap, teknologi og innovasjon, der de blant annet diskuterte hvordan man skal få flere jenter til å velge realfag.

– Det er viktig at jentene velger å bli for-skere. Vi ser og tenker annerledes, og er ofte flinkere til å finne nye løsninger enn gutta, sier hun. Hun synes det norske forskermil-jøet trenger fornyelse: – Det preges av gjen-bruk og overbruk, på ledernivået. Hvor er kvinnene og hvor er de unge? Forgubbingen i norsk forskning gjør det vanskelig for nye stemmer å slippe til. Som jeg sier til barna mine: Mulighetene kommer til dem som jobber hardt og målrettet!

Nyonga Rugumayo Amundsen samler ekspertise, ofte fra naturvitere, og jobber sammen med forskere for å løse de opp-dragene hun får i Global Consultancy.

nyonga rugumayo Amundsen (48)

Cand. scient. bioteknologi. Også utdannet lærer i realfag. eier og driver sitt eget foretak Global Consultancy.tidligere jobbet som partner/rådgiver innenfor helse og miljø i Nordic Consulting Group.

medlem av følgende forskerforeninger: • American Association for the

Advancement of science – Affiliate• scientist science and Human

rights Program• european federation of Biotechnology• Norwegian Polytechnic society (President

of millennium group)• Norwegian society of Chartered

technical and scientific Professional forum for development Assistance

”Forgubbingen i norsk forskning gjør det vanskelig for nye stemmer å slippe til.”


1975: Akademikernes fellesorganisasjon (AF) ble dannet. NLF gikk inn i dennehovedorganisasjonen.

– Mat og helse er biologi; ikke konsensus bygget på politiske føringer, sier han og mener det er et sprik mellom biologiske fakta, biologisk kunnskap og politiske mål. Staten, som skal forsvare industrielt jord-bruk, vil ikke høre om forfall i landbru-ket som fører til tap av mikronæring og forurensinger. Helsemyndighetene går ned i skyttergravene og gir sine anbefalinger basert på det som er tilgjengelig av råva-rer og en økende mengde bearbeidet ”mat”. Rådene blir derfor for informasjonsfattige, man utelater fakta om råvarenes nærings-verdi. Dette hadde vært helt i orden dersom råvarene var gode, fremholder han. Øverbye synes norske myndigheter burde gjøre slik han forteller at det amerikanske Senatet gjorde i 1936: De opplyste folk om at råvarene var fattige på mikronæring og anbefalte befolkningen å ta kosttilskudd. – De sa også at denne situasjonen er univer-sell, understreker han. – I dag ønsker man ikke å snakke om at råvarene våre ikke er næringsrike nok. Kosttilskudd blir betraktet som naturmedisin, på siden av skolemedi-sinen.

Bjørn Johan Øverbye beskriver seg selv som en ”målemann”: – En målemann gjør målinger, leser andres målinger og trekker

de konklusjoner det er mulig å trekke fra dette og fra praktiske erfaringer. Jeg bygger mine utsagn på hva jeg måler hos mine pasi-enter. Mange av dem har kroniske sykdom-mer som norsk helsevesen ikke har klart å bøte på med sin rådende filosofi ”piller for diagnoser”. Et titalls tusen måledata for-teller meg at de fleste sykeligheter synes å bunne i mangel på livsviktige mineraler og vitaminer, fettstoffer og enzymer i mat-fatet samt altfor store doser av miljøgifter, e-stoffer og ”tillatte gifter” fra landbrukets ”krig mot naturen”. Folk flest er med andre ord feilernært, underernært på mikronæ-ring og forgiftet. Også andre ”måleforskere” har observert det samme, hevder han.

Øverbye er lege med Ph.D fra Asia i aku-punktur. Han har vokst opp i et jordbruks-område med besteforeldre av bondeslekt som drev med villagriser og eget hagebruk til sjølberging. – De var vant til at man på innlandet gjødslet jorda med møkkompost og langs kysten med tilskudd av tang og tare. Tilbake til jorda kom det viktigste av alle gjødselskomponenter: mineralene og mikroorganismene. Mineralene kan du ikke lage selv. De kommer fra grunnvannet, bearbeides av mikroorganismer i jorda, byg-ges inn i planter og gjør plantene i stand til å lage vitaminer, enzymer, naturantibiotika

til eget forsvar og fettstoffer som så ernæ-rer dyra. Mennesker som lever av dyr og landbruksprodukter dyrket på slik jord får alle mikronæringsstoffene de trenger. De har jevnt over en lenger levealder og en mye bedre helse enn andre, sier Øverbye.

– Naturen er ikke moteriktig. Naturen har sine egne lover som vi må adlyde for å ha det bra, påpeker legen og advarer mot at det han beskriver som dagens helseforfall skal oppfattes som det normale. – Ett eksempel er prediabetes. Denne tilstanden fanges ikke opp fordi gårsdagens ”syk” defineres som ”dagens normal”. Mange leger er uvi-tende om sammenhengen mellom helse-forfall og nedgang i mikroernæring. De glemmer for eksempel at insulineffekten avhenger av mikronæringer som vitamin

- kUNNskAPsløst AV HelsemyNdiGHeteNeLege, akupunktør og stoffskifteforsker Bjørn Johan Øverbye (63) mottok i 2008 Brobyggerprisen for sine forsøk på å forene skolemedisin med alternativ medisin. Han legger ikke skjul på at han er skuffet over myndig-hetenes kostholdsråd som han mener er basert på en ”industriell tankemåte”.


Lege, akupunktør og stoffskifteforsker Bjørn Johan Øverbye da han mottok Brobyggerprisen i 2008. – Naturlegenes uvitenhet bunner i fravær av kunnskap, legenes i motvilje mot å lære om naturen, uttaler han. (Foto: Privat)

”Folk flest er feilernærte, underernærte på mikronæring og forgiftet”.


13. september 1987: NLF skiftet navn til Norsk Naturforvalterforbund (NaFo).

- kUNNskAPsløst AV HelsemyNdiGHeteNeB6, krom, magnesium, kalk med mer. Med de rette målemetodene ser man det!

– Statens rådgivere har merkelig nok dyp angst for dyrefett. Vi nordboere trenger dyrefett. Kolesterol er livsviktige råvarer for alle sterolhormonene og for å reparere cellevegger. Ved å senke inntak av kolesterol påføres befolkningen helsesvikt.

Vårt intervjuobjekt mener at det er farlig å erstatte kolesterolet med varmebehandlet planteoljer som er rike på transfett, enten fra produsentene eller ved å omgjøre ekte kaldpressede planteoljer til transfett når de brukes til steking. Hvorfor reklamere for margarin som er varmebehandlet plantefett når ekte smør er sunnere og ufarlig?

Øverbyes møte med ”helsekostbevegelsen” skjedde via egen sykdom. Da han var 18 år gammel ble det oppdaget at han hadde Scheuermanns betennelse i ryggsøylen. Han ble kjent med Elsa Jacobsen som grunnla Norsk Pasientforening for helhets-terapi. Hun anbefalte ham å endre kosten og begynne å trene. – Jeg ble helt frisk uten legemidler. Å være ”naturlege” den gang

var ensbetydende med å kunne ernæring.

– Dagens naturleger er en mer uensartet gruppe, synes han. – Jeg har holdt fore-drag for dem i mange år. Mange ønsker å bli som legene og vil ikke høre om næring, mineraler og vitaminer. Men det er nok let-tere å overbevise en naturlege enn en lege. Legene har gjennom syv års utdanning lært at mikronæringsstoffer som tilskudd når

matvarene er næringsfattige er å betrakte som ”naturmedisin” – og det ønsker man jo ikke å bli assosiert med. Naturleger har tross alt fortsatt mer sympati for naturen; deres uvitenhet bunner i fravær av kunn-skap; legenes i en motvilje mot å lære om naturen, sier Bjørn Johan Øverbye bekla-gende.

– Det er ikke riktig at Helsedirektoratet tar hensyn til norsk landbruks ve og vel når vi kommer med våre kostholdsråd, sier Hen-riette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirek-toratet. – Rådene er basert på en grundig gjennomgang av vitenskapelig litteratur og bygger på grundig dokumentasjon. Det lig-ger en lang prosess og en bred høringsrunde forut for kostholdsrådene.

– Har rådene blitt møtt med mye kritikk?– Vi har fått mye mediaoppmerksomhet. Kosthold er et hot tema som kontinuerlig blir tatt opp i media. Vi har fått mye positive tilbakemeldinger, men også noe kritikk.

– Bjørn Johan Øverbye sier at folk flest i lan-det vårt er feilernært.– Vi har ingen holdepunkter for dette. Noen grupper kan komme dårlig ut på enkelte vitaminer, slik som vitamin D. Dette gjelder

i størst grad innvandrergrupper som ikke har tran som en naturlig del av sitt kosthold eller som ikke lar solen slippe til i sommer-månedene. Helsestasjonene deler ut gratis vitamin D-dråper til disse gruppene.

– Hva synes du om kritikken fra Bjørn Johan Øverbye?– Den kritikken har vi hørt mange ganger opp igjennom årene. Jeg synes den er gam-meldags.

Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet:

- GAmmeldAGs kritikk

På myndighetsmenyen31. januar i år presenterte Helsedirektoratet de nye kostrådene for å fremme folke-helsa og for å forebygge kroniske sykdommer. Her er kortversjonen:

• spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. • spis grove kornprodukter hver dag. • la magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. • spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også g jerne fisk som pålegg. • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og

rødt kjøtt. • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. • Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. • Velg vann som tørstedrikk. • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg g jennom mat og drikke, og

hvor mye du forbruker g jennom aktivitet.


1. juli 1988: Hovedavtale inngås mellom NaFo og Norsk Arbeidsgiverforening.

Har jord- og vannkvaliteten noen innvirkning på hvor-dan matplantene opptar næringsstoffer og mineraler?

TEkST: erleNd VOld eNGet

Matplanters opptak av mineraler og næring påvirkes av jord- og vannkvalitet ut fra lokale, naturgitte betingelser. Temaet er sammensatt av av flere tunge fagområder, som best belyses ut fra helse og ernæring, jordpakking, plantehelse, jord- og vannbio-logi, sier fylkesagronom Øystein Haugerud hos Fylkesmannen i Buskerud.

Kan du gi oss en rask innføring i hva jord-pakking er?– Det er ofte sammensatt av flere fakto-rer: Såledanning, jordarbeiding til samme dybde over lang tid, kan forekomme. Selv ved bare bruk av hest og ved ugunstige fuktighetsforhold kan en få elting av jorda. Intensiv jordbearbeiding kan også knuse og elte. Når humusinnholdet i jorda går ned blir ”svampeffekten” i jorda dårligere. Vi ser også et tap av jordfauna, og denne er alene om å lage ”grynstruktur” og bygge opp humus av tilført organisk materiale. Tunge maskiner gir pakking i dypere lag, noe som er vanskelig å få reparert, og monokulturer uten vekstskifte kan forsterke problemene ytterligere, særlig ved ensidig åkerbruk, for-klarer Haugerud. De åpne poreåpningene i jorda, i all vesent-lig luft og vann, blir mindre og fører igjen til dårligere luftutveksling, samt betydelig saktere drenering av overskuddsvann. Dette igjen kan medføre grader av anaerobe til-stander i jorda eller deler av den, utdyper han.

Haugerud sier videre at planterøtter har store problemer med å trenge gjennom jord med mer enn 300 psi målt 2-3 dager etter rotbløyte. – Dette er mer regelen enn unn-taket her i Buskerud, erfarer jeg. I Vestfold er dette observert også på svært lett jord, forteller Haugerud.

Hvordan påvirker dette opptak av mineraler og næringsstoffer i planter?– Planter er levende, aktive organismer som har flere muligheter til å ta opp næring enn de fleste andre organismer. De samvirker med jordfaunaen om både frigjøring og opptak av næringsstoffer. Matplantenes røt-ter er i hovedsak rent aerobe og trives dårlig med lite CO2 i jorda, som lett kan skje ved jordpakking. Dette gjelder også jordfau-naen, med meitemarken, som mistrives eller forsvinner med sterk jordpakking.

– Dermed kan vi komme inn i en dårlig sirkel, fortsetter Haugerud. – Planterøt-tene brer seg i hovedsak i de øverste centi-meterne av jorda hvert år, og jordfaunaen går på sparebluss. Plantene vil ikke få tak i alle de mineraler de kunne ha fått tak i om de hadde fritt spillerom til å vokse i hele matjordlaget og ned i undergrun-nen. Det er jordas mikroflora, spesielt de

aerobe bakteriene og soppene, som hen-ter ut mineraler fra ”stein” og gjør de til-gjengelige for plantevekst. Kunstgjødsel tilfører bare et fåtall av de mineralene en plante inneholder fra naturens side, og vi er derfor helt avhengig av at det naturlige planteernæringssystemet fungerer for at plantene skal få nok at alt. Avlingsøkning kan også gi en uttynning av for eksempel mineralinnholdet i planter, og medføre at vi må spise mer for å få alt det vi trenger. – Som alle andre organismer er du og jeg et produkt av det vi spiser. Dersom maten vår ikke inneholder alle stoffene våre organis-mer trenger, uorganiske og organiske, vil vi kunne få en eller annen synlig eller ”usyn-lig” mangel. Mangelen kan føre til ulike symptomer på at noe ikke er helt som det skal – og i verste fall føre til sykdom.

Hvorfor er ikke dette mer oppe på dagsorde-nen og forsket på, tror du?– Muligens manglende tro på at dette kan være en viktig problemstilling, og fordi lokale variasjoner blant planter vanskelig-gjør dannelsen av et helhetlig bilde. Det er utarbeidet gjennomsnittlige næringsinn-hold i ulike næringsmidler, så det burde være mulig, avslutter Haugerud.

Professor Trond Børresen ved UMB sier det ikke er gitt at konsentrasjonen av ulike næringsstoffer i avlingen går ned selv om det totale næringsopptaket reduseres. Han har ikke sett undersøkelser knyttet mot

Matplanters mineral- og næringsopptak:

JOrdPAkkiNG til BesVær

”Kunstgjødsel tilfører bare et fåtall av de mineralene en plante inneholder fra naturens side.”

Fylkesagronom Øystein Haugerud, Buskerud.


1990: De fleste medlemmene i det da oppløste Norges Skogtekniker-forbund sluttet seg til NaFo. De skogfaglige profesjoner i Norge ble da samlet i NaFos faglag Norsk Forstmannsforening.

den fysiske jordkvaliteten når det gjelder mineraler. – Hva med sammenhengen mellom tungt maskineri og bruk av plantevernmidler? – Pakking reduserer totalavling og i noen tilfeller kvaliteten, men dette går mer på utseende enn innhold. Plantevernmidler har jeg ikke oversikt over, men det er doku-mentert at bruk av slam kan inneholde for eksempel cadmium som plantene tar opp.

Her er det lite forskning og mange ubesvarte spørsmål?– Ja, absolutt. En god del er gjort for eksempel med plantevernmidler, opp-tak av tungmetaller i planter, bakekva-litet av hvete, men lite når det gjelder

betydningen av den fysiske jordkvalite-ten og kvalitet eller innhold i produkt.

Børresen drar fram produkters smaklighet. Muligens er det gjort forskning på dette, men uansett kan vi legge til at fraværet av smak i en del matsorter har fått økende opp-merksomhet i forbrukerkretser.

Hva bør gjøres framover?– Vi bør bli mer opptatt av jordkvalitet både fysisk, kjemisk og biologisk. Jorda er et kom-plisert medium og hvordan dette påvirker innhold og kvalitet, samt mengde på den maten vi produserer, burde være av inter-esse for alle. Jeg tror blant annet at enkelte fremskritt innen plantedyrking ikke gir estimert avlingsøkning på grunn av dårlig jordstruktur, sier professoren.

Hugh Riley, Ph.D. i Bioforsk (t.v.) og professor Trond Børresen er kanskje de to i Norge som vet mest om jordpakking. Her tar de jord-prøver til undersøkelser av jordstruktur etter kjøring med tunge maskiner på leirjord. – Prøvene brukes i et studium av jordpakking som stipendiat ved Bioforsk Till Seehusen holder på med i samarbeid med Universitetet i Kiel. Jordpakking er et viktig tema, sier Hugh Riley til Naturviteren. (Foto: privat)

”Vi bør bli mer opptatt av jordkvalitet både fysisk, kjemisk og biologisk.”

Professor Trond Børresen, UMB


29. oktober 1997: Akademikerne ble stiftet og i 1998 går NaFo inn i Akademikerne.

– Forskningen viser at interaksjon med kjæledyr – og dette gjelder først og fremst hunder – kan minske angst og depresjoner, sier hun.

Gir kontakt med husdyr like gode resultater?– Det er forsket lite på dette området. De fleste studier med kjæledyr gjelder hund, selv om våre studier her ved UMB, som gjelder bruk av husdyr i landbruket, også viser noe av det samme som studiene med kjæledyr.

Kan dette erstatte ordinær behandling?– Det er viktig å være klar over at det ofte er snakk om små endringer i psykisk helse, og at dette kan være en tilleggsbehandling som kan bidra til å gi et mer komplett behand-lingstilbud for mange mennesker med psy-kiske lidelser.

Hvorfor er det godt for mennesker med psy-kiske lidelser å ha kontakt med dyr?– Årsakene kan være at dyr er sosiale kata-lysatorer som kan bidra til å lette kommu-

nikasjonen mellom mennesker. Dette er vist i studier med kjæledyr som hund og katt på institusjoner for mennesker med tunge psykiske lidelser. Andre studier har vist at interaksjon med dyr kan gi økt tro på egen mestringsevne. Det siste gjelder først og fremst kontakt med husdyr, hvor det dreier seg om en arbeidspreget aktivitet.

Mange mennesker er redd for dyr. Kan de ha nytte av denne behandlingen?– Man vil neppe få effekter av intervensjon med dyr hvis personen er redd dyr.

Hvorfor forsker du på dette?– Jeg valgte dette forskningsfeltet fordi jeg er opptatt av å finne ut om interaksjon med dyr i landbruket, og da innen grønn omsorg, kan gi bedret effekt på menneskers psykiske helse. Jeg ville også finne ut om dette er de samme effektene man finner i tilsvarende studier med kjæledyr.

Bente Berget er nå er hun i gang med å kart-legge om grønne tilbud kan få mennesker

tilbake til arbeidslivet. Dette er et prosjekt i regi av Norges Forskningsråd hvor man kartlegger hvilke faktorer som er vesent-lige for å oppnå suksess. – Vi kartlegger alle gårdsbruk i landet som gir slike tilbud til voksne med ulike psykiske, sosiale og fysiske problemer. Prosjektet er godt igang, men ingen resultater er tilgjengelig ennå, forteller Berget ved UMB.

Studier det vises til i artikkelen:Forskningen viser at interaksjon med kjæledyr kan gi bedret angst og depresjon for mennesker med psykiske lidelser (fortrinnsvis angst og depre-sjonsproblematikk) (Barker et al. 2001 og 2003; Cole et al., 2007; Hoffmann et al., 2009; Souter and Miller (2007). De sammen funnene ble også gjort med husdyr i landbruket (Berget et al. 2011: Pedersen, 2011).

Andre studier har vist at interaksjon med dyr kan gi økt tro på egen mestringsevne (Berget et al.2008).

Hun er opptatt av å finne ut mer om hvorvidt kontakt, arbeid og aktivitet med kjæledyr og husdyr kan bidra til bedret mental helse for voksne mennesker

med psykiske lidelser. Målet er å lette veien tilbake til arbeidslivet. Bente Berget ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB har gjort grønn

omsorg til et forskningsområde.

GJør dyr Oss friskere?

Foto: Nona Figenschau


1. mai 2002: Ny avtale med KS hvor NaFo innenfor Akademikerne får g jennomslag for sitt hovedkrav: Alle lønnsforhandlinger skjer på individnivå i den enkelte kommune.

skråbLikk

Kristian Fjellanger, forfatter, valgkampsekretær for SV og “Norges tynneste tjukkas”

MEDLEMMER /05/

TEkST: kristiAN fJellANGer

FOTO: ANdreAs øVerlANd

Dette er i bunn og grunn eit skråblikk som er lite relevant for deg som les dette. Sidan du les bladet ”Naturviteren” er du truleg då naturvitar (eller så låg dette bladet på do hjå nokon du kjenner). Og i følgje vedtektene til Naturviterne, så skal ein ha høgare utdanning for å bli medlem i denne naturklubben. Og sidan du har høgare utdanning, så har du og høgare kulturell kapital, er meir oppte-ken av kropp og helse – og har truleg ei naturleg grei inntekt som gjer at du kan kjøpe den sunne maten du til ei kvart tid har lyst på eller som du et for å følgje ymse kosthaldsråd – og fordi det er gan-ske moderne å være sunn.

Så fedmeutfordringa er ikkje så veldig relevant for deg. Fordi du truleg har normalvekt og er ganske sunn. Sånn statistisk sett.

Statistikken vil nok óg vise at du i løpet av livet har skamma deg over kroppen din. Og følt at du ikkje var god nok. Skamma over eigen kropp begynner allereie når ein er i barnehagen. Forsking syner at dei borna som har nokre kilo for mykje har færre vennar enn normalvek-tige born. Dette både fordi dei allereie i så tidlig alder kjenner seg mindre verdt enn dei andre, og at normalvektige born (nok ein gong jamfør forsking) helst ikkje vil ha overvektige venar.

Derifrå går det åt skogen. (Eg tenker det var eit utrykk som får ein natur-vitar til å humre.) 32 prosent av nor-malvektige i dette landet meiner at dei bør slanke seg. 49,7 prosent av 15 år gamle jenter meiner at dei er for tjukke. Folk skammar seg i stor stil over eigen kropp, og brukar milliardar på slankeprodukt, treningsstudio og andre

remedium. Vår frykt for å ikkje vere god nok, saman med ønsket vårt om å være perfekt – styrar mykje av tankane me har om oss sjølve.

Og det at meir eller mindre heile befolk-ninga går rundt å skammar seg over kroppen sin, er nok meir alvorleg for folkehelsa, enn at me har nokre kilo for mykje. Så det er heller ideala me som vaksne og elles rasjonelle menneskjer må endre. Og begynn med deg sjølv.

Det er heilt naturleg å ha nokre kilo ekstra. Naturleg óg for ein naturvitar.

Kristian Fjellanger, forfattar og Noregs tynnaste tjukkas.

“Og det at meir eller mindre heile befolkninga går rundt å skammar seg over kroppen sin,

er nok meir alvorleg for folkehelsa, enn at me har nokre kilo for mykje.”

Foto: Nona Figenschau

lite releVANt


Mars 2003: Foreningen får en ny visuell profil og endrer navn til Naturviterforbundet.

Grunnleggende tillit og gjensidig respekt er en forutsetning for at både lederskapet og medar-beiderskapet skal fungere best mulig.

Hva som kreves for å få dette til varierer, men åpenhet og tydelighet i forhold til hverandre er alltid et godt utgangspunkt. Partene bør bruke tid på å snakke om sine gjensidige forventnin-ger og eventuelt omforene disse. Tilbakemel-dinger må være en del av hverdagen.

En annen faktor i dette er at alle er seg sitt ansvar bevisst. Den enkelte må ta ansvar for seg selv, sin egenutvikling og sine resultater. Leder skal tilrettelegge for at medarbeideren kan ta et slikt ansvar, og må også ta ansvaret for totaliteten.

En god medarbeider tar ansvar utover seg og sitt, og er handlekraftig i forhold til å ta ini-tiativ og gjennomføre. Han skal få brukt sin

kompetanse, få anerkjennelse og meningsfylte arbeidsoppgaver. En mest mulig produktiv og selvstendig arbeidstaker forutsetter fullmakter og delegering. Dette krever igjen tilbakemel-dinger og muligheter for dialog. Ved å stole på sine medarbeidere får man mest mulig motiva-sjon og engasjement. Samtidig åpner det mulig-heter for at det gjøres feil. Og dette må være lov, dersom man lærer av dem.

Selv om arbeidsoppgaver er delegert, er ikke det hele ansvaret for dem delegert. Hver enkelt leder har i hovedsak ansvar for sine medarbei-deres handlinger, og dermed resultater. Der-som det gjøres feil må ikke ansvaret skyves nedover, det må tas i fellesskap. Det er viktig og motiverende for den enkelte å vite at man har lederen sin i ryggen, og dette er helt grunn-leggende for tillit og best mulig produktivitet.

på arbeiDspLassen

MEDLEMMER /05/

tillit OG ANsVAr

”Samtidig åpner det muligheter for at det gjøres feil. Og dette må være lov, dersom man lærer av dem.”

Foto: ScanStock

vED MErETE SkAugGeNerAlsekretær i NAtUrViterNe


Mai 2006: Akademikerne og Naturviterforbundet streiker i statlig tariffområde.


stuDent

MEDLEMMER /05/


FOTO: sCANstOCk / PriVAt

– Akkurat dette med litt planlegging er lurt, sier hun. – Det er mye mer økonomisk å bruke litt tid på å handle ”vanlig mat” i mat-varebutikken enn å kjøpe en baguette eller pølse i farten ute – sunnere er det også!

Heyerdahl jobber på St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun kjenner ikke så godt til tilbudet i studentkantinene, men mener de største har et forholdsvis godt utvalg av sunn mat: – Brorparten av dem tilbyr for eksem-pel salatbar i ulike former. Det er bra, men vær oppmerksom på at alt i en salatbar ikke er like sunt. Det er olje, fete dressinger, oste-biter og krutonger – ingredienser som har store mengder energi og fett, påpeker hun.

eNkelt, BilliG OG sUNt – Det går an!

Studenter flest må både ta hensyn til et travelt tidsskjema og en slunken lommebok når de planlegger ukas matinnkjøp.

Klinisk ernæringsfysiolog Ella Heyerdahl gir deg rådene du trenger.

- Mye sunt og godt i de fleste kantinene, synes ernæringsfysiolog Ella Heyerdahl, som råder studentene til å ta middagen der når fisk står på menyen.

Start middagsklubber i venne-

g jengen eller kollektivet!


stuDent

MEDLEMMER /05/

– Varmrettene er dessverre ofte for salte og fete – pølser, fritert mat og kjøttdeig – ikke mat man bør spise hver dag. Jeg anbefaler at man veksler litt mellom kantinematen og mat laget hjemmefra.

Studenter har ofte verken tid eller råd til å lage de store gourmetmåltidene hjemme. Har du noen tips til enkle og billige middagsretter som samtidig er sunne?- Ja, man kan gjerne ty til posesuppe og legge til litt bønner, grønnsaker eller egg så det både blir litt mer mettende og nærings-rik. Fjordland og liknende ferdigretter er et annet godt alternativ som er sunnere enn frossenpizza, spesielt hvis man har grønn-saker ved siden av. Det er også lurt å ha et lite lager mat på boks hjemme – hermetiske bønner og tunfisk er næringsrikt og lettvint.

Må man spise middag hver dag?- Nei, man må ikke, men dersom problemet er at det er lite lystbetont, kan man orga-nisere små middagsklubber i vennegruppa eller kollektivet. Om man ikke rekker å lage middag, kan et bra alternativ være

brødskiver med bønner og egg eller fiske-kaker på. Eller rett og slett med en stor boks makrell i tomat – det er en fullgod erstat-ning for en fiskemiddag. Mange studenter spiser for lite fisk.

Bør man spe på med kosttilskudd?– Med et sunt og variert kosthold får de aller fleste av oss i det vi trenger uten kosttilskudd. Maten er den aller beste kilden til vitami-ner og mineraler! En del av oss vil likevel ha behov for litt ekstra, noe som varierer med blant annet alder, kjønn og hvor du er i livet.

Mange vil ha nytte av å ta tran for å få i seg vitamin D og Omega 3, særlig hvis man spiser lite fet fisk. Får du verken i deg melk eller yoghurt eller ost, vil det ofte være nød-vendig med kalsiumtilskudd. Jernmangel kan også være et problem, særlig blant unge jenter, men man anbefales ikke å ta jerntil-skudd uten å ha rådført seg med lege.

Ella Heyerdahl husker godt hun selv trøstespiste godterier i eksamenstiden. – Det er ”lov” i små mengder hvis man ellers spiser sunt, sier hun.

Ellas eksamenstips:Slik holder du hodet klart og magen rolig under eksamen:

* spis en ordentlig frokost

* ta med deg sunn og mettende mat, g jerne brødskiver med godt pålegg, litt

grønnsaker og frukt, og drikk nok vann!

* drikk g jerne litt kaffe for å holde konsentrasjonen oppe,

men ikke i store mengder.

* Ha litt snacks (f.eks litt sjokolade, nøtter og tørket frukt) i bakhånd hvis du

merker at blodsukkeret synker eller som en oppmuntring underveis.

Har du fryser – lag

mye når du først

lager noe godt og

næringsrikt!

Følg oss på Facebook!Naturviterstudentene har selvfølgelig en egen facebookside.

der kan du til enhver tid kan sjekke hva som skjer i foreningen og på studiestedene. siden blir daglig oppdatert med små og store nyheter som angår deg, med nyttige tips og råd.

Gå inn på Naturviterstudent- ene, les og delta i debattene eller bare fortell hvordan du har det.


stuDent

MEDLEMMER /05/

Nye studentkontakter:

- Me må sjå lenger enn oss sjølv!– Den viktigste årsaken til at eg meldte meg inn i Naturviteren var fokuset på berekraft, sier Tone Stokka som er ny student-kontakt ved lokallaget på Universitetet i Bergen. Nå håper ho på eit aktivt og engasjerende studentlag med friske, faglige diskusjonar og mye sosialt tull og moro!

Sjølsagt ynskjer ho óg at mange fleire skal melde seg inn. Stokka er ikkje i tvil om at det lønar seg å vere medlem av Naturviterne: – Eg er medlem i Naturviterne fordi eg hadde lyst til å engasjere meg i noko medan eg studerte. Naturvi-terne har eit godt tilbod til studenter og tilbyr mellom anna medlemsfordeler som rådgjeving, kurs, advokat, forsikring og jobbrelaterte ting som jobbsøkerkurs og hjelp med CV og jobbsøknad. For meg var medlemskapet òg eit langsiktig val med tanke på yrkesretning og jobbsituasjon seinare i livet. Moglegheiten til å bli kjent med andre innanfor same fagfelt og interessefelt, oppbygging av nettverk, tilbod om ulike kurs og rådgjevning var òg viktige faktorar. Men den viktigaste årsaken til at eg meldte meg inn i Naturviterne var fokuset på berekraft – at me som studenter og arbeidstakarar kan sjå lenger enn

oss sjølv og lønns-forhandlingane, leve bevisste liv og bruke utdanninga vår til å forvalte naturen på ein berekraftig måte – det gir meg meining!

Tone Stokka (23) bor i Bergen by, men kjem frå Jæren. Ho har starta på andre året i bachelor-graden i Miljø- og ressursfag. Planen er å ta master i natur-forvaltning ved UMB på Ås.

- Eg søkte på jobben som studentkontakt fordi det høyrtes ut som ein utruleg spennande og lærerik deltidsjobb, der eg får samarbeide med andre og arbeide sjølvstendig. Det er og ei veldig fin yrkeserfaring å ha med seg vidare i bagasjen, seier ho.

- meld dere iNN!- Jeg har et håp om å få Oslo-studentene mer aktive i Natur-viterne, sier Chrissie T. Wøien (22). Hun jobber mot et eget lokallag på Universitetet i Oslo.

Den nye Oslo-kontakten for studenter synes det er gøy å delta i arbeidet til en fagforening. – Det å være medlem av Naturvi-terne tar seg også bra ut på CV-en. Dessuten er det lurt med tanke på at jeg skal jobbe som naturviter i fremtiden, sier hun.

Chrissie T. Wøien synes flere medstudenter bør melde seg inn i Naturviterne. – De bør bli medlem for å ta vare på sine interesser, og for å kunne benytte seg av de mange, gode medlemsfordelene foreningen har å by på, sier hun.

Hvorfor søkte du på jobben som student-kontakt?– Jeg søkte for å kunne bli mer aktiv i fagfore-ningen og kunne være med å forme den.

Hva synes du om årets kampanje? – Jeg synes den er veldig morsom og den appellerer veldig til studentene.

Chrissie T. Wøien bor i Oslo, men er fra Brumunddal. Hun studerer molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo.

Chrissie T. Wøien, ny student-kontakt i Oslo.

Tone Stokka, ny studentkontakt i Bergen.


Mars 2007: Naturviterforbundet endrer navn til Naturviterne og det er nå tydelig at foreningen representerer alle naturvitergrupper!

seiret i retteNNaturvitermedlem fikk medhold av Oslo tingrett i at avskjed var urettmessig.

TEkST: iNGVild irGeNs-JeNseN, JUridisk rådGiVer i NAtUrViterNe

I mai i år falt det dom i en sak anlagt av Thron Soma, tidligere medarbeider i Innovasjon Norge og medlem av Naturviterne. Retten kom til at Innovasjon Norges avskjed av Soma var urettmessig og at han hadde krav på erstatning. Soma ble også tilkjent oppreisning fordi avskjeden har vært en betydelig belast-ning for ham og medvirket til at han har blitt mistenkeliggjort for alvorlige forhold.

Naturviterne har fulgt saken nøye og har bistått Soma i saken sammen med hans private advokat.

Sakens utgangspunkt var en artikkel i tidsskriftet Dagligvarehandelen i januar 2009 om forholdene i Innovasjon Norge. Artikkelen dreide seg om at Inno-vasjon Norge i Vestfold hadde innvilget store summer til selskaper som eies, styres eller drives av konsulenter og at dette var i strid med retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet. Innovasjon Norge innledet på grunnlag av artikkelen to uavhengige granskninger i saken. Disse konkluderte blant annet med at vedtakene i en del av de sakene som ble trukket fram og som Soma var saksbehandler for, var utilstrekkelig dokumentert og fattet på mangelfullt formelt grunnlag. Soma ble ut fra dette avskjediget i november 2009.

”Naturviterne har fulgt saken nøye og har bistått Soma i saken sammen med hans private advokat.”

Oslo tingrett konkluderer i dommen med at de avvik som er påvist fra Somas side, ikke oppfyller vilkårene for avskjed. Retten legger til grunn at det skal mye til for å gi en medarbeider avskjed på grunnlag av mangler ved arbeidsut-førelsen. Retten kom også til at Innovasjon Norge ikke har gitt Soma mulighet til å forbedre sin utførelse av arbeidet. Soma har heller ikke vært inhabil til å behandle de aktuelle sakene som anført av arbeidsgiver. Retten kommer likevel til at det var grunnlag for å si opp Soma, men dette er behandlet svært kort i dommen.

Det slås i dommen fast at Soma har krav på erstatning for tapt arbeidsfor-tjeneste og tap i fremtidig inntekt. Videre kommer retten til at avskjeden har påført Soma en betydelig belastning og han tilkjennes oppreisning for dette. Tingretten konkluderer dessuten med at Soma i det vesentlige har vunnet fram i saken og han tilkjennes derfor saksomkostninger av motparten.

Foto: Privat


November 2007: Naturviterforum arrangeres for første gang på Sundvolden.

Juristen svarer

MEDLEMMER /05/

Det er bare de mest alvorlige og grove forsømmelsene som kan føre til avskjed. Vilkårene for å avskjedige en arbeidsta-ker går fram av Arbeidsmiljø-loven § 15-14: ”Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidsta-ker med påbud om øyeblik-kelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesent-lig mislighold av arbeidsavta-len”.

I motsetning til ved oppsi-gelse, som også kan gis der-som det er saklig grunn i virksomhetens forhold, må arbeidstaker kunne bebrei-des for å ha brutt arbeidsav-talen dersom en avskjed skal være gyldig. Typiske forhold som kan begrunne avskjed er ordrenekt, straffbare forhold, grove brudd på lojalitetsplik-ten, ulovlig fravær, beruselse i tjenesten og trakassering. Det skal svært mye til for å avskjedige en arbeidstaker fordi arbeidsgiver ikke syns arbeidstaker utfører sine opp-gaver godt nok. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert

enkelt tilfelle. Momenter i denne vurderingen vil blant annet være i hvilken grad arbeidstakers opptreden kan påføre arbeidsgiver tap eller skade. Avskjeden kan bli kjent ugyldig dersom arbeidsgiver ikke har oppfylt sine plikter på en tilfredsstillende måte, for eksempel ved manglende opplæring eller kritikkverdig organisering av arbeidet.

Ved oppsigelse har man både rett og plikt til å arbeide ut oppsigelsestiden og krav på lønn i denne perioden. En avskjed innebærer at arbeids-forholdet avsluttes med øye-blikkelig virkning og lønnen bortfaller også straks. Med avskjed følger også ofte en sosial fordømmelse. Disse for-holdene gjør at avskjed er en svært alvorlig reaksjon over-for arbeidstaker, og arbeidsgi-ver har plikt til å vurdere nøye om avskjed er nødvendig eller om det isteden kan reageres på andre måter. Høyesterett har for eksempel kommet til at avskjed av en flykaptein på grunn av smugling av bren-

nevin og sigaretter var en for alvorlig reaksjon, men for-holdet ble opprettholdt som oppsigelse.

En avskjed må være skriftlig og må skje relativt raskt etter de forhold som avskjeden begrunnes med. Arbeidstaker har rett til å kreve forhandlin-ger med arbeidsgiver dersom han er uenig i grunnlaget for avskjeden, men har ikke rett til å fortsette i stillingen under tvisten som ved oppsigelse.

Dersom retten kjenner avskje-den ugyldig, innebærer dette at arbeidsforholdet anses som opprettholdt med de rettighe-ter dette medfører for arbeids-takeren.

Er avskjeden urettmessig kan arbeidstakeren kreve erstat-ning både for lidt og fremti-dig økonomisk tap. Det kan også kreves erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av den store belastningen en avskjedsprosess ofte er for arbeidstaker.

Hva skal til for å avskjedige en ansatt og hva er for-skjellen på avskjed og oppsigelse?

”Det skal svært mye til for å avskjedige en arbeidstaker.”

AVskJed OG OPPsiGelse

IngvILD IrgEnS-JEnSEnJUridisk rådGiVer i NAtUrViterNe


September 2008: Naturviterne passerer 5000 medlemmer.

RINGEBU KOMMUNEPLAN- OG BYGGESAK har ansvaret for plansaker, byggesaker, oppmåling og geodata. Ved kontoret er det ca 11 årsverk, hvorav 3 planleggerstillinger.

Ved tjenesteenheten PLAN OG BYGGESAK er det ledig en 100 % stilling som

Arealplanleggerfor snarlig tiltredelse

Hovedoppgaver:• Utarbeidelse av reguleringsplaner for boligområde og sentrumsområder • Vurdering av og saksbehandling av private regulerings- og bebyggelsesplaner • Behandling av søknader om dispensasjon fra arealplaner • Kontakt og veiledning overfor publikum • Delta i tverrfaglige prosjekter • Arbeid med kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, konsekvensutredninger • Det kan også bli aktuelt med oppgaver i fbm utbyggingsavtaler.• Oppgavene kan i en viss grad tilpasses søkers kompetanse

Vi søker en person som:• Har høyere relevant utdanning (min. 3 år utover videregående skole) • Har erfaring med saksbehandling, samt arealplaner • Har kompetanse i bruk av digitalt planverktøy • Har kunnskaper om Plan- og bygningsloven • God muntlig og skriftlig framstillingsevne • Liker publikumskontakt • Trives i et hektisk, utfordrende og hyggelig arbeidsmiljø • God samarbeidsevne på tvers av ansvarsområder og med andre myndigheter • Har godt humør og ellers er personlig egnet

Nærmere opplysninger om stillingen fra tjenesteleder Arne Strand; 612 83 072, [email protected], eller konst. rådmann Ådne Bakke; 612 83 101, e-post: [email protected].

Søknad, på eget søknadsskjema, med CV, kopi av attester og vitnemål sendes Ringebu kommune, Plan- og byggesak, 2630 Ringebu. Søknadsskjema finnes på www.ringebu.kommune.no.

Søknadsfrist: 20. september 2011.

Fullstendig utlysningstekst på www.ringebu.kommune.no eller www.naurviterne.no.

232-2011

Ledig fast stilling ved landbrukskontoret i Stokke og Andebu

RÅDGIVER – 50 %

Arkivsaknr. 11/ 1309. Ledig fra 1.10.

Stillingen skal i hovedsak dekke følgende arbeidsoppgaver: • Uttalelser til kommunale arealplaner • Delingssaker etter jordloven • Konsesjonssaker • Faglige uttalelser i plan- og byggesaker • Oppfølging av kommunenes klima- og energiplaner på landbruksområdet, herunder EUs vanndirektiv.

Søknadsfrist 15. september 2011.

Mer informasjon om stillingen: Terje Rasmussen, telefon 33 43 81 62.

Se www.andebu.kommune.no for fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknadsskjema.

................... i hjertet av Vestfold

239-2011

STILLING LEDIG

Areal- landbruks- og miljøavdelingen har ledig stilling som:

AREALPLANLEGGER/GIS-INGENIØR

Hovedarbeidsoppgaver:• Reguleringsplaner og tematiske arealplaner• Fradelingssaker• GIS-basert plandataarkiv• Veiledning og styring av planprosesser• Publikumsinformasjon m.m.

Vi kan tilby:• Utfordrende, variert og selvstendig arbeid• Dyktige og positive arbeidskollegaer• Fleksibel arbeidstid• Lønn etter avtale og medlemskap i KLP

Nærmere opplysninger, kontakt avdelingsleder Øystein Lid Larsen, tel. 32 78 94 02 eller overingeniør Endre Larsen, tel. 32 78 94 19.

Se fullstendig utlysningstekst på våre nettsider, www.modum.kommune.no.

Søknadsfrist: 20 september 2011.

MODUM KOMMUNE

219-2011

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er ein brukarstyrt organisasjon med over 1700 medlemmer og 14 tilsette. Hovudkontoret er i landbruksmiljøet på Særheim i Klepp.

Vi arbeider i eit aktivt og krevjande landbruksmiljø med rådgiving, utviklings- og forsøksarbeid innan jord- og plantefag, husdyrfag, miljø og kulturlandskap og øko-logisk landbruk.

Vi har ledige rådgivarstillingar (100 %) på fagområda

■ plantedyrking, grovfôrproduksjon ■ husdyr, fôring

For fleire opplysningar om stillinga: Sjå fullstendig utlysing på våre nettsider, rogaland.lr.no, eller ta kontakt med dagleg leiar Helga Hellesø, telefon 932 67 203.

Søknadsfrist: 19.september 2011.

241-2011


Mars 2011: Naturviterne feirer 50 år!

Jordbruk - fagansvarlig

Rakkestad kommune har ledig 100% stilling som fagansvarlig jordbruksrådgiver.

Oppgavene vil i hovedsak bestå av saksbehandling, råd og veiledning i spørsmål knyttet til jordbruk.

Rakkestad kommune har elektronisk søknadsbehandling. For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknads-skjema, se www.rakkestad.kommune.no.

Nærmere opplysninger om stillingen fåes vedhenvendelse til enhetsleder Espen Jordet på telefon 69 22 55 00, mobil 901 51 273, eller e-post [email protected].

Søknadsfrist: 18.09.11.

Rakkestad kommune

verv en kollega!dU ViNNer GAVekOrt HVer GANG!kjenner du noen som burde bli medlem av naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

• Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

NASJONAL KONFERANSE OM ROVVILT, BEITEDYR

OG SAMFUNNTid: 31.10 - 1.11. 2011.

Sted: Scandic, Hamar

Se www.naturutvikling.no, eller ring 932 87 255

for mer informasjon og påmelding!

230-2011

naturviterne.no

– det naturlige stedet

for deg som rekrutterer

og for deg som leter

etter jobb.


MEDLEMMER /05/

tiLsettinGer

Wictor Mork-Jansson (UiB, 2010) er ansatt som geolog hos Geoservices.

Ane Christensen Tange (HiG, 2007) er ansatt som miljøvernkonsulent i Løten kommune.

Mette gundersen (UMB, 1994) er ansatt i Skien kommune.

Atle horn (UMB, 2003) er ansatt som rådgiver i Norsk Landbruks-rådgiving Sør-Trøndelag.

kjell Anders vikan (HiNT, 1997) er ansatt i Statskog SF.

ånund kallhovd (UiA, 2008) er ansatt som lektor på Kristiansand katedralskole.

Laila Marie Sorte er ansatt som landbrukskonsulent i Stjørdal kommune.

Johan henrik h. berntsen (NTNU, 2010) er ansatt som stipendiat på NTNU.

Lene birgit berg (HiH, 2007) er ansatt som lærer på Vea Statens gartner- og blomsterdekoratør-skole.

Anne glesaaen kraggerud (UMB, 1987) er ansatt som markedssjef i Syngenta Crop Protection.

Lars Østbye hemsing (HiH, 2010) er ansatt som overingeniør ved Norsk institutt for skog og land-skap.

hans Iver kojedal (HiH, 2004) er ansatt som natur- og miljø- forvalter i Røros kommune.

Ivar kalkvik (UMB, 1998) er ansatt som senior arealplanlegger i Norconsult AS.

ragnhild Marie nyland (UMB, 1999) er ansatt i Vågan kommune.

Jens Thomas Sagør (UMB, 1995) er ansatt som konsulent i Proactima.

Carl norberg er ansatt som råd-giver i Statens naturoppsyn.

håvard haug (UMB, 1995) er ansatt som rådmann i Engerdal kommune.

Eva katrine ritland Taule (UMB, 1988) er ansatt som seniorråd-giver i Hordaland fylkeskommune.

Linda Fiskerstrand Sperre (UMB, 2009) er ansatt som landskaps-ingeniør i Ålesund kommune.

Jan Erik knutsen (HiNT, 2007) er ansatt som førstekonsulent hos Fylkesmannen i Finnmark.

Ove Torland (UMB, 1978) er konstituert rådmann i Lindesnes kommune.

Axel pettesen (UMB, 2011) er ansatt som avdelingsingeniør hos Norsk institutt for natur-forskning.

Mina Sophie Mjærum Johansen (UMB, 2000) er ansatt som råd-giver i Norges Bondelag.

Laila Iren nersveen (UMB, 2004) er ansatt som plan- og miljøvern-rådgiver i Vågå kommune.

Marit Landfald hasselvold er ansatt som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Namdal.

Stine Syvertsen (UMB, 2005) er ansatt som overingeniør i Fredrikstad kommune.

Tore haugum (UMB, 1986) er ansatt som miljø- og landbruks-rådgiver i Grimstad kommune.

kristen Langan (UMB, 1984) er ansatt som grunnerverver i Staten vegvesen Region Sør.

Christer kornstad (UMB, 2010) er ansatt i Tønsberg kommune.

kirsti Stengrundet (NTNU, 2008) er ansatt som lektor på Søgne videregående skole.

birgitte grongstad kvalsvik (NTNU, 2010) er ansatt som tekniker på NTNU.

Tor Lien Mjell (UiB, 2010) er ansatt som stipendiat ved Universitetet i Bergen.

victoria Marie kristiansen (UMB, 2010) er ansatt som avdelings-ingeniør hos Fylkesmannen i Oppland.

Ida Almvik (NTNU, 2009) er ansatt som miljøfaglig rådgiver i Kyst-verket.

Sigurd Lenes (HiH, 2010) er ansatt som førstekonsulent hos Fylkesmannen i Telemark.

hans Ole ringvoll Wærsted (UMB, 2001) er ansatt som arealplan-legger i Krødsherad kommune.

georg Smedsland (UMB, 2007) er ansatt som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Agder.

Liv-Marit hansen (UiO, 2000) er ansatt som rådgiver i Oslofjordens Friluftsråd.

Sverre Lundemo (UMB, 2004) er ansatt som postdoktor ved Uppsala Universitet.

Mari-Anne Slåtsveen (NTNU, 2010) er ansatt som miljørådgiver hos Hjellnes Consult AS.

Thorvald Staaf er ansatt hos Stavanger Slop AS.


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

OrDInærE MEDLEMMEr:kathrine Akre, Fagkonsulent, Limingenkirsten Andersen, Miljøvernkonsulent, Skreiagustav busch Arntsen, Utmarkskonsulent, MosjøenChristian Astrup bakke, Arealplanlegger, RypefjordAnders bjørnsgaard, Daglig leder, LillehammerIrene bjåen, Vekter, OsloAnette braathen, Fagkonsulent, OsloMaja Cimmerbeck, Arkitekt, OsloCamilla k. M. Dale, Arbeidssøker, Vinjebjørn Dalen, Nasjonalparkforvalter, SkjåkJane karine Dolven, Geolog, Osloragnhild Eskeland, Post.doc., OsloTrond harald Fjeld, Skogbruksleder, Tobølgeir henning Eid Fjuk, Nøkkelrådgiver, BjørkelangenEirik gunnar Flønæs, Skogbrukssjef, SkreiaTor Fosse, Festivalleder, Bergenhugo Andre Silva giske, Inspektør, GiskeTorbjørn grimstad, Ingeniør, MoldjordSkuli gudbjarnarson, Daglig leder, Hovetkatrine Skajaa gunnarsli, Senioringeniør, Høvåghaakon haaverstad, Naturoppsyn, DillingJørn Trygve haug, Kommuneplanlegger, ÅseralOle-håkon heier, Fylkessekretær, DegernesArne Magnus hekne, Miljørådgiver, ÅsvangMagny hilde, Kontormedarbeider, LomEgil holmsen, Landbrukssjef, Mossrasim huseynov, Ingeniør, BergenArne høyås, Lærer, Saltnes

Anders Iversen, Seniorrådgiver, Trondheimkristin kaasa, Overingeniør, Fredrikstadrolf E. S. kollstrøm, Avdelingsleder, LakselvCathrine kristoffersen, Rådgiver, FyllingsdalenJo Tore kristoffersen, Rådgiver, Kaupangerrikard kvaal, Konsulent, Straumebjørg Larsen, Konsulent, Brøttumguro Lien, Prosjektleder, VinjeLeo Ingemar Lyngstad, Fjelloppsyn, SørliMorten Malmin, Rådgiver, Sandneskjersti Myhr, Arbeidssøker, TrondheimAnne-Mari Myhrmoen, Arbeidssøker, DombåsJan Erik noreng, Overingeniør, FlubergDagfinn nybakk, Arealplanlegger, Koppangkristin nåmdal, Kommuneplanlegger, Modalenkjetil Olsen, Rådgiver, FosnavågMarit Olsen, Senioringeniør, Svolværkim Aleksander paus, Stipendiat, SlependenMalin pihlstrøm, Rådgiver, Hammerfestbjørn Tore reistad, Fagrådgiver, AureosenMali romestrand, Prosjektleder, OsloJan-rune Samuelsen, Førstekonsulent, Elverumheidi Saua, Saksbehandler, BergenJan Schelling, Senior Technology Manager, PorsgrunnAudun Schrøder-nielsen, Arbeidssøker, Sandefjordkristina Cecilie Skåtun, Vit.ass., TønsbergIvana Steiro, Driftsassistent, GjøvikLene Stenersen, Seniorarkitekt, Nøtterøy

Thore g. Stenrød, Bioenergikonsulent, Haldenhanne Marie Storrø, Fagleder, Ranheim

Ole Jakob Strømmen, GIS-konsulent, TyristrandMagne Svineng, Avdelingsdirektør, KarasjokJon Jarle Sæter, Fjelloppsyn, TufsingdalenAnita Sæther, Rådgiver, SvortevikØyvind Thømt, Miljøvernrådgiver, SkiptvetJarle Mogens Totsås, Fjelloppsyn, NordliErik Trandem, Renovasjonsrådgiver, OsloAnne boger Tøgard, Seniorarkitekt, Langhushussien Jemal yasin, Rådgiver, ÅsInger Øyen, 4H-konsulent, Kristiansand

STuDEnTEr:kent rudi bråten – HiHMikkel Emil Christensen – UMBAndrea Eugster – UiBIngrid Fallet – UMBCathrine brecke gundersen – UiOMarte berg holtan – NTNUMaren pindsle holthe – UMBJahn richard Jakobsen – UMBkarsten kirste – NTNULene Lund – NTNUroger Lundstrøm – HiAKThomas Alexander Enger Morey – UMBAnne Marte Opstad – UiOrashmi Shahapure – UiBMartin Skog – UiTCamilla Sæland – UiOAnders Teigland – UiBCecilie Tynes – NTNU

VI ØNSKER VELKOMMEN!


persOn

aLia

MEDLEMMER /05/

runDe år

50 år03. sept Inger E. b. Slågedal, 4760 Birkeland04. sept Svein Magne bakken, 3145 Tjøme19. sept grethe Evjen, 1430 Ås25. sept geir håkon Olsen, 8250 Rognan26. sept Ingrid Falkflaug Misund, 0491 Oslo29. sept Ivar Jan Johansen, 8360 Bøstad03. okt Synnøve kløve-graue, 5232 Paradis07. okt Maud grøtta, 6630 Tingvoll13. okt knut Øyjordet, 2680 Vågå19. okt Werner harstad, 2837 Biristrand28. okt kirsti grundnes berg, 1363 Høvik29. okt Tor harry bjørn, 9600 Hammerfest29. okt Audun Sivertsen, 9304 Vangsvik30. okt Elin Skard Øien, 7819 Foslandsosen

60 år05. sept Anne Siri Lingaas, 5155 Bønes08. sept Ingrid r. bakkeland, 3800 Bø i Telemark19. sept Lars Otto hammer, 1592 Våler i Østfold26. sept Arnhild Ingeborgrud, 2040 Kløfta01. okt Sigmund røysland, 3656 Atrå02. okt Ole ulberg, 2647 Sør-Fron15. okt Olav harald vik, 1389 Heggedal17. okt Olav Wold, 3175 Ramnes18. okt kristian Flugsrud, 2480 Koppang31. okt Toralv klokkehaug, 6240 Ørskog

70 år11. sept Odd-Ivar Eide, 7710 Sparbu13. sept Tore k. Skaarer, 2000 Lillestrøm27. sept Finn børre Stokholm, 0381 Oslo19. okt harald kvisle, 3350 Prestfoss24. okt Asbjørn Teigen, 7740 Steinsdalen

75 år01. sept gunleik kaafjeld, 2409 Elverum11. sept Miklos vassanyi, 3830 Ulefoss05. okt hans Thyri, 6887 Lærdal11. okt Arne bostad, 1430 Ås

80 år04. sept Sveinung Skjold, 1430 Ås16. okt kåre Lund-høie, 1430 Ås

85 år13. sept henrik berg, 3124 Tønsberg24. sept Arnstein Orlund, 0765 Oslo

VI GRATULERER!


Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

Hvem er Hvem

ADRESSE- OG STILLINGSFORANDRING

nATurvITErnE I keysersgate 5, 0165 Oslo I tlf: 22 03 34 00 I faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post [email protected] I

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

Medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

• Rådgivningogbistandiarbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: [email protected]

• VårkollektiveavtalegjennomAkademikernemed DnB NOR gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter gjennom Medlemsrådgiveren: – DnB NOR Bank – Postbanken – Nordlandsbanken – Cresco Unique – DnB NOR Forsikring (Naturviterforsikringen) – Vital Forsikring

ring: 04700 www.medlemsradgiveren.no

• Karrieretesten(HPI-personlighetstest) medlemspris kr. 300,-• Kursogkonferanser• TilgangtillønnsstatistikkogCompendiaPersonal på egne nettsider• RabattavtalerpåhotellgjennomAJMHotellmegleren• Tilbudforstudenter

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 31. oktober.

NESTE NUMMER

leder: fiNN rOAr BrUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 I [email protected]

generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: Ole JAkOB kNUdseN


Kommunikasjonssjef: tOrBJørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs JørGeN sOmmerfelt


Juridisk rådgiver: iNGVild irGeNs-JeNseN


Organisasjonsrådgiver: ANe fOssUm


Politisk utreder: tryGVe Ulset


rådgiver: rOGer mAtBerG


regnskapssjef: mArit strøm Nikø


Adm.konsulent: tONe AAmOdt


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes HOlte


Annonseselger: erleNd VOld eNGet

tlf: 971 13 858 I [email protected]


kurs OG kOnFeranser

MEDLEMMER /05/

NATURVITERqUIzEN1. Når anser Nasjonalforeningen for folkehelse at

en person er inaktiv?2. Hva bør blodtrykket ligge på?3. Hvilke to endringer i livssituasjon bidrar til

vektøkning hos kvinner og menn?4. mens asbest i stor grad er forbudt i vestlige

land, kan Asia stå foran en epidemi av asbest-relaterte sykdommer. Hvilke er dette?

5. Hva betyr antrozoologi?6. Hvor mye vann i form av mat eller drikke

trenger et menneske per dag?

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

6.-7. septembergrunnkurS I FOrhAnDLIngErSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

8. septemberMEMO-kurSSted: Ås, UMB

18.-19. oktobergrunnkurS FOr TILLITSvALgTESted: Oslo, Rica Hotell

2. novemberMEDLEMSMØTESted: Trondheim

9.-10. novembernATurvITErFOruMSted: Hole, Sundvolden hotell

17.-18. novemberJuS I ArbEIDSLIvETSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

30. novemberMEDLEMSMØTESted: Stavanger

For mer informasjon se Aktivitetskalender på www.naturviterne.no

svar:1. Når vedkommende bare er i fysisk aktivitet 3

minutter per dag.2. 140/90.3. ekteskap for kvinner, skilsmisse for menn.4. Asbestose og lungekreft.5. studiet av hvordan mennesker og dyr

samarbeider.6. minimum 2 liter.

?kilde: forskning.no /www.un.org/waterforlifedecade

Design: w

ww

.blankeark.no. Tekst: Rune W

oldsnes. Foto: Shutterstock.

CV - Jobbsøk - Advokat - Forsikring - Nettverk - Karrieretest

www.naturviterne.no

Hvis du tar problemer ved rota,

er Naturviterne fagforeningen for deg.

Gratisinnmelding 15. august-30. september

Design: w

ww


oldsnes. Foto: Shutterstock.

www.naturviterne.no


Hvis pupper tar opp mye av undervisningen,


Gratisinnmelding 15. august-30. september

Design: w

ww


oldsnes.


www.naturviterne.no

Hvis kunnskapen sitter dypt,


Gratis

innmelding

15. august-30. september

gratis for studenter ut åretstudentmedlemmer ønskes velkommen til

Naturviterne. meld deg inn nå og få medlem-

skapet gratis ut året. som medlem av Natur-

viterne får du trygghet og tilhørighet, støtte

til å lykkes med jobbsøking og et bredt faglig

og sosialt nettverk. det lønner seg godt øko-

nomisk også. klikk deg inn på

www.naturviterne.no og bli overbevist!

Naturviteren nr. 3 - 2011. Helse

Documents