Top Banner
NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 2 / 2013 Ta alle i bruk! Tema: POLITIKK Stor valgundersøkelse: Dette er våre hjertesaker / 14 6 PROFILEN Naturforvalter Live S. Danielsen fra Ås / 18 REPORTASJE Bygger hus av adobe for flyktninger i Thailand / 26 NATURVITERNE VIL HA ET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV /
32

Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

Feb 19, 2016

Download

Documents

Naturviteren

Naturviteren. Medlemsblad for fagforeningen Naturviterne. Tema Inkludering: Ta alle i bruk
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Page 1: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviterenet magasin fra naturviternenr. 2 / 2013

Ta alle i bruk!Tema:

PolitikkStor valgundersøkelse:

Dette er våre hjertesaker

/ 14

6

Profilennaturforvalter

live S. Danielsen fra Ås

/ 18 rePortaSje Bygger hus av adobe for

flyktninger i thailand

/ 26

naturviterne vil ha et inkluderende arbeidsliv /

Page 2: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

2 naturviteren

/ Nr. 2 2013

INNHOLD3 leder

4 aktuelt

6 tema: – ta alle i bruk!

naturviterne setter dagsorden.

12 duellen Ole Gjølberg duellerer mot nils t. bjørke.

13 GIftIGe barnerom

14 våre hjertesaker

16 jurIsten svarer

17 menInGer

18 profIlen naturforvalter live s. danielsen lytter til

naturen stille språk.

22 student bli kjent med vårt nye styre i naturviterstudentene.

24 ny I jobben

25 på arbeIdsplassen Generalsekretæren skriver om inkludering.

26 Workshop I thaIland

28 medlemssIder

32 mItt bIlde

18 14

24

22

6

tidsskrift for naturviterne naturviteren, 70. årgang, 2013. issn 0801-9290 naturviterneKeysersgt. 5, 0165 Oslotlf 22 03 34 00fax 22 03 34 [email protected]: 5010.05.99748 ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersentlf 411 28 [email protected]

nettoopplag: 5500 i henhold til fagpressens forskrifter trykk: flisa trykkeri astlf 62 95 50 60fax 62 95 50 [email protected] stillings- og forretnings- annonser:erlend vold engettlf 971 13 [email protected] Produksjonsplanse www.naturviterne.no

annonsepriser fra 01.01.2013:naturviteren (4-farger)1/4 - side 4.500,-1/2 - side 8.500,-1/1 - side 16.500,-siste side etter avtale. Per millimeter på annonse side kr 40,- (89 mm bredde)Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde)avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

annonseformater:1/1 side 184bx260h1/2 side 89bx260h1/2 side 184bx127h1/2 side 89bx127h1/2 side 184bx61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i til-legg til de oppgitte annonsepriser.stillingsannonser på nettsiden www.naturviterne.no og i nyhetsbrevet: kr 4.000,-

Page 3: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 3

leder /

finn rOar BruunLeder i NaturviterneE-post: [email protected]

vi har et OverfOrBruK av velferdsgoder i dette landet. Er det ikke leger og saksbehandlere i NAV som skal avgjøre om folk trenger arbeidsløshetstrygd, sykepenger eller sosialtrygd? Jo, men den enkelte har også et ansvar for ikke å misbruke de gode ordningene vi har. Statsbudsjettets bevilgninger til velferd øker hele tiden. Det kan være den største trusselen mot ordningene. Da må vi ha et verktøy for å begrense utgiftene. Det er nødvendig for å opprettholde et godt og bærekraftig system.

IA-avtalen er ikke perfekt. Det er et stort og komplekst system. Er det for mye byråkrati ved IA-avtalen? Kan hende det, men det gir involvering og inkludering hos arbeidsgiver og arbeidstaker, og det gir resultater. Sykefraværet går ned. Det er viktig å føle seg inkludert og ha en mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon. Følt inkludering er viktig for om man vil tilbake på jobb eller ikke. Men la det være klart: ting kan sikkert gjøres enklere og mindre byråkratisk.

Spør man arbeidsgivere og arbeidstakere vil de mene at arbeids-livssenteret hos NAV er et av de viktigste verktøyene. Her sitter folk med spesialkompetanse og erfaring på arbeidsliv som kan gi gode råd i vanskelige situasjoner. De lokale NAV-kontorene bør ha fokus på tilbakeføring til arbeidslivet. Noen lokalkontor er bedre enn andre. De viser at det går an med lokale tilpasninger. Her er det noe å lære for mange.

Inkludering setter store krav til arbeidsgiver. Folk må behandles som medmennesker og samtidig som arbeidstakere som må motiveres gjennom tilrettelagt struktur, autonomi over egen arbeidssituasjon og involvering i egne og bedriftens mål. God ledelse med evne til å kommunisere forventinger, mål og ikke minst å lytte, er en svært viktig faktor for å opprettholde den høye effektiviteten vi har i arbeidslivet i Norge.

IA-avtalen kan være siste skanse mot nedbygging av velferds-goder som sykelønnsordningen og uføretrygd. I det politiske landskapet i Norge vil alternativene være karensdager og trangere inngang til uføre- og sosialstønad. Jeg ønsker meg en sterkere lojalitet til prinsippene om at bare de som trenger det skal få støtte fra fellesskapet. «Naving» som årets ord i 2012 tyder på at vi går feil vei. IA-avtalen er pr i dag et viktig vern om våre velferdsgoder. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har alt å vinne på å gjøre den til en suksess.

IA-avtalen; siste skanse før nedbygging av velferdsgodene?

Page 4: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

4 naturviteren

/ aktuelt

fikk pris for arkitekturunder status.nå 2012 ble vegdirektoratet og statens vegvesen utropt til best i klassen for sin arkitekturstrategi. mange av dem som står bak det flotte arbeidet er medlemmer av naturviterne. vi gratulerer med utmerkelsen!

Forskningsmeldingen

Naturviternes innspill til høringnaturviterne mener det er vik-tig å støtte de positive sidene ved forskningsmeldingen.– selv om ikke meldingen går så langt på alle områder som vi skulle ønske, er det riktig å jobbe for å sikre de områdene der vi ser riktige utviklingsretninger, og jobbe for økte bevilgninger, sier leder i natur-viterne, Finn roar bruun.

naturviterne er positive til forskningsmeldingens hoved-trekk: «innstegstillinger», «Langtidsplan for forskning» og «Prioritering av enkelte viktige forskningsområder.»

– innstegstillinger har vært krav fra naturviternes stipendiater og post-doc’er i flere år. det er bra at dette grepet forsøkes nå, sier bruun.naturviterne mener også at natur-vitenskapelige områder bør være områder som norge spesialiserer seg på i større grad enn i dag, særlig fordi vi har en økonomi med stor basis i naturressurser som havbruk, skog og energi.

Yes! Cathrine vervet seg til London Vi gratulerer Cathrine S. Torjussen som vinner av vervekonkurransen «Lønn er mer enn et treslag». Hun er trukket ut som vinner av en tur for to til London. Cathrine studerer økologi på UMB og vervet en venninne som jobber ved universitetet.

– Dette var uventet og veldig moro, utbryter Cathrine i det hun får vite om gevinsten. Tidligere har hun som studentambassadør vervet studenter på stand.

– Det er alltid hyggelig å verve nye medlemmer og fortelle om fordelene ved medlemskap i Naturviterne. Jeg tror folk setter pris på å få vite om foreningen og tilbudene, forteller en fornøyd vinner.

fo

to: j

iri h

avr

an

, sta

ten

s v

eg

ves

en

best: nasjonale turistveier er selve kroneksempelet på vegvesenets vellykkede arkitekturstrategi. dette bildet er fra en ny rasteplass som statens vegvesen har bygd som ledd i arbeidet med nasjonal turistveg Geiranger-trollstigen.

lønnsoppgjøret i offentlig sektorakademikerne i stat, kommune og Oslo kommune aksepterte tilbudene fra arbeidsgiver tirsdag 30. april. i alle tariffområdene er man blitt enig om en ramme på 3,5 prosent, og den disponible økonomien er kun brukt på et generelt tillegg i alle de tre tariffområdene. Grunnet ulike overheng- og glid-ningstall i tariffområdene varierer størrelsen på det generelle tillegget. tilleggene g jelder fra 1. mai. informasjonsskriv om lokale forhand-linger i kapittel 3 og 5 i ks-området sendes tillitsvalgte og vil finnes på nettsiden ultimo mai.

stat: det generelle tillegget fordeler seg som et kronetillegg fra kr 4.200-4.500 fra ltr 19-51 og et prosentvis tillegg på 1,07 prosent fra ltr 52-101.

Kommune: Partene ble enige om et generelt tillegg til alle på 0,75 prosent, dog minimum 3.100 kroner. Gjennom-snittslønnen i kapittel 4 er 415.000, så alle som tjener under 400.000 kroner får kronetillegg.

Oslo kommune: Partene ble enige om et generelt tillegg på 2,55 prosent, minimum 9.700 kroner.

Page 5: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 5

På kontoret hos Naturviterne har vi fått to nye vikarer. Grete Nielsen er juridisk rådgiver og vikarierer for Ingvild Irgens-Jensen som er gått ut i svan-gerskapspermisjon. Grete har tidligere jobbet som rådgi-ver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekon-sulent i Norsk Pasientskadeerstatning. Vår organisasjonsrådgiver Ane Fossum er også ute i svangeskapsper-misjon. Som vikar for henne har vi fått Edith Akerø. Hun leverte sin master-oppgave høsten 2012, og jobbet etter det noen måneder på en videregående skole i Oslo. – Jeg syns det beste med jobben er å jobbe tett med studentene og sammen øke kunnskapen om naturvi-terkompetansen, sier Edith Akerø. Vi ønsker begge hjertelig velkommen!

Nye vikarer

vikarer: Grete nielsen (til venstre) og edith akerø vikarierer hos naturviterne; Grete som juridisk rådgiver og edith som organisasjonsrådgiver. (Foto: torbjørn hundere)

aktuelt /

jaPansk haGe

Drammens museumdrammens Museum anlegger en japansk have. haven blir et sted for kunstopplevelse og kontemplasjon. den inneholder en åpen utsikts- veranda der publikum kan sitte under tak og oppleve de forskjel-lige kvalitetene som oppstår ved skiftende årstider. subtil belysning g jør den attraktiv for publikum også i mørketiden. drammens Museum har bedt hagedesigner og anleggsgartner Åsmund bergwitz om å tegne og bygge haven spesielt for drammens Museum. bergwitz er grunnlegger av hole artcenter, har studert have-kunst i japan, og har siden 1992 tegnet og anlagt japansk inspirerte haver i norge.www.drammens.museum.no

125 årI år fyller Medaljen for lang og tro tjeneste 125 år. Den er en påskjønnelse etter minst 30 års ansettelse hos samme arbeidgi-ver eller i samme arbeidsgruppe. Hvert år deles det ut cirka 4000 slike medaljer. Medaljen for lang og tro tjeneste var i utgangspunktet knyttet til ansatte i land-bruket, men nå tildeles den flere grupper. – Det viktigste med Medaljen for lang og tro tjeneste er at den tilde-les personer som har betydd mye for bedriften, sier Lars Mork Gunder-sen, administrerende direktør i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Kilde: seniorpolitikk.no

alle trenger anerkjennelse– alle trenger ros og anerkjennelse, sier arbeidsforskningsinstituttets hans Christoffer aa. terjesen til bladet refleks. han mener god personalpoli-tikk binder generasjonene sammen, og sikrer et godt arbeidsmiljø - for alle. hvordan man leder er det som er viktig, ikke om man leder unge eller eldre arbeidtakere. Man trenger utfordringer hele livet. Men hva som motiverer en person endrer seg kanskje med alderen? kilde: refleks

Hvordan overleve ekstrem nedkjøling? Ligger du livløs, kald og uten merkbar puls kan du risikere å havne på likhus. Men med riktig førstehjelpsbehand-ling kan du overleve mange timer med hjertestans. Merk: Hjerte- og lungeredning bør igangsettes like fort ved hjertestans hos nedkjølte mennesker, som hos de med normal kroppstemperatur. Men hvordan har det seg at en nedkjølt menneskekropp kan g jenoppli-ves til tilnærmet normal funksjon etter seks timer med hjertestans? Forskernes hypotese er at cellens behov for oksygen i nedkjølt tilstand blir så liten at de klarer seg med det lille de får g jennom pågående hjerte- og lungeredning. – Oksygen er i dette tilfellet som bensin. Du bruker mer bensin ved å kjøre i 90 kilometer i timen enn å kjøre i 30 kilometer i timen. Slik er det med kroppen også. Det er en naturlig følge av nedkjøling at sirkulasjonen reduse-res, cellenes stoffskifte blir nedsatt og bruker derfor mindre oksygen, sier overlege og professor ved UiT, Torkjel Tveita, til bladet Labyrint. Nå vil forskere ved Universitetet i Tromsø se nærmere på nedkjølings- ulykker g jennom prosjektet Cold Water Survival. Kilde: Labyrint

Overleve nedkjøling

Page 6: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

6 naturviteren

/ Nr. 2 2013

Page 7: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 7

TEMA: Det kan være vanskelig å få innpass i det norske

arbeidslivet. Naturviterne krever at alle skal vurderes ut i fra sine kvalifikasjoner, og at forbudet i

diskrimineringsloven følges.

–Ta alle i bruk!

Page 8: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

8 naturviteren

/ tema: – ta alle i bruk!

– Jeg tror ikke folk diskriminerer med vilje

Kianoosh Hadidi (46) fra Iran har doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo. Hun har søkt på over 70 jobber - uten resultat.

imai i fjor tok kianoosh hadidi sin doktorgrad i «Computational Mate-rials Physies» ved universitetet i Oslo. siden da har hun søkt over 70 jobber. av dem er hun kommet på

intervju fire ganger. – jeg har gitt meg selv ett år til med jobbsøking. hvis ikke jeg lykkes er det ingen annen mulighet enn å reise tilbake til iran, sier kianoosh ærlig. hun har fått permanent oppholdstilltalse i norge, men å gå på sosialen er ikke noe alternativ. – Før jeg kom til norge drev jeg et it-firma i iran sammen med mannen min. vi g jorde det godt. Men så hadde jeg et sterkt ønske om mer utdanning. derfor søkte vi oss til norge, forteller kianoosh. hit kom hun i september 2008, sammen med mannen sin og deres to barn som nå er 17 og 13 år.

– barna våre vil ikke flytte tilbake. de er redd de ikke skal klare å tilpasse seg til livet i iran ig jen. så for deres skyld kjemper jeg for å få meg fast jobb. kianOOsh er sikker PÅ at hun skal klare å få en jobb. – begge veilederne mine på universi-tetet skrev i attesten min at jeg er en person som jobber hardt. Og jeg tror at hvis det er noe du virkelig vil - da får du det til, sier kianoosh. Men hvordan hun skal få norske arbeidsgivere til å gi henne en sjanse - nei, det er ikke lett. – jeg har inntrykk av at de fleste innvandrerne som tar doktorgrad i norge flytter til andre land etter endt utdannelse, enten til europa eller usa. i norge er det ikke lett å få jobb. det er vanskelig å få en forskerstilling rett etter at du har tatt doktorgrad. Og i

industrien får man ikke jobb uten rele-vant erfaring, sier kianoosh. hun har forsøkt å få jobb via beman-ningsbyråer. Men hun har inntrykk av at i høye stillinger vil de ikke ha henne fordi hun mangler relevant erfaring. Og i stillinger på et lavere nivå får hun ikke slippe til fordi hun er overkvalifisert. – det paradoksale er at jeg har godt renomé når det g jelder å sam-arbeide med andre. Og når det g jel-der min alder, 46 år, så har jeg energi og arbeidslyst som en 20-åring, sier kianoosh. jeg tror hovedproblemet er at arbeidsgiverne ikke kjenner meg. For dem er jeg en fremmed. kanskje de er usikre på hvordan folk fra asia er å samarbeide med? eller kanskje syns de jeg er for gammel? jeg vet ikke. en gang fikk jeg avslag på søknaden min 24 timer etter at jeg hadde sendt

TEKST OG FOTO Christine KristOffersen

langt igjen:

«Svært få oppfyller disse pliktene.» inGer lise skOG hansen,

FOrskninGsleder hOs FaFO

Pliktarbeidsgivere har etter diskriminerings-loven plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å hindre diskrimine-ring og fremme likestilling. Plikten g jel-der arbeidsgivere i privat sektor med mer enn 50 ansatte og arbeidsgivere i offentlig sektor.

1.1.09sKjerPet vern:

01.01.2009 fikk Norge et skjerpet vern mot diskriminering. Innføringen av en aktivitets- og redg jørelsesplikt i Diskriminerings- og tilg jengelig-hetslovgivningen medførte en ny tilnærming i politikken: fra en stimu-leringslinje til en reguleringslinje.

§

Page 9: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 9

Page 10: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

10 naturviteren

/ Nr. 2 2013

den. det var hos et stort og kjent firma. 24 timer! hvordan kan de rekke å lese cv’en min og sjekke ut kvalifikasjo-nene mine i løpet av så kort tid? kianoosh slår oppgitt ut med hendene. – Men på den annen side har jeg hatt et veldig nyttig år som jobbsøker. jeg har hatt tid til å lære meg norsk. alt doktorgradsarbeidet foregikk på engelsk, og tok all tiden min. jeg har også tatt førerkort! Og så er jeg blitt kjent med mange dyktige norske folk g jennom www.syslab.no. der har jeg gått på jobb-søkerkurs. visste du at det bare er 30 prosent av de ledige jobbene som blir utlyst? hele 70 prosent av de ledige jobbene fylles av folk man kjenner g jennom nettverket sitt. det betyr at det blir veldig mange som konkurrerer om de 30 prosentene, mens det er lettere å få jobb g jennom noen som kjenner noen. så nå er jeg i gang med å bygge nettverk og g jøre meg kjent, sier kianoosh og smiler. et FirMa sOM tar inkluderingsar-beidet på alvor er statens vegvesen. der har de en egen stilling som heter integreringsrådgiver. sissel Frøberg har hatt jobben siden januar 2009. – jeg utvikler og koordinerer arbei-det for å fremme likestilling og hindre diskriminering i statens vegvesen, både når det g jelder nedsatt funksjonsevne, kjønn, etnisitet, seksuell orientering og alder. likestillingsarbeidet handler ikke len-ger bare om kjønn og forholdet mellom

kvinner og menn. statens vegvesen er en stor etat med over 6500 ansatte. når de skal bygge opp kompetanse, også på alle de andre diskriminerings-grunnlagene, kan det være hensikts-messig med en koordinator med et særlig ansvar for å drive dette arbei-det framover, sier sissel Frøberg. vegdirektør terje Moe Gustavsen har erfaring med å rekruttere perso-ner med innvandrerbakgrunn fra den gang han jobbet i Posten. nå stiller han konkrete resultatkrav til sine ledere, blant annet når de rekrutterer. Fem prosent av dem som tilsettes i statens vegvesen hvert år skal ha innvandrer-bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne. – Og det har etaten klart, tre år på rad. Over 200 kvalifiserte personer har vi hentet herfra, sier Frøberg. nOrsk lOv sier at det er forbudt å diskriminere. Men i praksis er det det som skjer når vi omgir oss med usynlige barrierer. – loven er en ting, folks meninger og adferd noe annet. Men nordmenn er hyggelige folk. jeg tror ikke de diskri-minerer med vilje. antakelig er de bare redd for det som er ukjent og frem-med, sier kianoosh. av og til tenker hun vonde tanker. – vi lever i et samfunn der jobben er deg og din status. da er det hardt å falle utenfor. jeg hater å være arbeidsløs! det er ikke min stil. det er skikkelig frustrerende å ikke kunne bruke kompentansen sin og vise andre sine gode samarbeidesevner. dessuten har jeg alltid vært en hardt arbeidende person, sier kianoosh hadidi. hun jobber systematisk med å søke jobb og hver dag bruker hun noen timer på jobbsøking. da tar hun blant annet kontakt med bedrifter og sender generelle søknader. – jeg er ikke uten håp – ennå!

sisseL frøBergintegrerings- råDgiver i statens vegvesen

Resolusjon vedtatt av natuRviteRnes landsmøte 2013: velferdsstaten er basert på høy verdiskapning og høy yrkesdeltakelse for å skape et overskudd som kan finansiere fellesgoder. det krever at alle krefter tas i bruk. Mange mennesker i arbeidsfør alder er ute av yrkeslivet på grunn av diskriminering.

naturviterne krever at alle skal vurderes ut i fra sine kvalifi-kasjoner, og at forbudene mot diskriminering i lovverket må følges.

samfunnet må gi alle en sjanse og ta ansvar for at alle får brukt sine kvalifikasjoner.

det å ikke diskriminere er noe de aller fleste er enige om i teorien, vi krever også at det blir omsatt i handling. Offentlig sektor som arbeidsgiver har et spesielt ansvar i forhold til dette.

kvalifikasjonsprinsippet skal følges ved ansettelse i offent-lig sektor.

naturviterne krever stans av diskriminering i arbeidslivet, norge trenger alle!

resOlusjOn:

Page 11: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 11

tema: –ta alle i bruk! /

Det skjer mye bra ia-arbeid i norsk arbeidsliv. bedriftene tilrettelegger mer enn før for

arbeidstakere som har fått nedsatt funksjonsevne. vi ser en stor endring på dette området etter at ia-avtalen ble innført, sier inger lise skog hansen, forskningsleder ved Fafo. den store utfordringen nå er å slippe til mennesker med varig ned-satte funksjonsevner. – Mange tenker at nedsatt funk-sjonsevne er det samme som nedsatt arbeidsevne. Men arbeidsgivere som tror det står i fare for å gå glipp av verdifull kompetanse, sier skog hansen. blinde, døve og folk som bruker rul-lestol havner ofte i samme uføre som innvandrere og seniorer – de møter de usynlige barrierene i arbeidslivet. barrierene som ingen vil vedkjenne seg, men som g jør at det bare er de mest utholdende som får fast jobb – de som

søker i årevis og aldri gir opp. – der man lykkes med inkludering er som regel der de tillitsvalgte er opptatt av å sette inkludering på dagsorden lokalt. dette er noe som må behandles på systemnivå i bedriften, sier skog hansen. OM de tillitsvalGte tar initiativ og er oppmerksomme på inkludering kan mye være g jort. – det handler om økt bevissthet. Om å skape et godt arbeidsmiljø for alle. dette kan man lage rutiner på. de tillitsvalgte kan etterspørre, ta det opp og bidra. det handler om å skape engasje-ment. hvordan får vi større mangfold? hva tenker vi om det? sier skog han-sen. som eksempel trekker hun frem statens vegvesen. – de bestemte seg for å bli gode på dette området og har g jort masse for

å øke mangfoldet blant de ansatte – slik at det skal speile befolkningen. i FjOr laGet skOG hansen en rapport sammen med hilde haualand: «diskriminerende barrierer i arbeids-livet». – intervjuene i virksomhetene gir ikke grunnlag for å si at norske arbeidsgi-vere eller hr-direktører gir uttrykk for diskriminerende holdninger. «ingen vil bli diskriminert her», sier flere. samti-dig er det nesten ingen virksomheter som kan vise til at de ansetter perso-ner med nedsatt funksjonsevne, sier skog hansen. hun mener det er en felles utfor-dring for alle ansatte å g jøre arbeids-livet mer tilg jengelig – både for mennesker med nedsatte funksjonsev-ner, for seniorer og for innvandrere. – se kompetansen! det er den som teller. det er den bedriften trenger.

– Der man lykkes med inkludering er der hvor de tillitsvalgte er opptatt av å sette dette på dagsorden. Det må behandles på

systemnivå, sier Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo.

tillitsvalgte må bry seg!

Forskningsleder inger lise skog hansen ved Fafo.

Page 12: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

12 naturviteren

/ duellen

Flere steder i Norge ligger den beste matjorda i sentrumsnære områder. Mange vil derfor gjøre om

matjorda til tomter man kan bygge på. Er det greit å bygge varehus på matjord?

DueLLen

ja, Det syns jeg er heLt greit. så fremt det ikke blir for dyrt.

ja, i mange sammenhenger er det mer bærekraftig å bygge på landbruksarealer. Man må se helheten. Å bygge på matjord i sentrale områder kan være mer bærekraftig en å bygge spredt i skogholt rundt omkring. det krever ofte mer utbygging av veier.

det har jeg ikke så mye greie på, rent teknisk. jeg tror at hvis man flytter så mye jord at man får et tilstrekkelig tykt matjordlag, vil man kunne få en brukbar avling.

nei, jeg mener arealforvaltningen har svakheter. noen ser utelukkende på forvaltning av matjord. jeg mener man må se helheten. ved å bygge spredt sløser man med utmarks-ressurser. det er bedre å bygge tett og sentralt enn slik klattebygging med boligfelt i alle hjørner av kommunen som det var mye av før.

nei, vi har aLtfOr Lite matjOrD i dette landet til at det skal vike for varehus. da må viktigere samfunns- interesser stå på spill for å legge beslag på de 3 prosent matjord vi har til rådighet her i landet. jeg mener at bebyg-gelse bør legges på uproduktive områder.

nei. jeg mener at det er særdeles viktig å velge det alter-nativet som medfører minst nedbygging av matjord, og at man tenker på følgene av tiltaket. en konsekvens av at man bygger et veikryss på matjord er at det blir et knutepunkt hvor varehus og andre tilbud følger.

det er lite erfaring med dette – som bioforsk skriver i sin rapport. det vil kanskje gå generasjoner før man kan snakke om likeverdig produksjon, om man flytter jord. det er et risikospill. jordlagene må flyttes lagvis. disse lagene må ikke kjøres i stykker med tung redskap, det må lages god drenering og ikke minst må jorddybden være god nok. korn-røtter går for eksempel 1,5 m ned i bakken. Området som skal nydyrkes må også ligge i samme klimatiske og topogra-fiske område.

Matjord har for svakt vern. norges bondelag, sammen med blant annet naturvernforbundet, ønsker et strengere juridisk vern av både dyrka og dyrkbar mark, da begge er knappe og ikke-fornybare ressurser. utgangspunktet må være at det ikke er lov til å bygge ned disse arealene, og at dispensasjon skal gis av en statlig myndighet. jeg mener at slik dispensasjon kun skal gis til tiltak av viktige nasjonale interesser og ikke lokale særinteresser. det må stilles krav om høy utnyttelse av disse arealene.

niLs t. BjørKeleder i norges bondelag

neijaOLe gjøLBergProfessor i økonomi på handelshøyskolen ved uMb

er arealforvaltning godt nok ivaretatt i norge?

Kan utbygging på matjord noen gang forsvares ut fra et bærekraftig perspektiv?

Kan utbygging på matjord noen gang forsvares ut fra et bærekraftig perspektiv?

er det mulig å flytte matjord og få en like fullverdig produksjon på et annet sted med den samme jorda?

er arealforvaltning godt nok ivaretatt i norge?

er det mulig å flytte matjord og få en like fullverdig produksjon på et annet sted med den samme jorda?

Page 13: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 13

rePOrtasje /

Det er alvorlig at barn daglig utsettes for helseskadelige giftstoffer. barneromstes-

ten viser at barn hver dag puster inn stoffer som fins i leker, klær og mange andre hverdagsprodukter, sier randi Flesland, direktør i Forbru-kerrådet. hun mener kjemikalier i hverdagspro-dukter må reguleres mye strengere. norske barn har i dag et dårli-gere vern enn både svenske og danske barn. – sverige og danmark har lenge hatt omfattende handlingsplaner for å sikre forbrukerne en giftfri hverdag. det er på høy tid at norge følger, sier Flesland. kjemikalietesten av barnerom ble utført hjemme hos helga Pedersen, parlamentarisk leder i arbeiderpartiet og nikolai astrup, miljøpolitisk talsmann i høyre. Også en barnehage i Oslo ble testet. resultatene ble lagt frem på konferansen «en giftfri hverdag» på litteraturhuset i Oslo tirsdag 14. mai.

naturviterne var med og gav ideen til Forbrukerrådet som kontaktet nilu (norsk institutt for luftforskning) for å få utført kjemikalietesten. av stoffene som er funnet og identifisert er flere såkalte CMr-stof-fer (stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og/eller reproduksjonsskadelig). i tillegg har de funnet edC (stoffer som er hormonforstyrrende). stoffgrupper som er funnet er blant annet ftalater (plastmyknere), pestici-der, fosforflammehemmere og silok-saner med mer. noen av ftalatene som er funnet er forbudt å bruke i leker/småbarnsprodukter fordi de er helse-skadelige. Ftalater i hjemmet kan være årsak til astma- og allergiproblemer. det ser ut som antall stoffer som brukes øker, forteller Martin schla-bach, seniorforsker ved nilu. hvordan kan foreldre som nå blir bekymret ta affære? – Generelt vil vi anbefale at man unngår

alle leker som har en sterk og vedva-rende lukt. Forbrukerne må kreve full innholdsdeklarasjon av alle stoffer som fins i artikler, fra tekstiler, via byg-ningsmateriale til leketøy og elektro/elektroniske produkter. her er vi på et felt som sikkert vil møte ekstrem motstand fra produsentene, på grunn av produkthemmeligheter og patent- rettigheter, sier schlabach.

• KjøP miLjømerKeDe PrODuKter• unngå Parfymerte PrODuKter• fjern støv en gang i uKen• Luft grunDig minst tO ganger DagLig• sPis variert KOst hver Dag• unngå å utsette Barna fOr maLing eLLer sPray

tiPs fOr å unngå heLsefarLige giftstOffer

– Våre barn utsettes for giftstoffer daglig. Norske barnerom er full av produkter som innholder kjemikalier og giftstoffer,

sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. TEKST OG FOTO tOrBjørn hunDere

giftige barnerom

advarer: randi Flesland (til venstre), Martin schlabach og trygve ulset fra naturviterne advarer mot leker som inneholder giftstoffer.

Page 14: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

14 naturviteren

naturvitere har en unik kompetanse som gir oss innblikk i mange sårbare felt i samfunnet. Det gir også et spesielt ansvar. Politikerne

beslutter – men vi, naturviterne, må gi dem de opplysningene de trenger for å fatte riktige beslutninger. Med vår kompetanse har vi også våre spesielle hjertesaker i valgkampen. I følge en fersk valgundersøkelse i regi av Naturviterne svarer 22,2 prosent at de ville stemt Senterpartiet hvis det var Stor-tingsvalg kommende mandag. Bare 0,9 prosent ville stemt Fremskrittspartiet. – Naturviterne er partipolitisk uavhen-gige. Vår aktivitet rettes inn mot det som er viktig for medlemmene; lønn, forhand-linger og arbeidsforhold, sier leder Finn Roar Bruun.

Spørsmålet i undersøkelsen det knyttet seg mest spenning til var dette: Av 14 politikkområder – hvilke av dem betyr mest for deg når du skal velge parti? De spurte kunne velge mellom arbeidsliv, arealforvaltning, energi, helse/omsorg, justis, klima, kommunestruktur, land-bruk, næringsliv, samferdsel, skatte- og avgiftsnivå, skogforvaltning, sosial- og trygd og utdanning. Hjertesakene som fikk mest opplut-ning var: arealforvaltning, utdanning og klima. minst utslagsgivende for partivalg var skatte- og avgiftsnivået. våre hjertesaKer kommer av at mange naturvitere jobber med disse temaene til daglig. Både når det gjelder arealforvaltning og klima har det vi gjør en ikke-reversi-

Med vår utdannelse har naturvitere en kunnskap mange andre velgere ikke har. Det gir oss noen

spesielle hjertesaker i valgkampen. TEKST OG FOTO Christine KristOffersen

våre hjertesaker

nylig foretok naturviterne en valgmåling der alle medlemmene ble

spurt om å delta. 2006 personer svarte.

av dem var 44,8 prosent kvinner og 55,2 prosent menn. Den største

aldersgruppen var 40-49 år.

finn rOar Bruun:

«Hjertesakene våre kommer av at mange naturvitere

jobber med disse temaene daglig.»

/ POlitikk

Page 15: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 15

bel betydning for mange generasjoner fremover. Og når det kommer til landbruk så lig-ger den beste jorda der folk bor tettest. Da tenker jeg særlig på det sentrale Østlan-det, områdene rundt Trondheimsfjorden og Jæren. Naturviterkompetansen er viktig for samfunnet på mange viktige områder. Det må vi få frem i valgkampen! sier leder Finn Roar Bruun. På slutten av valgundersøkelsen kunne man føye til et personlig svar på spørsmå-let: Hva ønsker du at Naturviterne skal ta opp i valgkampen? Når alle medlemmene fikk sjansen til å si sin mening ble lista lang. Her følger et lite utdrag: «jeg er svært negativ til oljeutbyg-ging i lofoten, vesterålen og deler av troms. Dette er svært sårbare hav-områder og et utslipp i disse områdene vil kunne få katastrofale følger for de største torskebestandene i verden. kystfiske i disse havområdene har gitt, og vil gi, store næringsinntekter til landet i overskuelig framtid, dersom de forvaltes riktig.» «konsekvensutredning lofoten/ vesterålen er katastrofe. nå skal jeg stemme et parti jeg aldri har stemt før!» «akvakultur og miljøvern - utfordre fiskerimyndighetene til å ta ansvar. Småkraftutbygging - når er nok nok? nasjonal styring på areal og transport,

spesielt i byområder, for å få gode løsninger på kollektivtransport og bymiljø.» «tørre å ta opp kampen for å få redu-sert energiforbruk.» «Bærekraft, BÆrekraft, bærekraft! Bruke oljepenger til forskning på bærekraftige energikilder. langsiktig tankegang: løfte blikket opp fra den alminnelige flisespikkinga i valgkampen og se mer enn fire år fremover!» «Mer fokus på jord- og arealvern for fremtidige generasjoner fremfor lite fremoverskuende nedbygging i dagens tempo. De som har kunnskap om dette når ikke frem med sine viktige råd.» «Bedre rammevilkår for skogindus-trien. inkludert skatte- og avgifts- nivåer samt utbygging av infrastruktur som gir rasjonell tømmertransport. Pluss en generell satsing på en fram-tidig grønn økonomi. en framtid etter oljen må bygges nÅ! takk for meg...»

gunnar riDDerström (50) fra tønsberg er sivilarkitekt i Citiplan aS.

– Det som er viktig for meg er et parti som ser fremover, som vil skape et samfunn som gagner alle. ikke bare gi goder til de som roper høyest.

Partiet jeg velger må prioritere miljøet. Det er viktig. alt hen-ger sammen! når det g jelder bærekraft er det et overordnet begrep som favner både naturen, menneskene og økonomien. vi må ta vare på miljøet så vi har noe å leve av og for i fremtiden!

nina tOrsKe (44) fra Bergen er daglig leder i Stiftelsen vestnorsk jazzsenter.

– Mine hjertesaker foran valget er klima, miljø og forsking. jeg ønsker fokus på bærekraft, også på lokalt plan. et parti som eksem-pelvis ikke tar byluftsutfordringer på alvor får ikke min stemme. når det g jelder forskning savner jeg en mye sterkere satsning. Her ligger vi langt bak land vi liker å sammenligne oss med. forskning gir kunnskap og dermed grunn-lag for å fatte gode beslutninger – med andre ord et helt nødvendig styringsredskap for politikerne.22 %

vil stemme på Senterpartiet

1. arealforvaltning

2. utDanning

3. kliMa

4. energi

5. SaMferDSel

6. lanDBruk

7. HelSe/oMSorg

SP 22,2 aP 19,5 Sv 17,6 venStre 15,5

Høyre 10,2 krf 6,5 De grønne 6,4

røDt 1,2 frP 0,9

hjertesaKene meD

størst OPPsLutning

.... Og her er naturviternes PartiBarOmeter: (tall i prosent)

like

Page 16: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

16 naturviteren

/ juristen svarer

grete nieLsen juridisk rÅdGiver i naturviterne

rett & pLiktsom medlem av naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål.

som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet legalis i saker som

ikke angår arbeidsforholdet.

foto: torbjørn hunDere

Lønnsjusteringer og syke-

penger/foreldrepenger

spørsmål: Jeg er sykmeldt siden 01.01.13. I henhold til min arbeidskon-trakt, skulle jeg fått en automatisk indivi-duell lønnsøkning etter at prøveperioden gikk ut 01.02.13. Jeg får fortsatt den samme lønnen som jeg hadde da jeg ble sykmeldt. Videre skal jeg også få en gene-rell lønnsøkning per 01.07.13. Har jeg rett til å få sykepengegrunnlaget oppjustert som følge av disse lønnsøkningene? Videre går jeg ut i foreldrepermisjon 01.08.13, og lurer på hva jeg kan gjøre for å få med lønnsøkningene i beregnings-grunnlaget?

svar: NAV beregner sykepengene på bakgrunn av inntektssituasjonen forut for sykmeldingen. Det skal ikke foretas justeringer på bakgrunn av etterfølgende lønnsendringer. Dersom det ikke fore-ligger tariffavtale eller individuell avtale om tilleggsdekninger, kan du ikke kreve noen kompensasjon for slike lønnsøknin-ger. Lønnsøkningene vil tre i kraft når du kommer tilbake i jobb i 100 % stilling. Dersom ny sykdom inntreffer etter kort tid i arbeid, skal lønnsforhøyelsen tas med i sykepengegrunnlaget. NAV beregner foreldrepenger på bakgrunn av inntektssituasjonen forut for permisjonen. Er du sykmeldt helt frem til permisjonen, er det sykepengene som danner grunnlaget for foreldrepengene. For å få lønnsøkningene må du komme tilbake i 100 % stilling. NAV vil imidlertid kunne ta hensyn til slike lønn-sendringer. Det er derfor viktig at du via din arbeidsgiver sender inn oppdaterte inntektsopplysninger til NAV..

grete nielsen er juridisk rådgiver i naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juri-disk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. i tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for naturviternes medlemmer i privat sektor. grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i oslo og akershus og som førstekonsulent i norsk Pasientskadeerstatning (nPe). i tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftfore-ningen og juRK (juridisk rådgivning for kvinner).

HaR du sPøRsmål til juRisten?ta kontakt med grete på e-post: [email protected]

se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no

Rettslig krav på

lønnsøkning?

spørsmål: Jeg er relativt fersk på arbeidsmarkedet, og ser at jeg er blitt innplassert lavt i min nåværende jobb. Har jeg krav på å få oppjustert lønnen min, og eventuelt hvordan går jeg frem for å få til dette?

svar: Lønnsforhandlinger er ikke regu-lert i lovverket, men retningslinjer om hvordan dette foregår fremgår vanligvis av tariffavtaler eller i arbeidsavtalen. Man har således ikke krav på lønnsøkninger, men det kan fremforhandles eller avtales. Hvis du ikke er omfattet av noen tariffavtale, eller det ikke fremgår av din arbeidsavtale hvordan lønnen skal regule-res, kan du forhøre deg med din arbeids-giver om dette. Du kan be arbeidsgiver om en lønnssamtale. Man kan legge frem sine synspunkter/ønsker, men arbeidsgi-ver har siste ord. Vi som ditt fagforbund kan ellers være behjelpelige med råd/veiledning i forkant av en slik forhand-lingssituasjon. I noen tariffområder, som stat og kommune, har man krav på slik lønnssamtale, mens dette ofte ikke er tilfellet i privat sektor. Dette betyr i praksis at det er viktig at man kommer på riktig lønnsnivå ved ansettelsen, da det er vanskeligere å forhandle opp lønnen i ettertid. I for-bindelse med ansettelse, er du i forhand-lingsposisjon, og du er da selv ansvarlig for å forhandle deg inn høyt i lønn. Man kan ikke regne med at tillitsvalgt kan rette opp i en for lav innplassering i løpet av kort tid. Ta gjerne kontakt med Naturviternes sekretariat i forkant av en ansettelsesprosess for råd/veiledning, og sjekk gjerne vår lønnsstatisitikk. Det er viktig at du selger deg inn til riktig pris!

Page 17: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 17

fo

to: c

hr

isti

ne k

ris

tofer

sen

Dag O. hessenPrOFessOr i biOlOGi ved universitetet i OslO

Følelsene våRe viseR oss oFte hva som er rett. De er våre «guider» for riktige handlinger i en utviklingsmessig kontekst. Vi har en miks av naturlige og kulturelt avledede følelser for natur og dyrearter. Noen ganger blir følelser ikke regnet med som relevante argu-menter fordi de blir sett på som irrasjonelle. Men er de virkelig det? Nær kontakt med natur og arter har dype følelsesmessige implikasjoner på oss mennesker – både på kropp og sjel. De følelsesmessige og estetiske verdiene naturen gir oss er undervurdert i vårt moderne samfunn. En rekke studier viser at opplevelse av natur gir mindre smerter, mindre angst og lavere blodtrykk. Naturen, og spesielt dyr, har sterk positiv effekt på atferdsforstyrrelser, for eksempel ADHD. Hos innsatte med tilgang til naturen forekommer mindre depresjon enn hos innsatte uten tilgang. Bare det å ha utsikt til natur gir positiv effekt på oss mennesker. Den amerikanske biologen Edward. O. Wilsons Biophilia- hypotese hevder at mennesker innehar en genetisk tilbøyelighet til å delta i, eller bli tiltrukket av, andre levende organismer. «Jeg har aldri sett en jerv...men bare det å vite at den er der ute...» Følelser for det usette og kunnskapen om dens eksistens er også noe som påvirker oss, mener Wilson.

Vi har en blanding av naturlige og kulturelt avledede følelser for naturen og de ulike artene. For eksempel kan man si at frykt for edderkopper, slanger og ulver er evolusjonært rasjonelle. Men følelsene vi har for spesielle landskap og dyreunger kan være delvis evolusjonære, men også kulturelt endret. jeg meneR at «Feel good»-veRdien av naturen er både legitim og relevant fordi den fremmer et godt liv i vid forstand enten den er evolusjonært eller kulturelt betinget. De fysiske virkningene vi får av å oppleve naturen, eller til og med bare se den, må ikke undervurderes. Hva vil det si å oppleve naturen? Turgåing, trene, ro og stillhet, oppleve dyrelivet, skog, avkobling/rekreasjon, å oppleve det uberørte, jakt, sosialt samvær, lukt, sykle... listen over hva naturen gir oss er uendelig. Men likevel ødelegger vi den... Hva skjer med oss når naturen rundt oss forsvinner? natuRen tRengeR våR oPPmeRKsomHet! Særlig gjelder det å sikre vern og bærekraftig bruk av naturen slik at dens mangfold og økologiske prosesser opprettholdes for fremtiden!

«Hadde naturens virkelige verdi blitt regnet med når man beregner grønt- områdene i urbane strøk – da hadde områdene blitt mye større!»

meninger /

Lytt til følelsene dine!

si Din mening!Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om alt som har med naturvitenskap eller medlemskap å gjøre. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: [email protected]

Page 18: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

18 naturviteren

/ Nr. 2 2013

Live s. danieLsen (39) jobber som naturoppsyn i Oslomarka. Der lærer hun barn å fyre opp bål uten fyrstikker,

og hjelper politiet i møte med potensielle lovbrudd.TEKST OG FOTO øyvinD øDegårD

hva betyr naturen for deg?jeg tok videregående på katta – Oslo katedralskole. en dag satt jeg på skolen og hørte på lars løvold, daglig leder i regnskogsfondet. det han sa traff meg. jeg skjønte og følte at hvis jeg ikke g jorde noe, ville det få dramatiske konsekvenser. det som fascinerte meg aller mest var naturfolkene. de som ikke har gått inn i vår sivilisasjon, men har kunnskap som vi ikke er i nærheten av. hva g jør det med oss når vi fjerner oss fra naturen? da mister vi empati og evnen til å ha et beslutningsgrunnlag som er godt både for naturen og oss. vårt økonomiske system er lineært. vi krever at det skal gå oppover og oppover. et slikt ensidig system fins ikke i naturen. tenk bare på årstidene. våren hvor alt begynner. deretter sommeren. så kommer innhøstingen. vinteren legger alt på is. så – en ny vår. som 13-åring satt jeg på kjøkkenet til en venninne. Moren hennes var hjemme-værende. hun serverte oss te, mens vi filosoferte over forskjellige emner. innerst inne var jeg inne på det vi nå snakker om: balansen mellom naturen og mennesket.

hva er det viktigste du g jør i jobben din?hvis jeg kan veilede folk slik at de blir knyttet til naturen – da har jeg g jort en god jobb!

Du har tidligere skrevet en kronikk i naturviteren om «Det stille språket» hva er «Det stille språket»? det er det du opplever ute i naturen som ikke så lett kan beskrives i ord. bevisst eller ubevisst. det er summen av sanseinntrykk som kan oppleves som et eget før-logisk språk. best oppleves dette alene.

når fikk du øynene opp for at dette språket eksisterer? live reiser seg opp og peker vestover og nedover fra vardåsen.– ser du kraftledningsgata der nede? akkurat der sto jeg en dag under studieti-den, sammen med elmo, mannen til en estisk medstudent. han stotret på dårlig engelsk at han skulle la meg bli klar over noe som jeg kanskje ikke visste. han bandt et skjerf foran øynene mine, og ba meg gå. jeg snudde meg vekk fra stien og ville gå nordover inn i skogen. Men et eller annet g jorde at jeg fulgte stien likevel. ett sted krysset jeg ruinene til bygdebor-gen. akkurat da ble jeg rørt til tårer uten noen mening. elmo ble over entusiastisk og ropte: «You feel!!» var det tilfeldig? jeg måtte jo spørre meg selv hva mer er det som ikke står i biologibøkene? Opplevelsen tvang meg til å utforske grenselandet mellom det indre og ytre naturmøtet. så ballet det bare på seg.

MeG & Mitt BaKgrunn live s. danielsen (39) fra Ås er rådgiver i statens naturoppsyn nasjonalparkseksjon sør. hun arbei-der som naturoppsyn/naturveileder i Oslomarka. danielsen er utdannet naturforvalter fra universitetet for miljø- og biovitenskap (uMb) i 2002. hun har hovedfag i tropisk økologi, og hadde feltarbeid på borneo med malayabjørn. da var hun med å publisere en vitenskapelig artikkel om næringstilgang for malayabjør-nene. danielsen har erfaring som feltinspektør for sysselmannen på svalbard tre somre hvor hun håndhe-vet norsk miljølovgivning. Fra 2002 til 2009 var hun leder for en rekke pro-sjekter, blant annet revisjon av Oslo kommunes plan for friluftsliv.

hva er et naturOPPsyn? et naturoppsyn gir informasjon, veiledning og fører tilsyn av statlige miljøverdier som er nasjonalt viktige. danielsen har alltid vært opptatt av naturens virkning på mennesket. i jobben gir hun naturveiledning til et bredt publikum. i veiledningen foku-serer hun på disse temaene: – natur og helse. – ulv. Mennesket og ulven. – bål. Fra gnist til bål på gammelt vis.

vite mer? www.naturoppsyn.no/om-sno www.hulderskogen.no www.trackerschool.com www.natur-vejleder.dk

naturforvaLteren som finner svarene i

naturen

Page 19: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 19

PrOfilen /

«Det stille språket er summen av sanse- inntrykk du opplever i naturen.»

Page 20: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

20 naturviteren

/ Nr. 2 2013

«Jeg føler ofte at jeg har en felles rytme med det som er i skogen.»

enkelt: – Å fyre opp bål uten fyrstikker er en ferdighet som ikke mange vet om. det mest fascinerende ved det er å bruke kun planter du finner ute. alle kan klare det, sier live.

Filt: live har drevet med filtmaking i mange år. vil du se flere bilder lives filting? se: facebook.com/alveberget.live.danielsen

Du skal holde kurs på frisklivssentralen i ås i mai, «naturen som inspira-sjonskilde». På hvilke måter inspirer naturen deg?På mange måter! jeg får eksempel inspirasjon fra naturen når jeg lurer på noe. da går jeg ut, og finner svaret på det jeg lurer på ved å være ute i naturen. det skjer alltid, bare jeg husker å g jøre det. i går var jeg sammen med noen kolleger på kosterøyene. vi deltok på et kurs. de andre reiste hjem. jeg ble ig jen og gikk til stranden. der fikk jeg en flott idé. den skal jeg begynne å arbeide med neste uke.

hva er din dypeste naturopplevelse?det et flere opplevelser. jeg føler ofte at jeg går inn og har en felles rytme med det som er i skogen. Ord er overflødige. jeg føler tilhørighet! når jeg padler med en kajakk – sola går ned og månen kommer opp – det er en øredøvende stillhet. en annen opplevelse jeg må nevne er fra nordvest-spitsbergen nasjonalpark. kollegaen min og jeg holdt på å installere oss i en av sysselmannens hytter. jeg hadde fått fyr i ovnen og holdt på å lage mat. kollegaen min sto bøyd over rygg-sekken og rotet i den med ryggen mot døråpningen. til venstre i synsfeltet ser jeg plutselig en isbjørn som lister seg mot oss. han hadde til og med tørket vannet av labbene på madrassene vi hadde lagt ut til lufting. jeg griper to store kjelelokk og smeller de sammen så høyt jeg kan. bamsen skvetter tilbake. jeg øker larmen og den snur seg rundt, og loffer tilbake mot vannet. der snur han hodet og kaster et siste blikk mot oss før han forsvinner.

mange ledere går på kurs for å lære «mindfulness». hva er dine tips til mennesker som ønsker å være mer tilstede i sitt eget liv?jeg er ikke utlært på dette feltet. Men det kan jeg si: Om du bruker både øyne og ører og alle sansene dine og bruker tid på virkelig å være i naturen – da er du til stede. tren oppmerksomheten din. Gå saktere. sitt stille. slå av telefonen. ser du en fin blomst? stopp opp og gi deg selv tid. kom tilbake senere og se hvordan blom-sten har utviklet seg. det kan hjelpe.

hvem lærte deg å fyre opp bål uten fyrstikker?jeg deltok på et kurs til Chris lüttichao i england. der viste han meg hvordan. det var kjempemorsomt! Å fyre opp bål uten fyrstikker er en ferdighet som ikke mange vet om. det mest fascinerende ved det er å bruke kun planter du finner ute. alle kan klare det. de fleste blir overrasket. Og så er det gøy! alt som skal til er tørre pinner, never, tyriflis og tistelfrø. Gniststål er den moderne varianten av flint. en gang hadde jeg med en skoleklasse til Gaupesteinmarka. ei jente på 11 år var sånn passelig interessert. litt for voksen, litt for tidlig. jeg delte klassen inn i grupper. så skjedde det noe. jenta ble grepet av det vi g jorde. hun fløy rundt for å skaffe tørre kvister. Fokus var skiftet fra merkesolbriller til bål. det rørte meg. Og jeg hadde vært bindeleddet. du kan ikke sitte inne og fortelle om dette. det er ute det skjer – i naturen.

Page 21: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 21

PrOfilen /

Page 22: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

22 naturviteren

/ Nr. 2 2013

TEKST Christine KristOffersen FOTO tOrBjørn hunDere

svein anDré KOLLtveit (23) fra aKsnes i harDanger. stuDerer PLantevitensKaP veD umB. – jeg liker det naturviterne står for. jeg er med i naturviterstudentenes styre fordi jeg vil være med å bidra for det naturviterne kan g jøre for studen-tene, blant annet hjelp til jobbsøking og å utvikle et faglig nettverk. Mitt beste studietips er å g jøre det vanskeligste først. når arbeidsmoti-vasjonen synker utover dagen, er det alltid greit å ha det værste unnag jort! etter å ha studert biologi noen år har jeg fått en særlig fascinasjon for planter. etterspørselen etter naturvi-tere blir stadig større, og jeg ser for meg at jeg ender opp i en jobb der jeg føler at jeg jobber med noe viktig. Fritiden min går helst med til friluftsliv, fotball eller musikk.

Naturviterstudentenes nyvalgte styre 2013

aina aLiCe OLsen (25) fra aLLeKnjarg i Deatnu-tana i finnmarK. stuDerer BiOLOgi veD ntnu. – Å være med i naturvi-terstudentenes styre gir meg mulig-heten til å bygge nettverk på tvers av studiesteder og samtidig få mange nye venner. Og så gir det en fin erfaring! jeg har valgt å studere biologi fordi jeg alltid har likt faget, helt siden barneskolen. jeg interesserer meg for det meste innenfor biologi, men den største interessen ligger nok i utfor-dringen om å kartlegge og finne ut av hva som fins i de dypeste havene.

På fritiden liker jeg selvfølgelig å være ute i naturen, og se på alt livet som fins der. både store og små «even-ter» ute i naturen fanger min opp-merksomhet. ellers så liker jeg å lage ting med hendene. jeg er glad i musikk, og en god film for å slappe av er noe jeg setter pris på. bøker, både fagrela-terte og skjønnlitterære, fins det mye av blant ting jeg eier. Mitt aller beste studietips er å finne noe du liker og ønsker å studere. når du er kommet så langt så er det beste tipset å studere med andre. to hoder tenker bedre enn ett!

esPen rise gregersen (23) fra sunnDaL i møre Og rOmsDaL. stuDerer øKOLOgi veD umB (1. varameDLem tiL stuDentstyret) – jeg valgte å studere biologi og deretter økologi fordi jeg er veldig interessert i dyr og miljø. Og så er jeg opptatt av økologiske prosesser og har g jort bachelor-oppgave i parasitisme (flått) og skal skrive masteroppgave på jerv. jeg ble med i studenstyret fordi jeg har sto tro på naturviterne som fagfore-ning og vil være med å bidra ved å sitte i styret. der vil jeg jobbe for å gi naturvi-terne bedre synlighet på studiestedene samt sosiale medier. det er flotte fordeler med å være en naturviter syns jeg. naturviternes «pay-off» sier det på en bra måte: «vet det, kan det og g jør noe med det». På fritiden liker jeg å gå turer, trene, lese og være sammen med venner og kjente.

Page 23: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 23

martin Kjenes (21) fra Bergen. stuDerer geOLOgi veD uiB.– jeg er veldig glad i friluftsliv, og går mye på tur. da jeg hørte at dette kan kombineres med forståelse for hvor-dan det vakre landskapet vi har her i norge (og resten av verden) er blitt dannet, da var valget enkelt! jeg er med i studentstyret fordi jeg syns det er viktig å engasjere seg, og kunne få muligheten til å påvirke det som skjer i en organisasjon. naturvi-terne har mye å tilby medlemmene. Mitt beste studietips: legg deg tidlig, fordel tiden din godt, og ha det kjekt så ofte du kan!

heLene tOtLanD müLLer (24) fra Bergen. stuDerer øKOLOgi veD umB. (nestLeDer i stu-Dentstyret)– jeg er nysg jerrig på alt som foregår i naturen og vil helst lære alt om den. da ble biologi og senere økologi et naturlig valg. nå er planen å rette meg mot økologi i landbruket for å prøve å ta vare på biodiversiteten samtidig som vi øker matproduksjonen. Mitt beste studietips er å gå en tur når ting står helt fast. det er et under hvor mye litt frisk luft og aktivitet kan g jøre for skrivesperrer og fastlåste problemer. naturviterne setter fokus på ting jeg syns er viktig. hvis man engasjerer seg litt får man fort et utvidet nett-verk og mange gode erfaringer. i tillegg er det mye gøy som arrangeres!

sinDre søgårD (21) fra nOrD-østerDaLen. stuDerer øKO-LOgi Og naturfOrvaLtning veD umB. (2. varameDLem tiL stu-Dentstyret)– jeg sa ja til å være med i student-styret fordi det virker som en artig og nyttig erfaring, i tillegg til at jeg g jerne vil være med og bidra litt. jeg syns vi skal jobbe for å utvide andelen studenter og nyutdannede i medlemsmassen, og få til en videre spredning innenfor de forskjellige studieretningene. det vil gi naturvi-terne et bedre fotfeste med tanke på de endringene som antakelig vil skje i arbeidslivet de neste fem-ti årene.

jeg valgte å studere økologi og naturforvaltning fordi det interesserer meg, og jeg kan se meg selv i en av de jobbene jeg blir aktuell for. Mitt beste studietips må være å etablere rutiner tidlig i semesteret og holde seg til dem så langt det lar seg g jøre. På fritiden setter jeg stor pris på gode bøker, turer, gamle håndverk og å prøve nye ting.

Naturviterstudentenes nyvalgte styre 2013

iDa viDDaL vartDaL (25) fra siggeruD i sKi. stuDerer naturfOrvaLtning veD umB. (LeDer i stuDentstyret) – jeg mener kunnskap er nøkkelen til å løse alle vår tids utfordringer. vi må ha kompetente folk til å fatte de riktige beslutningene, uansett om de er store eller små. ved å være en naturviter kan jeg bidra med slik kunnskap. ved å være medlem av naturviterne fremmer vi den naturvitenskapelige kunnskapen i det norske samfunnet. som medlem i studentstyret ønsker jeg å bedre tilbudet til studentene, både faglig og sosialt. Og så ønsker jeg få frem den bredden i kunnskap vi har blant naturviterstudentene. vi er ikke bare biologer! På fritiden spiller jeg i uMb sitt beste og eneste studentkorps, Åsblæst’n. Å være med i Åsblæst’n har g jort at jeg har fått deltatt i det rike foreningslivet her i Ås, noe som har gitt meg venner for livet! når jeg ikke er på skolen, på samfunnet eller med Åsblæst’n prøver jeg å få så mye tid som mulig med venner.

student /

Page 24: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

24 naturviteren

/ ny i jObben

Min jObbutDanneLsetOr ivar hansen (29) – jeg har en bachelor i biologi og en master i øko-logi fra ntnu, hvor masteroppgaven omhandlet langtidseffekten av utsåing av kommersielle gressarter i hjerkinn skytefelt. jeg har i tillegg en bachelor-grad i geografi fra ntnu med fokus på

naturgeografi.

jOBBjeg jobber som miljøkoordinator i hent as, som er en av norges største byggentreprenører. hent omsatte i 2011 for 3,1 millliarder kroner, er lands-dekkende og har kontorer i trondheim, Oslo, bergen, Ålesund og hamar. jeg jobber primært med prosjekter i Oslo, men også med prosjekter i bergen og stavanger.

interesseri tillegg til at jeg er naturinteressert, så spiller jeg litt fotball og golf.

mitt tiPs:vær bevisst på din kunnskap, dine egenskaper og dine kvaliteter i søkna-dene.

med to plantebiologer til foreldre, og naturen rett utenfor huset hjemme i saltdal kommune i nord-land, kom fascinasjonen

for naturen ganske tidlig. jeg kjempet lenge mot å studere biologi, men er veldig glad for at jeg til slutt endte opp med å g jøre nettopp det. Grunnen til at jeg valgte å skrive en master innen restaureringsøkologi var at jeg så på det som en framtidsret-tet retning innen naturforvaltning/biologi. en retning jeg tror det vil bli økende behov for kompetanse innen på grunn av det stadig økende presset på naturen. restaureringøkologi går ut på å istandsette tidligere ødelagte eller degraderte naturområder/øko-systemer/habitater, og kunnskapen om

dette benyttes i stadig større grad i utbygginger og andre inngrep i naturen for å hindre at miljøpåvirkningen blir større enn den må. – hvordan fikk du jobben som miljøkoordinator i hent as? – da jeg i min forrige jobb skulle sende et brev til hent måtte jeg inn på hjem-mesiden deres for å finne adressen til firmaet. På hjemmesiden fant jeg i tillegg til adressen også en annonse hvor de søkte etter en ressurs på miljøsiden. jeg sendte inn en søknad på stillin-gen. neste morgen ble jeg oppringt og spurt om jeg ville komme på intervju. etter to intervjurunder ble jeg tilbudt jobben, så prosessen i seg selv tok vel bare to uker fra jeg søkte til jeg hadde akseptert tilbudet fra hent. Før

det jobbet jeg halvannet år i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. hva går jobben din ut på? – jeg skal være en ressurs for hent og prosjektene våre på miljø og miljø- lovverk. jeg deltar i et prosjekt fra kontrakten med byggherre er signert til bygget står ferdig. dette g jør at jeg får være med på alle faser av prosjek-tet: jeg lager miljøoppfølgingsplaner, utarbeider analyser, og sikrer at pro-dukter og materialer som benyttes i prosjektene tilfredsstiller miljøkravene. Ditt jobbsøkertips? vær bevisst på din kunnskap, dine egenskaper og dine kvaliteter i søk-nadene. skriv spesifikke søknader som gir et godt bilde på hvorfor nettopp du passer til jobben.

føLger opp miLjøkravene– som miljøkoordinator i hent as får jeg være med på alle faser av et prosjekt, fra kontrakten er signert til bygget står ferdig. jobben min går ut på å minske miljøpåvirkningen fra en bransje som kanskje ikke er mest kjent for å tenke miljø. Det er jeg godt fornøyd med, sier tor ivar hansen fra Oslo.

TEKST Christine KristOffersen

MiljØkOOrdinatOr: tor ivar på jobb for

hent as, en av norges største byggentre-

prenører. (Privat foto)

Page 25: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 25

inKLuDering er Også brukt mye som en term for å referere til enhver sosialorganisatorisk kamp for likestilling for alle, inkludert blant annet mennesker med funksjonshemninger eller innvandrere i et samfunn.

de siste årene har det vært mye fokus på avtalen om et inklude-rende arbeidsliv (ia). den er en avtale inngått mellom partene i arbeidslivet, og målsettingen er å få lavere sykefravær, få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeids-livet og økt pensjonsalder.

ia-arbeidet skjer i det store og i det små. i det store fordi det systematiske hMs-arbeidet må være på plass og fordi det er sen-trale føringer som ligger til grunn for ia-arbeidet lokalt. Men også i det små ved at vi alle er en del av arbeidsmiljøet – vi må derfor bry oss om dem vi jobber sammen med.

Mistrivsel og psykisk belastning kan lede til sykefravær, men dette er

forhold det kan være mulig å g jøre noe med og ditt bidrag kan være viktig!

inkludering kan knyttes til tre hovedområder: sosialt, faglig og kulturelt. På en arbeidsplass bør alle medarbeidere kjenne sosial tilhørighet til en gruppe og de bør ha ansvar og arbeidsoppgaver som er tilpasset kompetanse og

kapasitet. et tydelig verdigrunnlag og åpenhet for forskjellighet er vik-tig for å oppnå kulturell tilhørighet.

Mangfold i arbeidsstokken kan virke problematisk og konfliktfylt, men det kan også være utviklende og konstruktivt. For at det skal bli lite av det første og mye av det siste er det viktig at ledelsen legger til rette for å utnytte forskjelligheten både når det g jelder resultater og trivsel, skape eierskap til hvordan og at alle medarbeidere følger opp.

blant alle medarbeidere på norske arbeidsplasser, uavhengig av bakgrunn, er det varierende i hvor står grad man føler seg som en del av fellesskapet. det er mange faktorer som påvirker dette, som kultur, personalpolitikk, ledelse og de enkelte kolleger.

vi er alle er med på å påvirke hvordan vi har det hos oss. vi bør dermed alltid ha i bakhodet om vår atferd er positiv i forhold til inkludering for alle.

merete sKaugGeneralsekretær i naturviterne

e-POst: [email protected]

inkLuDering – vårt feLLes

ansvarInkludering er et ord som brukes mye i arbeidslivet, og det

brukes i ulike sammenhenger. Helt overordnet innebærer det å inkludere alle i organisasjonen.

På arbeidsPlassen /

Page 26: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

26 naturviteren

/ Nr. 2 2013hvem?gyaw gyaw er en organisasjon som bygger for og med Karenske flyktninger i Thailand. Den ble startet i 2009 og drives av landskapsarkitekt Line Ramstad og ni karenere. For tredje gang har Gyaw Gyaw arrangert en 14-dagers workshop med inviterte deltakere. Gyaw Gyaw www.gyaw.org eller søk på Gyaw-Gyaw på Facebook.

hva?Rådgivningsfirmaet asplan viak as samarbeider med Gyaw Gyaw. De ansatte gir deler av julegaven sin til prosjektet og i år deltok 10 personer på en 14-dagers workshop i landsbyen Noh Bo i Thailand, på grensa til Burma. Tema for samlingen var kulturutveksling, bærekraft, bistand og læring.Asplan Viak AS www.asplanviak.no

hvOrfOr?Border green energy team (Bget) etablerer nå et undervisningssenter i Noh Bo. Work-shop’erne som vi skriver om deltok i byggingen av en ny landbruks-skole tilknyttet senteret.Border Green Energy Team www.bget.org

Krykelipii, krykelipiiiiii. I et lite myggtelt sover vi, på flatseng, halvt inne, halvt ute. Vi er tatt varmt og gjestfritt i mot i familiehuset i Noh Bo.

«Vi» er naturviterne Mette Skarpaas og Sigrid Stokke, fra firmaet Asplan Viak, på workshop i Thailand. Det er mye å venne seg til. Nettene er fulle av lyder. Sirissene danner bakteppet, kattene sloss, bikkjene heier, grisene snøfter og hanene galer. Varmen og sola tar på vinterbleke nordboere. Hyggelige måltider, gjestfrihet og omtanke, bading i elva og enkle sanitærforhold er også del av opplevelsen. Vertskapet vårt tilhører Karen-folket, en av Burmas mange folkegrupper. Helt siden 1948 har de kjempet mot det militære styresettet for sin rett til å bo og

leve i et fritt Burma. Krigen har vært tøff og satt sine spor. Landsbyer er brent og folk drevet på flukt, men Karen-folket gir ikke opp håpet. Mange bor nå i Thailand, enten i tettpakkede flyktningeleirer eller i landsbyer som Noh Bo, men de fleste vil tilbake til landsbyene sine og leve sine tradisjonelle liv.

Karen-folket bor tradisjonelt i stolpe-hus av tre og bambus med tak av lauv – byggematerialer de finner i jungelen. På bakkeplan er det lager for ved, ris og redskap samt oppholdsrom for husdyra. Menneskene bor ovenpå. Avfallet fra matlagingen går gjennom gulvet og ned på bakken. Hønene tripper, nipper og gir egg. De svarte grisene fores med matavfallet. Kretsløpet er kort og oversiktlig.

Karen-folket er svært opptatt av skole og utdanning. De voksne i landsbyen har opplevd at skolene ble brent, skole-veien minelagt eller at andre grusomme forhold har ødelagt deres egen skolegang. Nå ønsker de at barn og unge skal få bedre muligheter. I Noh Bo har de både Thailandsk og Karensk grunnskole og videregående skole med allmennfag. Gyaw Gyaw-prosjektet har bygget både undervisningsbygg og sovesaler for skolene. Border Green Energy Team (BGET) eta-blerer nå et undervisningssenter, Grace Garden, i Noh Bo. Vårt prosjekt var å delta i bygging av en ny landbruksskole tilknyttet senteret. Flyktningene skal lære om hvordan de kan dyrke vekster og forbedre jorda på en bærekraftig måte.

bærekraft i praksisøkologisk, økonomisk og sosial bærekraft står i sentrum når gyaw gyaw bygger adobehus for og med karenske flyktninger i thailand. to av naturviternes medlemmer, mette skarpaas og sigrid stokke fra firmaet asplan viak as, har deltatt i arbeidet.

TEKST sigriD stOKKe FOTO mette sKarPaas

Mette skarpaas, sigrid stokke og line ramstad på utflukt nær noh bo

Page 27: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 27

adobe er en eldgammel byggetek-nikk, brukt over store deler av verden. Det er utallige metoder, men hovedin-grediensen er lokal leire, fiber og vann. I Noh Bo bruker de avfall fra ristresking som bindingsmateriale. Det er både lett tilgjengelige og rimelige lokale råvarer. I tillegg er adobe et godt materiale for større bygg, som skoler. Leira graves løs på stedet, blandes med vann og risrusk. Her det ingen blande-maskin. Barbeinte tråkker vi alt sammen til en passe deig. Vi fyller raskt forma som gir fire adobe murstein (10x20x40 cm), løfter forma forsiktig opp – det er nesten magisk. Der står mursteinene! Sola tørker de og allerede etter 3-4 dager kan steinene brukes. Gyaw Gyaw har støpt sålen og laget fer-dig en god del stein. Vi kom derfor raskt i gang med muringa. Mørtelen består av de samme bestanddelene. I pussen byttes risavfallet med fin sand og oppmalt tapioka, ei plante som dyrkes i den varme årstida. I produksjonen er det manpower som gjelder – først hakke, så føtter og så mørtel som legges ut med hendene. Veg-ger kommer opp, avrettes og pusses. Huset vokser bokstavelig talt opp av bakken. Det blir ikke ferdig, men vi ser at når taket kommer på, ja da vil det bli både undervisningsrom, bibliotek, kantine og kjøkken for studentene som skal lære seg mer om jungeljordbruket.

leiremassen fylles i former.

teamarbeid i workshop-gruppen

Mursteinene tørker i sola.

veggene reiser seg på skolebygget

rePOrtasje /

Page 28: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

28 naturviteren

/ Nr. 2 2013/ medlemssider

inger stauBO (snart 60)seniOrrÅdGiver

60-Års jubilant

Fra sætre

nei, jeg syns ikke det er noe særlig å fylle 60 år. jeg må være ærlig og innrømme det. det var lettere å fylle 50. nå føler jeg av og til at jeg har mesteparten av karrieren bak meg. Men på den annen side er jeg veldig heldig. jeg har en spennende jobb med mange interessante arbeidsoppgaver. jeg jobber i nve (norges vass-drags- og energidirektorat) som seniorrådgiver. der jobber jeg med koordinering av arbeidet etter vannforskriften, både mot eu, andre direktorater, internt i nve og lokalt – på alle forvaltningsnivå. en klar fordel med å fylle 60 år er all den varierte erfaringen jeg har fått. jeg har blant annet bred forvaltningserfaring fra kommuner og fylkesmann. jeg meldte meg inn i naturvi-terne i 1988, da jeg ble miljøråd-giver i nordreisa kommune. Fra universitetet i Oslo er jeg utdan-net biolog. På fritiden liker jeg å være sammen med barna mine og fami-lien. jeg liker å gå turer, lese, padle kajakk og dykke.

jeg meldte meg inn i naturviterne fordi det virker som en veldig god organisasjon. jeg syns det er viktig å ha ekspertise man kan søke råd hos hvis det skulle oppstå noen problemer. Og så har naturviterne gode medlemsfordeler. jeg ble oppfordret av kolleger til å melde meg inn. naturviterne var et naturlig valg. jeg har ikke vært medlem av noen fagorganisasjon tidligere. jeg jobber som landbruksrådgi-ver i norsk landbruksrådgivning i agder. der får jeg jobbe med natu-ren, med det som vokser og gror. det syns jeg er meningsfullt. Og så har jeg god bruk for utdannelsen min, en mastergrad i husdyrviten-skap fra uMb. På fritiden liker jeg å være med venner og familie, og så går jeg mye tur med hunden min. han heter Max og er en blanding av beagle og shar pei. i helgene pleier jeg å reise bort for å gå turer og oppleve nye ting.

jOsefa anDreassen (27)landbruksrÅdGiver

nYtt MedleM i naturviterne

Fra arendal

jeg begynte i ny jobb som bio-log/naturforvalter hos statens vegvesen i februar i år. der jobber jeg med naturmiljø og biologisk mangfold på forskjellige plannivå og i ulike prosjekter. jeg er utdannet biolog fra uib i 1997, før det studerte jeg tre år i bø i telemark. det var da jeg meldte meg inn i naturviterne, tror det må ha vært i 1990. naturvi-terne har vært den rette organi-sasjonen for meg helt siden jeg var student. Før jeg begynte i statens vegvesen var jeg 16 år i bergen kommune. der jobbet jeg i Grønn etat, de som har med park- og grøntområder å g jøre. siste to årene var jeg i byrådsavdelingen og jobbet med samme type saker der. jeg liker den nye jobben min veldig godt. statens vegvesen tar miljøet på alvor. Og så har de et mangfoldig fagmiljø med mange flinke folk. Før jobbet jeg bare innenfor bergen kommune. nå har jeg i utgangspunktet hele region vest, både rogaland, hordaland og sogn og Fjordane. det trives jeg med!

iDar reistaD (54)seniOrinGeniØr

nYtilsatt i statens veGvesen

Fra berGen

tett påi hvert nummer har vi faste medlemssider. her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter

jobb. i spalten «tett på» kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre.

Page 29: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 29

medlemssider /

jarLe amunDsen,

kontorsjef, Fjellhamar

tOmmy anDersen,

rådgiver, nittedal

Karen jOsefa anDreassen,

rådgiver, Færvik

magnus fOshaug Berg,

eiendomskonsulent, Moen

majLiz Berget,

4h-konsulent, vadsø

sigrun Bjerve,

Miljøteknisk konsulent, sylling

Kari Bjørneraas,

rådgiver, ranheim

ingun therese Braanaas,

arealplanlegger, dokka

Kjersti LunDe Brevig,

lektor, Fluberg

sinDre BuChanan,

kommunikasjonsrådgiver, Oslo

tOrmOD DaLe,

skogkonsulent, Oslo

ingunn DretviK,

rådgiver, levanger

OLe eriK Dufseth,

skogbruksleder, rena

tine eiKehaug,

senioringeniør, bergen

jOhannes martin eriKsen,

rådgiver, eidsberg

aLexanDer fausKe,

Gis-konsulent, bø

Per haLLstein fausKe,

Overingeniør, bergen

Lars heLge frivOLD,

Pensjonist, ski

synnøve nOrDaL grenne,

avdelingsingeniør, ekne

Line grinDKåsa,

Overingeniør, stavanger

sKuLi guDBjarnarsOn,

daglig leder, hovet

jan anDers haLvOrsen,

adjunkt, namsos

tarjei haugen,

verneområdeforvalter, valle

CeLine heimBerg,

veterinær, Oslo

hanne Kristin reitan

hermansen,

rådgiver, Åsgreina

marit Kristine hjOrtung,

rådgiver, Førde

jOstein hOLmeng,

utmarkskonsulent, stokmarknes

egBert hOLtrOP,

Planprosjektleder, steinkjer

haLvOr inguL,

skogbruksleder, Gran

eLisaBeth iversen,

universitetslektor, tofte

marte gustaD iversen,

Fagkonsulent, Oslo

Lars vOgnsen jensen,

Prosjektkoordinator, sandnes

håvarD jystaD,

rådgiver, steinkjer

ragnhiLD LanDheim,

Førstekonsulent, Follebu

eLise Larsen,

Førstekonsulent, Oslo

KjetiL LettO,

utmarkskonsulent, Oteren

miKKeL meyn LiLjegren,

stipendiat, Oslo

CharLOtte Lyngwa,

sekretær, Fredrikstad

freDriK LøvensKiOLD,

veiplanlegger, hønefoss

stein Ove nesheim,

Fagrådgiver, avaldsnes

svein n. nOrBerg,

Medierådgiver, trondheim

Knut nOrDfjeLLmarK,

skogbruksleder, spillum

Kari marie njåstaD,

trainee, hobøl

eLi anDreassen rOngLan, rådg-

iver, slåstad

grim rømO,

Førsteinspektør, steinkjer

ingviLD sKjørsæter,

Fagkonsulent, aureosen

martin sKOtvOLD,

avdelingsingeniør, Oslo

svein sKøien,

seniorrådgiver, Ås

jørgen eira sOLBaKKe,

utmarksforvalter, karasjok

Kari stOrgjeLten,

landbruksveileder, engerdal

ingviLD KarOLine B. tOrsDaL,

nye medlemmerFørsteinspektør, Ås

hege gauDernaCK tønnesen,

rådgiver, haslum

marta vaLDes,

Fagkonsulent, Oslo

turiD haga vange,

rådgiver, arendal

svanhiLD KruKhaug vatn,

daglig leder, heidal

jOn OLav veie,

Fylkesagronom, steinkjer

grO vestues,

spesialkonsulent, Gran

håKOn waLnum,

Prosessleder, sogndal

ODDmunD wOLD,

Miljørådgiver, Ådalsbruk

BeneDiCte østerhus,

Miljørådgiver, rena

29.-30. maiKarriereDagenesteD: asKer, thOn hOteL vettre 6. juniregiOnaLt meDLems- Kurs: «KOnfLiKthånDtering»steD: KristiansanD, raDissOn BLu CaLiDOnien

13. junifrOKOstmøte: «verDisKaPing»steD: LiLLehammer

28. augustregiOnaLt meDLems- Kurs: «KOnfLiKthånDtering»steD: trOnDheim, QuaLity hOteL augustin

2.-3. sePtemBerKurs i Lønns- fOrhanDLingersteD: garDermOen, ParK inn OsLO airPOrt

kurs &konferanser

Page 30: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

30 naturviteren

/ medlemssider

runde år5002. mai Sidsel, Margrethe Bøckman, oslo02. mai ellen Helø, Ås03. mai ann-Mari Skinne, rakkestad03. mai tor Håvard Sund, alta03. mai Hanne karin tollan, aurskog 04. mai Solveig rønneberg, vang i valdres06. mai irene Pande, Sem10. mai tarald thorshov, øksendal11. mai finn Herje, Heimdal12. mai lars johan rustad, vestby16. mai arne Halvor abrahamsen, Balestrand16. mai joar Sannerhaugen Brukvangen, vang på Hedmarken19. mai odd arnold graabræk, Harstad19. mai Matthias koesling, tingvoll19. mai leif Martin Svisdal, Dovre25. mai Hans jacob lund, ilseng29. mai anders Berg, furnes30. mai ole graneng, lysøysundet01. juni anne Maren Wasmuth, Moldjord03. juni roar Werner vangsnes, leikanger05. juni oddmund fostad, kløfta05. juni Mona rosvold, Surnadal11. juni Sigrid Bjørgum, Bykle12. juni Åse ingvill Berge, nesttun14. juni arne elgaaen, tufsingdalen15. juni lina Mørk, Sandefjord18. juni elin Brekke, oslo18. juni Bjørn Petter løfall, fredrikstad19. juni jon Heikki aas, Ski22. juni anita Stormoen, asker03. juli arnar Christian aas, Holum04. juli David Mundal, Ås04. juli inge Stene nes, rolvsøy08. juli Sissel gaska, Harstad09. juli kåre Sandklev, koppang10. juli eva katrine ritland taule, Sandsli12. juli erik Morten ydse, oppdal14. juli gulshan ara islam, oslo16. juli anders jensen, alvdal26. juli Morten eken, Åmot26. juli gjermund nyløkken, osen04. aug rita Backer natvig, verdal08. aug torgun johnsen, Ski24. aug Per rønneberg Hauge, Drammen26. aug Berit Skjevling, furugrenda30. aug trond aalstad, tromsø30. aug anfinn rosnes, Stavanger

6002. mai kolbjørn Hoff, gran03. mai nils rydland, oslo04. mai jan Philips olsen, akkerhaugen08. mai kjell normann lilleeng, lunner09. mai vidar Segtnan, verdal09. mai andreas Sundby, enebakk14. mai Åshild taksdal randby, kløfta15. mai randi knudsen, lillestrøm18. mai nils erik jørgensen, grua18. mai geir tore vestad, Sekken19. mai tor anton andersen, nøtterøy26. mai lars Daling, Sparbu26. mai jostein Sandvik, Selbu30. mai gunnar engan, Moss02. juni agnar Hansen, Bogøy02. juni inger johanne Sikkeland, ise

04. juni john lie, Skien05. juni Helge kiland, fyresdal10. juni Svein jostein gåsvatn, leinstrand10. juni arnold Hoddevik, leinstrand14. juni gurid Halsvik, flatanger15. juni ellen alette eidsmo, larvik17. juni rita eidsmo, ler02. juli ove gjerde, fitjar04. juli Harald Bratseth, lysekloster12. juli Merete larsmon, Bygstad12. juli ketil Sørvig, namsos23. juli reidar Malm, Sundebru26. juli inger Staubo, Sætre27. juli jarle fløan, namsskogan03. aug lisbeth Svendsen kismul, arendal10. aug Magnar nordsveen, Skien18. aug trond Carlson, lillehammer22. aug terje kolstad, eidså28. aug jon gunnar Weng, enebakk

7003. mai arne gjellan, rosendal06. mai jens M. føreland, Dølemo09. mai andreas glimstad, trondheim09. mai Per Weiby, Sandefjord10. mai tore alfnes, levanger14. mai Halvor Svenkerud, Braskereidfoss14. juni Claus grimstad, Moen27. juni gunvår tora Marthinsen, asker03. juli jostein Wiggen, Molde17. juli kristian torp-Hansen, Seljord19. juli erling tveit, Ås24. aug ingerlise amundsen, jar26. aug ørnulf kibsgaard, Mosjøen

7522. mai Birger Schmidt, Drammen24. mai arnvid Moldrheim, nyborg31. mai osmund asheim, Sandnes06. juli øivind tjøm, nøtterøy08. juli Bjørn Weberg, larvik08. aug rolf Skuterud, Ås13. aug Steinar otto olsen, nesna18. aug ole Martin lingen, Molde22. aug arne krohn, røros22. aug Hans-jakob låstad lygre, lindås30. aug otto Sjelmo, trondheim

8011. mai Martin nodenes, Haslum12. mai nils raastad, Ås27. aug tore vik, Drøbak

8509. mai arne ellingsberg, Ås07. juni einar o. føll, Heimdal02. juli lars Semb, Ås04. juli Per ubøe, greåker30. juli ingebrigt Sirum, Sparbu24. aug Henning ølfarnes,

førde i Hordal

9005. aug Brynjulf Berger, Selbu30. aug leif Halden, Ås

vi gratulerer!

nye student- medlemmerOda Walle almeland, uibingeborg anker-rasch, uMbtora asledottir, uMbkarl johan u. bakken, uiOnathalie bekkelund, uiOMarcela beregoi, uiOhenriette sjånes berg, uiOsimen bergan, uMbingrid berge, ntnuMariann birkedal, uMbnora bjørnlid, ntnuØrjan brunstad, ntnukaya sinem Cetin, ntnusari Cunningham, uMbMarie aune damlie, ntnuelisabeth dybing, uiOhege døhlen, ntnuOda Frigg endregaard, uMbstine espe, uMbChristian Gjærum, hihestelle Grønneberg, uiOtrine lise Grøttum, uMbjohn hammerås, ntnutone hetland hansen, uibkaja Mathilde a. heltorp, uMbanne hexeberg, uMbtonje hildre, ntnueir hol, uMblise beate holmli, ntnuhelge syver holte, uMbkaroline hopland, ntnuthomas husebø, uibCamilla håkensrud jensen, uibragnhild helen eide jensen, uMbada louise h. jervell, uMbida kristin johannessen, uMbFreyja jørgensen, uiOeivind Wiger kierulf, uMbMartin kjenes, uibsara alainezhad kjærvik, ntnuvictoria ariel larsen, uiOtheodor lien, uibveronika lindberg, uMbOda Marie liodden, uiObjørn loland, uMb

Page 31: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

naturviteren 31

medlemssider /

astriD B. rømme (uMb, 2004)

er ansatt som rådgiver i Ørland

kommune.

nina tOrsKe (uib, 1993) er

ansatt som daglig leder i stiftels-

en vestnorsk jazzsenter.

siri grønnerøD (uMb, 2006) er

ansatt som fagsjef i Felleskjøpet

agri.

anna BLix (uiO, 2013) er ansatt

som rådgiver i sabima.

anna sKaarnæs-mOLDestaD

(uMb, 2012) er ansatt som natur-

forvalter hos rambøll.

gunnar riDDerström (hiOa,

1991) er ansatt som sivilarkitekt i

Citiplan as.

sveinung tOft er ansatt som

assisterende rådmann i Mas-

fjorden kommune.

mats are masterviK (hint,

1998) er ansatt som gruppeleder i

sweco norge as.

OLe tOrBjørn eiDe er ansatt

som seniorrådgiver i statens

landbruksforvaltning.

heLLe Biseth (uMb, 1986) er

ansatt som seniorrådgiver i

norad.

inger Lise BreDaL (uib, 2010) er

ansatt i Pharmaq analytiq as.

anDers mOna (uMb, 1991) er

ansatt som fylkesagronom hos

Fylkesmannen i nord-trøndelag.

Birgitte henriKsen (uMb, 1992)

er ansatt som daglig leder ved

kimen såvarelaboratoriet as.

marte Kristine høiBraaten

(uMb, 2008) er ansatt som avde-

lingsleder i drammen kommune.

siriL KristOffersen (uMb,

2012) er ansatt som produktut-

vikler i Felleskjøpet Fôrutvikling

ba.

Kristin ODDen nystuen (ntnu,

2012) er ansatt som stipendiat

ved hint.

tOr sæther (hint, 1994) er

ansatt som plankoordinator hos

Fylkesmannen i sør-trøndelag.

CamiLLa anita sPansvOLL (uit,

2008) er ansatt som rådgiver i det

norske veritas.

susanna LyBæK (uiO, 2012) er

ansatt som vitenskapelig rådgiver

hos dyrevernalliansen.

åse marit sKjøLås (uMb, 1999)

er ansatt som skogbrukssjef i

Østre toten kommune.

iDar reistaD (uib, 1997) er

ansatt som senioringeniør i stat-

ens vegvesen.

åsa freDLy (uMb, 2006) er

ansatt som fylkessekretær i

norges jeger- og Fiskerforbund.

Katrine seLsø (uiO, 2012) er

ansatt som vit.ass. ved universi-

tetet i Oslo.

Birgitte rODum (uMb, 1991) er

ansatt som gruppeleder i sweco

norge as.

håKOn fæste er ansatt som

rådgiver, Fylkesmannen i buskerud.

mari Berntsen (uMb, 2012) er

ansatt som avdelingsingeniør i

nesodden kommune.

gustav uhnger (hih, 2012) er

ansatt som skogbruksleder i

allskog sa.

ragnhiLD saaKvitne (hit, 1986)

er ansatt som rådgiver i Østfold

fylkeskommune.

irene teigen PauLsen (uiO,

1995) er ansatt som ernærings-

fysiolog ved helsehuset – indre

Østfold Medisinske kompetanse-

senter iks.

hanne henriKsen (uMb, 2009)

er ansatt som arealplanlegger i

nordreisa kommune.

Katrine sOLheim aas (uMb,

2001) er ansatt i kystverket.

rOBijne m. verstegen (uMb,

1997) er ansatt som fagleder i

sandnes kommune.

tOre haugum (uMb, 1986) er

ansatt som seniorrådgiver hos

Fylkesmannen i aust-agder.

tilsettinger

nye student- medlemmer

vi ønsker velkommen!

even tvede lunde, ntnuanna lundstein, uMbtarje j. lyngtveit, uiblaufey Magnusdottir, ntnuhege lyngvær Mathisen, uiOjohannes Ø. Matsdal, uiOÅse-karen Mortensen, ntnuMiriam ness, ntnuanna Garmo nilsson, uiOjulie Wittersø næsheim, uMbeirik Odland, uibandreas Otterbeck, uiOnicklas Pihlstrøm, uiOnora Myhre refsum, uiOChristine rindal, ntnubrede rogstadkjærnet, uMbulrik ror, uMbGeir rossebø, uMbkaroline rypdal, ntnuida helene andersen røst, ntnulinnea t. scharning, hiteven simonsen, uMblina sofia sjøblom, uibrandi skattebu, hitØrjan M. skoglund, ntnuare skytterholm, uMbMats William snåre, ntnusindre sommerli, ntnuMonica steinaa, uiOthomas stokke, uMbtone Marit h. strand, uibjohn-anders strande, uMbhilmar thor sævarsson, uMbMaren teien, uMbtherese Folland tennøy, uMberic turgeman, uMbtonje urskog, uiOsiri vaagan, uibtor kristian vara, uMbtrygve eichinger vassbotn, uMbFredrik vikse, uibknut Waaler, uMblindsay Wagstaff, ntnueirin h. Wesenberg, ntnuMalgorzata Zawadzka, uiOrobert Østreng, uMbtilla Øygard, ntnu

Page 32: Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

32 naturviteren

/ Nr. 2 2013

/ mitt bilde

FOTO uLriKKe Christina Kjær

«Ta bilder fra en annen vinkel enn slik man vanligvis ser motivet.»hva er det vi ser på bildet?bilder viser g jess i midnattssol som har vendt tilbake til svalbard etter en lang vinter. jeg tok bildet da jeg var på utveksling på svalbard våren 2010. hva liker du best å fotografere? natur. Og mennesker som har det fint i naturen. når startet din interesse for foto? da jeg var på utveksling på svalbard. naturen der er utrolig vakker og inspirerende. dessuten møtte jeg mange mennesker som var veldig flinke til å fotografere, og deres interesse smittet over på meg.

hvor ofte fotograferer du?jeg er lite flink til å fotografere i hverdagen, men når jeg er på tur tar jeg mange bilder. det er da jeg har mange av de beste stundene, og det er fint å bevare minner fra turene. dessuten er det på tur jeg kommer over de beste motivene.

hva inspirerer deg som fotograf?Fotografene til national Geographics :)

FOtOGraFenuLriKKe Christina Kjær (25)

fOtOtiPsta bilder fra en annen vinkel enn slik man vanligvis ser motivet. Det gir spennende perspektiver og liv i bildet.

har du et bilde som fortjener å komme på trykk? send det inn på epost til [email protected] bilder som blir brukt blir premiert med et gavekort på 500 kroner.

B-BLaD

returaDresseNaturviterneKeysersgate 50165 Oslo