Top Banner
LARGE COMPLEX, ENERGY EFFICIENT NEW AND EXISTING BUILDINGS BERGEN SCHOOL OF ARCHITECTURE 2007 Bjørvika Oslo Buckingham Palace London
158

Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Dec 20, 2014

Download

Education

Laura Ve

 
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Page 1: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LARGE COMPLEX, ENERGY EFFICIENT NEW AND EXISTING BUILDINGS

BERGEN SCHOOL OF ARCHITECTURE 2007

gy

Bjørvika Oslo

Buckingham Palace London

Page 2: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Bergen School of Architecture (BAS)The Course :

Large, Complex, Energy EfficientLarge, Complex, Energy EfficientNew and Existing Buildings

1.9.2007. - 25.1.2008.

Task 1 - Study Trip : One week in LondonTask 2 - Refurbishing : Buckingham Palace towards a zero energy complex

BTask 3 - Practical Task : Building small Solar Heating System at BAS, BergenTask 4 - Design : Europe’s most energy efficient building, Oslo

• Course Designed By Harald N. Røstvik

Sivilarkitekt Harald N. Røstvik ASKirkegt 3 PB 806 4004 Sta anger Nor aKirkegt 3, PB 806, 4004 Stavanger, Norway.

+ 47 92226710 www. sunlab. no

Teacher 2 : Øyvind Beyer. DAV : Suvi Nieminen. Seminar 1 : Max Fordham, London. Seminar 2 : Alexandros Tombazis, Athens

Attending students:Agathe Hoff, Anja Drozdik, Anja Egebakken, Are Foss, Eva Oulie Alvarez, Fredrik Sund, Jonas Bjørklund, Kjersti Uhre, Laura Ve, Lisa Selvåg, Maja Cimmerbeck, Marit Kornberg, Pål Hystad, Thuy-Duong Thi Vu, Tove Grande Dyb, Tryggve Solløs, Øistein Myklebust.

Page 3: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Innhold

Introduksjon

1 Introduksjon ved Harald Røstvik

2 Studietur til London

evt. undertekster

3 DAV-kurs med Suvi Nieminen

4 Rehabilitering av eksisterende bygg Buckingham Palace

5 Bygging av solfanger

6 Designoppgave

“Europas mest energieffektive bygg”

Page 4: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

OVERALL CURRICULUMOVERALL CURRICULUM

1 - Introduction.2 - Global Energy : Environment- and Climate Challenges.

The Role of the Architect In Norway - 40 % of energy is usedThe Role of the Architect. In Norway 40 % of energy is usedin buildings. Half of global CO2 from buildings + materials.

3 - Shelter : Designing for the Homeless. The Big Picture.4 Th Si Ch P ibili i d Li i i4 - The Site : Character, Possibilities and Limitations.5 - Energy Efficiency : EC Building Directive on Energy.

Insulation. Wind-barriers. Equipment. Glass in Architecture.q p6 - Ventilation : Forced-, Natural- and/or Combined.7 - Energy Source : Fossil or Renewable. Cost.

Architectural Consequences Centralised or decentralisedArchitectural Consequences. Centralised or decentralised.8 - Materials : Life Cycle Analysis (LCA). Healthy Buildings.

Page 5: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Background

The work of architects and planners probably include responsibilities for as much as half of the global CO2 emissions, if we encompass the manufacturing of building materials, the building process and the running of buildings and their demolition plus all the transportation need this causes throughout their lifetime.

Where we build dwellings in relation to where we work and shop, as well as how we build, creates considerable energy and transportation needs.

Hence – the challenges and responsibilities of architects are huge.

Architects are in other words one of the most powerful professions and the one that probably can respond most adequately to the global environmental challenges.

At Bergen School of Architecture (BAS), Norway, we educate architects that are taught to take on challenges as well informed individuals that see their important role in society.

Throughout the course “Large Energy Efficient Existing and New Buildings” we have tried to strengthen the ability of the students to respond architecturally to environmental challenges. We have done this through design tasks that aim at both refurbishing existing buildings in an environmentally satisfactory way and through new designs and practical tasks like that of building solar collectors.

The aim has been to learn through seeing and doing and the experience has uncovered that even by doing mistakes one can learn how to improve crucial abilities.

It is the aim of BAS to develop design abilities based on sustainability knowledge - or as we name it here HOLDBARHET – as a key and crucial throughout-flowing-element in the education of architects. We believe it is this sort of architects the world need and is now calling for.

Harald N. Røstvik Sivilarkitekt Course Designer

Page 6: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007
Page 7: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Task 1 - Study trip LondonTask 1 Study trip, LondonTheme :

A critical view on how the ”masters” of architectureA critical view on how the masters of architectureof our time respond to the environmental challenges.

• Visit The Mayor of London’s offices / GLA. Foster & PartnersFoster & Partners.

• Visit Swiss Re. Foster & Partners.• Visit and tour of Foster & Partners’ office.• Visit Tate Modern by Herzog & de Meuron• Visit Tate Modern by Herzog & de Meuron• Visit the British Museum, Foster &

Partners• Millenium Bridge Foster & Partners• Millenium Bridge, Foster & Partners• Visit RIBA Bookshop.• Visit Serpentine Gallery, Snøhetta.

Visit Design Centre• Visit Design Centre,The Zaha Hadid Exhibition.

LONDON CITY HALL THE GERKIN

LONDON

Page 8: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LONDON

Sammendrag av møte med /foredrag av Stefan Behling, ansvarlig for ecoplanning og sustainability i Foster + partners, prof. Univ. Stuttgart.

Vi møter Stefan Behling i Foster + Partners lokaler i Kensington, Vest London. Behling har vært partner siden tidlig på nittitallet, og har i følge nettsidene ansvaret for satsingen på økologi og bærekraftig utvikling. I tillegg er han leder for Fosters Tyskland-kontor, og står ansvarlig for ombyggingen av riksdagen i Berlin. Kontoret ved bredden av Themsen er et svært landskap, med et svært innfall av naturlig dagslys. Et hundretalls arkitekter sitter og jobber, selv om det begynner å bli kveld. Behling slår ut med hånda. -En gang måtte vi si opp mesteparten av folkene våre, på den såkalte ”black friday”. Vi var bare 60 stykker i alt. Nå har vi mye å gjøre, og ingenting er bedre enn det. Han viser frem bygningsmodeller i 1:500 laget med 3D-printer, der solinnstrålingen på bygget er markert i ulike farger. -Dette er fremtiden, forklarer han. -3D-printing har forandret faget nesten like mye som selve computeren. Slik jobber vi med design.

Han tar oss med opp til et møterom på en mezzanin over kontorlandskapet. På veggen henger et nytt byprosjekt fra Saudiarabia, som vi ikke får lov å referere fra, og i hvertfall ikke ta bilder av. Byggherren har nettopp vært på møte, og tegningene henger fortsatt oppe. Klienten ville aller helst ha et mye større areal, men har blitt overtalt til å gjøre byen mer kompakt, ut fra hensyn til transport- og energi-effektivitet samt et redusert fotavtrykk. -Vi forsøker å skyve fremover miljøvennlige løsninger, hvis klienten er villig til det, og av og til lykkes vi i å overtale klienten, forklarer Behling. -Men hvis klienten ikke er interessert, bygger vi naturligvis etter ønskene, og innenfor de avtalte rammene til prosjektet.

Ivrig tar han oss med videre, og stanser foran Green Mountain Prosjektet i Libya. -Byggherren her er.. det er litt komplisert og mange mellommenn, men det er broren til Ghadafi som vil at vi skal gjøre dette. Og et så stort prosjekt som dette, med alle elementene i det, selvsagt gjør vi det.

Prosjektet i Libya er det første hydrogenbaserte prosjektet, med lokal arkitektur\, solceller i ørkenen etc. Like stort som hele cote d azur

With its emphasis on renewable energy and integrated regional planning Cyrene Declaration will also be of relevance to other countries.

Solceller i ørkenen skal produsere elektrisitet, varme og hydrogen til transport.

new model of socio-economic development

The Green Mountain region covering some 5,500 sq kilometres

The region is rich with prehistoric, Greek, Roman and Islamic antiquity. Of equal urgency is the protection of the local archaeological and natural treasures

-Men hva hjelper det hvis velstående turister flyr hit og spiser argentinsk biff? Det genererer endel inntekter til lokalsamfunnet, men hjelper lite for økoregnskapet... Vi pusher hele tiden, men våre ferdige prosjekter blir fort som ”gamle hatter”, de representerer den beste tenkningen for ti år siden. Vi forsøker hele tiden å anvende den siste tenkningen, og høste energigevinst hele veien. Det er noe som er absolutt gitt. Tårn er naturligvis ikke bærekraftige, men noen vil bygge dem uansett! Vi vil ikke være dem som foreslår å bygge små stråhatter i stedet, dessuten vil vi at våre bygg skal se fantastiske ut...

Hvor bevisst er dere på materialbruk?

-Bærekraftige materialer er underutviklet i dag, den iboende energien i materialene i dag er ganske liten i forhold til byggets totale energibruk, og har liten betydning globalt.Vi vil ha glass, men glass er ikke bærekraftig, resirkulert glass ser heller ikke bra ut enda. Dette ligger langt inn i fremtiden, er ”token stuff” egentlig.

Hvordan vil du beskrive din tankegang; Eco, grønn bærekraftig?

-Ord er farlige. Et par økobygg kan få folk til å snakke om temaet, tenke litt, men betyr ingenting. Samfunnet, folk flest, må finne en måte å leve bærekraftig på, finne en motivasjon. Byplanlegging er mer interessant enn enkeltbygg, det tar tenkningen endel videre. Det avhenger igjen av klienten, og hvor mye en klarer å påvirke dem.

-Er det interessant å jobbe med å endre eksisterende byer i Europa, i stedet for å planlegge nye byer i tredje verden?

-Alt er der allerede, og vanskelig å endre. Hvis noen bor godt, i en leilighet for 4000 pund i uka, flytter de ikke frivillig. Å rive bygget er umulig. Fremtiden ligger i den tredje verden. Europa er for verden omtrent som Italia er for Europa. Pittoresk, nydelig og interessant, men uten betydning globalt. Forskjellen kan skapes i Kina, India og lignende land. Deres utvikling kan bringe situasjonen til et ”tipping point”. Det er viktig å tenke globalt i denne sammenhengen. Gjennom min praksis blir verden til et mindre sted, der ting finner sted simultant på alle kontinenter. Som en tysker kan jeg selvsagt godt se at Europa utvikler ideene, og sprer de ut i verden, men det er heller ikke avgjørende. Prosjekter må ha en viss skala for å gjøre en forskjell, jeg er som sagt skeptisk til retrofitting. Nye vindusglass...resten er panikk. Kina for eksempel, utvikler seg voldsomt raskt, men på en amerikansk måte. Maskinen kjører og kjører, det er ikke lett å stoppe den, eller påvirke i noen retning. Et aspekt er jo verdensøkonomien, som i stor grad dikterer tempoet i dette. Og verden er ikke syk, men har en litt rennende nese.

-Økonomisk eller økologisk?

Page 9: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LONDON

Økonomien trenger gjennom alt, er alt. Et økonomisk krakk vil legge hindringer for en hver utvikling, postitiv eller negativ.

-Hvordan holder du deg oppdatert på fagfeltet?

-Vel, det er min plikt å holde meg oppdatert på alt som skjer. Jeg ville vel ha gjort det dårlig på en quiz, men kjenner alle prinsippene. Vi kjøper de beste konsulentene vi kan få for penger, men i bunn og grunn er de grunnleggende prinsippene de samme. Hvis man ser på denne hellige gralen av bærekraft, så jobber folk bare rundt på kantene, uten å berøre det sentrale i materien. Byer derimot, er mer komplekse og altomfattende, byplanlegging er ”the next big thing” etter min mening. Jeg kan se for meg et skifte i fremtiden, vi kan gjøre massive endringer, men det går alltid senere enn jeg forventer. Men jeg sitter med en følelse av at de ulike landene forsøker å sette dette på agendaen. Men det er mye opp til de enkelte lederne. Se for eksempel på USA, og valget Al Gore tapte. Det minner meg om ”Sliding Doors”, hva om...? Hvis han virkelig ville praktisert det han preker nå, som leder for verdens mektige land, hadde verden sett annerledes ut i dag. Så med alle disse variablene er jeg i bunn og grunn optimistisk, alt er mulig!

Hvilket prosjekt er du mest, eller minst, fornøyd med?

-Jeg er alltid fornøyd. Og jeg har ikke egentlig noe favorittprosjekt heller. Tvertimot, med en gang et prosjekt er ferdig, orker jeg nesten ikke å se det engang. Det tar lang tid før jeg kan se kritisk eller vurderende på det. Altså, jeg sitter i design-styret her i firmaet, og overser i dag 150 prosjekter parallelt. Hver morgen vurderer vi nye prosjekter, det er et stort volum. Og i det siste, etter å ha jobbet på spreng med prosjektet i Libya, med pressen hengende over oss dag og natt, klienten er tilfreds og økonomien i prosjektet er god, vel, jeg er en fornøyd gutt!

Dermed er møtet over, og vi rusler ut i London-kvelden, betenkte og oppstemte på en gang. Vi har fått et verdifullt innblikk i hvordan en av de største aktørene i den globale arkitektur-industrien forholder seg til temaet bærekraftig utvikling, og prosessene som skyver det hele fremover. Og jeg lurer på hvor mye en Guiness koster i Kensington, Foster’s er ikke fullt så aktuelt i kveld...

BRITISH MUSEUM

CASES FOR REFURBISHMENT

SOMERSET HOUSE

Page 10: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LONDON

virker det som om de subjektive verdiene er veldig viktige. På samme måte som couture var viktig for rike kvinner for å vise seg, er arkitektur nå viktig for rike organisasjoner for å vise seg frem. Ta for eksempel agurken til Foster, eller Swiss Re bygget som det heter. Ingen her visste hva Swiss Re var før det bygget, nå vet alle det! Byggekostnadene var kanskje 20-30 000 kr pr kvadratmeter, det er et svært bygg, men en reklamekampanje ville ikke hatt samme effekten. Og nå har de solgt bygget, med fortjeneste! Det er en funksjon her som er viktig. Samtidig er det farlig å tenke smått. Jeg oppfordrer alle dere unge arkitekter til å drømme om å gjøre de største og mest fantastiske prosjektene. Når jeg startet opp, nyutdannet ingeniør, hadde jeg tanker om å sysle med små prosjekter, og gjøre de så godt jeg kunne. Nå jobber jeg i en veldig bred sammenheng, og har muligheten til å bidra til svære prosjekter, og derfor gjøre en forskjell.

Global oppvarming er deprimerende. I Asia for eksempel, kopierer en 20-talletsinternasjonale stil, på en dårlig måte. Hvis de for Norman Foster til å tegne det fordem, blir det kanskje litt bedre, men de samme tingene skjer. Foster har en ganske stor praksis, og folk må ha noe å gjøre. Naturligvis selger de det markedet ønsker.Men de får til noen bra ting, da (latter). Ta for eksempel Stansted flyplass. Den ersvært god. Hele publikumshallen er naturlig belyst, det er et veldig bra forhold mellom gulv og tak-areal, store deler av lyset blir reflektert tilbake til taket gjennom perforerte solskjermer som reflekterer på ene siden, noe som øker dagslysfølelsen. Det trengs neppe noe air-condition heller, siden rommet er så høyt. Jeg vet ingenting om oppvarmingen av bygget. Uansett, visjoner må ha et mål! Bærekraft-temaer kommer kanskje litt for sent for Foster, det blir mye lipservice. Og jeg av alle vet hvor enkelt det er å manipulere med tall. Det spørs bare hvem som regner ut tallene! (latter) Men utregningene er likevel helt sentrale for valget av designstrategier. Og dere må finne ut hvilke strategier som er best, og ikke vær pessimistiske, en utvikling finner alltid sted!

-Hva er din vurdering av GLA-bygget som vi nettopp har besøkt, eller rådhuset i London?

Det er litt vanskelig å svare på for meg. Måten bygget er orientert på har som kjenten hensikt relatert til innstråling og avskjerming, men jeg er glad ikke jeg fikk jobben med å forsvare formvalget (latter). For å forsøke å forklare hva jeg mener, må jeg gi et eksempel fra et annet bygg. Cocomas, en regional administrasjonsbygning i Saudi-Arabia, tegnet av Otto Frei. Dette var nær ekvator, og lokale tradisjoner førte til at bygget ble utformet som en hemisfære, men av glass, med et amfiteater inni.

Problemet her var å skjerme mot direkte sollys, det viste seg å være vanskelig. For i dette området står solen svært høyt, og hvis en tenker å lage solskjermer og i tillegg slippe inn mest mulig dagslys, står en egentlig foran ett alternativ, og det er bevegelige solskjermer. Sola vil i løpet av året skinne sterkt på alle deler av overflaten. På et prosjekt jeg gjorde i Finland engang var det mulig å montere permanente solskjermer i tillegg til å slippe inn nok dagslys gjennom et relativt stort takvindu, av den grunn at solbanen er lav. Men i cocomas-prosjektet var dette altså ikke en mulighet. GLA-bygget møter lignende problemer, og bruker nok for mye energi på temperatur-regulering.

Møte med Max Fordham, i hans kontorer nær Camden Town, London.

Kontorene til Max Fordham er naturlig ventilert, naturlig belyst og fulle av folk som arbeider. På veien gjennom bygget ser vi en stor plansje der den siste tidens energibruk er visualisert med tabeller og grafer. I den øverste etasjen inntar vi et møterom, en videokonferanse med Edinburgh-kontoret er nettopp ferdig.

-Hvis man ser på historien, er det svingninger i arkitekturen, som gjerne varer over hundrevis av år. Det virker vanskelig å bryte ut av tidens fashion. Mies begynte å designe skyskrapere på 1920-tallet, og for nåtidens arkitekter virker det svært vanskelig å ikke bygge skyskrapere. Men det er alltid noen som går foran. På femtitallet bygget Field and Clay et bygg med 40 cm yttervegger, 30 cm isolasjon, hulromsvegger, små åpninger og liten innhyllingsflate. De brukte tredoble glass, det var totalt nytt den gangen. Og interiørene var mørke og kalde (latter). Og nå, i senere tid, har Peter Clay sagt at ”vi må slutte å bruke alt det glasset”! De skyver det fremover hele tiden. Tidlig på syttitallet ble jeg kontaktet av Rogers og Foster,i daværende Team 4. De ville ha meg med på laget, og de ville forandre arkitekturen, de ville lede sin generasjon. Problemet var at de ikke ville betalemeg (latter). Men de gikk inn i tidens mote på sett og vis, og nå leder de absolutt sin generasjon. Hvis en ser på andre som Gehry, Hadid, Liebeskind og Koolhaas,

Page 11: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LONDON

lobbyorganisasjoner. Hvis en i fornuftens navn ønsker å etterisolere eller sette inn doble vindusglass i en eldre bygning, møter en som regel dette trollet. Hvilke motiver de har er vel klart, men hvis de virkelig vil gjøre noe godt for verden kan de gå å henge seg. Det som er viktig er at folk ikke sulter og lider nød rundt i verden, ikke at Somerset House ser nøyaktig ut som det gjorde på attenhundretallet. Folk må se litt på prioriteringene sine.Og hvilke alternativer har vi egentlig? Ideen om kald fusjon, som en rekke forskere har jobbet med i tiår nå, virker jo svært god, og vil gi tilnærmet gratis og ren energi til hele verden. Men forløpig er det helt i det blå, og er ikke en god strategiå satse på fremover. I tillegg, hva skal en gjøre med all spillvarmen?

Vi står foran sannsynligheten av en nedgangstid foran oss, men vi kan planlegge mot det. Foster var skuffet over responsen fra Kina på miljøvennlige tiltak, men vi har vært nervøs og skuffet over kineserne før. For en tid tilbake var mange bekymret over befolkningsveksten i Kina, men kineserne fikset det. Hvem vet, kanskje i fremtiden vil de forby kull og fossile brennstoff, og hvis de i tillegg dominerer verden, kanskje kull vil bli forbudt internasjonalt! I 1939 ble alle vinduene i England blendet på bare to uker. Folk gikk rundt i byen om kvelden, og hvis noen så et opplyst vindu, ga de beskjed straks til de det gjaldt. Tenk hvis en lignede aksjon ble satt i gang om doble, eller triple vindusglass! Bare folk innser den umiddelbare trusselen er de motivert nok.

-Hvem vil betale en slik regning?

Hvor mye koster Irak-krigen? Finans er et interessant tema. Penger er bare et symbol for ressurser. Tidligere var ressursen arbeidskraft. Den økonomiske prossessen er økonomisk utvikling. Drivstoffet olje! Hva gjør vi når det blir tomt? Hvis for eksempel alt skattetrykket blir skiftet over på bruk av fossilt brennstoff, vil en stimulere operasjoner som ikke bruker olje eller kull. Dette er selvsagt politisk, og vi trenger en puritansk revolusjon! (latter)Men en kan ikke forvente i et demokrati at folk vil gjøre noe som de fleste hater, folk må rett og slett overtales. Men husk at kristendommen spredte seg gjennom hele Romerriket på bare 60 år!

På en overskyet dag, blir lyset svært diffusert, solen er skjermet. Hvis en forutsetter at designet til et kontorbygg slipper inn nok lys på en overskyet dag, blir det for mye innstråling hvis sola skinner. Lysstyrken øker da med ca 50 ganger! En liten stund er det deilig med sol, men over flere timer blir det et stort problem.En trenger bevegelig solskjerming, om bygget er tiltet mot nord eller sør er uten betydning.

-Hva mener du om Norman Foster?

Foster vet alltid hva han vil ha, og folk som jobber for Foster vet det også. En gang jeg jobbet på et prosjekt for dem, skulle vi ha et kveldsmøte før presentasjonen om morgenen. En ung arkitekt hadde ansvaret for designet, og en seniorpartner fra Foster var tilstede. Og han likte ikke det han så. Beskjeden var klar; få skikk på disse tegningene til i morgen, dette er ikke bra nok! Og han satt vel hele natten og jobbet, for dagen etter var det blitt mye bedre. Derfor har Foster en veldig tydelig, gjenkjennbar stil. Rogers gir gjerne folk mer frihet, og porteføljen hans er også mer variert.

-Belysning?

Hvis en benytter et rør av reflekterende materiale innvending, f.eks. aluminium, kan en plukke opp lys fra taket på en overskyet dag. Ute er det 5000 lux, og en kan belyse et rom på 10 m2 til 500 lux, eller 20m2 til 250 lux. Dette finnes det ikke noen fasitsvar på, det avhenger av en lang rekke faktorer. Men jeg er overbevist om at en må senke lysnivået i kontorbygg, særlig nå som bruken av computer er så utbredt. Til noen oppgaver er det nødvendig med 1000 lux, men også 200 er tilstrekkelig, etter at øyet har vendt seg til det. Hvis en er på et slikt minimumnivå, kan dagslyset klare jobben, og en kan evt. tilføre energi fra strømkilder. For å si det helt brutalt, i et energieffektivt bygg kan en bli nødt til å velge mellom å ha det lyst, eller ha det varmt!

Max holder en lang tale;

For ti tusen år siden oppdaget mennesket ilden, og vi fortsatte å eksperimentere. Vi oppdaget kullet, som med sin supervarme flamme gjorde det enkelt å lage stål. Kullet ble drivende i all industriell aktivitet, og gir en rekke fordeler, som å kunne ha det varmt og lyst inne hele vinteren. Problemet er at all denne velstanden er basert på fossilt brennstoff, og at vi er en milliard mennesker som holder på meddette. Hvis ti mrd. av oss skulle ha disse samme fordelene, ville vi bruke ti ganger mer energi enn i dag. Derfor må energibruken reduseres, og den må reduseres gjennom bygningenes energibruk, som er godt over halvparten av det samlede forbruket. Mange av godene den industrielle revolusjonen har gitt oss er åpne for diskusjon, som hvor lyst skal det være inne en vinterkveld, om en trenger varmekabler ute for å slippe å måke snø... Lyskvalitet er et uspesifikt begrep, mens spesifikke begrep er en del av et hvert design.

Et kjempeproblem med bygningers energibruk er som kjent at de aller fleste bygningene er gamle og ineffektive, og i tillegg er mange av dem beskyttet av antikvariske lover. Her i England har vi en rekke statlige organisasjoner som jobber med å beskytte historiske bygninger, pluss en rekke private, mektige

Page 12: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

DAV 03.-08.09. og 12-13.09.2007 Som oppvarming til store komplekse energieffektive bygg Oppgaveformuleringen i forkortet versjon:

Undersøke detaljer, celler, enheter, prinsipper, som en del av større strukturer, organismer, konstruksjoner. Innenfor fysikk, fysiologi, teknologi, arkitektur, musikk, språk, ornamentikk, design, etc. Lage notater, raske skisser, bemerkninger om detaljer som interesserer deg. Kanskje pga det visuelle, funksjonelle eller konstruktive. Meningen her er å gi ideer, en ramme for en situasjon, et utgangspunkt som kan brukes i videre undersøking og registrering av vindens, vannets og solens (eventuelt andre mulige energigilder?) bevegelser og egenskaper.For å oppnå situasjoner der du gjennom egenerfaring kan komme i kontakt med naturelementene som representerer energipotenssial. Tenke ut og velge materialer som har egenskaper til å kunnereflektere, lede, fange, samle, videreføre etc. Prinsipper, detaljer prøves ut gjennom valg av materialer og handling i rommet.Materialer som har sannsynlige egenskaper til å kunne fange, lede vind, vann / reflektere, motta, solstråler. Skape situasjoner som gir rom for å undersøke flater, vinkler, hulrom, spor, masse, letthet, mulighet for bevegelse. Undersøke hva må til for å maksimere, vindens, vannets, solens energieffekt i enkle prinsipper.

DAV 2. avdeling 28.- 30.11. 2007 I relasjon til kurset til HNR:

Som utgangspunkt kan du bruke din september DAV erfaringen, kombinert med info og erfaring av kurset for øvrig, så langt. En bestanddel, enhet, som innebærer noe av prinsipp(er) i henhold til lys- / vann- / vind tankegang som du arbeidet med tidligere DAV En bestanddel, et volum som lar seg bli omformet, bli multiplisert, repetert på en forholdsvis enkel måte. Kobles til tilsvarende eller andre ulike enheter. Undersøk og finn en løsning så langt du kan, allerede i detaljfasen.Bestanddelens, volumets forhold til lys, funksjoner og energieffektivitet. Bruk det som veiledende i måten du setter sammen, konstruerer, bygger videre.Detaljen/ bestanddelen kan innebære, medbringe koden til løsningen i det store formatetStørrelsen og formen på bestanddelen kan varieres så langt prinsippet ivaretas. Størrelsen av arbeidet og arbeidsmetoden velger du selv og materialer deretter

Suvi Nieminen

DAV SUVI NIEMINEN

Page 13: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHE DAV 1

Page 14: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHE DAV 2

Page 15: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA D DAV 1

Page 16: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA D DAV 2

Page 17: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA E DAV 1

Page 18: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA E DAV 2

DAVAnja Egebakken

Jeg har jobbet videre med samme strukturer som i tidligere fase. Jeg har jobbet med strukturene og satt de sammen til ulike formasjoner. Selv om konstruksjonsdelene er åpne, danner de volum.De positive rommene aktiverer negative rom. Det oppstår møte mellom materialer. De åpne og transparente strukturene møter det tette og massive, tre og stein. Selvstendige uttrykk gir mellomrom. Det dannes nye små rom og større rom.

Page 19: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVA DAV 1

Page 20: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVA DAV 2

Page 21: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FREDRIK DAV 1

Page 22: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FREDRIK DAV 2

Page 23: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LAURA DAV 1

Page 24: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LAURA DAV 2

LYSSTUDIER : DAV laura ve 2007LYSSTUDIER : DAV laura vve 2007vv 7

ARBEIDSFLATE...INSPIRASJONSBILDE : OPPLEVELSEN AV LYSE FLATER SOM LAGER LYSE ROM

LYSSTUDIER :

OVERFLATER

PLASSERING KOMBINASJONER

ÅPNINGER

LYSSTUDIER : DAV laura ve 2007

Page 25: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LISA DAV 1

Page 26: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LISA DAV 2

Page 27: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MAJA DAV 1

Page 28: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MAJA DAV 2

Page 29: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅL DAV 1

Page 30: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅL DAV 2

Page 31: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUY DAV 1

Page 32: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUY DAV 2

Page 33: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVE DAV 1

Page 34: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVE DAV 2

Page 35: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ØISTEIN DAV 1

Page 36: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ØISTEIN DAV 2

Page 37: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONAS DAV 1 & 2

Page 38: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ARE DAV 1

Page 39: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARIT DAV 1

Page 40: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARIT DAV 2

Page 41: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Vannmolekylet spiller en av hovedrollene i alt liv på jorda og er helt uvurderlig for oss mennesker og alt annet som lever. Det griper inn i alle

prosesser - fra de minste reaksjoner i kroppen - til de store klimatiske sykluser i atmosfæren.

På grunn av en ujevn fordeling av elektroner i oksygen - og hydrogenatomene, inneholder vannmolekylet en elektrisk spenning.

Denne spenningen gjør at vannmolekylene er i konstant bevegelse og at de har evnen til å binde seg til hverandre. Dette innebærer også at

vannmolekylet blir påvirket av elektriske ladninger i omgivelsene. Slik sett kan man beskrive vannet som en levende organisme.

Menneskekroppen består av 3/4 vann. Vannet i kroppen transporterer informasjon i cellestrukturen og biokjemiske reaksjoner i kroppenMenneskekroppen består av 3/4 vann. Vannet i kroppen transporterer informasjon i cellestrukturen og biokjemiske reaksjoner i kroppen

kan dermed påvirkes av elektriske installasjoner i våre omgivelser. Noen forskere mener til og med at tanker og følelser kan virke inn på vannets

struktur og egenskaper. Ingen vet nøyaktig hvordan vannets molykelære struktur tillater det å oppta, lagre og viderebringe informasjon

og det er fortsatt sider ved vannets egenskaper som ikke kan forklares ved hjelp av konvensjonelle vitenskapelige teorier.

En gruppe franske forskere mener å ha påvist at vannet har en egen hukommelse. Ved å tilføre vannet informasjon i form av et aktivt stoff,

for så å tynne ut denne løsningen til det til slutt ikke er noen molekyler igjen av det aktive stoffet, har de allikevel kunnet måle et aktivt minne for så å tynne ut denne løsningen til det til slutt ikke er noen molekyler igjen av det aktive stoffet, har de allikevel kunnet måle et aktivt minne

i den uttynnede væsken. Det vil si at vannet fortsetter å bringe den opprinnelig tilførte informasjon videre, selvom den ikke lenger kan måles i vannet.

Hvordan behandler vi vannet vårt?

Hvis vannet har en egen form for hukommelse og kan frakte med seg avansert informasjon igjennom kroppens nervesystem,

til hjernen vår og videre ut i kroppen...hva da med vannet i det store kretsløpet rundt jorden?

Med utgangspunkt i at vann kan påvirkes av elektromagnetisme fra omgivelsene rundt, gjør jeg et eksperiment med dette.

Jeg setter 3 Hyacinthusløk i vann som er behandlet på 3 ulike måter. En er vannet med vann direkte fra kran(brønnvann), den andre er vannetJeg setter 3 Hyacinthusløk i vann som er behandlet på 3 ulike måter. En er vannet med vann direkte fra kran(brønnvann), den andre er vannet

med vann kokt i microbølgeovn, og den tredje er vannet med vann kokt på “vanlig” måte.

Teorien er her at microbølgene sletter vannets hukommelse, eller ihvertfall svekker den. Det kokte vannet bør få tilbake sin hukommelse etter

en tid, mens brønnvannet inneholder de egenskaper vannet har i fra dets naturlige kretsløp.

DAV - Energieffektive byggTrygve SolløsKull 18, Bergen Arkitektskole

Vannets hukommelse.

Page 42: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Vann fra kran. (brønnvann) Vann kokt i mocrobølgeovn. Vann kokt på “vanlig” måte.

Eksperimentet. Fase 1

Page 43: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Eksempel 1.Rotsystemet er tettog virker velutviklet.

Desember 2007

November 2007

Rotsystemet viser god utvikling. Rotsystmet viser liten utvikling. Rotsystemet viser god utvikling.

November 2007 November 2007

Desember 2007 Desember 2007Eksempel 2.Tydelig misdannelseri rotsystemet.

Eksempel 3.Noe mindre utviklet rotsystemenn i eksempel 1.

Page 44: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Eksperimentet. Sluttfasen

Desember 2007. De tre Hyacinthusløkene viser tydelige forskjeller i utviklingen. Eksempel 1. Løken vannet med brønnvann har et friskt og velutviklet rotsystem. Denne var den første som blomstret.Eksempel 2. Løken vannet med vann kokt i microbølgeovn viser tydelige tegn på mistrivsel og har ennå ikke utviklet blomst. Rotsystemet er lite utviklet. Eksempel 3. Løken vannet med vann kokt på “vanlig” måte blomstret senest. Rotsystemet er noe mindre utviklet enn eksempel 1, Eksempel 3. Løken vannet med vann kokt på “vanlig” måte blomstret senest. Rotsystemet er noe mindre utviklet enn eksempel 1, og viser en misfarging rundt røttene.

Page 45: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

BUCKINGHAM

Task 2 Refurbishment TaskTask 2 – Refurbishment Task.

B ki h P l L dBuckingham Palace, London

• Grade 1 listed building.• The Challenge :

What can you do when you are not allowed to do anything which is visible ?is visible ?

• Bringing energy need down from 350 kWh/m2/year to zero.

HARALD N RØSTVIK

Page 46: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHE BUCKINGHAM

Page 47: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHE BUCKINGHAM

Page 48: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHE BUCKINGHAM

Page 49: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHE BUCKINGHAM

Page 50: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA D BUCKINGHAM

Page 51: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA D BUCKINGHAM

Page 52: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA D BUCKINGHAM

Page 53: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA D BUCKINGHAM

Page 54: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA E BUCKINGHAM

Energy calculation and Energy reduction efforts

Site: North wing I have chosen to focus an effort at the Buckingham Palace north wing toreduce the warmth loss. The effort consists of designing a new room within the room. This will only be used thirty days of the year, primarily for parties and social gatherings. The rest of the year the room will function as a gallery.The new room creates a space between Buckingham Palaces inner wall and the new rooms exterior creating a half climatic zone. This zone will have a lower temperature than the new room.

Page 55: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Sketches that show my intension to design a new room within the room

The walls of the new room will be built in wood.They will be 30 cm in thicknessOuterwalls will be 250 mm isolation with mineralwool/papir and U value of 0,18The floor will also have 250 mm isolation with a U value of 0,15Two layer windows with a U value of 1,25,4% will be glass windowTotal floor area is at 896m2

ANJA E BUCKINGHAM

Page 56: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA E BUCKINGHAM

Site: Buckingham Palace garden

As an effort in my projection of Buckingham Palace I suggest that the gar-dens be used for the renewable energy Biogass. This gass has been in use for thousands of years, but is not used in the wide sense it could be. I feel Buckingham Palace should lead by example, utilizing its outdoor space for the production of biogass.

Biogass is organic materia such as live stock manure or some forms of garbage.The materia decomposses as it gets no oxygen, this process then pro-duces bacteria. The materia is stored in airtight cannisters where bacteria feed on the manure.The bacteria produce the methane gas. This gas is then extracted from thecannisters used for lighting and heating. Another use for it could be the heating of water. The remaining residue inside the cannisters is fertilizer, full of nitrogen and fosfor. The fertilizer can then be used for the gardens around Buckingham Palace.

My suggestion is that Buckingham uses its garden/ yard for the produc-tion of biogass, by keeping livestock such as horses and cows. In turn the gass will reduce Buckinghams energy spending. In case of excess gass after filling the palace requirements, this could be used for alternate energy efficient purposes.The gardens of Buckingham Palace are 161840, and has plenty of space for such a project.

What would life in Buckingham Palace garden be like, if biogas was to be produced....

Page 57: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA E BUCKINGHAM

Biogas produces ca 6 Kwh pr m3

If I take the east wing as an example. The east wing requires 1147 337Kwh energy pryear. If I want to find out how many cows and horses it takes to produce that amount ofenergyneed, the calculation would be like this:

1147337/2= 573668,5

Cow: 150/12= 1800Horse: 670/4,8= 3216

Cow: 573668,5/1800= 318 Horse: 573668,5/3216= 178,3

To cover the total energyneed for the east wing, it takes 318 cows and178 horses.

Hei!

Artig spørsmål. Ja, biogass kan like gjerne komme fra hestemøkk. Jeg har selv hatt et skoleprosjekt med noen skoleelever der vi samlet hestemøkk i en svær beholder og lat den stå varmt i noen dager. Vi fikk faktisk produsert litt biogass som gikk an å brenne.

I følge bedriften Biowaz (http://www.biowaz.com/Presentation.aspx) produserer 30 kyr nok gjødsel årlig for å danne 30 000 - 40 000 kWh biogass. Jeg vet ikke energibruken til Buckingham Palace, men en eldre en-ebolig ved kysten i Sør-Norge bruker omtrent 82 kWh/m2 årlig til oppvarming. Da er det forutsatt at man har gjort en god del enøk-tiltak, for eksempel etterisolert. Dette tallet tilsvarer 34 kWh/m3. Energi til varmt vann, belysning og annet kommer i tillegg. For 200 m3 blir da oppvarmingsbehovet årlig 6800 kWh. Hvis man går utfra en virkningsgrad på 90 % for gasskjelen, som vil stå for oppvarmingen, så skal det holde med 6-8 kyr for å produsere nok gjødsel og biogass. Men dette er ikke tall som jeg kan garantere er riktig. Gjødsel fra hester skal visstnok ha et større energiinnhold per vektenhet enn gjødsel fra kyr.

Her finner du litt mer info om biogass fra gjødsel:

* http://www.ept.ntnu.no/fag/tep4150/semopg06/skagestad_husdyrmokk_2006.pdf * http://www.energiportalen.com/energibanken/kjarkiv/scripts/vis_artikkel.cgi?utgave=20044&artikkel=636

Lykke til videre! Mvh / Mikael af Ekenstam

Since there is already horses stationed at Buckingham Palace, why not use them for non traditional uses, such as producing manure for biogas production!

It can be expensive to keep livestock with food, but they can eat the grass in thegarden, thus the livestock can be selfsufficient.

If there is also some cows in the garden, they can be used for milkproduction.

The heat produced from the livestock in the stables can be transported by a heatpump, and used in Buckingham Palace. This will reduce the energyneed.

Maybe the biogasproduction could develop further on to be a collective effort. Manure from other farmers could be transported with cars on biogas to Buckingham Palace, and depositedthere.

Some arguments for taking a chance to produce biogas in Buckingham Palace garden:

Page 58: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVA BUCKINGHAM

Page 59: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVA BUCKINGHAM

Page 60: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVA BUCKINGHAM

Page 61: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONAS BUCKINGHAM

Page 62: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONAS BUCKINGHAM

Page 63: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONAS BUCKINGHAM

Page 64: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONAS BUCKINGHAM

Page 65: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LAURA OG MAJA BUCKINGHAM

BUCKINGHAM PALACE GOING ENERGY EFFICIENT

ACTIONS

EXAMPLE TWO

1 : SPLITTING THE BUILDING INTO 3 ZONES DEFINED BY USE ( 1 MONTH, 6 MONTHS, ALL YEAR)(COMMON ACTION FOR HOLE TASK)

2 : DEFINE USE ACCORDING TO BUILDING SITUATION

3 : IMPROVE WINDOWS, ROOF,GROUND FLOOR AND VENTILATION

4 : ADD “CLEAN” ENERGY 2 (HEAT PUMP)

5 : ADD “CLEAN” ENERGY 3 (PV)

EXAMPLE ONE

: BUCKINGHAM IN A GLASSHOUSE

Page 66: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LAURA OG MAJA BUCKINGHAM

EXAMPLE ONE

: BUCKINGHAM IN A GLASSHOUSE

BUCKINGHAM WITH GLASHOUSEHAS A ENERGY-CONSUMPTION (CALCULATIONS DONEFOR THE PINK BOX)OF 721 341 kWh THROUGH THE WINTER

BUCKINGHAM WITH GLASHOUSEHAS A ENERGY-CONSUMPTION (CALCULATIONS DONEFOR THE PINK BOX)OF 1 082 385 kWh THROUGH THE WINTER

2

2

IN THIS EXSAMPLE WE LOOKED AT THE POSSEBIL-

ITY IN A SECOND TRANSPARENT SKIN. THE CAL-

CULCULATIONS ARE MADE ONLY FOR THE WINTER

MONTHS (OCT-MARCH), SO ENERGY-NEED FOR EX-

STRA VENTILATION THROUGH SUMMER MONTHS

DOES NOT SHOW.

Page 67: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LAURA OG MAJA BUCKINGHAM

3 a : IMPROVING THE WINDOWStripple N ll Tech Passive U-value 0,7

REGULAR WINDOWTRIPPLE PASSIVE

WINDOW FACTS: TRIPPLED GLAS WITH LOW EMMISSION FILTER:16mm ARGON GAS:SUPERSPACER:INSULATED FRAME(:SAVES UPTO 54% OF A REGULAR GLAS)

3 b : IMPROVING THE ROOFBY ADDING EXSTRA INSULATION IN THE FLOOR 300mm WITH A U-VALUE OF 0,15 W/mkONE ACHIVES SOME HEATLOSS REDUCTION

3 c : IMPROVING THE GROUND FLOOR

BY ADDING 250mm INSULATION TO THE GROUNDFLOOR THE HEATLOSS-REDUCTION IS THE SAME AS TO THE ROOF.

3 d : IMPROVING THE VENTILATIONBY USING HEAT-REGAINING VENTILATION SYSTEMS ONE SAVES A LOT OF ENERGY.THE CALCULATION IS BASED ON A 70% GAIN-EFFICIENCY

BY SPLITTING, DEFINING AND IMPROVING THE TOTAL ENERGY SAVED IS.....

Page 68: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LAURA OG MAJA BUCKINGHAM

BELOW THE COURTYARD AND THE SOUTHWING OF THE PALACE RUNS THE RIVER TYBURN.

: WE PLAN TO USE THIS RIVER FOR SEVERAL SMALL HEAT-PUMPS, AS THIS WORKS BETTER TO DISTRIBUTE HEATING/COOLING COMPARED TO ONE OR TWO LARGE PUMPS.: WASTEWATER CAN ALSO BE USED FOR THIS PURPOSE

SOLAR PANELS LIKE PV-PANELS PRODUCE APPROX 100 kWhm2 THROUGH ONE YEAR.BY USING 6500m2 OF F.EX THE GARDEN OR THE ROOF AERA ONE CAN ACHIVE A ZERO ENERGY USE NEED FOR THE PALACE....

Page 69: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Overview of result after refurbishment

LISA BUCKINGHAM

Page 70: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LISA BUCKINGHAM

Page 71: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

The principal suggestion of the project is to utilize changed windows to make a climaticel zone. This zone is placed on the northwest wing which is used during winter. The northeast wing will be used as a museum only a month in summer time,and the climazone can then be used for cooling. The office part which is used all year round needs no supplies for heating as machines and people produce enough to keep a good temperature even in winter.

LISA BUCKINGHAM

Page 72: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

LISA BUCKINGHAM

Page 73: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARIT BUCKINGHAM

Page 74: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARIT BUCKINGHAM

Page 75: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARIT BUCKINGHAM

Page 76: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARIT BUCKINGHAM

Page 77: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅL BUCKINGHAM

Page 78: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅL BUCKINGHAM

Page 79: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅL BUCKINGHAM

Page 80: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅL BUCKINGHAM

Page 81: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUY BUCKINGHAM

Page 82: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUY BUCKINGHAM

Page 83: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUY BUCKINGHAM

Page 84: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ØISTEIN BUCKINGHAM

Sun studies

Page 85: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ØISTEIN BUCKINGHAM

Calculations

Page 86: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ØISTEIN BUCKINGHAM

Main consepts for reducing need of energy

Page 87: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ØISTEIN BUCKINGHAM

Diagrams showing use of external energy supply prior and after refurbishment

Page 88: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVE BUCKINGHAM

Buckingham Palace today. Have the development stopped here? What about adjusting the building to standards and needs of the present and future?

Buckingham Palace today is a result of agradual architectonial development. New needsand stadards were the reson of these changes.

Big heatloss: white = most heatlossMy first action: To seal the walls

Buckingham Palace got many recourses. The Queen and her family is

A radical visual rehabilitation/useof B.P would be a

y

so that heat will stay inside

Inside insulating will damage the l bl hi t i

Q yconsius on energy saving methods, and got a big interest for ecological cultivating.

powerful statementfrom the royal family concerning the environ-mental issues at hand

valuable historicwalls. The Ouside fasade can easily be recovered by put the outher fasadestones back on.

Page 89: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVE BUCKINGHAM

Initiative : define the building’s

time usage and areaImprovement of u-values

Totalt energibehov (kWh)

Calculation with listed, existing u-values : Ceiling, floor,

wall = 1,0 window = 6,0

T t l d (kWh)

Floor: 0,13 Walls:0,106 Ceiling:0,11 Glass: 0,7

Heat exchanger: 0,85

Office Recidence Repres. Totalt Prosent

Nett energy for heating and ventilation 1 788 238 2 004 501 2 061 433 5 854 173 81 %

Energy for electrical appliances 197 472 904 320 153 232 1 255 024 17 %

Energy for hot water(exstern remember divide on 0,3) = 14 890 128 112 2 261 145 262 2 %

Total energy need (kWh)Office Residence Repres. Totalt Percent

Net energy for heating and ventilation 193 497 202 217 238 743 634 458 31 %

Energy for electrical equipment and lighting 197 472 904 320 153 232 1 255 024 62 %

Energy for hot water 14 890 128 112 2 261 145 262 7 %

Total yearly energyuse 2 000 600 3 036 933 2 216 926 7 254 459 100 %

Area of usage 5 280 5 024 5 024 15 328

Total yearly energyuse pr m2 379 604 441 473

Periodicly use taken into consideration 379 302 37 239

Total yearly energy usage 405 859 1 234 649 394 236 2 034 744 100 %

Area of usage 5 280 5 024 5 024 15 328

Total yearly energy consumption per m2 77 246 78 133

Periodical use taken into consideration 77 123 7 69

By insulating Buckingham Palace we just need

69 kWh average pr m2 pr year

to cover the electrisity needThis we can cover with alternative sources of energy

Can we use the garden for energy suppliance?

The garden of Buckingham Palace is a well hidden oasis. Filled with objects of art, many different types of trees and flowers.

Can we use the garden for energy suppliance?

of trees and flowers.

Page 90: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVE BUCKINGHAM

Focus on ecology: Prince Charles is an leading

Focus on the environment As long as plenty of daylight is provided, heat is automatically

Self sufficient producing vegetables ?

Charles is an leadingecologically farmer in Great Britain. He delivers ecologicalgrain to many of the

ytrapped inside greenhouses.

In the winter time additional

english beer producers. heating is required as daylight hours are reduced.

Average night t t 16 17

Tomatoes

This presents an environmentaldilemma.How can we

d h t

temperature: 16-17degrees

Average day temperature:19-20 degrees

Temperatures must be 200 m2 greenhouse use 110 000 kWh a year,

produce heatwithout hurting the environment? A greenhouse utilizing

daylight is only efficient from approximately Feb. 19th

to the end of October

stable – external heating is necessary500-550 kWh/m2/pr år

Symbol effect to the end of Octobery

We can place greenhouses in the garden

Buckingham Palace can be self sufficient producing some vegetables

Page 91: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVE BUCKINGHAM

Self sufficient by using straw from Charles own farms to heat buckinham Palace

Energy for heating

Energy requirements, Buckingham Palace

634 458

kWh pr år

Energy for heatingEnergy for hot waterEnergy for heating two greenhouses

634 458

145 262

220 000

999 720sum

Straw heatingThe straw should keep a level of moisture of at least 15% and no more than 20%

Faust: straw heating plant: E28-3Faust Bio-Kedel: E21-2

999 720

700 000

350 000

sum

15% and no more than 20%

The effect is 4 kWh/kg at 15% moisture

Use 1-3 straw bales, 1-2 times a day

3 bales = 3500 kWh

50280

After heating is covered, we still have to produce 42,8 kWh/m2/year for electrical appliances and lighting

One bale weighs approx. 300 kgDensity: 80-125 kg/m3

Efficienty: 85 % = low pollution

appliances and lighting

PV solar tiles may cover:

Straw heating at Faust E28-3 :

Fire chamber size: app 10 m3

Type: 20 m2 multicrystlinemodules gives 1500 kWh/år

If I cover the entire roof of Buckinham Palace (3 wings), I will get:app. 10 m

Input: 3 bales 1-2 times a day

Estimated yearly

Palace (3 wings), I will get:328 000 kWh per year = 21,5 kWh/m2/år

I still have to come up with 21,26kWh/m2/year

production: 650-700000 kWh

This deficit must be purchased

Page 92: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AREAREBUCKINGHAMBUCKINGHAM

Page 93: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AREAREBUCKINGHAMBUCKINGHAM

Page 94: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

HARALD N RØSTVIKSOLFANGER

Task 3 – Practical TaskTask 3 – Practical Task.

• Design and construction of a small solar heating system for the BAS building.• Based on the technical content of the lecture by HNR 16 November you will

sketch design a solar heating system of 0,5 meter width and 1,5 meter height. It shall produce hot air from its mounting position on the wall by the staircase. The h t i h ll b bl i t t di i th l d ibl i dhot air shall be blown into your studio via the already accessible openings madeby rusty old ducts in the wall.

• Ducts and fans plus energy for same shall be considered and equipment type proposed.

• You shall obtain acceptance by the building caretaker for any works that changes the building. You shall also make sure that nobody can be damaged by the construction works and/or falling parts. You shall collectively check that BAS has insurance for all kinds of eventualities and you shall report on this to the teachers in charge.

• We collectively pick three ideas to be built in 1:1 by all of you participating.• Results :

Page 95: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

SOLFANGER

Page 96: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

SOLFANGER

BYGGEENSOLFANGER

Gruppe:Anja EgebakkenMaja CimmerbeckPål HystadLaura VeMarit Kornberg

Mål:H: 2,00 meterB: 0,50 meter

Page 97: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

SOLFANGER

25

Plexiglass 5mm

Vindtett plate 13mm

Luftsjikt 25mm

Vanger, 22mm impr.

Vannbord 22mm impr

Hull for rørtilkobling Ø 50mm

“Trombefanger”av Tove Grande, Lisa Selvåg, Trygve Solløs og Fredrik Sund og Øystein Myklebust

Denne solfangeren er den enkleste av de tre solfangerne som ble bygget. Der er tilnærmet bygget som en trombevegg hvor intensjonen var å se hvor effektiv den var i fht de mer komplekse solfangerne. Den viktigste detaljen var å unngå utveksling av varmen i sjiktet mellom den vindtette platen og plexiglasset, dette ble gjort ved å minimere spalteåpningen til 25mm. Solfangeren holdes sammen ved at elementene er sammenføyd i utfreste spor og limt.I testen som ble utført kom denne solfandgeren godt ut, og det var små differanser som skilte de tre ulike konstruksjonene. Med viften i drift fikk vi en temp. på 32ºC en differanse på 21ºC ift. utetemperatur.

Page 98: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

HARALD N RØSTVIKSOLFANGER

Results :12 december 2007 monitoring at 1130 to 1230. Vertical.

Cold day - outdoor temp. + 1 degrees C. Three solutions : * Fl t l t i i l ti b t l ti d b b ( i ht i t )* Flat plate, air circulating between plastic cover and absorber (right picture).

* Old beer cans of aluminium. Labour intensive. Air circulating inside cans (middle picture).* Heavy and extensive solution air circulating behind absorber (left picture).

All th l ti d li d i t t t f 31 t 37 d CAll three solutions delivered warm air at a temperature range of 31 to 37 degrees C.Air flow was secured by a 6W solar PV electrically DC driven fan.

Conclusion : The simplest, cheapest, most light weight solution is most cost effective (right picture)

Page 99: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

T k 4 D i T kTask 4 - Design Task.New Building : Design of Europe’s most energy efficient building. Site : Bjørvika, Oslo.

• On a site at Bjørvika (B13) near the Oslo S railway station behind the new Opera, a planning principle named Barcode won a planning competition a while back. On one of the p g p p p g pBarcode strips of 100 metres (North-South) x 24 metres (East-West) you shall design a building with the ambition of becoming Europe’s most energy efficient commercial building. It shall have a total energy need of less than 80 kWh/m2.

• Indoor temperature is set at 21 degrees C in the occupation time which will be both for theIndoor temperature is set at 21 degrees C in the occupation time, which will be both for theoffices and the hotel on average : 10 hours a day and 5 days a week.

• It shall contain 8500 m2 office and 8500m2 hotel, totalling gross area of 17.000 m2.• Restricted parking of 1,6 places per 1000 m2.• No building parts shall be higher than 20 storeys.• Site is on level + 4 meters. Maximum building height must not exceed + 67 meters. • There are streets and traffic on all sides of the site.

Th di t t i hb i b ildi th l id i 14 t• The distance to neighbouring buildings on the long sides is 14 metres.On the South side it is 42 metres. On the North side it is 25 metres.

HARALD N RØSTVIKHARALD N RØSTVIKBJØRVIKABJØRVIKA

Page 100: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007
Page 101: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVAEVABJØRVIKABJØRVIKA

Page 102: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVAEVABJØRVIKABJØRVIKA

Page 103: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

EVAEVABJØRVIKABJØRVIKA

Page 104: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONASJONASBJØRVIKABJØRVIKA

Page 105: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONASJONASBJØRVIKABJØRVIKA

Page 106: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONASJONASBJØRVIKABJØRVIKA

Page 107: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

JONASJONASBJØRVIKABJØRVIKA

Page 108: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA DANJA DBJØRVIKABJØRVIKA

Page 109: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA DANJA DBJØRVIKABJØRVIKA

Page 110: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA DANJA DBJØRVIKABJØRVIKA

Page 111: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA DANJA DBJØRVIKABJØRVIKA

Page 112: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUYTHUYBJØRVIKABJØRVIKA

KONTOR

HOTEL

OFFENTLIG ROMhandel, service ogrekreasjon

SITUASJON PÅ GATEPLAN

Thuy-Duong Thi Vu

:bar code

UTEROMdet skal være lett tilgjengelig å oppsøke frisk luft og utsikt i alle etasjene av hotellet. I kon-tordelen er det naturlig å bevege seg gjennom gangbroer og terasser i løpet av arbeidsdagen.

VOLUMTrappeshus og inngangspartier holdes avskilt fra den oppvarmede delen av bygget. Der hvor det er sprang mellom etasjene utnyttes arealene til terasser. Kontordelen og hotell delen har flere fellesarealer

DAGSLYSDet dominerende lyset vi har på vår bredde-grad er diffus himmellys, og dette gjenspeiles i hvordan bygget er utformet. Funkjonene er plassert etter hvilket type lys som er ideellt til ulike aktiviteter.prinsippsnitt over Nylands Alle

PROSJEKTBESKRIVELSE

HIMMELRETNINGTomta er delt opp i parseller spm vinkler 30 grader opp mot øst. Det er viktig å bygge ut maksimalt innenfor tomteg-renser for maksimal utnyttelse av sola. Fasaden mot nord holdes minimalt, og aktiviteter som krever lite oppvarming er vendt mot denne siden.

DET OFFENTLIGE ROM PÅ GATEPLANAlle funksjonene på gateplan skal henv-ende seg til forbipasserende. Så godt som halvparten av arealet. Det skal være naturlig å bevege seg på tvers av tomten gjennom terasseområdet.

perspektiv fra Nylands Alle sett mot nordøst

EUROPAS MEST ENERIEFFEKTIVE NÆRINGSBYGG

Page 113: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FUNKSJONER

- arealeffektivitet ved fellesområder- kompakt bygningstruktur- orientering av bygget slik at man unngår unødvendig oppvarming eller kjøling. atriet gir mulighet for naturlig ventilasjon (balansert ventilasjon om vinteren)- effektiv utnyttelse av vindusareal (ca 5 % av fasaden i oppvarmet del)- bruk av solvarme for å varme opp baderommene i hotelldelen- streng regulering av ventilasjon og oppvarmingdrift gjennom døgnet og året

ENERGIBEHOV:

29 kWh/m2/år

energikonsept

trappehus og heis(inkludert i hotell og kontor)

hotell: 5790 m² 270 personerdobbeltrom 24 m²

kontor: 5885 m²340 personer25 m² per pers.

fellesområde-restaurant, møterom:2705 m²

offentlige funksjoner: utleie: 500 m²

THUYTHUYBJØRVIKABJØRVIKA

Page 114: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

THUYTHUYBJØRVIKABJØRVIKA

light is eternal delight

TYPISK KONTORPLAN4. etasje: 635 m²

TYPISK HOTELLPLAN11. etasje: 385 m² (400 m² med teknisk rom)

rasjonelt organiserte rom som gir et enkelt syste for varmeledning

solvarmefasade

Arkitekter jobber ikke som andre kontorfolk...

Det er hele tiden skfte mellom ulike arbeidsmetoder, når planet er sonedelt mellom ulike funksjoner blir det mer sirkulasjon og aktivt arbeidsmiljø.

Man unngår blending ved høyt plasserte vinduer. Supplerer med individuell arbeidsbelysning

“Den hvite kuben” er et allsidig rom som kan nytte til mindre møter, kaffepauser, workshops,test av utstilling osv...2 og 2 etg deler en kube for å muliggjøre ekstra høyde på rommet

Innadskrånede smyg rundt vinduene diffuserer lyset utover rommet og er effektiv i forhold til vindusåpning

Page 115: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TVERRSNITT sett fra nord mot syd - gangbroer og terasser skaper en kontakt mellom de 2 byggene

NORDFASADE MOT ATRIET - bevegelsen i bygget er delvis synlig, det skaper en kontakt mellom livet i gaten og livet i bygget

MILJØ OG UTTRYKK

GRØNNE UTEROM GRØNNE TAK OVERVANNSDISPONERING

Bergplanten sedum finnes prefabrikert 25-50 mm. Det er flere fordeler med grønne tak generelt: min-sker varmetap, magasinerer vann og binder til seg støv..I tilleg er symbolverdien i “green architecture”.

Urbane flommer er et økende problem i Norge. overvannet kan infiltreres i grøfter og regnbed som også har en posistiv effekt til trivsel i nærområdet

å sanse arkitektur

MATERIALITET

- kontrasten mellom moderne teknologi og tradisjonell byggekunnskap

OKALUXkapillære glassfiber plater

U-verdi: 1,724 mm

Brukes de halvklimatiske soner, dvs trappehus og heis

TJÆRET TØMMERgod gammeldags norsk furu

Brukes som kledning med 30 mm isolasjon

THUYTHUYBJØRVIKABJØRVIKA

Page 116: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

“MEMBRAN”

klimavegg- delte arealer

kontordel

hotelldel

“Store, komplekse, energieffektive bygg”Høst-07 16.11.07 - 23.01.08Sted: Bjørvika, Barcode tomt B13 Av Lisa Selvåg Kull 18

To sammenføyde strukturer separeres med en kløft i top-pen for at vinden lettere kan gli over.

Membran består av tre sammenføyde bygningskropper, den laveste mot sør slik at den totale sørvendte flaten blir større. Denne delen mottar mer passiv solvarme enn den nordlige delen, og egner seg godt til hotellbruk.

Den midterste strukturen er en klimakontrollerende vegg (membran) der arealene deles mellom de to andre byggene. Klimaveggen er høy og skygger for innstråling til kontordelen.

Vindkontroll for bakkeplan sikrer bruk av området, som er viktig i et helhetlig perspektiv. Bygningskroppen formet for å lage minimal motstand mot vind, og dermed unngå varmetap gjennom infiltrasjon.

LISALISABJØRVIKABJØRVIKA

Page 117: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Naturlig ventilasjon

friskluft tas inn og forvarmes i solrom før den distribueres i etasjene. Her kan luften renses med vann og planter for å forbe-dre luftkvaliteten.

Brukt luft ventileres opp i en sjakt som går mellom klimaveggen og kontordelen, der vindens sugeffekt utnyttes til å sikre god oppdrift.

All dristribusjon av luft skjer gjennom et bestemt arkitektonisk element,

klimamembranen.Denne definerer klimasonene og tydeliggjør sirku-lasjonsprosessene, noe som kan bidra til en bedre forståelse av bruken av bygget.

Frontbygningen er smalere (13m) for at rommene skal få godt naturlig lys, mens norddelen av bygget bruker trappegangene som lystuneller for å få lys inn i byg-get.

”Klimaveggen” fungerer som kontroll av varme-og lysinntak i kontordelen og delvis i hotelldelen. Høyden fanger morgensol og lav sol vinterstid.

Solrom til forvarming av luft i reduserer behovet for strøm til oppvarming. Systemet fungerer omvendt som kjøling av bygget. De fungerer også som klimatiserende sone for ytterveggene

Lystunell - skyggevegg

LISALISABJØRVIKABJØRVIKA

Page 118: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

De to første etasjene har delt program: Foajè med muligheter for utstillinger / visninger, møterom og auditorium samt lager-og servicefunksjoner. Delt program gjør bygget mer arealeffektivt.

På bakkeplanet brukes tette søyleganger med kla-treplanter og trær for å filtrere vinden. Det er tilrettelagt for flere butikker/ hotellutsalg mot den offentlige plassen, og mulighet for å sette seg ned utenfor. Uteområdet består av flere sammenhengende sandbassenger som kan brukes tillek og sport.

LISALISABJØRVIKABJØRVIKA

Page 119: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

varmetap: kontorbruk hotellbruktransmisjonstap 157240 113864 ventilasjonstap 17980 13020

Varmetilskudd:innstråling 10t/d 43892 44461 pers og app.10t/d 148500 39600 oppvarmingsbehov kWt/år 0 42822

strømforbruk 399500 290700totalt energibehov 399500 333522

delt på bruksareal 17530m2 : 41,82 kWt/m2/år

LISALISABJØRVIKABJØRVIKA

Page 120: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

SITUASJON:Tomten er på Barcode området i Bjørvika.Den ligger som en stripe i rekken av mange.Lang og smal tomt på 100x24 meter. Nord henvender seg mot Oslo, sør henvender seg mot sjøen.

PROGRAM:Hotell og arkitektkontor på respektive 8500 m2 hver, tilsammen 17000 m2.

PROSJEKT:Bygningskroppen er relativt kompakt og forholder seg ganske strengt til tomtegrensen. Bygningsvolumet er innsnevret på bakkeplan. Lengden på 77 meter (av 100 m tomtelengde) frigjør plass i sør til en solrik offentlig uteplass.På grunnplan tenkes det plassert tilbud såvel for byggets brukere som for offentligheten, slik som bar, kafe, og restaurant.

Bygningskroppen er delt i to deler med et felles atrium i midten. Atriumet fungerer som et ventilasjonsrom, samtidig som all infrastruktur, heis og trapp, er plassert her. I den nordlige delen av bygget finner vi hotellet, mens kontordelen ligger i sør. I begge program finnes det mulighet for utendørsopphold, i hver 2 eller 3 etasje.

Nordfasaden (hotell) er skrådd mot øst for å få et glimt av morgensolen. Fasadevridningen er også for å skape en variasjon i Barcodekonseptet, slik at den bryter med den rigide tomtestrukturen. I sør skrår fasaden oppover for å skjerme mot sterk innstråling ikontoretasjene om sommeren.

Mot øst ligger bygningen helt ut i tomtegrensen mot gågate, mens i vest er bygningen trukket litt inn og girgod plass for myke trafikanter.

:BARCODE BJØRVIKA

Situasjon med barcodetomt B13a

KLI

MA

BA

RC

OD

E TO

MT

BJØ

RVI

KA

Som et resultat av klimaanalysen på tomten, har vi valgt å legge hotell i nord, som en mer lukket bygningskropp.Hotellets gjester kan alikevel oppholde seg påuteareal(terasse) som vender nord ut mot Oslo city.Kontordel og offentlig utear-eal finner vi i sør, med gode solforhold og utsikt ut mot fjorden.

ENERGIEFFEKTIVEBYGG-KURSET BAS 2008 LAURA VE ANJA EGEBAKKEN

ANJA OG LAURAANJA OG LAURABJØRVIKABJØRVIKA

Page 121: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA OG LAURAANJA OG LAURABJØRVIKABJØRVIKA

Soner og bruk

PROGRAM TEKN.ROM/PARKERINGHEIS ATRIUMTRAPP

hovedinngangkontor

hovedinnganghotellinngang

restaurant

inngang kontor

inngang til kafe

inngang til butikker

inngangtilbygget via atrium

inngangtilbygget via atrium

PLAN OG SNITT

langsnitt B-B

kortsnitt C-C

skisse frahotelldelen i 4 etg

skisse frakontor i 4 etg

grunnplanplan 4.etghotell og kontor

Page 122: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

ANJA OG LAURAANJA OG LAURABJØRVIKABJØRVIKA

MATERIALITET OG ENERGIDet er ønskelig å bruke mest mulig norskproduserte materialer som mulig, for å bruke lite energi på transport, og samtidig støtte opp om norsk industri.Prosjektets materialitet består av tegl, massiv tre og glass.Tegl kan for eksempel komme fra fra Bratsberg Tegl og massiv tre fra Holz100.Massiv tre brukes ikke som et bærende skjelett for bygget, men til fasadekledning, etasjeskille og innervegger i hotelldelen i nord. Den bærende konstruksjonen er av stål.Øst og vestfasaden i kontordel, tenkes i tegl, menssørfasaden er i glass med solskjermere.Bygget har et indre atrium som gir godt natulig overlys.Atriumet fungerer også som et rom for ventilasjon.Ventilasjonen skjer som et overstrømningsprinsipp.Frisk oppvarmet/nedkjølt luft distribueres til kontorbygg og hotellrom via underetasje(teknisk rom) Videre trekkes brukt luft ut i atrium via faste åpninger i atrium og ned til underetasjen. Den brukte luften suges ned via sentrale avtrekk for hele bygget som er plassert ca 3 meter over gulv i atrium.I teknisk rom blir luft oppvarmet/nedkjølet etter behov av varmepumpe(som forøvrig forvarmer varmtvannsbehov). Varmepumpen går fra vann til luft og vann til vann (Oslofjorden)Varmegjenvinningsanlegg er også plassert i teknisk rom.I hotelldelen distribueres inn/ut luft via innvendige kanaler.

atrium

dobbelglassfasade

ventilasjonsprinsipp

kontor

kontor

friskluft

bruktluft

ENERGIUTREGNING I utregningen som er vist er bygnings-krop-pen delt i to for å forenkle reknestykket noe. I begge regnestykkene er det regnet uten infiltrasjon med utgangpunkt i at bygningen er tett. Beregningen er gjort for full bruk av bygn-ingen 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Eneste “tiltak” for å få ned energiforbruket i dette prosjektet (foruten å jobbe med self-ølgelige “tiltak” som bra materialer i fasader, gulv til grunn,tak, vinduer osv) er installas-jon av varme pumpe (vann-vann og vann-luft). Dette gir en reduksjon på 2/3-deler av el behov, Med et design der en jobber videre med rene, fornybare kilder (feks PV, solvarmevegger, vindkraft etc ville det være mulig å nerme seg 0kWhm2pr år for en sånn type bygning.

Page 123: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

:perspektivskisse av nordvest fasaden (inngang hotell)

ENERGIEFFEKTIVEBYGG-KURSET BAS 2008 LAURA VE ANJA EGEBAKKEN

Page 124: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARITMARITBJØRVIKABJØRVIKA

Page 125: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARITBJØRVIKA

MARITMARITBJØRVIKABJØRVIKA

Page 126: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARITMARITBJØRVIKABJØRVIKA

Page 127: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MARITMARITBJØRVIKABJØRVIKA

Page 128: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHEAGATHEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 129: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHEAGATHEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 130: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHEAGATHEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 131: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AGATHEAGATHEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 132: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

“ l a r g e e n e r g y e f f i c i e n t , c o m p l e x b u i l d i n g s ” d e l 2 a v Ø y s t e i n M y k l e b u s t

BJØRVIKA REVISITEDHBB OJØJØTØØ AVV RKKCAAH

Prosjektsbeskrivelse

... en lysende skive, en puls til gatelivet, en aktiv bygning som viser programmene i bygget, entransluscent fasade - et filter mot byen - en mulighet for lyset. Et åpent gateplan som inviterer tilfelles bruk av grunnplanet.

Bygget er formet ut av et et ønske om å bryte opp en streng geometrisk bebyggelsesplan.det former byggets 2 første etasjer hvor fasaden trekkes opp og åpner for gjennomgang oginnsyn.Aktivitetene i bygget blir synlige fra gaten og får på denne måten et merinkluderende uttrykk.Arkitektkontoret har modellverksted og resepsjon på gateplan oghotellet resepsjon og resteurant. Bygget er smalt for å gi muligheter for gjennomlysteetasjer. Ved å unngå atrier i bygget spares det på utvendige fasader noe som gjør enenergieffektiv bruk lettere å gjennomføre. Fasadematerialene er translucentefasadeelementer av Moniflex, et materiale som i tillegg gir veldig gode U-verdier.Ved atveggene slipper gjennom lys kan bruken av konvensjonelle vinduer begrenes til 8% avbyggets utvendige overflate.Vinduer fungerer ofte somm “hull i veggen hvor varmestrømmer fritt.Ved å minimerer bruken av vindusartealer minimieres energibrukentilsvarende.

Hotelledelen består av 260 rom på mellom 14 og 23m2.Alle rommene har en fleksibelkontor/hotellromsløsning slik at begge deler kan tilbys forretningsreisende på relativt litenplass. 2 og 2 etasjer deler en felles utsiktslounge med utsikt mot byfjorden.Alle gangene ihotellet har innfall av lys og ulike grader av gjennomlys i tverrsnittet. Hotellet deler sinøverste restaurant/kantine med arkitektkontoret. Restauranten henvendes inn mot entakhage.Topprestauranten server også et konferranse/kurslokale som også er felles forkontor og hotell. Lolkalet er overbelyst med naturlig innslipp av dagslys.

Arkitektkontoret har kontorplass til rundt 600 personer.Tre av etasjene disponerer“Tankehager”, hengende tenkebokser for kontemplasjon og innovasjon.Tankehagen fungerersom et filter mot byen hvor tanker og inntrykk kan bearbeides. Kontorflatene består avhalvåpne kontorlandskap, private soner, møterom og tilhørende infrastruktur ogservicefasiliteter.Arkitektkontoret har sin henvendelse mot byrommet og takhagen.

Bygget kan oppsummeres som et kompakt og utadvendt volum med intensjoner om åintensivere byrommet i umiddelbar nærhet.

S i t u a s j o n s p l a n

ØISTEINØISTEINBJØRVIKABJØRVIKA

Page 133: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

2 Situasjon dagtidBJØRVIKA REVISITEDHBB OØØ TRRVV- AKAA RRR CEVEV HISIS

ØISTEINØISTEINBJØRVIKABJØRVIKA

Page 134: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

BJØRVIKA REVISITEDHBB OØØ TRRVV- AKAA RRR CEVEV HISIS

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

1 2 3 4 5 6 7 8 9

101112131415161718

Korridor med lysinnfall

Hotellrom med sengen oppfelt i veggen

Hotellrom med sengen nede

Typisk plan for hotelledelen.

ØISTEINØISTEINBJØRVIKABJØRVIKA

Page 135: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

BJØRVIKA REVISITEDHBB OØØ TRRVV- AKAA RRR CEVEV HISIS

Typisk plan for arkitektkontor, etasje med “Tankehage”

7,01 %

14,02 %

7,01%

1 2 3 4 5 6 7 8 9

101112131415161718

18,3

4m

2

Kontorlandskap med tankehagen i bakgrunnen

Ene r g i s p a rende t i l t a k

1 . Y t t e r ve g g e r u t f ø r t i s a ndw i c h kon s t r u k s j onav mon i f l e x p l a t e r o g d i f f u s j o n s s p e r re ( t i l s . 4 00mm) .F a s a dene e r sma l e s t mo t no rd og sø r

2 . A re a l e t av v i n du s f l a t e r m i n ime r t t i l 8 , 2% av to t a l ove r f l a t e ib y g g e t . ( m i nd re v a rme t ap og m i nd re behov fo r k j ø l i n g ) U - ved i iv i n due r e r s a t t t i l 0 , 8m2 /K

3 . B y gn i n g en e r sma l med t r a n s l u c en t e ve g g f l a t e r. De t t e g j ø r a td a g s l y s o f t e e r t i l s t re k ke l i g o g behov fo r e l . l y s k i l d e rm i n ime re s .

4 . B ehov fo r oppv a rme t a re a l b e g ren s e s ved å de l e f u nk s j one rfo r kon to r o g ho t e l l

5 . B a l a n s e r t ven t i l a s j o n med v a rmeg j e nv i n n i n g p å 0 , 8 5 . I d e t t ei n n g å r s t y r i n g s y s t emer fo r å h i n d re unød i g opp v a rm i n g

By g g e t h a r en konven s j one l l men l e t t kon s t r u k s j on som kreve rm i nd re ma t e r i a l . De t t e e r f ø re r t i l m i nd re b ruk av ene r g i vedf rems t i l l i n g / f r a k t .

E n e r g i b e re gn i n g ene v i s e r e t ene r g i b ehov p å 79kWh /m2

ØISTEINØISTEINBJØRVIKABJØRVIKA

Page 136: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FREDRIKFREDRIKBJØRVIKABJØRVIKA

Page 137: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FREDRIKFREDRIKBJØRVIKABJØRVIKA

Page 138: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FREDRIKFREDRIKBJØRVIKABJØRVIKA

Page 139: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

FREDRIKFREDRIKBJØRVIKABJØRVIKA

Page 140: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MAJAMAJABJØRVIKABJØRVIKA

Page 141: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MAJAMAJABJØRVIKABJØRVIKA

Page 142: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MAJAMAJABJØRVIKABJØRVIKA

Page 143: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

MAJAMAJABJØRVIKABJØRVIKA

Page 144: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅLPÅLBJØRVIKABJØRVIKA

Page 145: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅLPÅLBJØRVIKABJØRVIKA

Page 146: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅLPÅLBJØRVIKABJØRVIKA

Page 147: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

PÅLPÅLBJØRVIKABJØRVIKA

Page 148: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TRYGVETRYGVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 149: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TRYGVETRYGVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 150: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TRYGVETRYGVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 151: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TRYGVETRYGVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 152: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVETOVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 153: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVETOVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 154: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVETOVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 155: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

TOVETOVEBJØRVIKABJØRVIKA

Page 156: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

AREAREBJØRVIKABJØRVIKA

Page 157: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Kontorenheter Hotellenheter

Plan og snitt

En åpen kontor-løsning med plasstil 12.

Større kontorløsning egnet til flerbruksom utstilling, konferanser og størremodellbygg. Kort vei til courtyard påutsiden

En hotelleilighet egnet forfamilier e.l.

Singelrom egnet for forretnings-reisende og korttidsboendeMed arbeidsbord og garderobe.

Komplekset er delt med hotell-del i sørenden med utsikt motoperaen og sjøen. Kontordelen henvender seg mer til byen ogligger i nordenden av bygget.

Bredden på bygget er 16 meter,og lar 8 meter av tomta være igjen til park og rekreasjons-område på gatenivå.

ca 100 kv.m. på hvert nivå erforbeholdt utendørs courtyard.Branntrapper forbinder dissesammen, og skaper et forlengetvertikalt gateløp fra bakken

AREAREBJØRVIKABJØRVIKA

Page 158: Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

Attending students and Teachers:From left: Are Foss, Lisa Selvåg, Agathe Hoff, Pål Hystad, Trygve Solløs, Tove Grande Dyb, Øyvind Beyer, Suvi Niemenen, Harald N. Røstvik, Øistein Myklebust, Fredrik Sund, Thuy-Duong Thi Vu, Maja Cimmerbeck, Jonas Bjørklund, Anja Egebakken, Marit Kornberg, Anja Drozdik, Laura Ve. Not there for the photo: Eva Oulie Alvarez, and Kjersti Uhre.