Kropp og selvfølelse 10.05.11

Kropp og selvfølelse 10.05.11

Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv

Vigdis Wie Torsteinsson


Hva er spiseforstyrrelser?




Cost-studien• I forbindelse med den store COST-studien i Europa ble det

gjort en stor survey over behandlingsfilosofien slik den uttrykte seg i alle de aktuelle landene som var involvert. Det viste seg at behandlingen varierte langs de fleste variablene. Men de viktige variablene ble rangert på følgende måte:– Gjenetablering av normal vekt– Terapeutisk engasjement mellom klient og terapeut/allianse– Klientens aksept av at spiseforstyrrelsen er et problem– Øke foreldrenes handlekraft

• Pasientens uavhengighet og bedring i jevnalderrelasjoner stod nederst på lista over betydningsfulle faktorer (Gowers et al 2002, EEDR)


Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1

• Hva tror du selv er grunnen til at du har utviklet problemer med kropp og spising?

• Jente 15 år:– Usikkerhet ved egen kropp.

• Ved avslutning:• Har din forståelse av grunnene til at du har

utviklet problemer med kropp og spising endret seg?– Ja - jeg setter store krav til meg selv og er en person

som er veldig utrygg på meg selv.


Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1

• Hva tror du selv er grunnen til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising?Far:

• Ved avslutning:• Har din forståelse av grunnene til at ditt barn har utviklet

problemer med kropp og spising endret seg?



Forebygging

• ”It is well known that problems in the sense of self are paramount in eating disorders (Connors 1996, Ewell et al 1996).

• Helping young girls to develop a solid self of who they are… is an absolute necessity in prevention programs” (Franko & Orosan-Weine 1998)


Studier av selvfølelse

• Gowers et al: mangel på personlig handlekraft, lav selvfølelse og mangel på sosial kompetanse er bidragsytere til utvikling av spiseforstyrrelse.

• Troop og Treasure (1999): kvinner som hadde erfart mer hjelpeløshet og mindre mestring hadde større sannsynlighet for å utvikle spiseforstyrrelse



• Forebygging: Shisslak & Crago: lav selvfølelse predikerer utvikling av spiseforstyrrelser. Forebygging må fokusere på de prosessene som bidrar til utvikling av selvfølelse

• Effekt av behandling: Bjõrk et al: selvbildet hos personer med spiseforstyrrelse preget av selvbebreidelser og selvforakt. Høy grad av selvbebreidelser predikerer også dårlig utfall av behandling



• Damon and Hart: spiseforstyrrelser assosiert med liten handlekraft – dvs liten opplevelse av å kunne påvirke sine omgivelser

• Surgenor et al (2007): skille mellom å like seg selv og opplevelsen av å være en kompetent person (self-liking and self-competence)



• Surgenor et al (forts): opplevelse av manglende kompetanse er assosiert med ineffektivitet, perfeksjonisme og manglende tillit til andre. Denne faktoren av selvfølelsen som er assosiert med spiseforstyrrelser

• Geller et al (2002): kompetanse en beskyttelsesfaktor mht utvikling av spiseforstyrrelse

Sanna Gustafsson, Ørebro

• Intervjustudie av unge jenter med spiseforstyrrelser og deres opplevelse av krav og forventninger i vennskapsrelasjoner

• 15 jenter mellom 15 og 19 år• Alle hadde nylig fått diagnosen SF, og var i

behandling ved den samme spiseforstyrrelsesenheten


Bakgrunn for undersøkelsen

• Funn som tilsier at tenåringsjenter sammenligner seg med jevnaldrende mer enn med kjendiser eller foreldre

• Sosialt press fra kamerater vedr utseende er assosiert med negativ kroppsopplevelse og spiseforstyrrelsessymptomer (Peterson et al 2007)

• Jenter med SF internaliserer kulturelle holdninger vedr utseende i større grad enn andre jenter (Griffiths et al 1999)


forts

• Opplevd press på 5 ulike områder:– Utseende– Vise glede, være sosial– Kjærlighetsrelasjoner– Skoleprestasjoner– Fremtiden


Forts.:

• Presset ikke alltid uttrykt som spesifikke krav og forventninger fra venner

• Tvert imot: nesten alle opplevde at ingen egentlig stilte krav eller hadde bestemte forventninger

• Presset opplevd som en sammenligning som de selv initierte

• En snakke stygt om hverandre-kultur blant jenter, opplevd som et press


Konklusjoner

• Man oppfattet seg påvirket av venner, men uten opplevde krav og forventninger fra venner. Kravene kom fra dem selv

• Egne krav dukket opp for at venner ikke skulle bli misfornøyd med dem

• Vanskeligheter med å oppfatte andres uutalte forventninger, og hvordan de ble påvirket av disse. Internaliseringer?


En tilstand hun går inn i….. (Marte Nilsson)

• Hvordan tenker man i etterhånd om hva som bidro til utvikling av en spiseforstyrrelse?

• Relasjonsdilemmaer en av de viktige faktorene• Relasjonsproblemer i familien ofte forbundet med

konflikt med foreldre eller konflikt mellom foreldrene

• Relasjoner til venner ikke nødvendigvis preget av konflikt, men av usikkerhet og opplevelse av å være på siden, utenfor


Hvorfor jobbe med familien?

• Hva gjør spiseforstyrrelsen med de viktige relasjonene?

• Hvilke utviklings- (modnings-) utfordringer relevant for dette temaet finner vi i ungdomstida?


Scholz et al 2005

• Intra-familiære kjennetegn ved relasjonene:– Sammenlignet tre grupper familier: anoreksi,

depresjon og atferdsforstyrrelser: sammenlignet med en kontrollgruppe uten kliniske symptomer.

– Anoreksi-gruppen: foreldrene (spesielt mødrene) til døtre med anoreksi - mindre selvtillit

– Døtrene selvstendige: oppnådd gjennom anoreksien?– Foreldrenes manglende selvtillit kombinert med

døtrenes selvstendighet gir noen rammer for den terapeutiske strategien:


Scholz et al 2005:

• Øke foreldrenes interpersonlige autonomi• Bevare de emosjonelle båndene i familien• Bevare pasientens autonomi uten den

stabiliserende effekten av anoreksien


Utviklingspsykologiske perspektiver

• Tidlig ungdom: innholdsmessig: interpersonlige attributter og sosiale ferdigheter som påvirker samspill med andre er viktige. Ferdigheter og typiske følelsesmessige tilstander også viktige.

• En økende differensiering. Både konstruktivistiske og sosiale elementer.

• Økende variasjon knyttet til sosial kontekst


Utviklingspsykologi

• Selvbeskrivelsene i tidlig ungdom er abstraksjoner over trekk som tidligere er beskrevet konkret. Kombinasjoner.

• Selv om de er abstraksjoner og generaliseringer, er de atskilt fra hverandre. Overdifferensiering. Fragmentering er regelen, ikke unntaket


Utviklingspsykologi

• Overdifferensieringen beskytter mot opplevelse av motsigelser, indre inkonsistens

• Også starten på selv-verdi, eller selv-evalueringer: å like seg selv i den ene konteksten, ikke i den andre. (1/4 - 3/4)

• Disse evalueringene er knyttet til opplevelser av verdsetting fra andre.


Utviklingspsykologi

• Starten på selv-evalueringene innebærer også en økt sensitivitet for reaksjoner fra andre.

• Også økt bruk av sosiale sammenligninger• Abstraksjoner som fordel og ulempe!


Midt i ungdomstida

• Selv-beskrivelsene blir lengre og lengre - ungdom blir mer introspektive, og de er nesten morbid opptatt av hva andre syns om dem (adolescentegocentrism)

• Den ureflekterte aksepten av seg selv forsvinner - det som tidligere var uproblematiske sannheter blir problematiske hypoteser de har om seg selv.


Midt i ungdomstida

• Sammenhenger mellom enkle abstraksjoner. Legger bildene oppå hverandre, men det er fortsatt vanskelig å integrere dem

• De overlappende kartene konstrueres som motsetninger. Oppmerksomheten på motsetninger kan skape forvirring, fortvilelse, frustrasjon


Midt i ungdomstida

• Hvem er jeg EGENTLIG??• Behov for sammenheng• Forskjell mellom jenter og gutter: jentene oppdager

flere konflikter, og blir mer frustrert over de konfliktene de oppdager

• Jenter som definerer seg i hovedsak i forhold til tradisjonelle feminine verdier er spesielt sårbare for konflikt og motsigelse i selvbeskrivelsene


Midt i ungdomstida

• Rosenberg: de seriøse forsøkene på perspektivtaking som foregår, gjør forskjellen mellom meg og deg tydelig, og forsterker usikkerheten på hva andre EGENTLIG mener

• Kan også bidra til en lavere generell opplevelse av egenverd. Ingen kan leve opp til alles forventninger samtidig


Siste delen av ungdomstida

• Beskrivelsene mer preget av personlige valg, overbevisninger, moralske standarder som er internalisert

• Opprinnelsen ikke like tydelig: har tatt et valg blant mange mulige grunnlag

• Høyere ordens abstraksjoner: tilpasningsdyktig; fleksibel; stemningsmenneske; ambivalent (jfr eksempel 1)


Siste delen av ungdomstida

• Disse kognitive løsningene kommer ikke av seg selv - de krever aktiv scaffolding fra omgivelsenes side i å understøtte erfaringer av at det er normalt, sunt å oppleve ulike virkeligheter i en selv

• Konfliktene reduseres både pga økende abstraksjonsmuligheter OG det å se verdi i motsetningene


Terapeutiske implikasjoner

• Det er en del av ungdoms alminnelige utviklingsprosesser å oppleve seg selv som mangefasetterte og motstridende.

• Det foregår et arbeid i ungdomstiden med å skape integrasjon mellom ulike selvbeskrivelser

• Et metaperspektiv som kan inkludere ulike sider er et utviklingsprodukt


Betydningen av viktige relasjoner


Spiseforstyrrelser og interpersonlige vanskeligheter

• Interpersonlige problemer en risikofaktor • Interpersonlige problemer en

opprettholdende faktor• Interpersonlige problemer en konsekvens av

spiseforstyrrelsen


• De interpersonlige problemene kommer til uttrykk som – Sosial angst– Underkastelse: unngå konflikter, undertrykker

negative følelser for å ivareta relasjoner– Kontaktsøkende atferd– Frykt for avvisning


Hvilke relasjoner?

• Mor, far, søsken, bestevenn (hvis den fins)• Ungdomstida: en periode med utfordringer på

den biologiske, psykologiske og sosiale fronten

• Kognisjoner, handlingskompetanse, erfaringer med emosjoner og målorientering: 4 viktige områder hvor andres støtte er viktig for å komme seg videre


• Ulike måter å definere støtte på:– Funksjon: f eks penger– Spesifikk relasjon er viktig– Kombinasjon

• Hvordan har ulike konfigurasjoner av støtte konsekvenser for psykisk helse, tilpasning?


Fem dimensjoner i oppfattet støtte

1. Støttte fra foreldre2. Støtte fra søsken3. Støtte fra venn4. Sammenfallende mål5. Respekt for autonomi


2200 nederlandske ungdommer skårer slik:

• Gruppe 1: høy støtte på alle dimensjoner• Gruppe 2: middels støtte på alle dimensjoner• Gruppe 3: liten støtte på alle dimensjoner• Gruppe 4: liten støtte fra foreldre,

gjennomsnittlig fra søsken, høy fra venner• Gruppe 5: ingen nær venn


Sammenheng støtte/tilpasning

• Type 5: mest bekymret for hjemmesituasjonen, lave skårer på selvfølelse, høy på ensomhet og grubling

• Gruppe 3: også det samme mønsteret• Disse to gruppene blir også oppfattet på en

spesiell måte av sine jevnaldrende, gruppe 5 på aggressivitet/uoppmerksomhet, gruppe 3 på ærgjerrighet/tilbaketrekning


Sammenheng støtte/tilpasning

• Gruppe 3 oftest mobbet direkte, gruppe 4 og 5 oftest utsatt for indirekte mobbing (isolasjon, utestengning)


Tre viktige sammenhenger 1

• Gruppe 3: lav generell støtte: uttrykte internaliserende OG eksternaliserende vansker, lav psykologisk velvære, høye nivåer av atferdssavvik og mobbing

• Blir ikke oppfattet slik av sine klassekamerater! Ungdom med problemer som ikke er så lette for andre å oppdage



• Skaper mest problemer for omgivelsene, mye atferdsproblemer, mye konflikter hjemme

• Kommer til uttrykk både gjennom selvrapportering og i jevnalderbeskrivelser

• Mye støtte fra bestevenn kompenserer ikke for opplevd manglende støtte hjemmefra

• Rapporterer lav selvfølelse



• Uten bestevenn: økende isolasjon og ensomhet• Kan ikke kompensere for manglende

jevnalderrelasjoner ved å ha et nærmere forhold til familien (gjennomsnittlig til lav støtte)

• Skolemestring viktigere og viktigere, samtidig som den avtar noe hos ungdomsgruppa forøvrig

• Skolemestring og sosial inhibisjon ofte samvarierende i denne aldersgruppa (Ann Masten)


Husk:

• Opplevd støtte er ikke det samme som faktisk mottatt støtte!!

• Hvis dere vil lese mer om denne studien selv: Scholte, R., van Lieshout, C. & van Aken, M. (2001): Percieved relational support in adolescence: Dimensions, configurations and adolescent adjustment. Journal of Research on Adolescence Vol 11 no 1, s 71-94


Hvordan jobbe med relasjonene?

• Hva er det vi skal være opptatt av? Hvilke fenomener, hvilke erfaringer?

• Hvordan skal vi forholde oss til dem?


Daniel Sterns samhandlingskategorier

• Basert på observasjoner av mikrosamspill• Livstemaer, ikke fasespesifikke temaer• Grunnleggende utviklingsprosesser som er

nærværende i alle betydningsfulle relasjoner• Er derfor også betydningsfulle innfallsvinkler i

terapirommet


Det gryende selv

• Selvopplevelse– Kroppslige tilstander,

aktivering– Amodal persepsjon– Vitalitets-affekter

• Fellesskaps-erfaring– Regulering av

tilstander, affekter


Kjerneselv

• Selvopplevelse– Handlekraft– Sammenheng og

kontinuitet i opplevelse

– Representasjoner av interaksjoner som generaliseres

• Fellesskaps-erfaring– Imitering– Selvregulerende annen– Protodialog– Indre ledsager


Det subjektive selv

• Selvopplevelse– Forskjell mellom indre

tilstand og ytre uttrykk– Å dele

oppmerksomhet, affektive tilstander, intensjoner

• Fellesskaps-erfaring– Affektiv inntoning– Sosial referering– Intersubjekt-ivitet


Det verbale/symbolske selv

• Selvopplevelse– Selvbevissthet– Selvet som en

kategori, tilgjengelig for andre (meg)

– Språk: klassifisering, kategorisering

• Fellesskaps-erfaring– Samskaping av

merkelapper på felles erfaring

– Språklig ”vi” – Muligheter for

forvrengning, forskyvning


Det narrative selv

• Selvopplevelse– Selvbiografisk– Episodisk hukommelse– Organiserer erfaring i

helhet– Narrativ organisering

• Fellesskapserfaring– Narrativer utvikles i

fellesskap med andre– Samkonstruksjon av

historier, mening– Fortelles til noen


Familienarrativer om vanskelige erfaringer


Samkonstruksjon av historier

• Måten familier uttrykker og diskuterer følelser på har konsekvenser for barns sosiale kompetanse

• Men forskningen viser motsigelsesfulle resultater:– Foreldres uttrykk for negative erfaringer har negativ effekt

på selvfølelse, kompetanse osv hos barna– Emosjonssosialiseringsforskningen: det er BRA for barn at

familien diskuterer negative erfaringer.


Ikke hva, men hvordan!

• Et eksempel på en studie: Marin et al 2008• Problemstilling: hvordan familier som helhet

diskuterer negative erfaringer• Hvordan relateres dette til hvordan

barnas/ungdommenes sosiale kompetanse og selvfølelse utvikler seg


Selve studien

• 24 familier med en preadolesent • Oppdraget: å diskutere en vond (negativ)

emosjonell hendelse i familien (alle opplevd)• Uttrykk for emosjoner kategorisert etter verdi

og spesifisitet i det emosjonelle uttrykket• Kodet alle utsagn for prosess (initiativ,

samarbeid) og funksjon (utrykke, forklare)


Resultater

• Signifikante sammenhenger mellom flere selvfølelses- og kompetansescorer og flere struktur- og funksjonsvariable fra familiesamtalene

• Høyere sosial kompetanse: – Familier som initierte flere samtaler om negative

opplevelser– Familier som var mer samarbeidsorienterte i samtalene– Familier som uttrykte og forklarte flere spesifikke negative

emosjoner


Resultater

• Familier som forklarte flere spesifikke negative emosjoner hadde ungdommer med høyere selvfølelse og bedre sosial kompetanse

• Dvs: familier med samarbeidsorienterte og forklarende samtaler om spesifikke negative emosjoner bidrar positivt til ungdoms kompetanse og selvfølelse


Resultater

• Den tilbakeskuende konteksten tillater høyere nivåer av refleksjon og evaluering av emosjonell erfaring

• Skaper en narrativ atmosfære hvor alle kan dele sine erfaringer

• Foreldre-barn narrativer som plasserer negative emosjoner innenfor en kausal og forklarende kontekst er bra for barn


Resultater

• Uttrykk for spesifikke negative emosjoner og forklaringer av både positive og negative emosjoner som var assosiert med høyere sosial kompetanse og selvfølelse

• En viktig sammenheng mellom samkonstruksjon av familiehistorier og ungdoms opplevde sosiale kompetanse og selvfølelse over tid.


Den autentiske samtalen


Jenter og autentisitet

• Å gå inn i ungdomstida medfører for mange et fall i selvfølelse, for de fleste stiger den jevnt igjen i løpet av ungdomstida

• Gjør en undersøkelse av relasjonell autentisitet som et bidrag til denne prosessen

• Ønsket om å utvikle og opprettholde relasjoner er viktig i ungdomstida

• Jenter har en tendens til å gjøre dette på bekostning av relasjonsautentisiteten


Relasjonell autentisitet

• Betyr: Sammenhengen mellom det du tenker og føler og det du sier og gjør i relasjonelle kontekster

• Utviklet en test for å undersøke sammenhengen mellom selvfølelse og autentisitet

• Eksempler på utsagn: ”jeg sier det jeg ærlig mener selv om det er en upopulær mening” – ”jeg sier det jeg mener bare hvis jeg kan finne en pen måte å si det på”

• Høy relasjonsautentisitet predikerer høyere selvfølelse og mindre depressive trekk


Undersøkelsen viste at

• Når jenter blir ærligere i relasjoner øker også selvfølelsen

• Denne sammenhengen er gyldig selv om man kontrollerer for andre kjente påvirkningsfaktorer på selvfølelsen som for eksempel sosioøkonomisk status, skoleprestasjoner, kroppsopplevelse og pubertetsutvikling


Kropp og selvfølelse 10.05.11

Documents