Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 · 2019. 12. 19. · KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 | 3 Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav

Vedtatt 26.11.2014

Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018

KULTURIDRETTSETATEN

2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018

KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 | 3

Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav vedrørende tildeling av statlige spillemidler, foreligger revidert kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kommunedelplanen for dette feltet skal ikke være en ensidig anleggsplan, men ha bredt fokus på sammenhengen helse, fysisk aktivitet og anlegg.

Foreliggende kommunedelplan med handlingsprogram for idretts-, nærmiljø- og friluftsområder og fysisk aktivitet, setter fokus på bedret helse gjennom ulike forslag til tiltak. Planen omfatter handlingsprogram for aktivitet og anlegg. Den blir et politisk og administrativt styringsredskap i perioden og tar opp relevante problemstillinger innenfor idrett og friluftsliv.

Vedtak relatert til prioritert handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, samt anbefalinger i handlingsprogram for aktivitet, er virkemidler for å nå gitte mål og strategier.

Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs, uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer.

Gjennom foreliggende plan ønsker Kristiansand kommune å bidra til en videreutvikling og styrking av organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Økt tilgjengelighet til gode anlegg og areal for fysisk aktivitet, vil kunne bidra til å gi små og store innbyggere økt glede og mestring, bedre trivsel, livskvalitet og psykisk og fysisk helse.

Planen er utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med ulike etater/organisasjoner i og utenfor kommunen. Det har i tillegg vært et tett samarbeid med representanter fra Kristiansand Idrettsråd og Midt-Agder Friluftsråd underveis i planarbeidet.

Plandokumentet ble godkjent i bystyret 26.november 2014. Listene i kapittel 10 er justert i henhold til budsjettvedtak i bystyret 17.desember 2014.

Følgende representanter har deltatt i prosjektgruppen:

Trond Johanson – Teknisk sektorJohn Johansen – Teknisk sektorAstri Edvardsen Sødal – Kultursektoren

Prosjektgruppen har hatt god bistand underveis fra bl.a. følgende representanter:

Geir Thorstensen – Kristiansand IdrettsrådJanne Johnsen – Midt-Agder Friluftsråd

Kristiansand januar 2015

Forord


InnholdForord ....................................................................................................................................................................................3

Sammendrag .........................................................................................................................................................................6 1 Innledning ........................................................................................................................................................................10

2 Føringer for planarbeidet .................................................................................................................................................12 2.1 Sentrale føringer ......................................................................................................................................................12 2.2 Regionale føringer . ..................................................................................................................................................13 2.3 Lokale føringer: Kristiansand kommune ................................................................................................................14 2.4Virkemidlerforoppfølgingavoffentligeføringer ...................................................................................................15 2.5 Planavgrensninger ...................................................................................................................................................16

3 Resultatvurdering av plan for 2011-2014, med statusoversikt .......................................................................................18 3.1 Oversikt over etablerte idrettsanlegg, friluftsanlegg og rehabiliteringer ...............................................................18 3.2 Oversikt over etablerte nærmiljøanlegg .................................................................................................................20 3.3 Handlingsprogram for aktivitet – status ................................................................................................................23 3.4 Status bruk av virkemidler i foregående periode ...................................................................................................30 3.5 Vurdering av økt anleggskapasitet – sett opp mot utviklingen i idretten .............................................................31

4 Helsefremmende og forebyggende arbeid ......................................................................................................................34 4.1 Tilstandsrapport - fysisk aktivitet og helse generelt ..............................................................................................34 4.2 Fysisk aktivitet og helse ...........................................................................................................................................35 4.3 Inkludering, likestilling, universell utforming og mangfold ..................................................................................37 4.4 Friluftsliv og psykisk helse ......................................................................................................................................37 4.5 Folkehelsearbeidet i Kristiansand ...........................................................................................................................37 4.6 Barnehage/grunnskole/videregående skole - status .............................................................................................38

5 Idrett, nærmiljø og friluftsliv i et byutviklingsperspektiv ...............................................................................................40 5.1 Idrett ........................................................................................................................................................................41 5.2 Friluftsliv ..................................................................................................................................................................42 5.3 Nærmiljøanlegg ......................................................................................................................................................45 5.4 Barnehage, skole og fysisk aktivitet ........................................................................................................................45 5.5 Støy og forurensning ...............................................................................................................................................46 5.6 Estetikk og miljø ......................................................................................................................................................46

6 By- og bydelsoversikt .......................................................................................................................................................48 6.1 Vågsbygd ..................................................................................................................................................................50 6.2 Sentrum ...................................................................................................................................................................51 6.3 Lund/Justvik ............................................................................................................................................................52 6.4 Randesund/Tveit .....................................................................................................................................................53

7 Analyse av kortsiktige og langsiktige behov for aktivitet, anlegg og områder ...............................................................54 7.1 Nåsituasjon aktivitet ...............................................................................................................................................54 7.1.1 Organisert idrett og aktivitet .........................................................................................................................54 7.1.2 Uorganisert fysisk aktivitet ............................................................................................................................57 7.2 Utfordringer i forhold til fysisk aktivitet .................................................................................................................59


7.3 Kortsiktige behov for nye anlegg og områder ...............................................................................................................62 7.3.1 Idrettsanlegg ...................................................................................................................................................63 7.3.2 Friluftsanlegg ..................................................................................................................................................65 7.3.3 Nærmiljøanlegg ..............................................................................................................................................66 7.3.4 Rehabiliteringsbehov idrettsanlegg ...............................................................................................................66 7.3.5 Rehabiliteringsbehov friluftsanlegg ...............................................................................................................67 7.4 Langsiktige utfordringer og behov for anlegg og områder 2015-2025 ..................................................................67 7.4.1 Idrettsanlegg ..................................................................................................................................................67 7.4.2 Friluftsliv/nærmiljøanlegg .............................................................................................................................68 7.4.3 Rehabiliteringsbehov idrettsanlegg ...............................................................................................................69 7.4.4 Rehabiliteringsbehov friluftsliv/nærmiljøanlegg ...........................................................................................69

8 Økonomi ..........................................................................................................................................................................70 8.1 Spillemidler ..............................................................................................................................................................70 8.2 Idrettens økonomi og drift ......................................................................................................................................70 8.3 Instanser og stiftelser som det kan søkes om støtte til friluftstiltak, tilretteleggingogaktivitetogdelfinansieringavanlegg ........................................................................................71 8.4Offentligebidragtilnærmiljøogfriluftsliv .............................................................................................................71 8.5Offentligebidragtilidrettsformål ...........................................................................................................................71 8.6 Driftsøkonomi .........................................................................................................................................................72 8.6.1 Rehabilitering/opprusting av idrettsbygg og anlegg ....................................................................................73 8.6.2 Finansiering og samarbeid ............................................................................................................................74

9 Handlingsprogram for aktivitet i perioden 2015-2018 ...................................................................................................76 9.1 Informasjon .............................................................................................................................................................76 9.2 Oppvekstsektoren ...................................................................................................................................................77 9.3 Folkehelse ................................................................................................................................................................78 9.4 Friluftsliv ..................................................................................................................................................................80 9.5 Idrett ........................................................................................................................................................................81

10 Handlingsprogram for anlegg .......................................................................................................................................84 10.1 Søknader til fylkeskommunen om spillemidler ....................................................................................................85 10.1.1 Prioritert søknadsliste for ordinære anlegg; idrett, friluftsliv og rehabilitering 2015-2018 (innenfor rammen) ..................................................................................................................................................85 10.1.2 Prioritert søknadsliste for nærmiljøanlegg 2015-2018 (innenfor rammen) ...............................................88 10.2 Langsiktige anleggsbehov 2015-2025 ...................................................................................................................89 10.2.1 Idrettsanlegg - utenfor rammen, uprioritert oversikt ..................................................................................89 10.2.2 Nærmiljøanlegg- utenfor rammen, uprioritert oversikt ..............................................................................91 10.2.3 Friluftsanlegg – utenfor rammen, uprioritert oversikt ................................................................................92 Vedlegg a: Prosess og medvirkning ...................................................................................................................................94Vedlegg b: Ord og uttrykk .................................................................................................................................................100Vedlegg c: Ansvarsinstitusjoner innen idrett og friluftsliv ...............................................................................................101Vedlegg d: Rapport idrettsregistrering for Kristiansand 2014 .........................................................................................104Vedlegg e: Referanser ........................................................................................................................................................108Vedlegg f: Vedtak fra bystyret ............................................................................................................................................110

6 | IDRETTSETATEN | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018

SammendragIdrett og fysisk aktivitet er et område som engasjerer svært mange mennesker i fritiden. Denne planen skal bidra til å sikre en utvikling som ivaretar dette, og være et styringsverktøy for kommunen i perioden på området. Planen avspeiler dagens situasjon innenfor aktivitet og anlegg, samt viser til hva som er vesentlig å vektlegge fremover. Planen skal bidra til å sikre sterkere kommunal styring og prioritering av anleggsutbyggingen og at anlegg blir sett i et større helhetsperspektiv. Dokumentet er underlagsdokumentasjon for å søke statlige spillemidler til idretts- nærmiljø- og friluftsanlegg.

MålgruppeAlle – med spesiell fokus på barn og unge i alderen 6-19 år

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd, fysisk og psykisk mestring. Lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner er gjennom sin brede tilslutning i barnegruppen et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstsvilkår. Idrett, trening og mosjon er et vesentlig bidrag for å nå nasjonale helsepolitiske mål.

Fysisk innaktivitet er et voksende samfunnsproblem. Det er i første rekke en mer stillesittende hverdag som er årsaken til at kun 20 prosent av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig anbefalt fysisk aktivitet. Andelen som oppgir at de trener eller mosjonerer regelmessig har imidlertid aldri vært høyere enn i dag. Hverdagsaktiviteten bør imidlertid økes for alle, blant annet gjennom gåing og sykling. Fysisk aktivitet er et av de viktigste bidragene til bedret folkehelse.

Lokalt er det høy aktivitet i den organiserte idretten i Kristiansand. Det er 112 idrettsklubber og ca. 39 000

medlemskap (inkludert ca. 10-12 000 i bedriftsidretten) i kommunen. Det har vært 28,5 % økning i medlemskap siste 10-12 år. Fotball, håndball, svømming og turn er de største idrettsgrenene i kommunen. En enorm mengde frivillighet går med til å drifte idrettstilbudene i alle klubbene.Årlig avvikles mange store lokale turneringer og større mesterskap som setter Kristiansand på kartet.

Idrettens utfordring både lokalt og nasjonalt, er å beholde ungdom i idretten. Idretten tar selv grep for å beholde ungdom. Parallelt er det viktig at kommunen tilrettelegger arenaer som fenger ungdoms behov for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet.

Samarbeidsavtale mellom Kristiansand idrettsråd og kommunen ble utarbeidet i 2013. Denne skal sikre god arbeidsflyt og samarbeid. Kristiansand idrettsråd; idrettens paraplyorganisasjon, har i dag utfordringer i forhold til økonomisk drift.

Parallelt med vekst i organisert idrett, har det vært en stor økning i uorganisert fysisk aktivitet; ski, sykling, turløp, trening i treningsstudioer mm. Dette gjelder for ungdom, voksne og eldre.

Toppidrett og utdanning styrkes gjennom etablering av toppidrettstilbud ved Kristiansand Katedralskole Gimle, i tillegg til eksisterende idrettslinje. Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) bidrar til styrking av idretten og folkehelsen lokalt.

Samlet sett er det stor bredde av tilbud om og arenaer for fysisk aktivitet i kommunen for alle aldersgrupper. Samfunnsutviklingen tilsier langt flere eldre i årene som kommer. Det er viktig at eldre er fysisk aktive. Fysisk aktivitet gir økt livskvalitet og kan bremse eventuelle


sykdomsforløp og hjelpebehov. Informasjonsflyt om eksisterende aktivitetstilbud til alle aldersgrupper, bør styrkes. Alle berørte aktører så som kommune, idretten og andre organisasjoner som er tilbydere av fysisk aktivitet, har et forbedringspotensial på dette området.

Kommunen har bygd mange varierte anlegg de siste årene. Spesielt Aquarama og Idda Arena har gitt rom for varierte og nye idrettsgrener. Anleggene bidrar også til å gi byen attraktivitet. Kommunen er god på å bygge skoler/nærmiljø- og idrettsanlegg i oppvekstsentre i lokalmiljøene. Nærmiljøanleggene og idrettsanleggene er sosiale arenaer som gir nærhet og tilhørighet for innbyggerne i lokalmiljøene.Gode arenaer for fysisk aktivitet ved skolene imøtekommer også en eventuell fremtidig økning i timetall i fysisk aktivitet for elevene.

I storbynettverket (ASSS kommunene, Tromsø, Fredrikstad, Stavanger, Bærum, Bergen, Sandnes, Trondheim, Drammen, Oslo og Kristiansand) lå Kristiansand på «2. plass» i 2012 hva angår «anleggsdekning» per 10 000 innbyggere. Det er imidlertid kun de «store» anleggene flerbrukshaller, fotballbaner og svømme- og badeanlegg som vektes og som er medtatt i rangeringen. Etter at Aquarama ble ferdigstilt i 2013 antas det at Kristiansand nå «topper» denne oversikten over anleggsdekning.

Det er allikevel utfordringer på anleggssiden i å imøtekomme høye forventninger og høyt aktivitetsnivå i idretten og bedriftsidretten. Utfordringen er spesielt dårlig anleggs-dekning i bydel øst, med manglende flerbrukshaller og kunstgressbaner. Dette er viktige arenaer for utøvelse av de største barne- og ungdomsidrettene. Samtidig er dette bydelen i Kristiansand som står foran stor boligutvikling og det er viktig å ikke opparbeide et stort etterslep av anlegg i denne bydelen. Befolkningsvekst vil skape behov for at det

bygges ytterligere idrettsanlegg. Generelt er det også behov for rehabilitering av eldre flerbrukshaller, samt å starte systematisk utskiftning av kunstgressdekker på de første kunstgressbanene som ble etablert tidlig på 2000 tallet.

Kristiansand er vertskommune for mange universitetsstudenter og internasjonale bedrifter. Gode og tilgjengelige areal og anlegg for fysisk aktivitet har stor betydning for alle innbyggeres trivsel, helse og aktivitetsnivå. I denne sammenheng finner vi nå også amerikansk fotball, baseball, lacrosse og cricket som en naturlig del av idrettsgrenene i Kristiansand.

Folkehelseloven ble innført i 2012. Folkehelse i alt i alt vi gjør – tverrsektorielt samfunnsansvar – å tilrettelegge for gode valg. Folkehelsearbeidet har fått en dreining fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Frisklivssentral i Aquarama ble etablert i 2013, dette er en kommunal forebyggende helsetjeneste med tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner, deriblant fysisk aktivitet.

Innenfor friluftsliv satses det både på de store sammen-hengende friluftsområdene, knyttet til både strandsonen og til marka og på nærfriluftsliv; sikring og tiltak i områder nær der folk bor. Det er sterkt fokus på korridorer og adkomst til områdene, både nærområdene og de større områdene.I nærmiljøene tilrettelegges det for nærmiljøanlegg, primært lokalisert i nærmiljøparker som er knyttet til skolegårdene. Nærmiljøparkene planlegges og tilrettelegges med tilgjengelighet for alle og skal være lavterskelarenaer.

Idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg finansieres hovedsakelig ved kommunale midler og statlige spillemidler. Sentral fordelingsnøkkel av spillemiddeloverskuddet til idrett, søkes økt opp l 64 prosent. Dette vil gi kortere


«ventetid» på tildeling av midler til anlegg. Endringen i tippenøkkelen er begrunnet med at økt ressursgrunnlag er nødvendig for å sikre god mål-oppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken. Stram kommuneøkonomi i perioden krever stram prioritering av opparbeidelse av anlegg/areal til fysisk aktivitet, og en må vurdere prioriteringer opp mot hva samfunnet som helhet får mest igjen for.

Omfanget av organisert idrettsaktivitet er relativt høyt i Kristiansand. Det er av samfunnsmessig betydning at dette blir opprettholdt og gis muligheter for videre utvikling. Frivillighetens rammebetingelser for utøvelse av fysisk aktivitet, bør fortsatt stimuleres fra kommunens side gjennom videre planlegging, etablering og drift av ulike anlegg og areal for fysisk aktivitet, samt tilskuddsordninger. Dette er gode bidrag for å bedre folkehelse, gi trivsel og sosial tilhørighet.

Mye uorganisert aktivitet blir i stor grad utøvd utendørs i turstier, turområder mm. Fokus og videre satsning på god tilrettelegging for nærmiljøfriluftsliv og turmuligheter i rimelig nærhet til der folk bor, vil bidra til mer hverdagsaktivitet.Eldre er spesielt store brukere av denne type areal og anlegg. Det er viktig å opprettholde og videreutvikle den systematiske utviklingen av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg ved nye skoler ute i bydelene. Parallelt er det viktig å ivareta og sikre idrettens «egne» behov for anlegg for spesifikk bruk, eksempelvis friidrettshall. Arenaer som eksempelvis svømmeanlegg og ishall, imøtekommer både uorganisert fysisk aktivitet og den organiserte idretten, og har dermed stor nytteverdi da mange brukergrupper kan benytte dem. Det er summen av mange tiltak som gir effekt på folkehelsen.

Interkommunale spesialidrettsanlegg kan være relevant å etablere, eksempelvis friidrettshall. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30 % av ordinær tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg. Kommunen har god erfaring når det gjelder Sandripheia Fritidspark som er arena for vinteraktiviteter for hele regionen.

Sikring av areal, etablering av og tilgjengelighet til aktivitetstilbud,anlegg og friluftstilbud, er viktige virkemidler for å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen. Vest-Agder fylkeskommunehar gjennom Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014 – 2020, tydeliggjort føringer i forhold til arealprinsipp for kommunens planarbeid på dette området.Arealbruksprinsippene gir grunnlag for en fremtidsrettet og god arealstrategi knyttet til strandsonen, nye boligområder,nærmiljø og kontakten med marka.

Tilsvarende arealbruksprinsipper er lagt til grunn når Kristiansand kommune har revidert sine kommuneplaner og arealplaner. Gjeldende kommuneplan med bestemmelser og plankart synliggjør dette. Jfr. for eksempel Bestemmelsene § 9.Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og idrett.

Det skal i årene fremover tegnes nye kommunegrenser som samsvarer med fremtidens bo - og arbeidsmarked. Større og mer robuste kommuner som kan håndtere fremtidens utfordringer skal utformes. I inneværende år legger regjeringen frem en proposisjon om de konkrete målene med kommunereformen. Både planlegging, tilrettelegging og utvikling av idretts- og friluftstilbud i årene fremover vil kunne bli berørt av kommunereformen, og må tilpasses en eventuell endret kommunestruktur.


VISJONVi gir alle muligheter!

Med dette mener vi:Kristiansand kommunes folkevalgte og ansatte i fellesskap med kommunens innbyggere, tilrettelegger for at bredden av aktivitet, anlegg og arealer gir muligheter for alle.

MÅLBefolkningen får gode opplevelser og oppnår bedre helse, trivsel og livskvalitet gjennom godt tilrettelagte idretts- og friluftstilbud.

Med dette mener vi:Det er gode idretts-, frilufts- og naturopplevelser i alle bydelene, med fokus på tilgjengelighet for alle. Stimulere Kristiansands befolkning til økt deltakelse, glede og mestring i idrett- og friluftsliv. Bedre rammevilkårene for idrett- og friluftsliv som gir økt folkehelse.

MÅLGRUPPEAlle – med spesielt fokus på barn og unge i alderen 6-19 år.

Periodemål idrett og friluftslivVidereutvikle satsningen på idrett og friluftsliv i tråd med prioritert forslag til handlingsprogram for aktivitet, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Dette skjer gjennom årlig behandling av handlingsprogrammet i kommunen.

10 | IDRETTSETATEN | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018

1 InnledningFor å fremme god folkehelse, trivsel, tilhørighet og mulighet for fysisk utfoldelse, er det viktig at det er en bevisst tenking, handling og investering i tiltak og rammer, som kan legge til rette for å øke aktiviteten blant små og store innbyggere. Tilgjengelig areal og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet og idrett er nødvendig for å stimulere til, og fremme mer fysisk aktivitet. Dette kan også bidra til en styrking av Kristiansand som vert-skapskommune både for næringsliv og utdannings-institusjoner.

Kristiansand har gjennom sin kommuneplan for 2011-2022, satsningsområdet Byen det er godt å leve i:Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. Dette synliggjør betydningen av at god planlegging av arealbruk og utforming av våre fysiske omgivelser er en vesentlig faktor for utvikling av levekår, livskvalitet og folkehelse. Kommuneplanen har ytterligere styrket og forankret betydningen av areal og anlegg til fysisk aktivitet blant annet gjennom bestemmelsene s. 89, i § 9. Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og idrett.

Nasjonale føringer har forsterket betydningen av satsing på fysisk aktivitet de siste årene og eksisterende visjon, mål og målgruppe fra forrige kommunedelplan samsvarer godt med nasjonale mål og opprettholdes og videreføres i dette planarbeidet.

Kulturdepartementet (KUD) har satt som krav til kommunene at det skal være en vedtatt kommunal plan for idrett og friluftsliv, for dermed å sikre: - Sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen - Klarere prioritering i kommunene - At anlegg blir sett i et større helhetsperspektivDette kravet er forankret i at utbyggingen av idrettsanleggstadig har blitt utvidet til nye anleggsgrupper og nye målgrupper, og det har over tid oppstått behov for bedre styring av bruken av spillemidler. Dette ut fra generelle samfunnsmessige,

anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettinger. Planen er grunnlagsdokumentasjon for å kunne søke spillemidler til idretts, nærmiljø- og friluftsanlegg. KUD presiserer at finansiering og bygging av idrettsanlegg primært er et kommunalt ansvar, og at det statlige tilskuddet kun er en toppfinansiering.

Formål med kommunedelplan idrett og friluftslivKommunedelplanen er foruten å være nødvendig grunnlagsdokumentasjon for å kunne søke statlige spillemidler, også et dokument som staker ut kommunens idretts- og friluftspolitikk.

Kommunedelplanen skal bidra til: - Målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv


- Være grunnlag og bakgrunnsdokumentasjon for søknader om spillemidler til nærmiljø- og idretts- og friluftsanlegg - Samordning og koordinering innen idrett, friluftsliv, nærmiljøanlegg, skole og barnehage - Å sikre arealer for egenorganisert fysisk aktivitet samt areal til anlegg for idrett og nærmiljøanlegg - Å synliggjøre status og utfordringer i forhold til fysisk aktivitet - Å bedre muligheter for finansiering av anlegg, aktivitet og arealer - Best mulig å tilrettelegge for drift og vedlikehold - Å sette fokus på kommunens eget ansvar for funksjonell og riktig areal- og anleggsutnyttelse

Gjennom planen skal man unngå prioriteringer på bakgrunnav kortsiktige behov og press fra særinteresser. Planen er ment å gi kommunen, fylkeskommunen og KUD en reell oversikt over anleggsbehovet, bidra til å sikre en behovsrettetanleggsutvikling i kommunen og dermed også sikre et bedre grunnlag for prioritering av spillemidlene.

Kommunedelplanen skal inneholde handlingsprogram for anlegg og aktivitet. I tillegg skal også arealbehov for anlegg som fremkommer gjennom planarbeidet, synliggjøres i kommuneplanens arealdel. Planen realiseres gjennom kommunens årlige behandling av handlingsprogrammet.

Hjemmel og virkeområderHjemmelen for en kommunedelplan er nedfelt i Plan- og bygningslovens § 11-1. Loven legger rammer for hvordan planarbeidet skal organiseres og hvilke behandlingsprosedyrer som skal følges. Kommunedelplanen utløser i seg selv ikke krav til konsekvensutredning jfr. Forskrift om konsekvensutredninger.

Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs. uten juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer. Planen må knyttes opp til kommuneplanenes arealdel og reguleringsplaner eller byggesøknad for å oppnå hjemmel.

Oppfølging av planenPlanen skal være et styringsredskap for politikere og administrasjon i gitte periode på området nærmiljøanlegg, friluftsanlegg og idrett.

Planen skal revideres med fullstendig saksbehandling etter Plan- og Bygningsloven (PBL) minst en gang i hver valgperiode, altså hvert 4de år. Selve plandokumentet forblir uendret i 4-årsperioden, mens handlingsprogrammet for anlegg rulleres årlig, som del av rådmannens forslag til handlingsprogram.

Anlegg og tiltak realiseres gjennom årlig fastsetting av kommunens handlingsprogram og budsjett.


2.1 SENTRALE FØRINGERSiden forrige revisjon av dette plandokumentet, har det tilkommet flere nye stortingsmeldinger, lover og planer, som samlet gir sterkere føringer for en samfunnsplan-legging som ivaretar tilrettelegging av areal og anlegg for fysisk aktivitet. I tillegg er det flere nye kommunale planer. Her omtales noen av de mest relevante for dette arbeidet:

Utforming av statens politikk på området, er nedfelt gjennom tre departement: - Kulturdepartementet (KUD) som har ansvar for politikkutforming på idrettsområdet - Miljøverndepartementet har ansvar for utformingen av statens friluftspolitikk - Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for politikkutforming av statens helsefremmende og forebyggende arbeid.Mål og rammer for den statlige politikken blir formidlet gjennom ulike meldinger, retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger mv. I forhold til dette plandokumentet har særlig følgende meldinger relevans:

Stortingsmelding nr.26 (2011-2012) - «Den norske idrettsmodellen» - Kulturdepartementet - Målgruppe: Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive - Økt satsning på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv - Særskilt satsning på idrettsanlegg i storbyer og pressområder. - Kravet om en kommunal plan for idrett og friluftsliv videreføres.

Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) - «Friluftsliv – En veg til høyere livskvalitet» - Miljøverndepartementet. - Målsettingen er å fremme det enkle friluftslivet for alle i dagliglivet og i harmoni med naturen. - Allemannsretten opprettholdes og styrkes som et fundament for friluftslivet.

- Styrke arbeidet med motivasjon og stimulering til friluftsliv for barn, unge og barnefamilier.

Stortingsmelding nr.34 (2012-2013) – «Folkehelsemeldingen – God helse – felles ansvar». - Et mer helsefremmende samfunn - Kunnskapsbasert folkehelsearbeid - Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken

Miljøverndepartementet 2013: Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder - Føringer og prioriteringer for sikring av areal til friluftslivMiljøverndepartementet 2013: Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. En satsing på friluftsliv i hverdagen; 2014-2020 Lov 2011-06-24 nr. 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), understreker blant annet betydningen av en samfunnsplanlegging som ivaretar mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet eller idrett. Folkehelseloven pålegger bl.a. kommuner et helhetlig ansvar for å fremme folkehelse gjennom de virkemidler de rår over.

Universell utformingHandlingsplan – Norge universelt utformet 2025 (2009) er en plan for universell utforming innen viktige samfunns-områder. Alle nye idrettsanlegg har krav om universell utforming. Eldre anlegg må oppjusteres for å imøtekomme kravet til universell utforming. Friluftsanlegg planlegges også med utgangspunkt i tilgjengelighet for alle. Normaler for turløyper og turveier tar utgangspunkt i tilgjengelig og brukbar standard. Tilsvarende også arealer og områder så langt det er mulig i forhold til terreng og landskap. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft juni 2009 lovfester tilgjengelighet som en rettighet. Ny plan- og bygningslov som trådte i kraft januar 2010 følger dette opp, hvor utbygger i langt større grad pålegges å sørge for universell utforming som hovedløsning og ikke i form av spesialløsninger.

2 Føringer for planarbeidet


Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (V-0511, KUD).Veilederen er førende for bygging av anlegg.

Rikspolitiske retningslinjerRikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, handler bl.a. om å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.

Ny regjerings politiske plattform 2013:I forhold til idrett og folkehelse fremkommer blant annet følgende:

Idrett:Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi, og gir bedre fysisk og mental helse. Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det, skal kunne delta i fysisk aktivitet. Topp og breddeidrett skal leve i et samspill, der begge utfyller hverandre for å gjøre idretten sterkere.

Regjeringen vil: - Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det, skal kunne delta i fysisk aktivitet. Topp- og breddeidrett skal leve i et samspill, der begge utfyller hverandre for å gjøre idretten sterkere. - Øke idrettens andel av overskuddet fra Norsk Tipping for å styrke grunnfinansieringen. Det vil blant annet sikre raskere utbygging av lokale anlegg. - Utarbeide en overordnet plan for anleggsutvikling - Sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skoler og høgskolene. - Gi idrettslag mulighet til å drifte offentlige idrettsanlegg. - Fjerne forbudet mot proffboksing. - Legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta i idretten.

Folkehelse:Den enkelte må ta mer ansvar for egen helse, og samfunnet må gjøre det enklere å ta gode helsevalg. Samtidig må tiltak for bedre folkehelse veies opp mot enkeltmenneskets valgfrihet.Regjeringen vil: - Styrke det forebyggende helsearbeidet - Samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortingsmelding om styrking av friluftslivet. - Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold. - Inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

2.2 REGIONALE FØRINGERRegional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020. Vest-Agder Fylkeskommune Vedtatt desember 2013. Planen skal være retningsgivende for kommunens arbeid på området.

Følgende regionalpolitiske styringsmål legges til grunn: - Vest-Agder skal sammen med Aust-Agder være en ledende folkehelseregion som satser på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - Befolkningens aktivitetsnivå og deltakelse i idrett, friluftsliv og fysiske aktiviteter skal økes - Alle skal kunne drive med idrett-, friluftsliv- og fysiske aktiviteter i sin hverdag der de bor

Følgende hovedstrategier foreligger: - Styrke satsningen på hverdagsaktivitet - Styrke satsningen på tilrettelegging for fritidsaktiviteter i nærmiljøet - Prioritere aktivitet for barn og unge - Påvirke sosiale betingelser som fremmer fysisk aktivitet blant utsatte sosioøkonomiske grupper i befolkningen - Legge til rette for frivillig engasjement innen idrett og friluftsliv


- Idrettsutøvere skal få utvikle sitt talent - Bedre samsvaret mellom anleggsdekningen og befolkningens aktivitetsvaner og behov - Styrke hensynet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i arealforvaltningen

Fylkeskommunen er delegert myndighet fra Kulturdeparte-mentet til å godkjenne, alternativt underkjenne kommunale planer for idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen samordner, prioriterer og tildeler statlige spillemidler til nærmiljøan-legg, idrettsanlegg og friluftsanlegg.

I fylkeskommunens Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, vedtatt desember 2013, er det fastsatt egne arealbruksprinsipper for arealforvaltningen i fylket.

Dersom det planlegges utbygging som kommer i konflikt med/er til hinder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, vil prinsippene sammen med faglige vurderinger kunne danne bakgrunn for innsigelse og klage fra regionale og statlige myndigheter.

Andre regionale føringer: - Felles plan for levekår og folkehelse i Agder, 2010-2013. Aust- og Vest-Agder Fylkeskommune - Regional plan for Kristiansandsregionen 2011-2050. Aust- og Vest Agder Fylkeskommune - Regionplan Agder 2020 Aust- og Vest-Agder Fylkeskommune - Knutepunkt Sørlandet – samarbeidsarena

2.3 LOKALE FØRINGER: KRISTIANSAND KOMMUNEKommunedelplan idrett og friluftsliv tar utgangspunkt i gjeldende kommuneplan for Kristiansand for 2011-2022. I tillegg er boligprogrammet, barnehagebehovsplanen, skolestrukturplanen, helsefremmingsplanen, grønnstrukturutredningen, Normaler for utomhusanlegg, med mer viktige.

Kommuneplan for Kristiansand 2011-2022 – Styrke i muligheterSatsingsområdene er:

Byen som drivkraft Byen det er godt å leve i Klimabyen

Helsefremmingsplanen – Plan for folkehelse, forebygging og rehabiliteringKommunen vedtok i 2013 helsefremmingsplanen for bedre å møte de utfordringer som kommer på grunn av endringer i befolkningens sammensetning, behov og forventninger.

Anbefalinger fra Helsefremmingsplanen: - Mer systematisk planlegging av boligområder, nærmiljø og møteplasser som stimulerer til sosialkontakt, fysisk aktivitet og lek for alle aldersgrupper - Alle sektorer tar inn i planarbeid, prioriteringer og tiltak hva som kan bidra til å fremme aktiv, frisk og trygg alderdom - Bedre informasjon om eldre sine muligheter for friskere liv, deltakelse og aktivitet - Bruke folkehelseoversikten til å definere hvilke risikogrupper som bør prioriteres når det gjelder forebygging - Samle og styrke kompetanse innen levevanefeltet ved etablering av frisklivsentral som en kommunal helsetjeneste på Aquarama

Kulturstrategi Kristiansand kommune 2013-2023Strategidokumentet skal være et styringsverktøy for kulturpolitiske prioritering, og retningsgivende for kommunens arbeid. Talentutvikling er et av fokusområdene under vekst og profesjonalisering. Talentutvikling skal vektlegges i kommunens egen virksomhet – på fritidsklub-ber, bydelshus, Samsen, kulturhus og Kulturskolen – og i samarbeidet med kompetansesentre, idrettslag og frivillige organisasjoner.


Cultiva – Kristiansand Kommunes EnergistiftelseStiftelsens formål er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand.

Når man skal se på helheten i utvikling, tilrettelegging og bedring av levekår for barn og unge, må man og synliggjøre Cultiva’s planlagte satsning fremover mot denne alders-gruppen. Cultiva vedtok ny strategi fra våren 2011 og barn og unge ble utpekt som hovedsatsingsområde.Lokale politiske vedtak:I arbeidet med forslag til planprogram for ny kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018, ble følgende vedtatt: Det forutsettes at bystyrets vedtak 08.12.10 følges opp: Ved neste rullering av Kommunedelplan for idrett og friluftsliv vurderes tiltak rettet inn mot den eldre del av befolkningen spesielt».Oversikt over tiltak og vurderinger foreligger i kap.7.

2.4 VIRKEMIDLER FOR OPPFØLGING AV OFFENTLIGE FØRINGERVirkemiddelbruken spenner fra informasjon til praktisk tilrettelegging. Uansett virkemiddel er målet å oppnå varig endring i forhold som har betydning for hele eller deler av befolkningens grad av fysisk aktivitet. For bedre å imøtekomme sentrale, regionale og lokale føringer, foreslås følgende tiltak for Kristiansand:

Normative virkemidler:Arbeid i forhold til lov- og regelverk, retningslinjer, prose-dyrekrav med mer, samt kommuneplanens bestemmelser, § 9; Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og idrett. I tillegg er «Normaler for utomhusanlegg» en del av kommunens planverktøy.

Fysiske virkemidler:Fysisk tilrettelegging av infrastruktur, areal, boligfelt, idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, turstier, skoler og barnehagers uteanlegg etc. - God arealbruk for idretts-, nærmiljø- og friluftsformål er videreført i gjeldende kommuneplan - Fortetting i områder som tåler det samtidig som grønn infrastruktur utbedres, for eksempel bedre kontakt med intern grønnstruktur eller turstier til marka - Alle skolegårdene opprustes til å være nærmiljøparker - Idrettsanlegg blir vurdert ut fra idrettens og skolenes behov til enhver tid og sametableres så langt som mulig - Idrettsanlegg som kan inkludere både organisert og uorganisert idrett, prioriteres etablert i perioden, jfr. forslag til prioritering av idrettsanlegg og vedtak i årlig handlingsprogram - Areal til idretts- og friluftsformål sikres ved utvikling av nye utbyggingsområder - Sikre attraktive områder for friluftsliv generelt Økonomiske virkemidler:Tilskuddsordninger, tildeling av treningstid, betalingssatser, sikre bevilgninger til anlegg etc. - Ordningen med spillemidlene er et vesentlig incitament for at den enkelte kommune skal øke sitt bidrag til idretts- nærmiljø og friluftsanlegg. Kommunen benytter seg fortløpende av denne muligheten til økt medfinansiering. - Det søkes opprettholdt ordning med gratis trening i kommunale idrettsanlegg for barn og unge. - Drift av Kristiansand idrettsråd søkes fullfinansiert - Tilskuddsordningen til velforeninger og lignende som utfører arbeid på nærmiljø- og friluftsanlegg opprettholdes - Tilskudd til organisert idrett for barn, unge og eldre som er prosjektrelatert opprettholdes - Tilskuddsordningen til idrettslagenes barne- og ungdomsarbeid opprettholdes, og søkes økt - Eksisterende sikringsprosjekt for kjøp av viktige frilufts områder og grøntkorridorer opprettholdes


Pedagogiske virkemidler:Informasjon på bred basis, undervisningsmateriell, tildeling av treningstid, info om friluftsmuligheter, kursing om betydning av fysisk aktivitet etc. - Videreutvikling av tilbudene ved Frisklivssentralen - Informasjon om tilbud/fysisk aktivitet, anlegg og areal videreutvikles på kommuneportalen - Skriftlig informasjon om aktivitetstilbud videreføres

Jfr. Forslag til «Handlingsprogram for aktivitet» i planen. Forebyggende arbeid kan være vanskelig å konkretisere og avgrense. Det omfatter et vidt spekter av tiltak. De siste tjue årene har opplysningsstrategier vært mest synlige i diskusjoner om forebygging. Likevel er det de store struktu-relle tiltak som har hatt størst effekt på folkehelsen. Byplan-legging, boligutforming, økonomisk velferd og utdanning er oppgaver der det offentlige har grepet sterkt inn med helseverdier og forebygging som argument.

Forslagene i Handlingsprogram for aktivitet forutsettes fulgt opp av den enkelte fagetat.

2.5 PLANAVGRENSNINGER«Idrett er fysisk aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten der den fysiske aktiviteten vi utfører er tilrettelagt i regi av et idrettslag. Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter» (Kulturdepartementet (1999)). Alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsning på anlegg for idrett og områder for egenorganisert aktivitet, herunder friluftsliv.

Statens politikk på idrettsområdet vil i hovedsak være innrettet mot å sikre gode rammebetingelser for de frivillige organisasjonens aktiviteter og for egenorganisert fysisk aktivitet. I denne sammenheng vil kommunedelplan for idrett og friluftsliv i hovedsak omfatte idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – slik som definert over.

Fysisk aktivitet er et sentralt emne under det omfattende begrepet «folkehelse». Det er derfor viktig å være klar over at folkehelse i denne sammenheng forstås som primær-forebyggende tiltak gjennom fysisk aktivitet på generelt grunnlag gjennom egenorganisert fysisk aktivitet, mosjon eller idrett. Tiltak i planen vil ikke ha en sekundærfore-byggende eller tertiærforebyggende tilnærming; dvs. det vil ikke være tiltak rettet mot spesielle grupper som har dokumentert økt risiko for sykdom eller som allerede har sykdom hvor tilstanden ikke må forverres.

Planen vil ikke befatte seg med: - Stimulering til økt hverdagsaktivitet (faller utenfor rammene til idrettspolitikken) - Utvikling og tilrettelegging av gang- og sykkelveier - Utvikling av lekeplasser eller kvartalslekeplasser - Særskilte folkehelsesatsninger rettet mot spesielle målgrupper som står i risikosonen for å utvikle sykdom tilsvarende sekundær forebyggende tiltak - Rehabiliteringsinnsatser rettet mot personer som har utviklet livsstilsykdommer, tilsvarende tertiær tiltak.

Frisklivssentral i Aquarama ble iverksatt i 2013. Frisklivs-sentralen vil være et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd, primært innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt.

Det er viktig å presisere at det er et tverrfaglig samfunnsansvar å tilrettelegge infrastruktur som øker muligheten for, og tilgjengelighet til fysisk aktivitet.


I perioden har kommunen blant annet etablert tre store økonomisk tunge anlegg; Aquarama, Idda Arena og Farvannet hovedskytebane. Anleggene gir flere valg i forhold til type aktivitet/ idrettsgren og økt mulighet for uorganisert fysisk aktivitet. I 4-årsperioden 2011-2014 er alle anlegg i forrige plan i kap.10.1.1, unntatt ett, etablert. Det er i tillegg hentet opp et par anlegg fra «uprioritert liste». At man har klart å holde fremdrift som tiltenkt, er svært bra.

Kristiansand har en forvaltningspraksis hvor det primært er kommunen som planlegger, bygger og drifter idrettsanlegg. Dermed kan idrettsklubbene konsentrere seg om drift av aktivitetene. De aller fleste idrettsanlegg i kommunen finansieres med kommunale og statlige midler (spillemidler).

3.1 OVERSIKT OVER ETABLERTE IDRETTSANLEGG, FRILUFTSANLEGG OG REHABILITERINGERBruttokostnader er i denne sammenheng de summer som benyttes i spillemiddelsøknadene. Det tilkommer som oftest merkostnader i form av annen nødvendig infrastruktur som skal opparbeides ved anleggene.

ÅR STED ANLEGGSTYPE KOSTNAD (BRUTTO)

2011 Jegerberg Rideløype 2 884 000

2011 GrimIdda Arena m/flerbrukshall, ishall, curlinghall mm.

187 502 000

2011 Lund/Kristiansand stadionNytt løpedekke, sekretariat, presserom mm.

5 512 000

2011 Hånes Hånnibanen; omlegging til kunstgress 1 651 000

2012 Sør Arena Omlegging til kunstgress 5 100 000

2012 Kongsgårdjordene Flerbruksløype m/lys 6 106 000

2013 FarvannetHovedskytebaneanlegg m/klubbhus, 100m, 200m mm.

26 000 000

2013 Sukkevann idrettspark Miniatyrskytebane 5 500 000

2013 KvadraturenAquarama; 2 flerbrukshaller, 50m svømmehall mm.

226 564 000

2013 Hånes Utskiftning lysarmatur Solviga 455 000

3 Resultatvurdering av plan for 2011-2014, med statusoversikt


Følgende er etablert med annen finansiering (kommunale midler, statstilskudd eller privat)


2012 Lund Turløype – Kuholmsbukta 70 000

2012 FlekkerøyTurveier i friluftsområder (Krageviga) og forsvarseiendommen

500 000

2011 Dvergsnes Kyststi i forbindelse med boligfelt 950 000

2011 JustneshalvøyaTurløype/kyststi i forbindelse med boligfelt

1 100 000

2013 Baneheia Turløype til Bånetjønn 150 000

2013 Randesund Turvei til Buane 400 000

2013 Vågsbygd Turvei/kyststi i Buvannsområdet 700 000

2013 Østre Randøy Turvei 200 000

2013 Grimsbekken Turløype 50 000

2012 Prestebekken Turløype 70 000

2013 Hovedturløypa Utbedret skiløypetrase 350 000

Følgende er etablert av private:


2011 Kjeltringholmen Brygge (Ch.sand seilforening) 1 000 000

2013 Kongsgård Klubbhus (Oddersjaa) 2 494 000

2013 Lund3 Tennishaller, klubbhus, garderober (Kr.sand Tennisklubb)

10 776 000

2013 RandesundKorthullsbane golf, vanningsanlegg - Randesund

5 541 000

2013 FarvannetSkytebanen: 2 leirduebaner, skeet og trap (Jeger og Fisk)

8 567 000

Det er gitt delfinansiering/finansiering til følgende anlegg i 2011-2014


2013 Gimle Sandvolleyballhall 500 000


Orienteringskart etablert eller rehabilitert 2011-2014

ÅR KARTNAVN UTGIVER KOSTNAD (BRUTTO)

2011 Skråstadheia o-kart Kr.sand Orienteringsklubb 453 000

2012 Sprint orienteringskart Sømskauen Sør OK 129 000

2012 Sprint orienteringskart Dyreparken 129 000

2013 Vågsbygdmarka Nord Kr.sand Orienteringsklubb 244 000

2013 Revisjon kart Vågsbygdmarka Kr.sand Orienteringsklubb 180 000

2013 Lømslandsheia 216 000

3.2 OVERSIKT OVER ETABLERTE NÆRMILJØANLEGG (med og uten spillemidler, privat og offentlig. Private prosjekter er angitt med ca-pris)


2011 Dvergsnes skole Bevegelsesanlegg 1 465 000

2011 Dvergsnes skole Bevegelsesanlegg 2 380 000

2011 Øvre Slettheia BMX sykkelbane 102 000

2011 Fagerholt skole Hoppbakke m/ plast og lys 330 000

2011 Fagerholt skole Akebakke 80 000

2011 Maudsvei Basketbane asfalt 80 000

2011 Maudsvei Sandvolleybane 80 000

2011 Vardåsveien idrettsanlegg Flerbruksområde for ballspill 506 000

2011 Vardåsveien idrettsanlegg Flerbruksområde for løp og kast 403 000

2011 Gillsvann øst Badeplass

2011 Holte skole Akebakke m/ lys 80 000

2011 Wilds minne skole Sandvolleybane 80 000

2011 Dvergsnestangen Flerbruksanlegg for ballspill 175 000

2011 Tangenparken, 13 dekar Diverse anlegg 18 000 000

2011 Dvergsnes Basketbane asfalt 400 000

2011 Bamse Brakarsvei Justnes Flerbruksløkke kunstgress 250 000

2011 Eidet, Justnes Flerbruksløkke gummidekke 900 000

2011 Hestehovstien, Justnes Basketbane asfalt 400 000

2011 Hestehovstien, Justnes Flerbruksløkke kunstgress 900 000

2011 Kornblomstveien, Justnes Basketbane asfalt 400 000

2011 Soleieveien, Justnes 7-er kunstgressbane (idrett?) 1 500 000



2011 Soleieveien, Justnes Akebakke 30 000

2011 Røsslyngstien, Justnes Flerbruksløkke kunstgress 900 000

2011 Justneset Badeplass 70 000

2012 Høllen/Torve, Mosby Sandvolleybane og badeplass 160 000

2012 Øvre SlettheiaFlerbruksanlegg asfalt for skate og ballspill/minitennis

400 000

2012 Øvre Slettheia skoleRehab. grusløkke til flerbruksbane asfalt

420 000

2012 Øvre Slettheia Akebakke m/ lys og rehab. grusløkke 400 000

2012 Oddemarka skole Sandvolleybane 80 000

2012 Dvergsnes skole Sandvolleybane 80 000

2012 Sjøstrand skole Bevegelsesanlegg 1 460 000

2012 Sjøstrand skole Bevegelsesanlegg 2 485 000

2012 Lovisenlund skole Bevegelsesanlegg 1 416 000

2012 Lovisenlund skole Bevegelsesanlegg 2 434 000

2012 Solholmen skole Bevegelsesanlegg m/ dekk 80 000

2012 Hellemyr skole Bevegelsesanlegg m/ tau 80 000

2012 Tordenskjoldsgate skole Bevegelsesanlegg 331 000

2012 Andås Flekkerøy Flerbruksløkke m/ kunstgress 468 000

2012 Sukkevann Doffen-hjørnet flerbruksløkke kunstgress 502 000

2012 Vardåsveien/RødhettesveiSømsløkka flerbruksanlegg (kunst-gressløkke, skate, sandvolleybane, akebakke m/ lys)

440 000

2012 Vardåslia 19Rehab. grusløkke til flerbruksløkke kunstgress

552 000

2012 Vabua Lund Sandvolleybane 80 000

2012 Solvika Hånes Sandvolleybane 80 000

2013 Odderhei 2 Rehab. asfaltløkke m/ kunstgress 288 000

2013 Slettheia skole Bevegelsesanlegg m/ tau 80 000

2013 Slettheia skole Rehab. grusløkke med kunstgress 723 000

2013 Galgebergtangen Rehab. grusløkke til binge m/ kunstgress 576 000

2013 Vardåsen skole Ski- og joggeløype 80 000

2013 Vardsåsen skole Akebakke 80 000

2013 Øvre SlettheiaRehab. asfaltløkke til flerbruk kunstgress og sandvolley

420 000



2013 EidsdalsheiaFlerbruksbane (ikke spillmiddelfinansiert)

900 000

2013 Trollbingen Rustet opp med nytt kunstgress 80 000

2014 Hellinga kvartalslek og flerbruksområde flerbruksområde for ballspill 190 000

2014 Karl Johans minne skole Bevegelsesanlegg 2 402 000

2014 Oddemarka skole Rehab. asfaltløkke til flerbruk asfalt 454 000

2014 Vardåsen skoleRehab. grusløkke til flerbruksløkke kunstgress

514 000

2014 Auglandsbukta Sandvolley 485 000

2014 Grim skoleGrim skoles innline-bane rehab. til fler-bruksløkke og ballfelt

566 000

2014 Karl Johan Minnes skoleKarl Johans Minnes anlegg for allsidig beveg. 1

348 000

2014 Sjøstrand skoleSjøstrandbingen rehabiliteres med nytt kunstgress

250 000

2014 Nedre SlettheiaNedre Slettheia skoles binge rehabiliteres med nytt kunstgress

250 000


3.3 HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITET – STATUSStatus på handlingsprogram for aktivitet viser at det aller meste er fulgt opp så godt som mulig i perioden. I tillegg til kommunale aktiviteter, kommer en stor innsats fra idrettsklubbene i Kristiansand samt Midt-Agder Friluftsråd.

InformasjonStrategi/veivalg - Aktuell informasjon og linker om aktivitet og anlegg er tilgjengelig på nettet - Informasjonstavler settes opp

TILTAK ANSVARLIG/ I SAMARBEID MED STATUS

Kartbank Midt-Agder Friluftsråd (MAF)

Oppdatert utenom O-kart. Anbefaler at O-klubber digitaliserer sine kart, enklere å ha oversikt og oppdateringer

Naturlosbrosjyre MAF, DNT Sør m/flereGjennomført. Videreføres og videreutvikles. Finansieres ved eksterne midler. Ca. 155 turer i 2013 og ca. 14 000 deltakere.

Sykkelkart MAFVeiviser-kartet (2005), samt digital informasjon på www.midt-agderfriluft.no

Infofolder «Friluftsliv for minoritetsgrupper»

MAFGjennomført. Gått over til nettbasert info-folder. Videreføres og videreutvikles. I 2013 var det 21 turer og ca 1400 deltakere.

Føremelding på telefon og internett

MAF

Gjennomført og videreføres. Høyeste antall unike treff er på over 2300 i 2013. Løypekart for Kristiansand digitalt, mulig at det også blir for resten av knutepunktkommunene.

Veiviseren – muligheter for alle (turbok for beve-gelseshemmede).

MAF, i samarbeid med Vest-Agder Fylkeskommune.

Boken er utsolgt og er til revisjon og opptrykk høsten 2013.

«På Topp» MAFTurhefte med 24 turer i eierkommunene til MAF. En topp i hver kommune er spesielt beregnet for barn. Lansert 2012 – varer ut 2015.

Kristiansandskartet Kristiansand kommuneRevidert kart over kommunen, inkl. turveier, lysløyper, badeplasser og parkeringsplasser. 2013.


Oppvekstsektoren: Barnehage/skoleStrategi/veivalg: - Barnehager og skoler skal ha god tilgang til naturområder - Skolegårder utvikles til nærmiljøparker - Elevene motiveres til fysisk aktivitet


Utedager/aktivitetsdager

Barnehagene – Skole (MAF) Fortløpende

Naturgrupper Barnehager Fortløpende - videreføres.

Tilfredshetsundersøkelse Barnehagene Gjennomført og videreføres.

«Aktive skolebarn» – Gå til skole aksjon

Oppvekstsektoren /KOMFUGVidereføres som «Beintøft»By- og samfunnsenheten overtar ansvar.

Ekstra fysisk aktivitetungdomskolene

Oppvekstsektoren Sluttført

Utedag 1-4 klasse Oppvekstsektoren Den enkelte skole viderefører dette.

Ekstra Fysisk aktivitet5-7.klasse

Oppvekstsektoren Innarbeidet som eget fag og videreføres.

Mer fysisk aktivitet inn i SFO Oppvekstsektoren Er en del av satsningsområde til SFO.

Tverrfaglig utvikling av leirskoletilbud – bl.a. Mobil leirskole

Oppvekstsektoren/ MAF Videreført

«Læring i friluft» -naturskolekurs for ansatte i skole, SFO og barnehage

MAF

Videreføres, utvikles og tilpasses i forhold til kunnskapsløftet og andre føringer. Gratis til alle ansatte i skoler/SFO/barnehager. Tilbud om kurs både i naturskoleleirene og i skolenes egne nærmiljøer. Ca 165 deltok på kurs i 2013.

Undervisningsopplegg for naturskoleleirene

MAFVidereføres og utvikles. Gratis og tilgjengelig for bruk til alle skoler/SFO/barnehager.

Videreutvikling av natur-skoletilbud i Helleviga, Donevann, Ogge og Gåseflå

MAF

Tre nye gapahuker kom på plass i Helleviga. Stadig utvikling og supplering av utstyr. I 2013 var det drøyt 7000 registrerte brukere av leirene og 2100 deltakere på aktivitetsdager for elever.

Videreutvikle skolegårdene til nærmiljøparker

Oppvekstsektoren /parkvesen Fortløpende arbeid.

Videreutvikle samlokalisering/ bygging av oppvekst-idrett-kultur

Oppvekstsektoren/ Idrett/kultur Videreføres.

Oppdatering/ digitalisering av skolenes bruk av nærmiljøet

Oppvekstsektoren Pågående


Friluftsliv Strategi/veivalg: - Videreføre arbeidet med sikring av arealer- og tilrettelegging for friluftsliv for aktiv friluftsbruk i hverdagen i nærmiljøet - Sikre god tilgang til friluftsarenaer i nye og eksisterende boligområder - Fokus på tilgjengelighet for alle i friluftsområder (tilrettelegging for bevegelseshemmede)


Merking av turløyperParkvesenet / idrettslag / skole + MAF

Gjennomføres kontinuerlig.

Naturlos (guidede arrangerte turer)

MAF + lag / organisasjoner / andre friluftsråd

Gjennomført. Videreføres og videreutvikles. Også egne turer for barn. Finansieres ved eksterne midler. Ca 150 turer i 2013 og ca 14 200 deltakere.

Aktivitetsdager i friluft MAF – UiA studenter i praksis. Skole Gjennomført og videreføres.

Friluftsliv for minoritetsgrupper

MAF + voksenopplæring, mottaks-skolen m/flere.

Gjennomført. Gått over til nettbasert info-folder. Videreføres og videreutvikles. I 2013 var det 21 turer og ca 1400 deltakere.

Dagsturhytte Kyrtjønn MAF (medfinansiering av private)Ikke startet opp grunnet uavklarte forhold vedrørende avhending av eiendom fra Forsvaret til annen myndighet

Sikre friluftsområder ParkvesenetÅrlige prosjekter i samarbeid med fylkeskommunen og miljødirektoratet.

Lysløyper Parkvesenet Høy prioritet på drift av lysløypene sommer og vinter.

Oppgradering/utvikling Sandripheia

MAF/Sandripeheia Fritidspark.

K-60 bakken er oppgradert med nytt unnarenn og plastdekke. Utvidet parkeringsplass og drenert for bedre avrenning. Nytt skileikområde og diverse utbedringer av K-20 og K-40 bakkene.

Regionale sykkelruterMAF/Aust- og Vest-Agder fylkeskom-muner

Prosjektet pågår.

Videreutvikle Frilufts-områdene i marka og i skjærgården

ParkvesenetPlan for skjærgårdsparken og statlig sikrede friluftsområder er revidert. Planen foreslår diverse tiltak i perioden 2013 - 2017

Sommerkafé på Østre Randøya og Dvergsøya

MAFGjennomført og videreføres. Vertskap hele sommer-sesongen. Utvidet med kafé også på Dvergsøya i 2011

Badebåt Kristiansand kommuneBadebåt til øyene i skjærgården fra Kai 6 i sommer-sesongen. Det har vært tilbud siste år, og det arbeides med å få til et permanent tilbud.


Oversikt over større sikrede arealer i planperioden:

OMRÅDE 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Marvika

Odderøya

Østre Randøy

Forsvarseiendommene på Flekkerøy

Kveviga, Ålefjær

Buane

Myrane på Flekkerøy

NRK-eiendommen på Flekkerøy

Tømmerstøveien 10

Voie 17

Kirkegt. 2d

Nodøya

Tollbodhola på Møvig

Nodeberget på Flekkerøy

Hamresanden

Tømmerstø på Flekkerøy

Ternevig

Otra Elvepark - turvei

Høievassdraget

Jegersberg gård

Alsvika, nord for båthavn


Helse Strategi/veivalg - Arbeide for å øke forståelse i og utenfor kommunen om den økonomiske og helsemessige betydningen av å drive helse fremmende og forebyggende arbeid.


Aktiv i Kristiansand, katalog

Folkehelse i Kristiansand, Kommunikasjonsgruppen

Videreutviklet, er både på nett og papirSiste trykte utgave 2012

Aktivitetsguiden internettFolkehelse i Kristiansand, kommunikasjonsgruppen

Siste oppdatering 2012

Aktivitet på resept – for alle voksne og eldre som har et behov for hjelp til å endre levevaner

Frisklivssentralen, Folkehelse i Kristiansand Knutepunkt Sørlandet, Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder Fylkeskommune (VAF), SSHF Kristiansand

Aktivitet i gågruppe 2 ganger i uka i 12 uker. Aktivitetsgrupper fra Karuss, Gimlehallen og Todda. En saktegruppe og en bassenggruppe. To selvgående gågrupper og to selvgående bassenggrupper.I løpet av vinter 2014 starter «Friskliv ungdom» med samarbeidspartnere Aktiv Fritid, Arbeidsforberedende og ungdomshelsetjenesten. MAF har også vært inne med noen tilbud i 2013. Videreføres i 2014.

Bevegelsesglede, al-ternativ kropps-øving. Lavterskel ungdom – for alle som har et behov for hjelp til å endre levevaner

Barne- og familievirksomheten i Kristiansand, UiA, VAF, Skolehelsetjenesten og Folkehelse i Kristiansand

Prosjekt for å utvikle og utprøve en mestrings-fremmende modell for kroppsøvingsfaget i videregående skole. Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter.Oppstart august 2013. Evaluering og justering av modellen for videre utprøving juni 2014.

SMS-lavterskelaktivitet

Folkehelse i Kristiansand, VAF, Midt-Agder Friluftsråd (MAF), DNT-Sør, Kr.sand OK, Røde Kors, Energiverket (LPP og Mental helse), Norges Blindeforbund, Vest-Agder Bedriftsidrettskrets (VABIK), 4H,

Gjennomført lavterskelaktivitet langs Grimsbekken og Strandpromenaden i 2012-2013

«Opp av godstolen»Idrettsetaten Folkehelse i Kristiansand, VABIK, MAF

Videreutviklet, økt fra 3 til 4 tilbud. Nytt tilbud startet høst-13 i Aquarama. Randesund idrettslag har hånd om et av tilbudene, samt Spring Treningssenter.

Stavgang, stavgang-grupperFolkehelse i Kristiansand, Midt-Agder Friluftsråd

Gir kurs på oppfordring/bestilling. Ingen konkrete stavganggrupper i gang nå.

Trilleturer for småbarns-foreldre

Helsestasjoner, Folkehelse Kristi-ansand, Midt-Agder Friluftsråd

Ligger litt nede for tiden. Igangsettes når det kommer initiativ fra deltakere.

Aktiv uteOppvekstsektoren, Midt-Agder Friluftsråd, Folkehelse i Kristiansand

Prosjektet er sluttført på skolene, men er videreført til barnehagene. MAF er engasjert i utviklingen av skolegårder, nærmiljø og naturområder ved skoler.

Aktiv hver dag (for eldre) Enhet for rehabilitering15 ulike grupper fordelt på hele Kristiansand. Treningen består av øvelser som gir dokumentert positiv effekt på muskelstyrke, balanse og utholdenhet.



Frisklivs- og mestrings-tjenester

Frisklivssentralen, Folkehelse i Kristiansand, Knutepunkt Sørlandet, UiA, SSHF, VAF

Frisklivssentralen er en kommunal forebyggende helsetjeneste med tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner.

Psykisk helse og aktivitetEnergiverket. Arbeidsforberedende.Fritidsetaten Øst.

Kondisbox. Badegruppe. Yogagruppe. Quigong. Aktivitetsgruppe. Aquaenergi. Individuell veiledning i forhold til trening og livsstil. Gnisten, uformell trening med ansatte og deltakere. Åpent treningsrom med treningsveileder. Torsdagskveld på Tangen, aktivitetsgruppe for deg under 40 år. Rusletur.Bålplassen med fysisk aktivitet og friluftsgrupper.

Psykisk helse og aktivitetHuset treff- og aktivitetssenter. Fritidsetaten Øst

Turgruppe. Svømmegruppe

Psykisk helse og aktivitetTreffpunktetFritidsetaten Øst

Fysisk aktivitet

Psykisk helse. Kulturaktiviteter innen idrett og friluftsliv

Fritidsetaten Øst. DPS Solvang, DPS Strømme, NAV, Aktiv Fritid.

Fotballtrening. Bassengtrening. Tur- og friluftsgruppe. (andre aktiviteter, se også under Energiverket).

Fritidsaktiviteter for barn, unge og voksne

Aktiv fritid

Aktiv fritid administrerer støttekontakttjenesten i Kristiansand kommune for barn, unge og voksne med ulike hjelpebehov. De tilbyr: Deltagelse i grupper. Individuelle tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner (Fritid med bistand). Individuell støttekontakt.

Fysisk aktivitet for barn og unge med funksjons-hemning / bistandsbehov

Fritidsetaten VestGymsalgruppe for både barn, unge og foreldre/foresatte

Gruppetilbud for ungdom Fritidsetaten ØstTur- og friluftsgrupper. Hestegruppe. Klatregrupper. Idrettsgruppe. Aktivitetsgrupper. Dansegruppe.

«Friskus», aktivitetstilbud for overvektige barn, 1–4 klasse

FrisklivssentralenSkolehelsetjenesten

Prosjekt med aktivitet og kostholdsveiledning for barn og foreldre. «Friskus» videreføres etter prosjektslutt desember 2013.

Gruppetilbud for ungdom Fritidsetaten vestAktivitets grupper med ulike aktiviteter. Tur, klatring, padling og friluftsliv

Psykisk helse og aktivitet Fritidsetaten vest Slettheia aktivitets og vennegruppe

Psykisk helse. Kulturaktiviteter og friluftsliv

Fritidsetaten vest. Aktiv Fritid. Båt og friluftsgruppe


Idrett Strategi/veivalg - Tilstrebe bredde på anleggsmassen som er tilpasset barn, unge og voksnes behov for aktivitet - Utvikle gode vilkår for utøvelse av idrett


Arealplanlegging – vurdering av anleggsbehov

Idrettsetaten/ IdrettsrådetOppvekstsektoren/ ParkvesenetPlan- og bygningsetaten

Gjennomført - videreføres

Årlig handlings-plan for drift- og vedlikehold av anleggsmassen

Idrettsetaten – dialog Kr.sand Eiendom Er iverksatt

Legge til rette for varierte idrettsanlegg for både uorganisert og organisert aktivitet

Idrettsetaten/ Parkvesenet Velforeninger

Nye anleggstyper i perioden gir rom både for organisert og uorganisert idrett og aktivitet: jfr. anleggsinvestering i perioden.

Sikre videre tilskudd til drift av idrettslag

Kultursektoren Opprettholdt i regi av kultursektoren tilskuddsposter

Barn og unge, samt toppidrettsutøvere prioriteres i tidsbruk av anleggene

Idrettsetaten Ja - videreføres

«Storbyidrett» - prosjekt

Idrettsetaten/ Idrettsråd/ IdrettslagJa, videreført i samarbeid med idrettsråd og idrettsklubber

Tilrettelegge for større nasjonale konferanser og idretts-arrangement

IdrettsetatenwIdrettslag/andre offentlige instanser

Landskonferanse for park og idrett juni 2013,NM friidrett junior 2011, NM Friidrett senior 2012, NM Sandvolleyball junior 2013, NM Bueskyting 2013, NM Volleyball veteran 2013, NM Kajakk 2013, NM Boccia 2013, NM Svømming langbane 2013, NM Svømming Masters 2013, NM Dans 2014

Faste bruker-undersøkelser

Idrettsetaten Ikke gjennomført

Idrettsutveksling for ungdom

Idrettsetaten Gjennomført

Videreføre fritak for treningsavgift for barn og unge

Idrettsetaten Opprettholdt

Arrangements-avgift Idrettsetaten Ikke redusert eller fjernet i perioden

Legge til rette for utvikling av toppidrett

Idrettsetaten Fortløpende

Faste driftsmidler idrettsråd Idrettsetaten Kr. 800 000 er innarbeidet i budsjett på årlig basis

Tilrettelagte tilbud for ungdom

Fritidsetat Øst- og VestJa, Tur- og friluftsgruppe, hestegruppe, klatregruppe, idrettsgruppe

Tilrettelagte aktiviteter innen psykisk helse for voksne

Fritidsetat Øst- og Vest Ja – se punkt under helse.


3.4 STATUS BRUK AV VIRKEMIDLER I FOREGÅENDE PERIODE:Plan for 2011-2014 hadde forslag til ulike virkemidler for bedre å imøtekomme de utfordringer en sto overfor.

Normative virkemidler: - «Normaler for utomhusanlegg» er innarbeidet i kommuneplanen. Føringene gir forutsigbarhet både for kommune og utbyggere ved etablering av utendørsanlegg. - Nye barnehager og skoler er sikret gode utearealer gjennom kommuneplanens bestemmelser - I perioden har Folkehelseloven og Samhandlingsreformen kommet til som overordnete styringsdokumenter - I 2009 trådte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) i kraft. Denne lovfester tilgjengelighet som en rettighet. Sammen med ny plan- og bygningslov, har dette gitt klarere føringer. - I perioden har ny plan- og bygningslov blitt innført og den har gitt klarere føringer i arealplansaker - Samlet sett har disse plandokumentene styrket betydningen av å tilrettelegge for fysisk aktivitet i folks nærområde

Økonomiske virkemidler: - Ordningen med statlige spillemidler er en god toppfinansiering for utbyggere (stort sett kommuner) av ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Kommunen er bevisst i forhold til ordningen og søker årlig om spillemidler til delfinansiering av anlegg. - Den forenklede spillemiddelordningen til mindre kostnadskrevende nærmiljø- og friluftsanlegg har vært et supplement til den ordinære spillemiddelordningen. Kultur-departementet har vedtatt at ordningen med tilskudd til nærmiljøanlegg opprettholdes, men at den forenklete ordningen for mindre kostnadskrevende anlegg fases ut fra 30.04.2014. - «Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand» har bidratt økonomisk til etablering av flere idrettsanlegg i perioden; tennishaller på Lund, Jeger- og fiskerforeningen sitt anlegg ved Farvannet, Idda Arena og Aquarama mm.

- Ordningen med gratis trening for barn og unge i kommunen er opprettholdt i perioden - Tilskuddsordningen til velforeninger o.l. som har utført arbeid på nærmiljø- og friluftsanlegg er oppretthold i perioden - Tilskudd til uorganisert idrett for barn, unge og eldre som er prosjektrelatert, er opprettholdt, jfr. Storbymidler. - Tilskuddsordningen i kommunen til idrettslagenes barne- og ungdomsarbeid er opprettholdt - Sikringsprosjekt for kjøp av viktige friluftsområder og grøntkorridorer, er opprettholdt gjennom årlige søknader - Tiltak i statlig sikret friluftslivsområder

Fysiske virkemidler: - God arealbruk for idretts-, nærmiljø og friluftsformål er videreført gjennom føringer i vedtatt kommuneplan - Skolegårdene er definert som nærmiljøparker og rustes opp fortløpende - Behovet for idrettsanlegg blir vurdert ut fra idrettens og skolenes behov og sametableres så langt som mulig. Dette gjelder spesielt flerbrukshaller og kunstgressbaner - Idrettsanlegg som kan inkludere både organisert og uorganisert idrett, er etablert i forrige periode: Eksempelvis imøtekommer Aquarama og Idda Arena dette. - Nødvendig areal til idretts- og friluftsformål i nye utbyggingsområder sikres fortløpende i arealplansaker med forankring i gjeldende kommuneplan - Sikring av attraktive områder for friluftsliv er en pågående prosess

Pedagogiske virkemidler:Handlingsprogram for aktivitet har forhåpentligvis bidratt til økt fokus på fysisk aktivitet i perioden fra flere instanser. I Folkehelseforum i kommunen er fysisk aktivitet et gjennomgående tema som stadig er på agendaen. Frisklivsentralen i Aquarama er etablert i perioden. Presse og media har generelt mye fokus på, og informasjon om, betydning av fysisk aktivitet. Dette skaper økt interesse for området.


3.5 VURDERING AV ØKT ANLEGGSKAPASITET – SETT OPP MOT UTVIKLINGEN I IDRETTENIdrettslagene i kommunen har et samlet medlemstall på drøyt 39 000 pr. 31.12.13, inkludert bedriftsidretten. Det er 112 klubber i 2013. Status i 2013 viser at 89 % av kommunens 6-19 åringer, har medlemskap i et idrettslag. Noen er medlem i flere idrettsgrener/klubber og blir i denne sammenheng da telt to ganger, men tallene er allikevel et par og åtti prosent, hvilket er høyt – utfordringen er å holde på dem i idretten!

Medlemsøkningen i idretten i kommunen er på 28,5 % fra 2000 - 2012. Innbyggertallet i samme periode er økt med 15 % (Kristiansands befolkningsstatistikk). I følge Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, ligger Kristiansand på «Topp 3» i fylket i forhold til å ha flest aktive idrettsutøvere.

Anleggsdekning:I storbynettverket (ASSS kommunene: Tromsø, Fredrikstad, Stavanger, Bærum, Bergen, Sandnes, Trondheim, Drammen, Oslo og Kristiansand) lå Kristiansand på «2. plass» i 2012 hva angår «anleggsdekning» per 10 000 innbyggere. Det er imidlertid kun de «store» anleggene flerbrukshaller, fotball-baner og svømme- og badeanlegg som vektes og som er medtatt i rangeringen. Etter at Aquarama ble ferdigstilt i 2013 antas det at Kristiansand nå «topper» denne oversikten over anleggsdekning. Les mer her (spesielt graf på side 17):http://www.ks.no/tema/Okonomi1/EffektiviseringsNettverkene/Storkommune-samarbeidet-ASSS/ (Trykk på Hovedrapport 2013)

Telemarksforsking (www.telemarksforsking.no) utgir årlig «Norsk idrettsindeks». Rapporten underbygger Kristiansands ledende rolle angående anleggsdekning.

Kommunen har allikevel utfordringer. Dagens underdekning av 2 flerbrukshaller i Randesund/Tveit, er en begrensende faktor for videre utvikling av mange idrettsgrener i denne bydelen og gir mange aktive lenger reisevei enn nødvendig.

Oversikt over noen idretter i Kristiansand og deres anleggsdekning per 031.12.13 - utenom bedriftsidretten

IDRETTSANLEGGS - TYPE

ANTALL IDRETTS-ANLEGG

ANTALL AKTIVE IDRETTSUTØVERE

PER IDRETT I KR.SAND

Kunstgress fotballbaner

28 7 102

Flerbrukshaller (kommunale)

17 4 736

Turnanlegg 2 1 257

Golfanlegg 2 1 692

Friidrettsanlegg (kunststoffbaner og friidrettsstadion)

1 321

Gimlehallen regnes som 3 haller (innehar 3 håndballflater).Tall i fotball er registrerte aktivitetsgrupper i klubbene pr.31.12.13 – bedriftsidrettsaktivitet inngår ikke i tallet.Idretter som inngår i flerbrukshall er håndball (3 243), volleyball/sandvolleyball (745), badminton (190, innebandy (337), baske (116)t, bordtennis (63) og fekting (42).(tall fra idrettsregistreringen for 2013)Sør Arena og Sørlandshallen inngår i antall kunstgressbaner. Turnanlegg er RS hall og apparathallen i Gimlehallen.


Flerbrukshaller dekningsgrad på innbyggertall pr. 1.1. 2014Det er etablert 2 flerbrukshaller (med 3 hallflater) i perioden 2011-2014; Idda Arena (2012) og Aquarma (2 håndball-flater; i 2013). Forholdstallet mellom befolkningsantall og halldekning pr.1.1.14 er 85.983: 17 = 5 057 i Kristiansand. Hellemyr flerbrukshall kommer i 2015 og innbyggere pr. hall vil ytterligere reduseres når denne er etablert.

LANDS-GJENNOMSNITT KRISTIANSAND

Innbyggere pr. flerbrukshall/flate pr. 1.1.2007

5 844 * 5 987

Innbyggere pr. flerbrukshall/flate pr. 1.1.2014

5 057

*Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg (2008-2009)

Vurdering:Dekningen er samlet sett god, når det gjelder flerbrukshaller. Imidlertid er det en skjevfordeling i stedsplassering. Randesund/Tveit har underdekning på 2 flerbrukshaller pr. i dag, i forhold til befolkningstall og aktivitet i klubbene. Dette er i tillegg bydelen som står foran stor boligutbygging. Manglende hallkapasitet gir sterke begrensninger både i aktivitetsmangfold og aktivitetsmengde. Aktive i klubbene i bydel øst må i dag foreta en utstrakt forflytning når det skal trenes.

Befolkningstilveksten i Kristiansand er omtrent 4 - 5 000 i en 4- års periode. Dette er grunnlag i seg selv for etablering av en flerbrukshall i hver planperiode. Dette for å holde tritt med befolknings-utviklingen. Aldersgruppen 6 -19 år er den store brukergruppen av denne anleggstypen.

Kunstgress fotballbaner dekningsgrad fordelt på innbyggertall pr.1.1.2014Per 1.1.14 er det registrert 52 kommunale fotballanlegg med kunstgress (ikke medregnet Sørlandshallen) i Vest-Agder fylke i ulike størrelser. Kristiansand har på samme dato registrert 28 fotballanlegg (inkludert Sørlandshallen) av denne typen (både 7’er og 11’er baner). Dette gir et forholdstall på 85.983:28= 3 070.

VEST-AGDER FYLKE KRISTIANSAND

Innbyggere pr. kunstgress fotballbane

3 432 3 070

*Tallene er basert på opplysninger i idrettsanlegg.nohttp://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/kampanjer/idrettsanlegg/soek_etter_anlegg.html?id=487438

Vurdering:Kommunen har vært god til å legge til rette med 7’er kunst-gressbaner for de yngste. Det spilles 11’er fotball fra 13 år og opp. Det har stagnert med bygging av 11’er kunstgress-baner de siste årene. Den siste som ble regulert og nybygd i denne størrelsen var Prestheiabanen i 2005. Ellers har oppgradering og bedret tilgjengelighet for fotball, blitt løst ved å legge om grusbaner til kunstgressbaner. Det er viktig å øke kapasiteten for 11’er fotball noe (det er den største barne- og ungdomsidretten i kommunen). Tveit er den eneste bydelen uten 11’er kunstgressbane. Tveit sitt behov kan løses ved omlegging av Solsletta gressbane slik at de får et tilbud i egen bydel.

Generelt er det stort trykk på fotballbanene det meste av året. Det er imidlertid ledig kapasitet i helger, flere kamper for de eldste bør flyttes til disse dagene.


Helsefremmende og forebyggende arbeid har i de senere årene fått stadig større betydning og oppmerksomhet. Dette arbeidet bygger på to hovedstrategier. Den helse-fremmende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Den forebyggende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og å redusere risikofaktorer. Samlet omtales de to strategiene som folkehelsearbeid.

Helsedepartementet har gjennom Stortingsmelding nr.34 (2012-2013) «Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar» beskrevet strategiene for en god folkehelsepolitikk, hvor målet er et sunnere Norge. Det pekes på fire veier til et friskere Norge:

- Skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse - Bygge allianser for folkehelsen/helsetjenesten - Forebygge mer for å reparere mindre - Utvikle ny kunnskap

Inaktivitet er betegnet som den største trussel mot folkehelsen i det 21. århundreFolkehelsemeldingen fremhever betydningen av fysisk aktivitet for befolkningens helse og trivsel. Det må bli samfunnets oppgave å begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og legge forholdene best mulig til rette for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen.

Folkehelsemeldingen fremhever spesielt aktivitetstilbud med lav terskel. Mange faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene. Det er behov for å bygge ned barrierer mot fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I meldingen anbefales det sterkt å legge til rette for lavterskeltilbud i nærmiljøene. Dette innebærer blant annet sikring og tilrettelegging av nærfriluftsområder, turveier og stier. Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet kan gi utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. Ett mål er å vri innsats for å styrke helsefrem-mende forhold, forebygge sykdomsutvikling i tidlig sykdomsfase. Relatert til dette bør tiltak styres mot områder som har dokumentert effekt.

4.1 TILSTANDSRAPPORT - FYSISK AKTIVITET OG HELSE GENERELT Fysisk aktivitet som tidligere var en naturlig del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. Økning i trening og mosjon de siste tiårene kompenserer ikke for reduksjon i hverdagsaktivitet. Over lang tid har det vært økende tendens til fysisk inaktivitet både blant barn, unge og voksne. Kraftig redusert hverdagsaktivitet hos de fleste blant oss er årsaken til at aktivitetsnivået totalt sett har gått ned og viser negativ utvikling (Helse- og omsorgsdepartementet (2012))

I løpet av perioden 1985 - 2011 har befolkningen økt sin fysiske aktivitet i fritiden. I 2011 trente nesten to tredjedeler, 64,9 prosent, 1-4 ganger i uken, mens bare 13,9 prosent trente 5 ganger i uken eller mer. Målinger av daglig fysisk aktivitet med aktivitetsmåler, tyder på at den reelle andelen som tilfredsstiller helsekriteriet bare ligger på omkring 20 prosent. Den europeiske tidsbruksunder- søkelsen (HETUS) viser at Norge ligger nest nederst i Europa i samlet daglig fysisk aktivitet knyttet til transport, turer, trening, og idrett. (Gunnar Breivik og Kolbjørn Rafoss, 2012).

De viktigste positive utviklingstrekkene innen folkehelse-området er økt levealder og nedgang i dødelighet av hjerte- og karsykdom. Utfordringene er økt forekomst av overvekt og fedme samt alvorlige sykdommer relatert til levevaner – som kreft, diabetes type 2 og KOLS. Også innen området psykisk helse er det store folkehelseutfordringer. Samtidig er trenden en mer inaktiv livsstil gjennom stillesittende hverdag og fritid, som de siste årene fått økt oppmerksomhet ut fra klare forskningsresultater om at synkende hverdags-aktivitet og økende inaktivitet er medvirkende til en rekke livsstilssykdommer. Dette bekreftes også i Folkehelsemeldingen kap.2 2.1.4 om helseutfordringer i der 21.århundret s.26.

Helsedirektoratets rapport «Fysisk inaktive voksne i Norge – Hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet?» (mai 2009) gir en meget god oversikt over utfordringer og virkemidler. «Fysisk inaktivitet er fremtidens store helseutfordring. Økende inaktivitet gir negative konsekvenser; både fysisk, psykisk og sosialt.» Rapporten angir at:

- 4 av 5 den voksne befolkningen er inaktive. Det betyr at de vanligvis ikke utfører aktivitet som gjør dem andpustne eller svette. Samtidig er det under 20 % som oppfyller

4 Helsefremmende og forebyggende arbeid


anbefalingene om daglig fysisk aktivitet på minst 30 minutter for voksne. - 2 av 4 av 15-åringene er aktive i tråd med helsemyndighetens anbefalinger om minst 60 minu

Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 · 2019. 12. 19. · KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 | 3 Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav

Documents