Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet · 2020. 1. 30. · 3.2.1 Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. 3.2.2

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

1

Kommunedelplan

for idrett og fysisk aktivitet

2008 – 2012

Med handlingsplaner for utbygging og

tilrettelegging av anlegg, områder og aktivitet


2

INNHOLD

1 Innledning 3

2 Fysisk aktivitet og opplevelse – hvorfor det? 3

3 Bakgrunn 4 3.1 Planprosess og medvirkning 5

3.2 Begreper 5

3.3 Konsekvenser for kommende planer 6

3.4 Evaluering av planen for perioden 2003 - 2007 6

3.5 Statusbeskrivelse - anleggsoversikt 7

4 Behovsvurdering 11

4.1 Befolkningsutvikling 11

4.2 Medlemsutvikling 12

4.3 Kommunale tilskudd til spillemidler 12

4.4 ”Generlet” 13

4.5 Friluftsliv 14

4.6 Egenorganisert aktivitet – nærmiljøanlegg 14

4.7 Barneidrett – allidrett – IL@skolen - friskliv 14

4.8 Konkurranseidretten 15

4.9 Drift og vedlikehold 15

4.10 Rehabilitering 16

4.11 Anlegg og aktivitet på regionsnivå 16

5 Målsettinger 17 5.1 Statlige målsettinger 17

5.2 Fylkeskommunale planer og intensjoner 19

5.3 Kommunale planer 20

5.4 Utfordringer 21

6 Virkemidler 24

6.1 Statlige midler 24

6.2 Fylkeskommunale midler 25

6.3 Kommunale midler 25

6.4 OPS – Offentlig/ privat samarbeid 29

6.5 Økonomiplan 29

7 Uprioritert handlingsprogram 30

7.1 Fysisk aktivitet 30

7.2 Nærmiljøanlegg 31

7.3 Ordinære anlegg 31

8 Prioritert handlingsprogram 33

8.1 Fysisk aktivitet 33

8.2 Nærmiljøanlegg 33

8.3 Ordinære anlegg 34

9 Vedlegg

9.1 Saksgang for spillemidler 9.2 Driftsavtaler 9.3 Anleggsoversikt 9.4 Kart 9.5 Retningslinjer for tilskudd til kulturformål 9.6 Merknader og innsigelser

mailto:IL@skolen


3

1 Innledning

1.1 Om planen Denne planen er en tematisk kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planen er en del

av kommuneplanen og skal revideres hvert 4. år. Handlingsprogrammet rulleres årlig.

Kommunedelplaner er et politisk dokument og et styringsverktøy. Gjennom planene skal

behovsvurderinger, og signaler, klargjøres i forhold til kommunale målsettinger. I denne

revisjonen er det søkt å legge vekt på:

Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv.

Sikre arealer for allsidig aktivitet, idrett og friluftsliv, samt samordne behovene for disse.

Bedre muligheten for finansiering av utbyggingskostnadene.

Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv.

Sette mål for kommunens arbeid innenfor fysisk aktivitet og naturopplevelser.

Planen er retningsgivende for kommunens arbeid med idrett og fysisk aktivitet, men planen er ikke

juridisk bindende. De arealvurderinger som gjøres i planen, må tas inn i kommuneplanens arealdel for

å få rettsvirkning.

2 Fysisk aktivitet og opplevelse – hvorfor det? Idrett og friluftsliv – fysisk aktivitet og opplevelse gir en helsemessig gevinst. Friluftsliv er den

viktigste kilden til fysisk aktivitet i befolkningen. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for

utvikling av helseplager på linje med andre risikofaktorer som røyking, ugunstig kosthold og misbruk

av alkohol. Det er viktig å legge til rette for at alle på sitt nivå kan få utfolde seg fysisk i hverdagen.

Det må skje gjennom et bredt anlagt tilbud som innbefatter lett adgang til aktivitetsområdene for alle

inklusive fysisk og psykisk funksjonshemmede.

Vi vet at fysisk aktivitet i den voksne del av befolkningen kan minske sykefraværet og redusere sosiale

utgifter betraktelig. Regelmessig mosjon kan bidra til å forebygge og bedre prognosen når det gjelder

hjerte/karlidelser, type-II-diabetes, hjerneslag, tykktarmskreft, stoffskiftesykdommer, depresjon og

flere andre fysiske og psykiske lidelser.

Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. Transport med bil/buss til skole, barnehage og

fritidsaktiviteter øker. Som en følge av redusert fysisk aktivitet og endret kosthold, stiger

gjennomsnittsvekten hos norske barn og ungdommer dramatisk. Dersom ikke denne utviklingen snur,

vil vi oppleve en betydelig økning av ulike typer sykdommer som vil legge beslag på store

økonomiske samfunnsressurser.

Idrettsanlegg, parker og lekeplasser har en sosial rolle i samfunnet. Det er treffesteder for folk i ulike

aldersgrupper, og for folk med ulik kulturell bakgrunn. Gode og attraktive møtesteder hever

standarden på bomiljøet, og øker mulighetene for et godt sosialt nettverk gjennom tilhørighet og

trivsel. Godt utformede fleksible areal kan brukes til et rikt mangfold av aktiviteter: fra fri fysisk

utfoldelse gjennom lek og bevegelse til idrettsarrangement, konkurranser, teaterforestillinger eller ro

for iakttakelse, samtale og meditasjon.


4

Medvirkning og dugnadsinnsats for å etablere og vedlikeholde møtesteder skaper engasjement, eget

initiativ og gir folk en stolthet og et eierforhold til stedet og tiltakene der. Det begrenser hærverk og

forsøpling av møtestedene.

Områder for idrett og friluftsliv har en viktig pedagogisk betydning. Det er dokumentert at barn som er

fysisk aktive i et mangfoldig utemiljø, tilegner seg teoretisk lærdom lettere, har bedre

konsentrasjonsevne og motorikk, enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø. Dagens læreplan legger opp

til at alle elever skal ha en stor andel uteundervisning. Elevene skal lære

om naturen i nærmiljøet, utvikle kreativitet og glede over å være ute. De skal lære om samspillet

mellom mennesket og natur, og få kunnskap om å ta vare på seg selv i naturen. Elevene skal bli trygge

på et friluftsliv som bygger på lokale og nasjonale tradisjoner i ulike miljø.

Gjennom de frivillige organisasjonene innen idrett og friluftsliv styrkes det lokale fellesskap og skaper

sosiale bånd mellom foreldre, naboer, utøvere og andre deltakere. Gjennom organisasjonsarbeidet får

man trening i demokratisk samhandling, og det utføres en betydelig frivillig ubetalt innsats som har

mange ringvirkninger for samfunnet.

3 Bakgrunn Kulturdepartementet kom i 1994 med krav om at kommunen måtte ha en plan for utbygging av anlegg

og områder for idrett og friluftsliv for å kunne søke om spillemidler til finansiering av slike anlegg.

Hol kommune utarbeidet sin første fireårsplan i 1995. Dette er dermed 4. generasjons idrettsplan.

Kulturdepartementet har stilt følgende krav til planen:

Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv

Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv

Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt

Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet

Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen

Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg

Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg

Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg

Kart som viser lokaliseringen av eksisterende anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder

Planarbeidet skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven når det gjelder kommuneplanlegging.

Utforming av statens politikk innen helse og fysisk aktivitet er fordelt på tre departement:

• Kultur- og kirkedepartementet har ansvaret for utformingen av statens idrettspolitikk.

• Miljøverndepartementet har ansvaret for utformingen av statens friluftslivspolitikk.

• Sosial- og helsedepartementet har ansvar for utforming av statens politikk for helsefremmende og

forebyggende arbeid.

I kapittel 5 presenteres føringer gitt i Stortingsmeldinger, fylkesplaner og annet, gitt av de tre

forvaltningsnivåer; Stat, fylke og kommune.

På fylkesnivå er det Avdeling for regional utvikling som har ansvaret. Statens forlengende

arm på fylkesnivå er ellers fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeslegen. Dessuten

har Direktoratet for Naturforvaltning og Helsetilsynet viktige oppgaver med å realisere statens

politikk.


5

3.1 Planprosess og medvirkning Kommuneplanutvalget vedtok i sak 9/06, den 08.05.06 med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20-5

å igangsette arbeidet med ”kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet” for planperioden 2008-2012.

Ansvaret for gjennomføring av planarbeidet ble delegert til rådmannen. Det er fritidsleder som har hatt

det praktiske gjennomføringsansvaret for planarbeidet.

Hol Idrettsråd ble på møte den 28.03.07 og senere den 02.10.07 orientert om planarbeidet. Idrettsrådet

ble utfordret til å være en aktiv medspiller under planarbeidet. Det ble konkret bedt om tilbakemelding

fra idrettsrådet vedrørende evaluering av foregående plan, beskrivelse av status, vurdering av behov og

målsettinger.

Medlemmer i lag og organisasjoner og enkeltpersoner ble gjennom invitasjon og annonsering i

Hallingdølen invitert til to åpne møter i begynnelsen av 2007. Kun 10 personer møtte fram på de to

møtene. På møtene ble det gjennomført en prosess med sikte på å avdekke dagens situasjon og

framtidige behov for tiltak innen idrettsanlegg og fysisk aktivitet.

Skolene har blitt orientert om planarbeidet på skoleledermøte 21. august 2007.

Det har vært nedsatt en administrativ plangruppe med representanter fra alle etater og

samfunnsutviklingsavdelingen. Gruppa har hatt møter der generelle sektorovergripende forhold har

blitt drøftet. I tillegg har det vært samtaler mellom prosjektleder og hver enkelt etat etter behov.

Fristen for å komme med innspill til planen var den …………Det kom inn innspill fra

………..organisasjoner og offentlige instanser. Det kom ikke innspill fra privatpersoner.

Komuneplanutvalget vedtok i sak …………….. å legge planen ut til offentlig ettersyn i perioden

……………………... Vedtaket ble kunngjort ved annonse i Hallingdølen på www.hol.kommune.no

(der planen ble lagt ut i sin helhet) og via brev til de mest berørte partene.

3.2 Begreper I planen blir det brukt en del begrep som trenger en nærmere forklaring:

3.2.1 Idrett

Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten.

3.2.2 Fysisk aktivitet

Med fysisk aktivitet forstås organisert og egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder

friluftsliv og lekpregede aktiviteter.

3.2.3 Ordinære anlegg – kommunale anlegg

Med ordinære anlegg menes i hovedsak anlegg for trening og konkurranseidrett. Ved bygging av slike

anlegg stilles det krav om at anleggene tilfredsstiller minimumskravene til den/de aktuelle særidrettene

anlegget skal betjene.

3.2.4 Friluftslivsanlegg

Med friluftslivsanlegg menes stier, turveier, skiløyper og utfartshytter brukt til friluftslivsaktiviteter.

3.2.6 Nærmiljøanlegg

Med nærmiljøanlegg menes enkle anlegg eller områder for fysisk aktivitet beliggende i eller i

tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for

http://www.hol.kommune.no/


6

øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ved

samlokalisering med idrettsanlegg gjelder, som over, at anlegget skal være for egenorganisert fysisk

aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig

aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett.

3.2.7 Rehabilitering

Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig

standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur

eller utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. . Tiltaket må gi større og bedre

forhold for idrettsutøvelse, og behovet for ombygging må ikke skyldes manglende vedlikehold.

3.2.8 Idrettsråd

Idrettsrådet er et felles organ for all idrett i kommunen som er organisert i Norges idrettsforbund og

Olympiske komité gjennom idrettskretsen, og underlagt NIFs lov og bestemmelser. Formålet er å

arbeide for best mulig forhold for idretten i kommunen. Lag og organisasjoner som: skytterlag, jeger

og fisker foreninger og motorsportklubber er vanligvis ikke inkludert i idrettsrådets medlemmer.

3.3 Konsekvenser for kommende planer

Plandokumentet utpeker en rekke satsningsområder vist i kapittel 5, Satsningsområder, som forutsettes

fulgt opp ved rullering av kommuneplanens strategi- og arealdel, i kommunedelplaner og regulerings-

planer, i tillegg til årsplaner og andre planer for kommunens virksomhet. Tiltak i handlings-

programmet må innarbeides i reguleringsplaner for å avklare arealdisponering og gjennomføring

3.4 Evaluering av planen for perioden 2003-2007 Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet for planperioden 2003-2007 ble endelig vedtatt av

Hol kommunestyre 11.12.03 i sak 0124/03.

Planens handlingsprogram har vært rullert årlig ved at realiserte prosjekt er tatt ut av planen. Nye

prosjekt er tatt inn fra uprioritert liste, i løpet av planperioden. Administrasjonen har brukt

handlingsprogrammet som styringsverktøy overfor lag og organisasjoner i forhold til hvem som kan

søke om spillemidler. Lag og organisasjoner har forholdt seg til dette. Planen har signalisert til

anleggseierne når de har kunnet påregne å få spillemidler/kommunalt tilskudd.

I løpet av planperioden 2003-2007 er det realisert 8 ordinære anlegg, 3 rehabiliteringsprosjekter og 5

nærmiljøanlegg.

I løpet av denne planperioden har idretten i Hol kommune blitt tilført ca 3.1 millioner kroner fra de

statlige spillemidlene. I tillegg er det brukt ca 2.4 millioner kroner over kommunebudsjettet til

anleggsutbygging i kommunal eller organisasjonsmessig regi.

Medlemstallet i idrettslagene, skytterlagene og jeger- og fiskeforeningene har økt noe i løpet av

planperioden. Det er etablert allidrettsgrupper for barn. Mangel på slike grupper ble påpekt i

foregående plan. Det er også etablert flere anlegg for egenorganisert aktivitet. Alt dette kan indikere at

andelen som er fysisk aktive har økt, men det er ikke gjort undersøkelser som kan vise en slik økning.”


7

3.5 Statusbeskrivelse - anleggsoversikt

3.5.1 Nærmiljøanlegg / skoleidrettsanlegg / egenorganisert aktivitet

Barn og unge i Hol har gode muligheter for variert fysisk aktivitet ute i naturen. Fra alle boligområder

er det kort og grei atkomst til skog og mark. Dette er et stort gode. Det er viktig at de naturområdene

barn og unge bruker ikke blir nedbygd. I dag ser vi imidlertid at det er viktig med tilrettelagte områder

for å hindre inaktivitet. Mange av skoleidrettsanleggene er tradisjonelle og ivaretar ikke alltid dagens

behov. Det er balløkker i tilknytning til alle skoler, og det er skileikeanlegg på Geilo og i Skurdalen.

Geilo IL har også bygget en mye brukt hinderløype ved Geilohallen. For tiden ferdigstiller kommunen

bygging av nærmiljøanlegg i alle grender. Hittil er det bygd slike anlegg på Geilo, Hovet, Skurdalen

og i Dagali. I tillegg er det bygget en sykkelcrossbane ved skolene på Geilo. Alle disse anleggene gir

økt mulighet til variert aktivitet for både barn og unge. De nærmiljøanleggene som er bygd er

forholdsvis store men vil kreve fortsatt utvikling for å rekruttere brukere.

3.5.2 Alpint / telemark / snøbrett

Det er et variert og bra tilbud av bakker i kommunen. I

løpet av de siste åra er muligheten for kveldskjøring

utvidet. Det meste av anleggsutbygginga innen

alpint/telemark/snøbrett skjer i privat regi uten offentlige

tilskudd. Det er den uorganiserte aktiviteten som er størst

i alpinbakkene, men det er også stor oppslutning om

organiserte aktiviteter.

3.5.3 Langrenn / skiskyting

Det er lysløyper i alle grender. Noen av disse er for korte og bratte for å være attraktive for

mosjonister/turgåere. På Geilo er det langrennsløyper/ rulleskiløyper som tilfredsstiller kravene til

konkurranseløyper i skiskyting på internasjonalt nivå. På lik linje med alpint er det den uorganiserte

bruken av langrennsløypene som er størst.

3.5.4 Skyting

Skyting er en av de mest utbredte idrettsaktivitetene i kommunen, særlig blant de over 17 år. Det er

flere skyteanlegg i kommunen, både innen- og utendørs. Det finnes anleggsfasiliteter for de fleste

skytedisipliner. Hovet skytebane har hatt status som hovedbane for skyting i kommunen. Denne banen

er de siste årene oppgradert med elektroniske skiver. I kommunedelplan for Geilo er området der

Geilo skytebane ligger avsatt til annet formål. Skytterlaget har imidlertid mange år igjen av

leiekontrakten for banen. Det er et ønske fra flere hold om at banen blir flyttet. Det pågår nå et arbeid

med å utrede alternative lokaliseringer for en eventuell ny bane. Næringsmiddeltilsynet har kartlagt

støyplagene fra Geilo skytebane. Det er mange som opplever aktiviteten ved Geilo skytebane som

plagsom.

3.5.5 Skøyter

Det er lengdeløpsbane med naturis i Holet. I tillegg er det periodevis en islagt flate ved Geilohallen.

Det er et aktivt lengdeløpsmiljø i Holet. Ustabilt vinterklima de siste åra har begrenset sesongens

lengde og stabilitet. Tilgang på islagte flater i nærmiljøet kan være en begrensning. Det er lansert ide

om anleggelse av skøytehall i kommunen. Et slikt anlegg er ikke styrebehandlet i noen av

idrettslagene.


8

3.5.6 Orientering

De fleste områder i kommunen er tilgjengelig på orienteringskart. På grunn av den store

byggeaktiviteten i hytteområdene er det likevel behov for å revidere flere av kartene. Det er ingen

skolegårdskart. Den organiserte orienteringsaktiviteten er svært liten. I Hemsedal og Ål har det vært et

kraftig oppsving i orienteringsmiljøet de siste åra. Hol IL har hatt stor suksess med et Topptur

orienteringsopplegg.

3.5.7 Friidrett

Det er friidrettsbane i Holet og delanlegg for friidrett på Geilo. Anlegget i Holet er det eldste/dårligste.

Begge anlegg er lite brukt. Det er for tiden liten aktivitet i fridrettsgruppa

3.5.8 Fotball

Fotball er den organiserte idrettsaktiviteten som aktiviserer flest personer i kommunen. Det er

grusbaner i alle grender. I tillegg er det kunstgressbane på Geilo. Kunstgressbanen er 11 år gammel.

Estimert levetid er 10 til 15 år. Det bør startes planarbeid for rehabilitering av anlegget. Geilo IL

planlegger bygging av ballbinge ved Geilohallen. Buskerud fotballkrets anser anleggssituasjonen i Hol

som god.

3.5.9 Riding

Det finnes to ridesenter på Geilo og et i tilknytning til leirskolen i Skurdalen. Riding er en aktivitet

med økende popularitet, særlig blant jenter. I tillegg til organisert riding i tilknytning til ridesentrene er

det også en del uorganisert rideaktivitet. Det oppstår ofte konflikter mellom ryttere og

turgåere/syklister/bilister og ikke minst grunneiere. Det er opparbeidet separate stier for turriding i

Havsdalen. Flere ridestier er sterkt ønsket men vanskelig å etablere grunnet grunneiermotstand.

3.5.10 Golf

Golf er den idrettsaktiviteten som har hatt størst vekst på landsbasis de siste åra. Det er etablert en 9-

hullsbane i privat regi på Geilo. Det er et voksende golfmiljø i kommunen.

3.5.11 Svømming

Det er svømmebasseng på Geilo, i Holet og i Hovet. I tillegg er det et varmtvannsbasseng på Geilo.

Ingen av bassengene er lengre enn 12,5 meter. Bruken av bassengene er svært stor både i skoletida og

på ettermiddagen/kvelden. Bruken på kveldstid er basert på utleie til grupper. Det er ikke tilbud om

”publikumsbading” (i form av annonsert åpningstid/billettsalg) i kommunen. I stille perioder tillater de

fleste hotellene lokalbefolkningen å bruke hotellbassengene. På grunn av bassengstørrelsen har det

aldri blitt noe aktivt svømmemiljø i kommunen. På grunn av høye strømprisene er flere av bassengene

stengt i større deler av året. Dette er uheldig både for utviklingen av svømmeferdigheter og i forhold til

økt inaktivitet. Svømming er en aktivitet som appellerer til de fleste – også de som ellers er inaktive.

Svømmebassenget i Hol er nylig rehabilitert for spillemidler. Aktiviteten i bassenget er svært stor.

3.5.12 Klatring

Klatremiljøet har eksistert i en rekke år og har i de senere årene hatt en betydelig rekruttering. Det er

gitt ut bok med klatrebeskrivelser for ruter i Hol samt etablert flere ruter med fast sikring. Det bør

arbeides med å sikre klatretilbudet gjennom avtaler med grunneiere. Tilbudet innen innendørsklatring

utgjøres av en privat låve innredet med klatretak. Klubben har prosjektert bygging av ny klatrevegg

som tilbygg til Geilo samfunnshus eller Geilohallen.

3.5.13 Hallidretter (håndball, volleyball, basket, badminton, innebandy, turn)

Det er én idrettshall i kommunen. Hallen er fullbelagt på hverdagene i vinterhalvåret. I helgene og i

sommerhalvåret er det noe ledig kapasitet. Med unntak av håndball er det mulig, med tilpassninger, å

drive de fleste andre innendørsaktivitetene i gymsalene på skolene. Det er et aktivt håndballmiljø i

kommunen der aktiviteten er økende. Det er fra flere holdt meldt inn behov for økt hallkapasitet på

Geilo.


9

3.5.14 Motorsport

Det er en snøskuterbane på Geilo og i Dagali, men framtida for banen på Geilo er usikker. Det finnes

anlegg for motorsport i Dagali. Dette er en aktivitet som er populær, særlig blant tenåringsgutter og

unge menn. Mange av de som er interessert i motorsport er lite interessert i andre idrettsaktiviteter. Det

bør arbeides med utvidet areal til motoraktivitet i kommuneplanens arealdel. På nasjonalt nivå kan det

bli åpnet for etablering av faste turtraseer for fri snøskuterkjøring. Det vil da være naturlig å vurdere

dette nærmere her i kommunen.

3.5.15 Aerobic/spinning/styrketrening Det er to kommersielle treningssenter i kommunen. Tilstrømmingen av kunder er stor. I tillegg finnes

det noen ”private” grupper som holder til i gymsalene. I idrettshallen er det et styrketreningsrom som

nyttes mye av NTG. Det er en generell trend i samfunnet at oppslutningen om kommersielle

treningstilbud øker. Årsakene til dette er flere; - aktivitetstilbudet oppfattes som mer attraktivt,

aktiviteten oppleves som sosial, men er likevel uforpliktende i forhold til for eksempel dugnadsinnsats

og frammøte, og folk er villig til å bruke penger på eget velvære.

3.5.16 Barneidrett/Allidrett

Med barneidrett menes idrettsaktivitet fram til og med barnet er 12 år. Norges Idrettsforbund har

utarbeidet egne bestemmelser for barneidrett. I barneidrettsbestemmelsene heter det blant annet:

Barneidretten skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske,

psykiske og sosiale utvikling, og gi en opplæring og innføring i flere idretter. Dersom det tilrettelegges for

organisert aktivitet for barn under 5 år, bør hvert barn være sammen med en voksen. I aldersgruppa 5-7 år skal

tilbudet bestå av lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare

egenskaper. Når barna blir 8-9 år skal de få tilbud om allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i

flere forskjellige idretter. Over denne toårsperioden bør barna få innføring i flere ulike idretters grunnteknikker,

samtidig som de får tid til å øve seg tilstrekkelig. Når barna blir 10-12 år skal de fortsatt ha allsidige aktiviteter,

men kan nå konsentrere seg om en eller flere idretter etter eget ønske. I løpet av perioden 8-12 år bør barna ha

stiftet bekjentskap med de idretter som drives i lag som barna naturlig sogner til. For førskolebarn og barn opp

til og med 4. klasse skal idrettsopplæringa organiseres i en egen barneidrettsgruppe. Tilbudet må ikke bli en

belastning i form av for mange treningsdager per uke. Dette må ses i sammenheng med det totale tilbudet til

barn i et lokalmiljø (kor, 4H, speider, musikk- og kulturskole).

Med allidrett menes organisert aktivitet i flere forskjellige idretter for ungdom og voksne. Det finnes

noe tilbud om allidrett i kommunen, men det er grunn til å tro at et slikt tilbud vil kunne appellere til

de som ønsker å være fysisk aktive, men som ikke vil drive med konkurranseidrett. Vi vet at frafallet i

ungdomsidretten er stort. Det er grunn til å tro at kravet til trening og annen oppfølging dreper

idrettsgleden hos mange. Geilo IL arbeider med tilsettelse av sportslig leder og er i gang med

etablering av allidrettsgrupper.

3.5.17 Leikeplasser

Godt tilrettelagte leikeplasser er en god vei inn i aktivitet. Gjennom arealplanarbeidet må behovet for

leikeplasser og grøntstruktur ivaretas. Det finnes en rekke leikeplasser i kommunen.

Leikeplassnemnda som besørget rehabilitering ble lagt ned i 2003. Denne ordningen bør innføres på

nytt med midler til rehabilitering og utvikling av leikeplasser. Ved stor boligtetthet bør leikeplassene

oppgraderes til nærmiljøanlegg. Organisering av og rutiner for leikeplassnemnda fastsettes

administrativt.

3.5.18 Friskliv

Frisklivssentralen har vært gjennomført i en partnerskapsavtale med fylkeskommunen og Ål

kommune. Sentralen skal sikre oppfølgingstilbud for satsningsområdene i St. melding nr 16:”Resept

for et sunnere Norge” fysisk aktivitet, ernæring, tobakk, og ruseforebyggende arbeid. En viktig

oppgave i Frisklivssentralens regi er lavterskeltilbud rettet primært mot brukere som får resept av lege,

fysioterapeut eller andre. Imidlertid er det mange deltagere som fortsetter i treningsgruppene også etter

resept perioden. Sentralen dekker dermed et lavterskel aktivitetstilbud for voksne i fritid.


10

3.5.19 Friluftsliv I Hol kommune er det svært gode muligheter for et aktivt friluftsliv hele

året. De gode mulighetene for friluftsliv er et viktig argument for

bosetting i kommunen. I tillegg er friluftsmulighetene et viktig

reiselivsprodukt. De store fjellområdene gir mulighet til å oppleve

uberørt natur. Samtidig er det gjort mye for å legge til rette for bruk av

naturen. Stier er opparbeidet og merka, og skiløyper blir preparert. Totalt

finnes det 383 kilometer med merka turstier og 524 kilometer med

skiløyper i kommunen. På grunn av den store hyttebygginga er det

imidlertid fare for at mange løyper mister noe av sin opplevelsesverdi

fordi bebyggelsen omkranser løypene og brøyta veger må følges eller

krysses.

På grunn av det omfanget friluftslivet har i Hol kommune er det

utarbeidet en egen kommunedelplan for stier og løyper (vedtatt av kommunestyret i mars 2002). Sti-

og løypeplanen er en delplan til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet.

3.5.20 Kiteing

De geografiske forholdene gjør Hol kommune til en av landets beste

kommuner for kitesport. Sporten er relativt ny, og opplever en rask vekst

i antall utøvere. Aktiviteten danner en rekrutteringsarena for unge inn i

friluftslivet og bør støttes i denne rollen. Det er ingen særskilte

anleggsbehov men sporten er arealkrevende. Spesielt interessante

områder for sporten faller sammen med kommunens nasjonalpark

områder. Det er vesentlig at det ved utarbeidelse av verneforskrifter tas

høyde for lokal bruk av naturområdene.

3.5.21 Adkomstpunkter til naturopplevelser

Definisjon: En adkomst kan bestå av parkering, benker, informasjon, avfallskontainere, toaletter og

eventuelt andre fasiliteter. Nærhet til aktivitetsanlegg som skileik, badeplass, el.l og kollektivtransport

er viktig, men ikke alltid mulig. Mange adkomstpunkter har stort utviklingspotensial.

Parkeringsplasser kan i større grad utvikles til flerbruksområder, i tilknytning til leirsteder,

fiskeplasser, skileikområder, m.m. De kan få bedre terrengutforming, beplantning og møblering, og

kan i større grad inneholde informasjon om områder, rettigheter og plikter, om natur, kultur og

historie, spre gode holdninger, m.m. Adkomstpunktene er ofte utgangspunkt for skoler, barnehager og

andre større grupper når de skal ut i naturen, og ofte skal de ikke så langt fra adkomstpunktet.

3.5.22 Oppsummering

En oversikt over alle idretts- og friluftslivsanlegg i kommunen framkommer av vedlagte utskrift, 9.3

fra Kulturdepartementets Register for Idrettsanlegg og Spillemiddelsøknader (KRISS).

Anleggssituasjonen totalt sett er god. Vi har mange anlegg og de fleste er godt vedlikeholdt. Det er

viktig at minimum ett anlegg innenfor hver særidrett tilfredsstiller de krav om er stilt for å kunne

gjennomføre konkurranser av en naturlig størrelse sett i forhold til den utbredelsen idretten har i

kommunen. Tilretteleggingen for funksjonshemmede kan bli bedre ved mange anlegg.

Aktiviteten er stor, men det er grunn til å se nærmere på det tilbudet som gis til de yngste (barneidrett).

Frafallet i ungdomsidretten og den økende inaktiviteten i befolkningen generelt er også forhold som

det er viktig å ta tak i.


11

4 Behovsvurdering Behovsvurderingen baserer seg på innspill fra lag og organisasjoner, samt på de behov Hol kommune

selv har. Behovene er kartlagt både på kort sikt (1-4 år) og lang sikt (5-12 år). Den kortsiktige

behovsvurderinga er forsøkt gjort så konkret og reell som mulig. Det er viktig at planenes målsettinger

og handlingsprogram tar utgangspunkt i reelle behov og ikke bare ønsker.

4.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen er avgjørende når behovet for idretts- og friluftslivsanlegg skal vurderes.

Antall anlegg i kommunen må ses i sammenheng med antall innbyggere og turisttilstrømmingen.

1992 0-9 år 10-19 år 20-69 år Over 70 år TOTALT

Hovet 65 69 329 99 562

Holet 89 102 466 132 789

Geilo 343 356 1813 319 2876

Skurdalen 40 29 154 48 271

Dagali 29 26 94 30 179

TOTALT 567 582 2901 628 4678 Tabellen viser antall innbyggere fordelt på aldersgrupper og bosted i 1992.


Hovet 59 59 316 75 509

Holet 95 90 442 120 747

Geilo 340 348 1871 379 2938

Skurdalen 21 35 155 23 234

Dagali 10 36 94 17 157

TOTALT 525 568 2879 614 4586 Tabellen viser antall innbyggere fordelt på alder og bosted i 2002


Hovet 54 65 318 70 507

Holet 86 95 465 116 762

Geilo 339 340 1784 359 2822

Skurdalen 27 23 149 26 225

Dagali 9 23 99 16 147

TOTALT 515 546 2815 587 4463 Tabellen viser antall innbyggere fordelt på alder og bosted i 2007

Prognose 2010 2015 2020

Lav nasjonal vekst 4544 4495 4466

Middels nasjonal vekst 4591 4619 4678

Høy nasjonal vekst 4633 4760 4927

Lav mobilitet 4599 4652 4733

Høy mobilitet 4564 4579 4627

Ingen flytting 4549 4546 4537 Tabellen viser Statistisk Sentralbyrås prognose for folketallsutviklingen i 2010,2015 og 2020.

Både befolkningsstatistikken for 1992, 2002og 2007, samt prognosene for 2010,2015 og 2020 viser at

det er liten endring i folketallet i Hol kommune. Ser en på detaljene er det en svak nedgang i grendene,

mens det er en større nedgang på Geilo.


12

Vi kan ikke bare ta hensyn til egne innbyggere når vi vurdere behovet for idretts- og friluftslivsanlegg.

De mange turistene er aktive brukere særlig av friluftslivsanleggene. I kommuneplanen er det lagt opp

til bygging av mange nye gjestesenger, både ”varme” (utleiesenger) og ”kalde” (selveier).

4.2 Medlemsutvikling Lag/organisasjon 1994 1998 2002 2007 Endring

1994-2002

Endring

1998-2002

Endring

2002-2007

Skurdalen og Dagali skytterlag 117 87 112 74 -4,3% +28,7% -33,9%

Skurdalen og Dagali pistolklubb 50 35 33 22 -34,0% -5,7% -33,3%

Hovet og Hol skytterlag 239 255 270 280 +13,0% +5,9% 3,7%

Øystre Hol pistolklubb - - - 29

Geilo Skytterlag 136 160 233 271 +71,3% +45,6% 16,3%

Skurdalen IL 112 103 86 111 -23,2% -16,5% 29,1%

Hol IL 350 373 421 409 +20,3% +12,7% -2,9%

Geilo IL 836 1080 1217 1285 +45,6% +12,7% 5,6%

Krik, Hovet - - - 38

Øystre Hol Jeger- og fiskeforening 161 151 148 160 -8,1% -6,6% 8,1%

Geilo Jeger- og fiskeforening 200 253 238 226 +19,0% -5,9% 5%

Haugastøl Jeger- og fiskeforening 120 129 225 275

Geilo klatreklubb - - - 49

Hallingdal karateklubb avd Geilo - - 15- 21

Hallingskarvet kiteklubb - - - 42

Geilo motorklubb - - - 20 Tabellen viser utviklinga i medlemstall i perioden 1994-1998-2002-2007 (Antall medlemmer og prosentvis endring)

Totalt sett er det en liten reduksjon i medlemsmassen på etablerte organisasjoner. Det er store

forskjeller mellom organisasjonene. Nyetablerte organisasjoner trekker den totale medlemsmassen

over nivået fra 2002.

4.3 Kommunale tilskudd og spillemidler Tilskuddstype Årlig gj.s 1994-97 Årlig gj.s 1998-02 Årlig gj.s 2003-07

Kommunale investeringer 460 280

Kommunale anleggstilskudd

(nyanlegg/rehab)

690 756 300

Kommunale aktivitetstilskudd 190 261 260

Kommunale drifts- og vedlikeholdstilskudd

anlegg

188 259 320

Spillemidler 690 930 620

SUM for planperioden 1758 2666 1780 Tabellen viser hvor mye som er brukt av kommunale og statlige midler i gjennomsnitt per år til idrettsanlegg. I tillegg kommer idrettslagas

egenkapital og egeninnsats. Tall i 1000 kroner

Det ble brukt vesentlig mer kommunale midler til idrett i perioden 1998-2002, sammenlignet med

perioden 2003 - 2007.


13

4.4 ”Generelt” Det er sterke holdepunkter for at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv

retning. Undersøkelser viser at den store endringen i trenings- og mosjonsvaner, og livsstil, skjer i

perioden 15-25 år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Den

mest kritiske fasen er mellom 17 og 20 år, da andelen fysisk inaktive øker med 24 prosentpoeng.

(Brevik & Vaagbø, 1999).

En rekke norske og utenlandske undersøkelser viser følgende utviklingstrekk:

Barn

6-12 år

Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. En 10-12 åring sitter ca 3 timer daglig foran

fjernsyn, video eller datamaskin. Transport med bil/buss til skole, barnehage og

fritidsaktiviteter øker.

Norske 10-åringer sitter i gjennomsnitt 10 timer hver dag.

Barn som er aktive i et mangfoldig utemiljø tilegner seg teoretisk lærdom lettere, får bedre

konsentrasjonsevne og bedre motorikk enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø.

Ungdom

13-19 år

Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøving de tolv første

skoleårene.

Stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag.

Sterk reduksjon av friluftsaktiviteter

Hver femte tenåring har symptomer på muskel/skjelettplager.

Voksne

29% av de vernepliktige strøk i 1998/99 i Forsvarets kondisjonstest (3000 m løp på

maksimum 15 min).

53% av den norske befolkningen over 15 år er fysisk aktive. Utviklingen går mot at den

aktive delen blir mer aktive, samtidig som den helt inaktive gruppa blir stadig større.

Belastningslidelser koster det norske samfunnet om lag 40 milliarder kroner i året.

Fra 1960-årene fram til 1999 økte vekten på 40 årige norske menn med 9,1 kg. Tilsvarende tall for

kviner er 3,7 kg. Kun halvparten av befolkningen, også i gruppen 13 – 19 år, tilfredsstiller

minimumsanbefalingen om aktivitet i 30 minutter daglig. Til samenlikning brukte en 15 åring i

gjennomsnitt 20 timer foran PC i 2005. (Krange & Strandbu 2004, Shdir/Anderssen & Andersen

2004)


14

4.5 Friluftsliv Det er et svært godt utbygd sti- og løypenett i kommunen. I forbindelse

med utbygging av nye store hyttefelt er det viktig at det blir satt av

grøntkorridorer til stier og skiløyper og at disse blir opparbeidet. Det er

viktig med tilførselsløyper fra hytteområdene til det eksisterende sti- og

løypenettet slik at hyttefolket ikke er avhengig av bil for å komme ut på

tur. I en travel hverdag blir ”den korte løpa” viktig. Det må være både

enkelt og attraktivt å ta seg en spasertur eller sykkeltur etter middagen.

Både sykling og ridning har blitt store friluftslivsaktiviteter. Det er

behov for å tilrettelegge bedre for disse aktivitetene. Den økte

populariteten i ”nye” aktiviteter og ekstremfriluftslivet vil gjøre det

nødvendig å tenke forebygging i forhold til konflikter mellom det

klassiske friluftslivet og de nye aktivitetene. Det bør være plass til begge

deler i en kommune med så stor utstrekning som Hol. Sikring av areal til

friluftsliv må skje gjennom kommuneplanens arealdel og følges opp ved

behandling av reguleringsplaner.

På nasjonalt nivå vurderes det endringer i Lov om motorferdsel i utmark.

Dersom det blir åpnet for fri kjøring i faste turløyper vil det bli et stort

press på å etablere en slik trasé her i kommunen. En slik trase vil åpne

muligheter for aktivitet for noen, men kan sette begrensninger for andre.

Det gjelder å finne en god løsning som alle kan leve med.

Til tross for at forholdene for friluftsliv er gode, er det mange som ikke

bruker de mulighetene som finnes. Mange er uerfarne med å ferdes alene

i naturen. For at disse skal føle seg trygge, er det viktig med organiserte

friluftslivsaktiviteter.

4.6 Egenorganisert aktivitet – nærmiljøanlegg

Grei atkomst til skogsområder er et stort pluss for barn og unge i Hol. Ingen boligfelt er større enn at

litt større barn kan ta seg fram til aktivitetsområder i naturen på egenhånd. For en del barn er imidlertid

mangel på gang- og sykkelveger et problem for å kunne besøke venner. I mange av de kommunale

boligfeltene fra 1970- og 80-tallet er det leikeplasser og ballsletter som i dag ligger brakk. En

opprustning av disse aktivitetsområdene vil bidra til å legge forholdene til rett for mer egenorganisert

aktivitet. Slike områder kan også fungere som sosiale møteplasser i nabolaget. Det er ønskelig med

flere mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg inne i selve boligfeltene.

4.7 Barneidrett – allidrett – IL@skolen, friskliv

Den klare tendensen til økt inaktivitet og frafall i ungdomsidretten viser at det er behov for tiltak som

kan fange opp de som verken på egenhånd eller gjennom organisert konkurranseidrett er fysisk aktive.

For disse gruppene må det etableres lavterskeltilbud og allidrettstilbud. Et slikt tilbud kan med fordel

legges til midttimene på ungdomsskolen. Et tilbud til motorinteressert ungdom bør etableres. Det må

settes av areal i kommunale planer, men frivillige organisasjoner må drifte et slikt tiltak.

Frisklivsentralen drifter tilbud til både henviste pasienter og voksne i fritid som ønsker å delta på

lavterskel tilbud. Framover vil det være behov for å rette økt oppmerksomhet mot frisklivsarbeidet

overfor de som er inaktive. Både leger og arbeidsgivere kan bli flinkere til å markedsføre

frisklivsentralens tilbud. På den måten kan sykdom og uførhet forebygges og det offentlige vil kunne

spare store beløp til behandling og rehabilitering.

mailto:IL@skolen


15

4.8 Konkurranseidretten

Det er gode vilkår for å drive konkurranseidrett i Hol. Det finnes anlegg for de vanligste idrettene. Det

er viktig at de idrettene som har størst utbredelse har anlegg som tilfredstiller de krav som stilles for

gjennomføring av konkurranser av en viss størrelse. I de tilfeller der det er to eller flere lag som driver

med den samme aktiviteten er det viktig at de kan samarbeide om anleggsutviklingen. For

treningsaktivitet vil det som regel greie seg med et enklere anlegg. Det bør kun være et

konkurranseidrettsanlegg i hver gren i kommunen. Konkurranseanleggene bidrar også til

destinasjonsutvikling og næringsutvikling. I utviklingen av anlegg bør dette forholdet også få

konsekvenser for finansieringen.

For enkelte idretter der det er behov for kostnadskrevende spesialanlegg kan det være behov for

regionalt samarbeid. Eksempel på slike anlegg kan være kunstisbane, 25 meters svømmebasseng og

internasjonalt godkjente langrennsløyper.

4.9 Drift og vedlikehold Mange idrettslag sliter med økonomi og dugnadsinnsats for å betale løpende utgifter og holde sine

anlegg i god stand. Fra statlig hold heter det at anlegg er et offentlig ansvar, mens aktivitet er idrettens

ansvar. Det er behov for en økt kommunal finansiering av anleggene. Et godt vedlikehold sikrer gode

forhold for utøverne, og god driftsøkonomi er nødvendig for at lagene ikke skal få store

engangsutgifter til oppgradering av anlegget.

4.10 Rehabilitering En del eldre anlegg i kommunen har behov for å rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til drift

eller idrettsutøvelse. Dette er viktig for å kunne redusere driftsutgiftene eller bedre forholdene for

utøverne. Ved rehabilitering av eldre anlegg er det viktig at anleggene samtidig tilrettelegges for

funksjonshemmede.


16

4.11 Anlegg og aktivitet på regionsnivå

Det finnes forskjellige eksempler på regionale aktivitetstiltak. Hallingdal fotballklubb er et av disse.

Felles for tiltakene er behov for avklaringer rundt tilskuddsordninger, forankring og organisasjon. Det

er tatt initiativ til at idretten selv, gjennom Buskerud idrettskrets, diskuterer seg frem til løsninger på

dette. De regionale tiltakene må ansees som en utvidelse av det lokale tilbudet og ikke være en

konkurrent til dette. Finansieringen bør derfor organiseres innen idretten selv.


17

5 Målsetting

5.1 Statlige målsettinger 5.1.1 Statlig idrettspolitikk

Statens medvirkning og støtte til idretten er begrunnet med idrettens egen- og nytteverdi. Idrettens

egenverdi handler om glede, mestring og sosialt fellesskap. Nytteverdien er knyttet til

helseperspektivet. Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom

stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskudds ordninger m.v.

Her er nevnt noen av de mest betydningsfulle på området:

St.meld. nr.14 (1999- 2000) Idrettsliv i endring – Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet.

St.meld. nr.39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgere livskvalitet (Friluftslivsmeldingen).

St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levevilkår for barn og unge i Norge

St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken

Handlingsplan for fysisk aktivitet – Sammen om fysisk aktivitet.

St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

St.meld. nr. 30 (2003-04) Kultur for læring.

St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - Ansvar og frihet.

St.meld.nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2005 – 2009)

Det overordnede målet for statens idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen ”idrett og fysisk

aktivitet for alle”. Visjonen innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis

mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Barn og ungdom (6-19 år) er imidlertid den høyest

prioriterte gruppa. Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og unge er derfor

prioritert. Videre satser staten på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for

egenorganisert aktivitet.

5.1.2 Statlig friluftslivspolitikk

Begrunnelsen for å ha en statlig friluftslivspolitikk er basert på helsepolitiske

og miljøpolitiske argumenter. De viktigste og grunnleggende prinsipper for

friluftsliv i Norge er nedfelt i Friluftslovens formålsparagraf:

”Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre

allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å

utøve friluftsliv som helse fremmende, trivselskapende og miljøvennlig

fritidsaktivitet bevares og fremmes.”

Formuleringen favner vidt, slik at den dekker både retten til fri ferdsel,

opphold og aktivitet i naturen og vern av naturgrunnlaget, herunder arbeidet

med å sikre områder for friluftsliv.

5.1.3 Statlig vernepolitikk

Norge har sluttet seg til den europeiske landskapskonvensjonen om å verne,

forvalte og planlegge landskap. Konvensjonen omfatter alle typer landskap:

by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Konvensjonen tar ikke sikte på å

hindre endringer, men å påvirke endringene i en ønsket retning.

Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og

der barn vokser opp. Det er viktig at dette hverdagslandskapet også ivaretar

ønsker som de fleste deler, nemlig om varierte omgivelser av høy kvalitet

som gir mulighet for rekreasjon, opplevelser og fysisk utfoldelse.


18

5.1.4 Statens politikk for helsefremmende og forebyggende arbeid

I folkehelsemeldinga ”Resept for et sunnere Norge” har Regjeringen lagt fram ni tiltak for å øke den

fysiske aktiviteten:

styrke sykkelens rolle som transportmiddel i tettstedsområder.

vurdere tiltak som kan øke aktivitetsnivået og bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skolen og i skolefritidsordningen

evaluere kvaliteten i undervisningen i kroppsøving for ulike elevgrupper med tanke på motivering for fysisk aktivitet, ferdigheter, innhold og lærerkompetanse

iverksette en systematisk utprøving av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflo-modellen, men tilpasset norske forhold og ulike klassetrinn, med sikte på

kunnskap som grunnlag for å vurdere videre arbeid

styrke informasjonen overfor skoleeiere om tilskuddsordninger som kan benyttes for å utbedre skolens anlegg for aktivitetsformål

sikre at personell i barnehager har kompetanse om bevegelse og fysisk aktivitet og helse

arbeide for at fysisk aktivitet inngår i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet

utvikle en kunnskapsbase om sammenhengen mellom livsstil, fysisk aktivitet og helse med oversikt over effektive tiltak

kultur- og kirkedepartementet vil på bakgrunn av pågående utredninger vurdere om dagens tiltak på idrettsområdet i tilstrekkelig grad også tar hensyn til folkehelseperspektivet, herunder

behovet for å tilrettelegge for aktivisering, særlig i forhold til fysisk passive.

5.1.5 Læreplanverket for grunnskolen

Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen til barn og

unge. Endringer i levesettet og fritidstilbudene, med færre innslag av allsidig fysisk aktivitet, gjør at

stadig flere bruker mindre tid til fysisk arbeid, lek, idrett og friluftsliv. Skolemiljøet må derfor

inspirere og åpne for en fysisk aktiv skolehverdag.

Barn lærer med alle sanser og gjennom å bruke kroppen aktivt. De må derfor få rikelig tid til lek og

annen fysisk aktivitet. Skolen skal så langt som råd er prøve å få til et samarbeid med foreldrene om

den fysiske fostringa av elevene. Foreldrene bør bli oppmuntret til aktivt å være sammen med barna i

lek, dans, idrett og friluftsliv.

Friluftslivet er et viktig innslag i den norske kulturen. Opplæringa skal fremme glede over fysisk

aktivitet og over det storslåtte i naturen, samt omsorgen for de utsatte delene av naturen.

Det å være fysisk aktiv er holdt fram som en svært viktig rettesnor i skolehverdagen og ellers.

I skolenes ”Virksomhetsplaner” er fysisk aktivitet ett av flere satsingsområder. Tilrettelegging for

dette i skolenes umiddelbare nærhet er avgjørende.

5.1.6 Rammeplanen for barnehager

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,

kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer

barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer,

ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med

kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt

kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp.

Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og

kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna

Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer

videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet


19

Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider

Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen

Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige

Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

5.1.7 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge gir føringer for at areal som benyttes av barn skal sikres

mot støy (ikke over 55 db), forurensning, trafikkfare og annen helsefare. Kravene gjelder også for

uregulerbare friarealer og grønne lunger (Konkretisert av Miljøverndepartementet i T-912 ”God

arealplanlegging gir bedre oppvekstmiljø”).

Barn og unge skal kunne skape egne lekemiljø i nærmiljøet som er brukbare sommer som vinter, og som gir mulighet til samhandling mellom barn, unge og voksne.

Kommunen skal skaffe fullverdig erstatning hvis felles- eller friområder som er egnet til lek, blir tatt i bruk til andre formål. Dette gjelder både regulert og uregulert område.

Kommunen skal legge vekt på et godt oppvekstmiljø i saker som gjelder boligfortetting.

5.2 Fylkeskommunale planer og intensjoner Buskeruds fylkesplan 2005-2008 gir i denne sammenheng spesielt føringer for arealdelen i forhold til

ivaretakelse av en sammenhengende grønnstruktur for friluftsliv og naturopplevelse. Buskerud

fylkeskommune har vedtatt en Sektorplan for fysisk aktivitet for perioden 2002 –2005 der det framgår

at:

Alle i Buskerud skal i sin hverdag ha gode muligheter for å utøve fysisk aktivitet og et naturvennlig friluftsliv som er helse- og trivselsfremmende.

Barn og unge skal ha et attraktivt tilbud om deltakelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i skoler, fritidsordninger, barnehager og på fritiden i sitt nærmiljø.

Det skal stimuleres og legges til rette for at voksne i alle aldre har mulighet til å være fysisk aktive.

Det skal satses på grupper av befolkningen som trenger spesiell tilrettelegging for å kunne drive fysisk aktivitet.

Det skal være mulig å drive toppidrett i Buskerud.

Det skal kunne arrangeres store nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser i Buskerud.

Det skal satses på barn og ungdom ved å legge til rette for flere nærmiljøanlegg og friluftslivsområder spesielt tilknyttet skoler og barnehager.

Grønne områder og turveinettet i tettbygde strøk skal innarbeides i arealplaner, sikres og utvikles.

Buskerud fylkeskommune ønsker å danne partnerskap med kommunene i forhold til folkehelse. Dette kan både være i forhold til barn- og unge, utvikling av IL@ skolen og

inaktive/ sykmeldte voksne ved etablering/ videreføring av frisklivssentraler.

Buskerud fylkeskommune vil avhold kurs/ konferanser slik at kompetansen i forhold til betydningen av fysisk aktivitet øker.

Buskerud fylkeskommune vil avholde kurs/ konferanser i forhold til temaet spillemidler slik at kommunene er i stand til å rettlede søkere av spillemidler.

Buskerud fylkeskommune vil avholde kurs/ konferanser for ansatte som arbeider med spesielle grupper i forhold til fysisk aktivitet.

Buskerud fylkeskommune vil avholde vinterleir og sommerleir for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Buskerud fylkeskommune vil følge kommunenes prioriteringer i forhold til tildeling av spillemidler.


20

5.3 Kommunale planer

Hol kommune har flere vedtatte planer som må ses i sammenheng med denne kommunedelplanen for

idrett og fysisk aktivitet.

I Hol kommunes kommuneplan for 2000-2012 er følgende mål og prioriteringer viktige føringer i

kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet:

God dekning av gang- og sykkelveier (…), spesielt i forhold til barn og unge.

Bruk av kommunale tilskuddsmidler innenfor prioriterte områder. Effekten av tilskuddsordningene skal evalueres for å sikre at de virker etter hensikten.

Kommunen vil videreføre arbeidet med å bidra til å utvikle kulturtilbudet i grendene som en viktig del av kommunens tilbud.

Kommunen vil gjennom arealplanen og tiltak samt samarbeid med næringslivet bidra til å utvikle Geilo som turistdestinasjon. Geilo som turistdestinasjon skal ha en god

miljøprofil.

Det skal legges spesiell vekt på forebyggende tiltak for å sikre at Geilo kan tilby et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom blant annet gjennom å opprettholde og utvikle

ungdomstilbudet på Geilo.

Kommunen vil prioritere et godt tilbud til ungdommen og ta vare på de som bor i bygdene. Det skal legges vekt på primærforebyggende arbeid og etablering av sosiale

arenaer.

Helse for barn og unge skal prioriteres og det skal utvikles et samarbeid mellom etater som har med barn og unge å gjøre. (…)

Det skal tas spesielt hensyn til barn og ungdom i planlegging og gjennomføring av fritids- og kulturtiltak. (…) Det skal etterstrebes stor grad av samarbeid mellom

kommunale tjenester og frivillige aktører innenfor oppvekstmiljø.

Alle grupper skal sikres trygghet for liv og helse gjennom støtte til forebyggende og helsefremmende tiltak. Omsorgs- og helsetjenesten i kommunen skal være innrettet

slik at den fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold.

Forebyggende helse- og omsorgsarbeid skal prioritereres.

Kommunen vil legge til rette for dagsutfart, med tilstrekkelig kapasitet for parkering for dagsturisme. Viktige turløyper/stier skal sikres. Kommunen er prinsipielt imot at

veier som er en viktig del av turløypenettet blir brøytet.

I kommuneplanenes arealdel er det utarbeidet temakart som viser viktige friluftslivsområder i

kommunen. Temakartet er også tatt med som vedlegg til denne planen. Større arealer for idretts- og

friluftsliv må avklares i kommuneplanens arealdel.

Kommunedelplan for stier og løyper er en delplan til denne planen. Sti- og løypeplanen går mer i

dybden når det gjelder status og rutiner knyttet til arbeidet med stier og løyper. I den grad det skal

søkes om spillemidler til rehabilitering av eksisterende stier/løyper eller bygging av nye, må disse

tiltakene innarbeides i denne planen. Tiltak knyttet til friluftslivsaktiviteter skal også innarbeides i

denne planen.

Oppvekstkårplanen er en tverretatlig plan for kommunens arbeid med forebyggende barne- og

ungdomsarbeid. Planen inneholder en rekke strategier og tiltak kommunen arbeider ut fra. Flere av

tiltakene i oppvekstkårplanen integreres i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet.


21

5.4 Utfordringer En av de viktigste oppgavene i årene som kommer blir å knytte ferdselsårene i sti og løypenettet sammen, og å redusere antallet fysiske hindringer/ barrierer. Et annet viktig arbeid er å forhindre

nedbygging og fragmentering av eksisterende friområder, samt de grønne tilførselsveiene/ turveiene.

I presskommuner som Hol vil økt utbygging og ulike inngrep i naturen redusere og fragmentere

utmarksarealene. På denne måten blir arealene der allemannsretten gjelder redusert. Med noen få

unntak har friluftsloven ikke hjemmel til å styre denne arealdisponeringen. Utviklingen styres

hovedsakelig gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven blir

dermed et viktig verktøy for å fremme og sikre arealgrunnlaget for friluftslivsinteressene.

Et annet skjæringspunkt ligger mellom utvikling av konkurranseanlegg, kommersielle anlegg med

reiselivsformål og lokalbefolkningens behov. Det må utformes en fordelingspolitikk for kommunale

tilskudd, og en utviklingsplan som er formet i forståelse med, og til beste for alle aktører. Graden av

kommunale bidrag må stå i forhold til hvilken betydning anlegg og tiltak har for lokalmiljøet. Man kan

for eksempel tenke seg en differensiert finansieringsordning basert på hvem målgruppene er, som vil

ivareta en forholdsmessighet mellom kommune, idrettslag og det private næringslivet. Eksempler på

finansieringskilder der anlegget har stor næringsmessig betydning er:

- Tiltaksfondet (midler til kommersielle formål) - Rammetilskudd for destinasjonsutvikling (gjennom Tiltaksfondet) - Offentlig/privat finansiering gjennom utbygger- og utbyggingsavtaler (gjennom planprosesser)

5.4.1 Hovedutfordring 1 - Arealforvaltning og finansiering

Sikre egnede og tilstrekkelig store areal for idrett og friluftsliv/rekreasjon

Skape forståelse for og vilje til investering i arealer for idrett og friluftsliv, som en vesentlig og nødvendig del av offentlig infrastruktur.

Skape forståelse for verdien av fellesgoder og gjennom dette økte investeringer gjennom offentlig-privat-samarbid (OPS), for utvikling og gjennomføring av idretts- og

friluftslivstiltak.

Bidra til økt tildeling av spillemidler til reiselivsrelaterte tiltak, gjennom dialog med Kultur- og kirkedepartementet ved idrettsavdelingen.

Sikre sammenheng mellom grønnstrukturer, veistrukturer og naturområdene, og gjennom dette øke tilgjengeligheten til arealer for friluftsliv.

Bedre beslutningsgrunnlaget for framtidig anleggs- og arealbehov for idrett og friluftsliv, som grunnlag for beslutninger om endring i arealdisponering.

Hol kommune vil øke bevisstgjøringen i organisasjonen, og i befolkningen omkring betydningen av landskap for fysisk aktivitet, helse og trivsel.


22

5.4.2 Hovedutfordring 2 - Utvikle eksisterende og nye områder og anlegg for idrett og friluftsliv.

Til attraktive møteplasser med varierte muligheter for aktivitet for alle brukere (også funksjonshemmede), og med opplevelsesverdi og estetiske kvaliteter.

I tråd med brukernes skiftende ønsker og behov for nye aktiviteter slik at aktivitetsnivået i befolkningen kan øke

Stimulere utvikling av nærmiljøanlegg i boligfelt

Rehabilitere og bygge nye anlegg for idretter som aktiviserer mange, særlig barn og unge, så som flerbrukshaller, isaktiviteter og fotball. (ridehall, utbygging av hallkapasitet Geilohall).

Rehabilitere og nyutvikle turveier, i bonære områder.

Utvikle adkomstpunkter til friluftsaktivitet til funksjonelle og attraktive områder for fysisk aktivitet og opplevelse, og som målpunkt for skoler og barnehager.

Avsette midler til rehabilitering og nyutvikling av leikeplasser og nærmiljøanlegg.

Gjennomføre standardheving på eksisterende områder og anlegg for idrett og friluftsliv til å tåle økt bruk og slitasje

5.5.1 Strategier for planperioden

Stimulere aktivitetsnivået og kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skolen og skolefritidsordningen.

Gi all ungdom i Hol mulighet til å delta på organisert fysisk aktivitet uten å måtte delta på konkurransefokusert trening.

Gi alle barn i Hol muligheten til tilbud om fysisk aktivitet som er i tråd med barneidrettsbestemmelsene til Norges Idrettsforbund.

Personer som er fysisk inaktive på grunn av sykdom, skade eller andre årsaker skal få tilbud om lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet.

Utvide antall nærmiljøanlegg i tilknytning til: skoler, bomiljøer samt ved atkomstpunkter til sti og løypenettet.

Etablere gode økonomiske rammer for drift og vedlikehold – budsjett og avtaleverk.

Ta i bruk OPS gjennom utbyggingsavtaler og utbyggeravtaler.

Sikre et godt beslutningsgrunnlag for planlegging, forvaltning og drift gjennom dialog med lag og organisasjoner, Hol idrettsråd samt relevante næringsaktører.

Gi informasjon - formidle og samordne intern og ekstern informasjon om idrett og friluftsliv – bedre befolkningens tilgang på informasjon om muligheter for idrett og friluftsliv i

kommunen.

Etablere sikringsprosjekt i Hol kommune, for sikring av arealer til idrett og friluftsliv samt utvikle samarbeidet med regionale og statlige myndigheter.

Hol kommune vil understreke den verdien som ligger i dugnadsarbeid knyttet til nærmiljøanlegg og idrettsanlegg. I tillegg til det økonomiske aspektet gir slik innsats en

tilhørighet og et ansvar for anleggene, og ikke minst er det en svært viktig sosial møteplass.

5.5.2 Strategier for anleggsutviklingen

Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og unge skal prioriteres

Anleggstyper som kan brukes av mange skal prioriteres

Anleggstyper som gir mulighet for egenorganisert aktivitet skal prioriteres

Arealplanleggingen skal minske behovet for bruk av bil.

Sikre egnede areal i umiddelbar nærhet av skolene.


23

6 Virkemidler

6.1 Statlige virkemidler 6.1.1 Spillemidler

Etter gitte kriterier gis det spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og

friluftsliv, samt nærmiljøanlegg.

Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest

mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet (egenorganisert og/eller organisert aktivitet). De

viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

Lov om pengespill

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill m.v. av 28. august

1992 nr 103 § 10:

”Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med en halvdel til

idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen.”

Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet

i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er

det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og

variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene

bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Tilskuddsordningen til nærmiljøanlegg er utvidet de siste årene. Det fokuseres sterkere på

egenorganisert virksomhet, og arenaer for denne type aktivitet. Anlegg i tilknytning til skolens

uteområde går også inn under tilskudd for nærmiljøanlegg.

Spillemidlenes totale ramme varierer fra år til år, avhengig av overskuddet fra Norsk Tipping AS.

Hovedregelen ved rehabilitering og nyanlegg, er en statlig støtte på 1/3 av byggekostnadene, begrenset

oppad til kr.700 000,-. Til større, kostnadskrevende anlegg (eks svømmehaller) er tilskuddsbeløpet

høyere. Nærmiljøanlegg får en statlig støtte på 50 %, begrenset oppad til kr. 200 000,-.

Friluftslivsanlegg får en statlig støtte på 50 %, begrenset oppad til kr. 700 000,-. Halvparten av

overskuddet fra de statlige pengespillene fordeles til idrettsformål. Norges Idrettsforbund mottar

midler som kanaliseres til aktivitet i alle ledd av den organiserte idretten. Ordningen gir et viktig

økonomisk bidrag til idrettslagenes virksomhet. Fra år 2000 ble ca 10% av spillemidlene øremerket til

lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom. Disse midlene fordeles av Hol idrettsråd.

Det er et stort etterslep på innvilgelse av spillemidler. Overskuddet fra Norsk Tipping

AS er for lite til å dekke behovet. Det kan ta flere år fra første gangs søknad til spillemidler

blir innvilget. Dette kan føre til forsinkelser i anleggsstart og at kommunens handlingsplan

ikke blir gjennomført i det tempo som er vedtatt, med mindre en løsning med mellomfinansiering blir

benyttet. Dette vil for de frivillige organisasjonene være svært kostnadskrevende og for de fleste

urealistisk.

En betydelig del av spillemidlene blir gitt som tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg,

friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg. Det gis 33% støtte til bygging og rehabilitering av ordinære

anlegg, mens det gis 50% støtte til bygging av nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg.

Kulturdepartementet har utarbeidet forskrifter og retningslinjer for tildeling av spillemidler. Nærmere

opplysninger om muligheten til å få spillemidler til utbygging av anlegg kan fås ved henvendelse til

kulturetaten.


24

6.1.2 Midler til innkjøp av utstyr

Lag og foreninger tilknyttet Norges idrettsforbund kan søke om tilskudd til konkurranse-, trenings- og

sikkerhetsutstyr. Mindre særidretter prioriteres. Maksimalt tilskudd er 1/3 av veiledende utsalgspris,

opp til et tilskudd på 100.000 kroner. Nærmere informasjon fås ved henvendelse til Norges

idrettsforbund.

6.1.3 Midler til friluftsliv

Det gis tilskudd til aktivitetsformål, stimulering, tilrettelegging med mer innenfor friluftslivet. Egen

trykksak om tilskudds- og låneordninger gis ut årlig av Miljøverndepartementet. Nærmere

opplysninger fås ved henvendelse til kommunens næringsavdeling/utmarkstekniker.

6.1.4 Midler til miljøtiltak i landbruket

Landbruksdepartementet har en egen stønadsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen omfatter

også stier, turveier og informasjonstavler. Nærmere informasjon fås ved henvendelse til kommunens

næringsavdeling.

6.2 Fylkeskommunale midler Buskerud fylkeskommune ønsker å danne partnerskap med kommunene i forhold til folkehelse. Dette

kan både være i forhold til barn- og unge, utvikling av IL@ skolen og allerede inngått avtale om

inaktive/ sykmeldte voksne ved etablering/ videreføring av frisklivssentraler.


25

6.3 Kommunale midler – driftstilskudd og spillemiddeltilskudd 6.3.1 Driftstilskudd

Det gis i dag et driftstilskudd basert på et poengsystem der antall medlemmer, arrangementer og

aktiviteter danner grunnlaget for tilskuddet. Det ytes også årlige tilskudd til klubbeide idrettsanlegg.

Beregningsgrunnlag for årlig stønadsbeløp fastsettes for det enkelte anlegg med bakgrunn i rapport.

Dette fordelingssystemet er tatt i bruk i de fleste kommuner i Norge. Systemet er avhengig av gode

rapporter fra alle tilskuddsøkere årlig. Organisasjonene mener at arbeidet med rapportene og

søknadene tar for mye tid.

Hol kommune yter tilskudd for å sikre et bredt tilbud til befolkningen. Det er derfor behov for klare

rammer, og definerte forventninger ved tildeling av tilskudd. En imøtekommelse av organisasjonenes

ønsker om forenklet byråkrati er inngåelse av partnerskapsavtaler samt større bruk av kommunens

idrettsråd.

6.3.2 Driftstilskudd aktivitet

Idrettsrådets rolle er vesentlig for en samordnet idrettsbevegelse både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Rådet mottar allerede i dag tilskuddsmidler til aktivitet gjennom idrettsbevegelsen som fordeles til

lokale lag. Det vil styrke rådets funksjon dersom også kommunale midler med samme formål fordeles

her. Rådet kan også ivareta regionalt utviklingsarbeid.

For lag og organisasjoner som ikke er tilknyttet Hol idrettsråd videreføres dagens ordning jmf vedlegg

9.5.

Navn Beløp gj.snitt Overføres til idrettsråd

Geilo IL 128500 Ja

Hol IL 54300 Ja

Skurdalen IL 5000 Ja

Hovet og Hol skytterlag 20300 Nei

Geilo skytterlag 18600 Nei

Skurdalen skytterlag 4800 Nei

Skurdalen pistolklubb 2500 Nei

Østre Hol pistolklubb 3800 Nei

KRIK – Hovet 4300 Ja

Geilo klatreklubb 7000 Ja

Hallingskarvet kiteklubb 3000 Nei

Hallingdal karateklubb 5000 Ja

Geilo mototklubb 2000 Nei

Dagali aktivitetslag 3000 Ja Organisasjoner som har mottatt driftstilskudd 2003 -2007

6.3.3 Driftstilskudd anlegg

Anleggene er vesentlige for organisasjonenes aktivitet. Bruk, vedlikehold og utvikling av anleggene er

kostbart, og avhengig av offentlige bidrag. Ulike anlegg har ulike intensjoner. For å gi mulighet for en

tydelig idrettspolitikk kan anleggene deles inn i følgende kategorier:


26

a). Nærmiljøanlegg

Kulturdepartementet har definert nærmiljøanlegg i tilknytning til spillemidlene som:

”Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller områder for egen organisert fysisk aktivitet, hovedsakelig

beliggende i tilknytting til bo- og/eller oppholdsarealer”. I dette ligger det at nærmiljøanlegg kan være

områder eller anlegg som skal være frie, allment tilgjengelige og beregnet på egen organisert fysisk

aktivitet, primært for barn og unge, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Ordinære lekeplasser

regnes ikke for nærmiljøanlegg. b). Lokalanlegg - mindre kommuneanlegg

Disse anleggene gir mulighet for idrettskonkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan. Felles

anlegg med skoler er akturellt. Grenda vil være det geografiske området et lokalanlegg dekker. c). Hovedanlegg - store kommuneanlegg

Dette er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele kommunen. Disse anleggene

dimensjoneres og utformes slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranser på kretsplan og eventuellt

for nasjonale konkurranser. Alle særidretter med stor utbredelse i kommunen skal ha et slikt anlegg.

o Fotball: Geilo stadion o Langrenn/skiskyting: Geilo skistadion o Skøyter: Hol stadion o Hallidretter: Geilohallen o Skyting: Hovet skytebane

d). Kommersielle anlegg

Anlegg som lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere

norske og internasjonale mesterskap og/eller dekker spesielle konkurranse/ treningsbehov. Anleggene

kan ha en betydelig næringsdimensjon og være sentrale i destinasjonsbygging og reiselivsvirksomhet.

Kategoriseringen gir mulighet for prioritering av tilskudd. Dette gir mulighet for politisk vektlegging

av anlegg som er vesentlige for Hol kommune. Kategori a) og b) er anlegg som i hovedsak er til for

kommunens innbyggere med spesiell vekt på barn og unge. Anleggene gir mulighet for en allsidig

idrettsaktivitet opp til et allment nivå. I kategori c) finner man anlegg med høy kvalitet for tilbud innen

spesifikke særidretter. Anlegget har stor betydning lokalt men gir også muligheter over lokalt nivå.

Anlegg i kategori d) har kvalitet og utforming på svært høyt nivå. Det finnes kun få tilsvarende anlegg

i norsk sammenheng. Anlegget er reiselivsrelatert, benyttes i markedsføring og har en vesentlig

kommersiell side.

Selv om alle anlegg i ulike sammenhenger er viktige for Hol kommune skal i hht Kommunedelplanens

strategi del anlegg i kategori a) og b) prioriteres. Prioriteringen fremgår av avtale, vedlegg 9.2

I forrige planperiode ble det gjennomført en prøveordning om driftavtale mellom Hol kommune og

Hol IL for drift av skøytebanen i Hol. Prøveprosjektet utvides til driftsavtaler med Geilo IL og Hol IL

for alle anlegg i deres eie, vedlegg 9.2. For øvrige lag og organisasjoner videreføres dagens ordning.

Driftsavtalene skal angi rammer for økonomi og aktivitet. Planperioden utgjør avtalelengde. Avtalene

skal:

Spesifisere tilskuddstørrelse

Spesifisere lagets hovedaktiviteter

Spesifisere lokalanlegg, med åpningstider og allmenn tilgjengelighet

Spesifisere eventuelle Hovedanlegg, med åpningstider og allmenn tilgjengelighet

Spesifisere eventuelle kommersielle anlegg

Angi ansvar for uorganisert aktivitet og nærmiljøanlegg i tilknytning til dette


27

Tilskuddsrammen utarbeides fra følgende faktorer:

Antall betalende medlemmer

Strømutgifter

Kommunale avgifter

Forsikring

Vedlikehold – Holte prosjekt

Utgifter til lysløyper totalt 80.000 til fordeling. Fordeles på antall løypemeter.

Navn Beløp gj.snitt Partnerskapsavtale

Hovet og Hol skytterlag 46000 Utredes i planperioden

Hol Idrettslag 90000 Ja

Skurdalen og Dagali skytterlag 8000 Nei

Geilo Idrettslag 87500 Ja

Skurdalen Idrettslag 6000 Nei Organisasjoner som har mottatt tilskudd til bygg og anlegg 2003 -2007

6.3.4 Prosjekttilskudd

I henhold til Hol kommunes retningslinjer for tilskudd til kulturformål kan det søkes om

prosjekttilskudd til tiltak som er nyskapende og som har overføringsverdi. Prosjekttilskudd innenfor

idretten vil særlig bli prioritert til prosjekter som står nevnt under ”fysisk aktivitet” i denne planens

handlingsprogram.

6.3.5 Gratis leie av kommunale bygg til trening

Hol kommune har, for å fremme befolkningens fysiske aktivitet, et prinsipp om at kommunens

innbyggere under 17 år fritt kan benytte kommunale bygg og anlegg til trening/fysisk aktivitet. Det må

betales leie når bygg eller anlegg skal brukes til konkurranser.

6.3.6 Tilskudd til leikeplasser og lite kostnadskrevende nærmiljøanlegg.

Administrasjonen delegeres myndighet til å sette ned en nemnd. Nemnden må i første omgang

gjennomgå status for eksisterende leikeplasser. Det utarbeides en utviklingsplan der hensynet til

sikkerhet har første prioritet. Ved rehabilitering av leikeplasser skal områder med høy tetthet av barn

mellom 0 – 6 år prioriteres.

6.3.7 Kommunalt tilskudd til spillemiddelprosjekter

Hol kommune har i planperioden 2008-2012 satt av kr 3.200.000,- til kommunalt tilskudd til

spillemiddelprosjekter. For å styre anleggsutviklingen i henhold til målsettingene og skape

forutsigbarhet for søkerne vil Hol kommune praktisere følgende retningslinjer for det kommunale

tilskuddet:

Prosjekt Tilskuddsandel Øvre tilskuddsramme

rehabiliteringsprosjekt 33% kr 350.000,-

nærmiljøanlegg 33% kr 200.000,-

friluftslivsanlegg 33% kr 300.000,-

Nye treings/konkurranseanlegg 20% kr 300.000,-

nye trenings/konkurranseanlegg, næringsrelatert 15%* kr 200.000,-

* Andel fra kommunal spillemiddelavsetning. Tiltaket kan i tillegg finansieres gjennom Tiltaksfond jmf kap 6.4.

Dersom en og samme søker fremlegger flere søknader skal søker prioritere disse.


28

Gjennom et nært samarbeid mellom mulige utbyggere og kommunen skal ikke de fastsatte

rammevilkårene i planens kap 6.3.7 være til hinder for at større og mer kostnadskrevende prosjekter

kan utredes. Dette gjelder både nye prosjekter, og rehabiliteringer/oppgraderinger av eksisterende

anlegg. Dersom slike utredninger – ut fra en helhetlig vurdering – anses å ha tilstrekkelig positive

virkninger i kommunen, kan rammevilkårene fravikes for gjennomføring av prosjekter.

6.4 OP – Offentlig/privat samarbeid - OPS Spesielt innen reiselivsnæringen økes fokuset på aktivitetstilbudet til destinasjonen. Av denne grunn er

Kommunedelplanene for stier og løyper samt idrett og fysisk aktivitet sentrale, ikke bare for

kommunens innbyggere, men også for næringsaktører i kommunen. Planene omhandler anlegg som

utgjør en del av fellesverdiene i kommunen. I all hovedsak har den politiske intensjon så langt i denne

sammenhengen vært hensynet til fastboende. Kommunedelplanen forsøker gjennom kategorisering av

anlegg å tydeliggjøre forholdet mellom ulike aktører for fremtiden. Det legges opp til en klarere

struktur på privat delfinansiering av anlegg med stor kommersiell verdi.

Med etablering av utbyggeravtaler sikres bidrag fra private utbyggere til investering og drift av

stier/løyper samt utvikling av idrettsanlegg i Hol kommune.

Ved bruk av Utbyggingsavtaler sikres bidrag fra private utbyggere og kommunen til å investere i

teknisk infrastruktur innen en definert reguleringsplan basert på en definert forholdsmessighet.

Størrelsen på det enkelte bidrag vil avhenge av hvor mange som berøres av plankravet.

I tillegg åpnes det for mulighet til utvidet offentlig finansiering gjennom bruk av Tiltaksfond og

Rammetilskudd for destinasjonsutvikling der den totale offentlige finansiering ikke skal overstige 33%

av anleggets spillemiddel berettigede kostnad.

6.5 Økonomiplan Formål 2008 2009 2010 2011 2012

Driftstilskudd, aktivitet 300 300 300 300 -----

Driftstilskudd, anlegg 550 550 550 550 -----

Kommunalt tilskudd SM-prosjekt 800 800 800 800 -----

Kommunal investering i SM-prosjekt 800* 400* 400* 400* -----

Kommunalt tilskudd til leikeplasser 50 50 50 50 ----- Tall i 1000 kroner.

Det kommunale driftstilskuddet til SM-prosjekt blir vedtatt/avsatt året før det søkes om spillemidler. Tallene for årene 2008-2012 er ikke eksakte, men utgjør til sammen en maksimal tilskuddsramme for denne perioden.

* 33% av spillemiddel berettiget andel av rehabilitering av Geilo samfunnshus m/ svømmebasseng og avsetning til rehabilitering av Ustedalsfjorden rundt.


29

7 Uprioritert handlingsprogram

Det uprioriterte handlingsprogrammet er basert på innkomne behov og ønsker. Det er ikke tatt stilling

til når eller om prosjektene kan gjennomføres. Ved den årlige rulleringa av det prioriterte

handlingsprogrammet er det kun prosjekter som står på det uprioriterte handlingsprogrammet som blir

vurdert. Unntak gjelder mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg som kan tas rett inn på det

prioriterte handlingsprogrammet.

7.1 Fysisk aktivitet

Ansvarlig Aktivitet Merknad Kostnad

Skolene IL@skolen Fysisk aktivitet i midttimen

Hol kommune og

idrettslaga

Prosjekt Friskliv Videreføre de erfaringene vi har fått

gjennom prosjektperioden. Hjelpe

personer som på grunn av sykdom,

ulykke eller andre årsaker er

arbeidsuføre til å mestre hverdagen

gjennom fysisk aktivitet, samt

generelt økt fysisk aktivitet i

befolkningen.

Hol idrettsråd Barneidrett Helhetlig og allsidig

barneidrettstilbud til alle barn under

12 år.

Hol idrettsråd Allidrett Helhetlig og allsidig aktivitetstilbud

uten sikte på konkurranser til alle

ungdommer.

Skolene Aktiv skoleveg

Hol kommune Åpningstid

svømmebasseng

Evaluering av åpningstider

Idrettslag/ kult. skole Jazzdans/ dans Ønsket tilbud

Idrettslaga Selvforsvar Ønsket tilbud

Idrettslaga Tennis Ønsket tilbud

Idrettslaga Klatring Ønsket tilbud

Friluftsorganisasjoner Friluftslivstiltak Ønsket tilbud

Motoraktiviteter Ønsket tilbud

Idrettslaga Basketball Ønsket tilbud

Idrettslaga Bandy Ønsket tilbud

Idrettslaga Padling Ønsket tilbud

mailto:IL@skolen


30

7.2 Nærmiljøanlegg

Ansvarlig Prosjekt Kostnad Drift

Hol kommune Nærmiljøanlegg – UR 800.000,-

Hol kommune Orienteringskart – Hovet skole 200.000,-

Geilo IL Ballbinge 400.000,-

Hol kommune/ Geilo IL Skileikanlegg – Geilo skistadion 400.000,-

Hol kommune Nærmiljøanlegg Holet skole 400.000,-

Hol kommune Nærmiljøanlegg Skurdalen Oppvekstsenter 70.000,-

Hol kommune Islagt flate Geilo 400.000,- 30.000,-

Hol kommune Orienteringskart – Holet skole 100.000,-

Hol kommune Ballbinge – Holet skole 400.000,-

Hol kommune Skileikområde – Holet skole 400.000,-

Alle Nærmiljøanlegg generelt 400.000,-

Fagerli Leriskole Fagerli skileikanlegg 400.000,-

Alle Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg 80.000,-

7.3 Ordinære anlegg

Ansvarlig Prosjekt Kostnad Drift

Skurdalen IL Rehabilitering/omlegging av bratt lysløype 160.000,-

Hovet og Hol SL Rehabilitering av Hovet skytebane/lerduebane 560.000,-

Geilo klatreklubb Klatrevegg v/ Geilo samfunnshus 1.600.000,-

Hol kommune/ Golas Rehabilitering: Ustedalsfjorden Rundt –

utbedring av trasè

1.400.000,-

Hol kommune/ Golas Rehabilitering: Heving av terskelkryssing UR

ved badeplassen

496.000,-

Hol IL Garasje/ redskapshus/ tidtakerbu 1050.000,-

Sudendalen skileikelag Utvidet lysløype 1.400.000,-

Hol kommune Rehabilitering: Svømmebasseng Geilo

samfunnshus

3.000.000,-

Geilo IL Flerbrukshall – utvidet Geilohall inkl

garasjeanlegg/ lager/ toalett

24.000.000,-

Hol kommune Rehabilitering: Svømmebasseng - Hovet 1.000.000,-

Hovet og Hol SL Lager 70.000,-

Hol kommune Rehabilitering: garderobeanlegg - Holet 250.000,-

Geilo SL Rehabilitering: Innendørsbane Geilohallen –

elektroniske skiver

600.000,-

Hol kommune/ Geilo IL Løpebane 60 meter 150.000,-

Geilo IL Rehabilitering: Utskifting av kunstgrassdekke 2.500.000,-

Geilo SL Skytebane (flere delprosjekt) 7.000.000,-

Hol kommune/ Golas Ustedalsfjorden Rundt: Kryssing av elva ved

Oldebråten/driving range

500.000,-

Geilo IL Rullestol/rulleskiløype 1 og 2. byggetrinn 2.461.000,-

Geilo IL Rullestol/rulleskiløype 3. byggetrinn 806.000,-

Geilo IL Bru/ undergang 702.000,-


31

Geilo IL Snøkanonanlegg, lysløype 4.000.000,-

Geilo IL Rulleskøytebane 1.575.000,-

Geilo ride og kjøreklubb Ridehall 15.000.000,-

Kvisla løypeområde Kvislaløypa 1 og 2. 727.000,-

Hol kommune/ Geilo IL Reguleringsplan skoleområdet 1.500.000,-

Geilo IL Ballbinge 650.000,-

Snøskuterbane/løype

Motorcross/trialbane

8 Prioritert handlingsprogram 2008

Når et prosjekt er oppført i det prioriterte handlingsprogrammet innebærer dette:

at det kan søkes om spillemidler ved førstkommende søknadsrunde

at søker kan forvente kommunalt tilskudd i henhold til handlingsprogrammet

For å komme med i det prioriterte handlingsprogramm

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet · 2020. 1. 30. · 3.2.1 Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. 3.2.2

Documents