Din bedrift 4 2013

DIN BEDRIFT

20 år1992 – 2012

04/13

Blåblått statsbudsjett - slik påvirkes du

Skatt og enkeltperson-foretak

Tjenestepensjon til gunstige vilkår

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET

WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

God jul og godt nytt år!

2 DIN BEDRIFT 2|2013

Bedriftsforbundet

Akersgt. 41

0158 Oslo

Telefon: 23 35 70 10

Telefaks: 23 35 70 11

[email protected]

http://bedriftsforbundet.no

Avdelingskontor:

Nordre gate 7

7011 Trondheim

Telefon: 23 35 70 10

Bedriftsforbundet Forsikring

Postboks 1344 Vika

0113 Oslo

Telefon: 23 35 70 20

Telefaks: 22 83 22 85

[email protected]

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Utgitt: Desember 2013

Redaksjonen avsluttet: 19. nov.

Opplag: 3000

Redaktør: Catrine Bakkan Sættem

Grafisk produksjon: DecoSign AS

www.decosign.no

Trykk: Reklamehuset Wera

Skatt og enkeltpersonforetak

– Dette bør du tenke på før årsskiftet .......................... 4

Blåblått statsbudsjett ....................................................... 6

Markedsplassen ................................................................. 8

Forbundslederen har ordet

– Vi er alle i samme båt ................................................... 9

Bedriftsforbundets klage til Europarådet ..................10

Nytt fra regionene ........................................................... 12

Vi trenger et løft for yrkesfagene. ...............................14

Innskuddspensjon for medlemmer

av Bedriftsforbundet ....................................................... 16

Bakgrunnssjekk ................................................................ 19

Planlegg arbeidstidene i julen tidlig ...........................20

Netcom .............................................................................. 22

Høytid for svindel............................................................ 24

Medlemsfordeler ............................................................. 27

Annonsering i Din Bedrift

Format Mål i mm* Pris eks mva

Rubrikk 54 x 54 Gratis for ordinære medlemmer

1/1 side 210 x 280 8 000 kr

1/2 side 200 x 132 5 000 kr

1/2 side 97x 270 5 000 kr

1/4 side 97x 132 3 000 kr

Bakside 210 x 250 10 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi.

* Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer

som retter seg mot deg som driver

en mindre bedrift. Du får dem

tilsendt ved å sende en e-post til

[email protected]

2

innholdOM BEDRIFTSFORBUNDET

Bedriftsforbundet er en interesseorganisasjon for små og mellomstore

bedrifter. Vårt mål er at det skal bli enklere å drive egen virksomhet i

Norge. Det gjør vi ved å spre kunnskap om småbedrifters betydning

og jobbe for en næringspolitikk som gir gode rammevilkår. Vi er en

partipolitisk uavhengig organisasjon, som samarbeider med alle som

ønsker en god næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter.

God næringspolitikk for oss er enklere regler, fl eksibelt arbeidsliv og

bedriftsvennlige skatter.

Bedriftsforbundet er styrt av 3000 medlemmer over hele landet.

Medlemsbedriftene er fra mange forskjellige bransjer, noe som gjør at vi

representerer et bredt mangfold av norsk næringsliv. Derfor vet vi også

hva som opptar bedrifter mest i hverdagen.

Endringer Bedriftsforbundet har medvirket til

• Satt små og mellomstore bedrifter på agendaen

• Regel- og skjemaforenklinger

• Redusert aksjekapitalkravet

• Foreldre- og fødselspenger for selvstendig næringsdrivende

• Fjerning av investeringsavgiften

• Fjerning av delingsmodellen for aksjeselskaper

Bed

rifts

forb

und

et

Ake

rsg

t. 4

1

0158

OSL

OFe

rdig

utf

ylt

bla

nket

t ka

n og

så s

end

es t

il:

Bed

rift

sfo

rbun

det

Faks

: 233

5701

1

eller

e-p

ost

: Pos

t@b

edrif

tsfo

rbun

det

.no

Visste du at:

• 99,5 prosent av alle bedrifter i

Norge har færre enn 100 ansatte

• Små og mellomstore bedrifter

sysselsetter 1.1 millioner

mennesker i Norge

• 61,3 % av alle ansatte i privat

sektor jobber små eller mellom-

store bedrifter

• Hvert tredje enkeltpersonforetak

er etablert av kvinner

• De fl este nyetablerte bedrifter

skjer innen faglig, vitenskapelig

og teknisk tjenesteyting

• 70 % av alle nyetableringer er

borte etter 5 år

BLI MED I DAG. VI GIR OSS ALDRI!

I 20 år har vi jobbet for å bedre forholdene

for deg som driver en mindre bedrift.

Årsskiftet nærmer seg med stormskritt og i denne utgaven av Din Bedrift finner du mange råd og tips som kan være nyt-tig å ha med seg før nyttår for deg som driver egen bedrift.

På side 4 og 5 skriver advokat Bård Erlend Hansen i Arntzen de Besche om hva man som innehaver av enkeltmanns-foretak bør tenke på når det gjelder skatt i forbindelse med årsskiftet.

Siden forrige utgave av Din Bedrift kom ut har landet fått en ny borgerlig regjering. Hvordan det blåblå statsbud-sjettet påvirker deg som driver næring, kan du lese mer om på side 6 og 7.

Bedriftsforbundets nye for-bundsleder, Anders Folkman, skriver på side 9 om små og mellomstore bedrifters utfor-dringer og at vi alle er i samme båt.

På side 12 og 13 kan du lese mer om Bedriftsforbundets virksomhet i region sør og øst.

Vi trenger et løft for yrkesfag-ene. Men dersom målsetningen til den nye regjeringen er å øke antall lærlingplasser, må støtte-ordningene til bedriftene bli bedre, skriver Bedriftforbun-dets næringspolitiske rådgiver Andreas Strandskog på side 14 og 15.

Siden 2010 har Bedriftsforbun-det hatt en avtale med KLP om å tilby tjenestepensjon til gunstige vilkår. Stadig flere bedrifter kontakter oss for å

øke innskuddssatsene utover minstekravet og mange har spørsmål om uførepensjon. Les mer om dette i saken fra Bedriftsforbundet Forsikring og KLP på side 16 og 17.

Som noen kanskje vet er julen høytid for svindel. Mer om hvordan du kan gardere deg mot dette på side 24.

Sammen med Din Bedrift finner du denne gang vedlagt «veileder i Selskapsrett».

Bedriftsforbundet ønsker alle sine medlemmer god lesing og god jul!

Catrine Bakkan SættemRedaktør [email protected]

20 år1992 – 2012

Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

16

4

19

10

Det har under den siste perioden vært en prioritert sak for underteg-nede og administrasjon å vokse raskt. Etter lengre tids systematisk arbeid har vi nå fått på plass to nye større kollektive grupperinger som betyr at vi får en helt ny slagkraftig nærings-politisk styrke. Dette gjør meg stolt på vegne av administra sjonen og våre medlemmer for øvrig. Vi blir defini-tivt en kraft å regne med fremover – og dere skal kunne stole på at den kontingenten dere betaler – utgjør en forskjell.

Hvis vi ser på det nylig vedtatt stats-budsjettet, så er det flere ting å glede seg over for deg som driver egen be-drift. Arveavgiften faller fra årsskiftet, noe som bør være en gla’ melding til alle familieeide bedrifter hvor genera-sjonsskifte representerer en sårbar tid. Dette er en sak Bedriftsforbundet har slåss lenge for.Videre er vi positive til at rammene i samferdselsbudsjettet økes og at beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling i Skattefunn-ordningen økes.Samtidig opplever Norge opplever en større oppgang i konkurser i år - sammenlignet med tidligere år. Dette forsterkes av følgende elementer;• Vårt kostnadsnivå har steget til

70 % over lønnsnivået i våre konkurrentland, og ligger 20 % høyere enn svenske lønninger. I tillegg har vi dobbelt så høyt sykefravær som svenskene.

• Frontfaget i lønnsdannelsen med en større andel ekstraordinært lønnsomme leverandørbransjer til oljeindustrien har drevet opp lønningene, samtidig som offentlig sektor har konkurrert om arbeidskraften og vært lønnsledende regionalt.

Dette har skapt og skaper store utfor-dringer for norsk næringsliv. Derfor vil Bedriftsforbundet kreve konkrete endringer innenfor arbeidsliv, skatt og forenkling hos den kommende regjeringen inn mot revidert nasjonal-budsjett (våren 2014).• Større lettelser i formuesskatten

– helt bortfall i løpet av 2017• Bortfall av arbeidsgiveravgiften for

lærlinger• Harmonisering av selskapsskatten

med våre nordiske naboer• Lempe på kravene for midlertidig

ansettelser• Mer fleksible arbeidstidsordninger• Legge til rette for individuelle

arbeidstidsavtaler lokalt

Regjeringen må fortsette trykket på forenklings

arbeidet, slik at de administrative kostnadene

til små og mellomstore bedrifter reduseres

ytterligere.

Dere medlemmer representerer en kraft, en unik kompetanse og store verdier som er avgjørende for den norske velferdsstatens eksistens og som norske myndigheter ikke kan se bort fra.

Mitt julegaveønske av dere er om dere kjenner noen i deres nettverk som kunne ha nytte av å bli medlem i Bedrifts for bundet? Hvis dere kjenner til noen som kan ha nytte av juridisk rådgivning (gratis per epost/telefon) gunstige forsikringsordninger for små- og mellomstore bedrifter, eller et utvalg av gunstige rabatt avtaler og kompetansehevende kurs – send oss

ditt tips på [email protected] – så ordner vi resten

Jeg føler meg trygg på at med den offensive retningen vi nå staker ut sammen med styret, vil vi kunne nå 5 000 medlemmer i løpet av 2015. Det er et naturlig siktemål. Vi vil være den mest betydningsfulle interesse-organisasjonen for små- og mellom-store bedrifter i Norge!

Om ikke lenge senker julefreden seg og alle har vi godt av å koble av sammen med familie og venner. Jeg benytter anledningen til å takke våre medlemmer, samarbeidspartnere og alle tillitsvalgte for flott innsats gjenn om 2013 – og jeg kan love at vi i Bedriftsforbundet skal jobbe for et mer levelig næringsklima for deg og dine ansatte i 2014.

Bedriftsforbundet vokser videre!

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert tals mann for mindre bedrifter i norge.

3DIN BEDRIFT 4|2013

Skatt og enkeltpersonforetak

– dette bør du tenke på

før årsskiftet

har du enkeltpersonforetak? Selv om driftsutgiftene i virksomheten er beskjedne, er det visse grep du kan gjøre

for å redusere skattebelastningen for 2013.

Tekst: Bård Erlend Hansen, senioradvokat Arntzen de Besche Advokatfirma as | [email protected]


Sparing i pensjonInnehavere av enkeltpersonforetak kan kreve fradrag i alminnelig inn tekt (og redusere beregnet person inntekt tilsvarende) for innbetalinger til pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Dette gjelder også dersom det ikke er ansatte i ditt foretak. Rammene for fradragsretten er begrenset til 4 % av beregnet personinntekt mellom 1 og 12 G (kr 84 204 – kr 1 010 448), det vil si maksimalt kr 37 050. Du kan også du kreve fradrag for innbetaling til individuell pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning. Maksimal årlig innbetaling (og der-med fradragsbeløp) er her kr 15 000. Hvis skattesatsen som varslet settes ned for neste år, blir verdien av skatte fradraget større i år.

Ved innbetaling til slike ordninger kan du dermed få fradrag for sparing til egen pensjonisttilværelse. Kostnadene med å opprette indivi-duell pensjonsordning i bank eller hos forsikringsselskap er også fra drags-berettigede.

Kjøp og salg av driftsmidlerSalg av driftsmidler før eller etter nyttår er avgjørende for om dispo-sisjonen kommer i selvan givelsen for dette året eller først til neste år. Ved gevinst kan skatten utsettes et helt år dersom du venter med salget til over årsskiftet. Dersom du selger med tap, kan du få fradraget inneværende år, dersom du rekker å gjøre det før årsskiftet. Men husk at salget må være reelt - skattemyndighetene vil kunne sette ned foten dersom dispo sisjonen utelukkende er skatte-motivert.

Ved kjøp av driftsmidler, kan det være verdt å få med seg årets av-skrivninger. Det er eieren av drifts-midlet pr. 31. desember som har rett til skattemessige avskrivninger.

Kjøper du og mottar driftsmidler før årsskiftet kan du altså få en lik-viditetsfordel i form av fradrag for avskrivninger allerede inneværende år.

VarelagervurderingerØkning av varelageret på slutten av året gir ingen umiddelbar påvirkning av skatten. Bakgrunnen er at kjøp av varer for salg ikke regnes som noen skattemessig kostnad, og gir dermed heller ikke fradragsrett. Salg eller makulering av ukurante varer (fysisk fjerning) kan derimot påvirke resultatet og dermed også skatten.

FormuesskattVerdsettelsesreglene for fast eiendom har blitt innstrammet de siste årene, men slike eiendeler nyter fremdeles godt av lavere formuesverdsettelse. Investering i fast eiendom kan derfor vurderes for å redusere formuesskatt. Men det haster; skal du nyte godt av dette må du ha kjøpt og overtatt før årsskiftet.

GenerasjonsskifteRegjeringen Solberg har foreslått å endre arveavgiften fra 2014 - det vil si for arv og gaver hvor mottakeren får rådighet over midlene 1. januar 2014. Dette tilsier som utgangspunkt at dersom du planlegger genera sjons-skifte bør du vurdere å avvente med dette til over nyttår.

Samtidig med at arveavgiften fjernes foreslår imidlertid Regjeringen også å innføre et generelt kontinuitets-prinsipp, slik at mottakeren overtar giverens skatteposisjoner, herunder også inngangsverdi. Ved senere salg av eiendelen vil da eventuell skatte-messig gevinst bli beregnet ut fra differansen mellom giverens inn-gangsverdi og salgssummen. Etter dagens regler får arvingen oppregu-lert inngangsverdien til arveavgifts-grunnlaget. Fjerning av arveavgiften

kan derfor innebære en skatte-skjerpelse, særlig ved overdragelse av eiendommer som ikke oppfyller kravet om skattefrihet (for eksem-pel utleieboliger og tomter) samt næringsvirksomhet.

Sitter du på store latente gevinster innen eiendom eller nærings virk-somhet, som arvingen senere må betale skatt av, bør du derfor vurdere å gjennomføre generasjonsskiftet før arveavgiften fjernes ved årsskiftet.

Betale restskatt nå? Viser beregningene at du vil få en stor restskatt for inntektsåret 2013, og du samtidig vil ha en nettoformue pr 31. desember 2013 som medfører formuesskatt, kan du regne på om det lønner seg å betale restskatten før nyttår. Restskatt for 2013 som du eventuelt er skyldig ved årsskiftet, gir ikke rett til fradrag som gjeld når formuen beregnes. Betaler du slik skatt, reduseres innestående i banken, og dermed grunnlaget for formuesskatt. Besparelsen må vurderes mot alternativavkastning i perioden januar-mai 2014 – det beregnes ikke renter av restskatt om den betales før 31. mai 2014.

inntekter som hører hjemme i 2014?For 2014 er skattesatsen for netto-inntekt foreslått redusert fra 28 % til 27 %. Hvis det kan argumenteres for at inntekten hører hjemme i 2014 i stedet for i 2013 oppnås derved ikke bare ett års utsettelse med inn-betaling av skatten, men også at skatten blir lavere.

5DIN BEDRIFT 4|2013

SelskapsskattenDen rødgrønne regjeringen foreslo i sitt budsjett å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 prosent til 27 prosent kun for selskaper. Skatte satsen for personer ble fore-slått uendret på 28 prosent. Den nye regjeringen foreslo i dette budsjettet at satsen på alminnelig inntekt redu seres til 27 prosent både for selskaper og personer. På den måten reduseres det norske skattenivået generelt og man vil få mer igjen for å arbeide, spare og investere.

FormuesskattDen rødgrønne regjeringen foreslo å øke bunnfradraget i formuesskatten

Blåblått statsbudsjettFredag 8. november kom regjeringen med sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet i 2014. Etter å ha fått tre uker på å gjøre endringer la vår nye finansminister, Siv Jensen (FrP, frem budsjettet. Bedriftsforbundet er fornøyd med mange enkeltsaker og synes statsbudsjettet bærer preg av å ha en næringsvennlig retning. Vi er derimot ikke fornøyd med regjeringens manglende satsning på yrkesfag og vi mener handlingsrommet i dagens økonomi tilsier at regjeringen kunne vært enda mer offensiv på skattelettelser for næringslivet.

Tekst: Næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog | [email protected]


fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Det betyr at andelen som betaler formuesskatt har blitt redusert fra 33 % i 2005 til 14 % prosent. Den nye regjeringen har beholdt dette bunnfradraget i sin tilleggs pro posi-sjon, men de har redusert satsen fra 1,1 til 1,0. Vårt primære mål er at hele skatten blir fjernet i løpet av den kommende fireårsperioden. Vi er bekymret for progresjonen til regjeringen ettersom de ikke velger å øke bunnfradraget en krone. Bedriftsforbundet vil derfor jobbe hardt for at regjeringen skal sette opp en forpliktende tempoplan for fjerning av formuesskatten over kommende fireårsperiode.

Arveavgiften Den nye regjeringen har i sitt forslag foreslått å begrave arveavgiften. Det vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte for familieeide bedrifter og er en stor forenkling for skatteytere. Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i blant annet gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid.

YrkesfagI tilleggsproposisjonen rører ikke regjeringen arbeidsgiveravgiften for lærlinger, noe vi synes er skuffende. Her har vi en jobb å gjøre for å få politikerne til å forstå at arbeidsgiver-avgiften for lærlinger fungerer som et hinder for at flere bedrifter tar inn lærlinger. Regjeringen har økt lærling-tilskuddet med 3 500 kroner, men det er fortsatt for lite og vil ikke utgjøre en stor nok forskjell. Tilleggsproposi-sjonen gir penger til et lærerløft, men vi ser ikke at dette budsjettet er med på å gi et etterlengtet yrkesfagløft.

SkattefunnBeløpsgrensen for egenutført forsk ning og utvikling i Skattefunn-ordningen økes fra 5,5 til 8 millioner

kroner. Samlet gir forslagene en bred utvidelse i Skattefunnordningen som kommer alle brukere av ordningen til gode. Dette legger til rette for mer egenutført og innkjøpt forskning og utvikling.

PermitteringerI regjeringens tilleggsproposisjon for statsbudsjettet går regjeringen inn for at bedriftene skal betale permitterte ansatte lønn i 20 dager før de går over på dagpenger. Det er en dobling fra 10 dager som det har vært til nå. Regjeringen mener at det forventes en stabil arbeids-markedssituasjon og at en forlenging av arbeidsgiverperioden vil bidra til å motvirke unødvendige permitteringer. Bedriftsforbundet er ikke enig dette og viser til at antall konkurser i Norge har økt med 8,1 % i oktober 2013, sammenlignet med samme periode i 2012. Så langt i 2013 har det vært totalt 3408 nye konkurser, noe som er 21% høyere enn i fjor.

Øvrig næringsbeskatning

Elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver (EKOMtjenester) Dagens todeling foreslås fjernet, slik at det bare blir ett inntektstillegg som settes på 4.400 kroner, uavhengig av antall tjenester som dekkes. Videre innføres et skattefritt bunnbeløp på 1.000 kroner for å dekke utgifter til andre varer og tjenester som inklu-deres i EKOM-tjenesten.

Fradrag for arbeidsreiser Det foreslås å sette et tak for fra-drags retten for reiseutgifter som vil begrense det samlede årlige skattemessige fradraget for de aller lengste arbeidsreisene. For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøks reiser til bolig i Norge eller et annet land i EØS-området bortfaller fradragsretten for den delen av reisen som er lengre enn 75.000 km.

Beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjemmet eller for frivillige organisasjoner Foreslås en økning fra 4 til 6.000 kroner.

Kilometergodtgjørelse for yrkeskjøring med privatbil Kilometergodtgjørelsen ved yrkes-kjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er forhandlet mellom staten og hoved-sammenslutningene i staten. Det betyr også at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.

Avskrivninger på maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d Det foreslås å innføre 10 prosent startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldo gruppe d. Det betyr i praksis at avskrivnings-satsen det første leveåret i drifts-midlets levetid økes fra 20 til 30 prosent.

Tautrekkingen fra sentrumspartiene er overEn uke etter at finansminister Siv Jensen la frem den borgerlige regjeringen sitt budsjettforslag, har Høyre og FrP forhandlet frem en avtale med Venstre og KrF. Denne avtalen innebar en omfordeling på 2,2 milliarder kroner i statsbudsjettet. Det innebar blant annet en mer offensiv satsning på jernbane, rever-sering av permitteringsreglene for fiskeriindustrien og satsing på tilrettelegging av vekst i næringslivet gjennom det såkalte SIVA-prosjektet.

Bedriftsforbundet er fornøyd med resultatet av forhandlingene mellom regjeringen og sentrumspartiene. Vi håper derimot at sentrumspartiene og den nye regjeringen vil bli enda mer offensiv på vegne av norsk næringsliv og små og mellomstore bedrifter til neste år. I Bedriftsfor-bundet skal vi hvert fall kjenne vår besøkelsestid og besøke regjerings-partiene og sentrumspartiene for å komme med bedriftenes krav i god tid før neste runde.

7DIN BEDRIFT 4|2013

MARKEDSplassen

Profiler deg gjennom oss. Gjør forretninger med andre medlemmer. Gi og motta gode tilbud. Tjen penger !

Markedsplassen er en tjeneste der du som medlem kan gjøre forretning med andre medlemmer. du kan markedsføre deg selv, din bedrift og dine tjenester/produkter. og du kan gi og motta spesielle tilbud fra andre medlemmer.

Slik gjør du Hvis du skal opprette en profil på deg slik at du kan markedsføre dine tjenester/produkter, må du gjøre dette:

1. Logg deg inn på Medlemsnett

2. Gå til Markedsplassen

3. Lag annonse med bilder/logo og opplysninger om din bedrift og de produktene eller tjenestene du vil profilere.

20 år1992 – 2012

www.bedriftsforbundet.no/markedsplassen

Vel hjemme etter kongress begynner jobben med å få ny giv i Bedrifts-forbundet. Utfordringene for alle oss som driver for oss selv i møtet med staten dreier seg mye om det samme:

• Tungt og tidvis motvillig byråkrati, skatter og avgifter

• Urettferdig behandling av oss som driver for oss selv mht regelvelde, sanksjoner og

• mistenkeliggjøring• Regler rundt sykemelding og

prøveansettelse som hverken tjener bedriften eller den ansatte.

Det er mange der ute som trenger Bedriftsforbundet. Vår utfordring er å gjøre de klar over hvem vi er og hva vi står for, - da kan vi vokse og med det få økt gjennomslagskraft i møtet med de som styrer landet.

Nettopp det blir det viktigste i tiden fremover. Vår dyktige admini strer-ende direktør Lars Erik Sletner skal og må få albuerom og tyngde til å sende ut det budskapet alle som driver SMB-næring vet at er rett: Vi er i samme båt!

- Det gjelder de som blir skjønnslignet fordi de er så syndige å kjøre firmabilen hjem etter dager med mer enn 12 timer.

- Det gjelder de som får gebyrer fordi ikke alle NAV sine skjemaer er fylt ut mens den sykmeldte «tar seg igjen.»

- Det gjelder de som får skatt på penger de ennå ikke har mottatt, gjerne av staten.

- De som betaler bompenger på hullete veier med upresise ferger og stengninger.

Listen er lang, men problemene felles.

Blir vi flere og sterkere kan vi få låne øre hos vår nye regjering som i alle fall sier at de forstår oss.

Vi skal: - Jobbe for at arbeidsgiveravgiften

reduseres.- Jobbe for innføring av en

karensdag. - Se til at trepartssamarbeidet i

arbeidslivet tar inn over seg at det finnes mange små bedrifter som bærer de store - og vi vil bli hørt!

- Fagbevegelsen skal ikke ha direktestyring med Stortinget slik det ofte synes å være.

Bedriftsforbundet vil ta tilbake demokratiet i næringspolitikken. De som berøres skal være med på å bestemme.

I tillegg kan vi bli bedre på innkjøp og fordeler fordi vi er flere. Det er ikke uten grunn at vi arbeider med en nordisk union der både våre svenske og danske kolleger kan vokse sammen med oss og bli svært så tydelige. Jeg håper at du i større grad skal finne ut at du ved å betale kontingenten sparer gode penger. Bedriftsforbundet er og skal være markedstilpasset som sine medlemmer. Vårt byråkrati skal ned og stemmen bli sterkere.

Det er det medlemmene vil - og vi er der for dere. Lån oss øre, lån oss stemme. Bedriftsforbundet er der for deg og din bedrift.

Forbundsleder

Vi er alle i samme båt

9DIN BEDRIFT 4|2013

Tekst: Nicolay Skarning, advokat,

Kvale advokatfirma DA | [email protected]

Illustrasjonsfoto: Drammen havn

innledningBedriftsforbundet har klaget inn den norske stat v/ Fiskeri- og Kyst-departementet til Europarådet, for brudd på organisasjonsfriheten ved 13 norske, offentlige havner. Klagen

ble sendt inn den 4. september 2013. Avgjørelse kan ventes i 2014. Saken gjelder viktige prinsipper om organ-isasjonsfrihet i Norge, dvs. retten til å velge fagforening selv eller velge å ikke være med i fagforening.

om europarådetEuroparådet er et samarbeid mellom 47 stater, og de har til formål å sikre at medlemsstatene respekterer sine

forpliktelser til å etterleve bindende standarder for menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokrati. Det er gjennom medlemsstatenes samarbeid i Europarådet at blant annet Den europeiske menneske-rettskonvensjon ble inngått, som igjen danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol1.

1 Meld. St. 20 (2010–2011)

Brudd på organisasjonsfriheten ved norske havner – Bedriftsforbundets klage til Europarådet


Bakgrunnen for klagenKlagen har sin bakgrunn i at Bedriftsforbundets medlemsbedrift Holship Norge ble ulovlig blokkert av havnearbeiderne i Drammen den 5. og 8 april i år. Grunnen var at de mente de skulle gjøre lossing og lasting, som Holships egne ansatte utførte. Senere kom krav om at Holship skulle signere Rammeavtalen for havnene, som i praksis gir havne-arbeiderne monopol på alt arbeid ved havnene. Holship har avslått dette og derfor blitt saksøkt av Norsk Tran sportarbeiderforbund i LO.

Saken ligger til behandling i Drammen tingrett, og hovedforhandling kan forventes å finne sted i første kvartal 2014. Foruten de to ulovlige blokad-ene berører saken også prinsipielle spørsmål rundt monopol på losse- og lastetjenester ved Drammen havn spesielt, men også generelt for en rekke norske havner.

Havnesaken i Drammen tingrett har medført at systemet rundt registreringsordningene for losse- og lastearbeiderne er gått nærmere etter i sømmene. Undersøkelsene har avdekket en praksis der Norsk Transportarbeiderforbund krever at de registrerte losse- og laste-arbeiderne er medlemmer av deres fagforbund, som en forutsetning for å få fast arbeid ved havnene. Dette er et såkalt closed-shop system som må antas å være i strid med grunn-leggende menneskerettigheter. Stoltenberg-II regjeringen så imidler-tid gjennom fingrene med det, og

spørsmålet er derfor hva Solberg I-regjeringen og Europarådet vil si.

Ettersom Holship Norge er en liten bedrift med begrensede ressurser, valgte Bedriftsforbundet å gi sin støtte ved å sende inn en klage til Europarådet på den norske stats brudd på den negative organ isa-sjonsfriheten. Klagen ble sendt

fra Bedriftsforbundet ved advokat Nicolay Skarning i Kvale Advokat-firma, som også repre senterer Holship.

”Jeg er optimist i forhold til hva vi kan få til. Arbeids- og organisa-sjonsmonopolet ved norske havner er modent for reformer,” sier advokat Nicola Skarning til Din Bedrift.

"Saken er prinsipiell og står om grunnleggende menneskerettigheter hva gjelder rett til selv å velge fagforening eller frihet til å stå utenfor fagforening",

sier advokat Nicolay Skarning, partner i Kvale. Kvale har på vegne av Bedriftsforbundet klaget ordningen med bare én fagforening ved norske havner, hvor alle må være medlem, inn for Europarådets sosialrettskomité.

11DIN BEDRIFT 4|2013

REGION SØR

Region Sør dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder.Vi er en aktiv region med ca. 350 medlemmer. Styret i regionen har tatt og tar initiativ til politikerprater og arrangementer for å synligjøre Bedriftsforbundet, deres tilbud og kampsaker. Vi har også ønske om å ha bedre direktedialog med medlemmene i regionen og vil fremover ta flere initiativer for å få til dette. I styret i Region Sør sitter tre kvinner og fem menn som møtes ca. 4 ganger i året på styremøter og arrangerer minimum et arrangement i hvert fylke pr. år.

Aktiviteter:Politikerprater: I de hektiske som-mermånedene før valget samlet Region Sør listekandidater i de ulike regionene fra Senterpartiet, Frem-skrittspartiet og Høyre. Felles for dem alle uavhengig av parti og farge var at de satt pris på å bli kontaktet av et forbund med medlemmer som daglig kjenner bedriftshverdagen på krop-pen. Vi hadde på forhånd fått gode utarbeidede spørreskjemaer som utfordret politikerne på viktige tema som forskuddsskatt, arveavgift og skjemavelde etc. Vi vil jobbe videre for å få på plass tettere dialog med listekandidater og andre sentrale politikere i vår region for å bygge opp kjennskap til Bedriftsforbundet og våre næringspolitiske fanesaker.

Medlemsundersøkelse: Regionen gjennomfører i disse dager en medlemsundersøkelse der vi ønsker å få svar på hva behov til medlemmene

faktisk er. Hva slags temaer på kurs er de interessert i? Hva er beste steder og tider for møter og kurs? Hvilke næringspolitiske saker ønsker medlemmene at styret spesielt skal ta tak i for regionen? Vår kanskje viktigste jobb er å ha fornøyde med-lemmer i regionen og at de anbefaler medlemskap videre til noen i sitt nettverk.

Workshop: Under Grûnderuka i Telemark og Vestfold 18. november arrang erer region Sør workshop med tema juss, forsikring og ansvar for småbedrifter. Dette er andre gang Bedriftsforbundet deltar. Sist gang oppnådde vi veldig gode tilbakemeldinger fra de fremmøtte og det resulterte i et nytt medlemskap.Vi velger å legge de fleste av våre arrangementer til større begiven-

heter ute i regionen, da vi har tro på at det gjør oss mer synlig og vi lykkes med å få tak i flere deltagere.

Fremover: Styret ønsker å invitere bedrifter til et temamøte om Bedrifts-nettverk i regi av Innovasjon Norge. Dette for å synliggjøre hvilke mulig-heter bedriftene har til å samarbeide og på den måten å stille sterkere i konkurransen om varer, utvikling og oppdrag.

Vi vil også invitere til en inspirasjons-kveld der et kommunika sjonsfirma i Tønsberg Allegro vil ta oss med inn i sosiale medias muligheter til markedsføring og gi tips om hvordan best bruke disse til. Vi vil også denne kvelden se nærmere på søkemotormarkedsføring, annonsering og analyser på nett.

nytt fra regionene

Fra venstre, Kathrine Kleveland, (Vestfold), Kåre Gunnar Fløystad (Austagder) Beate Marie dahl Eide, (Telemark), høyre side av bordet: linda C Rønningen som er styremedlem i Region SØR og Forbundsstyret, Steinar A Grønhaug som er regionleder i Region SØR. Foto: Johannes Rindal, fylkessekretær i Telemark.

Tekst: Monica Henriksen-Toset organisasjonskonsulent i Bedriftsforbundet | [email protected]


REGION ØST

Regionen består av fylkene Buskerud, Oppland, Hedmark og Østfold, og representerer i underkant av 500 medlemmer.

Bjørn Gjerstad, regionleder.

Bjørn Gjerstad har nesten 30 år bak seg som leverandør av ingeniør-tjenester til Norsk elektronikk industri, blant annet gjennom NewCad as og Cadpit as.

Han har en allsidig utdanning innen teknologi, IKT og merkantile fag, og er spesialisert innen dataassistert konstruksjon av mønsterkort og industrialisering av elektronikk.

– Ensidig satsing på olje fisk og

primærnæring er ikke bærekraftig.

norge trenger andre næringer. Alle kan jo ikke jobbe i offentlig

sektor, uttaler Gjerstad.

Han har vært tillitsvalgt i Bedrifts-forbundet siden slutten av 90-tall-et i flere roller, men har også lang erfaring med organisasjonsarbeid fra blant annet Abelia Innovasjon og Norges Skytterforbund. Gjerstad er også leder for DNU, bransjeorganisa-sjonen for de som driver med møn-sterkort i Norge, samt aktiv i lokale næringslivsforeninger. Han er opptatt av innovasjon og nyskaping, spesielt innen teknologi. Næringspolitisk er han opptatt av en mer rettferdig skatte- og avgiftspolitikk, slik at det lønner seg å drive med sunn virksom-het og skape verdier og arbeidsplas-ser. Videre sier han at - Nyskaping må stimuleres gjennom langt bedre finansordninger enn i dag. En del av oljefondet bør settes av til reell risikokapital til norske nyskapere. Politikerprat Før valget hadde Region Øst fylkes-vise møter med listekandidater, der strategien var å benytte gode lokale kontakter blant medlemmer og tillitsvalgte til å forankre en god forbindelse for tiden fremover. Etter disse samtalene har regionen et klart inntrykk av at de er velkommen til Løvebakken når de har saker det er behov for å ta opp den veien.

Aktiviteter i regionen 2013 De har gjennomført årsmøte, ett medlemsmøte, ett styremøte sentralt samt flere lokale styremøter i forbin-delse med valget og forberedelser til kongress. Regionen har store avstan-der, så telefon og e-post brukes langt mer enn fysiske møter.

Fremover Det har vært jobbet med grense-handelsproblematikk en tid, og vår søsterorganisasjon Føretagarna i Sverige har planer om å søke et Inter-regionalt prosjekt i den forbindelse. Vi skal ganske snart ha et møte med svenskene om dette. Om noen med-lemmer har erfaringer de kan dele med oss i denne saken, positive eller negative, er vi takknemlig for tilbake-meldinger. Disse kan sendes til [email protected] merket grensehandel.

REGION OSLO/ AKERSHUS

Oslo/Akershus har både fordelene og ulempene med å holde hus i Hoved staden. Det er vanskelig å finne lokale saker, slik at vi nok ofte tar opp saker som dekker hele landet.Vi hadde årsmøte i februar og vi-dere har vi så langt avholdt 8 av 10 planlagte styremøter. Temaene på disse møtene i år har vært mye Kongress, og det vil det nok også bli i 2014 da vi skal avholde neste Kongress i 2015. Disse styremøtene har vi stort sett kombinert med medlemsmøter som det da har blitt 6 av. Det har vært en stor spennvidde i temaene på disse møtene: mobilt kontor – regnskap – markedsføring – hvordan behandle ansatte - budsjettbehandling. Vi la opp til å møte alle aktuelle poli-tiske partier i løpet av vårsesongen. Det startet med Fremskrittspartiet i mars måned. Dessverre ble det vanskelig å finne møtetid med de andre etter det. Det manglet ikke på velvilje, men tid og anledning i et valgår.Samtidig så skulle vi også forberede oss for vår egen Kongress, det er hovedgrunnen til at vi ønsker i hvert fall at fremtidige Kongresser holdes på vårparten. Vår Kongress og valg i Norge vil alltid kollidere. Dette er nok et typisk hovedstadproblem. Det er her rikspolitikerne er.Styret har også jobbet med at vi skal være synlige på messer i Regionen. Dette skal vi få til fra og med 2014. Det som vi ser som viktig fremover er å holde kontakt med politikerne. Det er i møter med dem vi har mu-lighet til å påvirke. I dagens politiske system har vi nå muligheter som vi ikke har hatt på 8 år. Erfaringen vår med møtet med Fremskrittspartiet er at de var virkelig interessert i vår hverdag - så da er det opp til oss å fortelle dem om den.

Stein Mahle, regionleder.

Vi trenger et løft for yrkesfagenenær 50 prosent av alle yrkesfagelevene fullfører ikke videregående på normert tid. det i seg selv er grunn nok til å konkludere med at gårsdagens politikk for lærlinger ikke bør være morgendagens eller fremtidens. Skal frafallet hos yrkesfagelevene ned, må også bedrifter med færre ansatte ta inn flere lærlinger. Det klarer de ikke hvis ikke arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes og lærlingtilskuddet økes.

Tekst: Andreas Strandskog, næringspolitisk rådgiver i Bedriftsforbundet | [email protected]


Bedriftene trenger økonomiske incentiverHvis målsetningen til den nye regje-ringen er å øke antall lærling plasser, må støtteordningene til bedriftene bli bedre. For det er fortsatt mange lærlingplasser som kan fylles opp hos småbedriftene. En undersøkelse fra NIFU som ble gjort i 2012, viser at 81 prosent av bedriftene med 1-5 ansatte ikke har planer om å ta inn lærlinger. For bedrifter med 5-10 ansatte var det 68 prosent som ikke ønsket å ta inn lærlinger. Med andre ord er det et stort potensial for å opprette flere lærlingplasser hos små bedriftene om de politiske virke-midlene brukes riktig.

Med dagens lærlingtilskudd utbetales det et basistilskudd som bedriftene mottar hvert år per lærling på 112 729 kroner. Staten betaler deri-mot 140 000 kroner per elev for en vanlig skoleplass. Det er en for-skjell på nesten 30 000 kroner per elev. I tillegg til dette kommer arbeidsgiveravgiften som utgjør en betydelig sum i store deler av landet. Om man skulle fjerne arbeids giveravgiften for lærlinger ville det kostet 415 millioner kroner på statsbudsjettet. Det mener vi i Bedrifts forbundet er en riktig investering i norsk arbeidskraft for fremtiden.

Frafallet må reduseresI regjeringserklæringen fra Sund-vollen har den nye borgerlige regje-ringen en målsetting om 90 prosent av elevene skal fullføre videregående. Da nytter det ikke bare med et ekstra-ordinært lærerløft, men vi trenger også et kraftig yrkesfagsløft. I det kommende yrkesfagløftet bør det selv følgelig ikke bare være snakk om penger og støtteordninger til bedriftene. Bedriftsforbundet ønsker at fremtidens utdanningspolitikk for lærlinger blir mer praktiskrettet, mindre teoritungt og større mulig-

heter for å veksle mellom klasse-rommet og utplassering hos bedrift-ene i undervisningen. Men dagens store frafall skyldes i stor grad at mange elever ikke får lærling plass og må sette seg på skolebenken. Det tar motivasjonen fra mange skole trøtte ungdommer og i mange tilfeller ender det med at de faller fra.

For at fremtidens yrkesfagpolitikk skal bli vellykket og frafallet reduseres må skolehverdagen for de som går yrkes fag bli mer praktiskrettet. I tillegg må vi i større grad inkludere små bedriftene slik at det opprettes flere lærlingplasser. Det gjør man best ved å øke lærlingtilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingsplasser.

hva mener bedriftene?Knut Eidsmo er tillitsvalgt i Bedrifts-forbundet og leder en bedrift som heter Trondheim Stål. Bedriften har 45 ansatte og jobber med stål-konstruksjoner for bygg, anlegg, smelte verk, prosessindustri og alle type broer. Eidsmo har for tiden to lærlinger og har hatt lærlinger i bedriften i over 20 år.

Hvilken yrkesretning har lærlingene deres?Vi har fortiden 2 lærlinger som er fast hos oss. Vi bruker stort sett lærlinger fra lokalområdet. De tar fagbrev som platearbeider. Det betyr at de jobber med bearbeiding og bygging av stål.

Opplever du at det er en utfordring å få tak i kvalifiserte lærlinger?Ja, i høyeste grad.

Opplever du at lærlingene som kommer til dere har et godt teoretisk grunnlag fra skolen i faget deres?Nei, dessverre så gjør vi ikke. De aller fleste har et generelt svakt teo retisk grunnlag og er svake i faget de utdanner seg i. Når det er sagt så forventer jeg ikke at de er

ferdigutlært når de starter hos oss. Her skal de ha en bratt læringskurve og de får god opplæring i håndtering av maskiner og lignende.

Hva mener du må endres i yrkesfagutdanningen?Jeg skulle ønske at skolen lærte dem mer om arbeidslivet og hvilke krav en arbeidsgiver stiller til den enkelte ansatte. De fleste har lært å stille krav, men alt for mange ikke er opplyst om hvilke krav som stilles til dem på en arbeidsplass. Så jeg tror skolen må legge mer til rette for at elever er skrudd sammen forskjellig. Noen er akademiske, mens andre er glad i bruke hendene og kroppen. Dette burde man ta fatt i allerede på barneskolen. Norsk skole må tilpasse undervisningen til den enkelte og jeg savner mer praksis og tilrettelegging for de som er gode til å bruke «hendene».

Hvorfor tror du mange bedrifter kvier seg for å ta inn lærlinger?Jeg tror økonomi spiller en rolle for de mindre bedriftene. Så tror jeg ansvaret det innebærer å lære ung-dommer et fag, kan oppleves som utfordrende for mange. Man er ikke garantert at man får inn motiverte ungdommer som lærlinger. Da er det enklere å ta inn ferdigutdannede håndverkere fra utlandet enn å ta inn norske lærlinger og lære dem faget.

Hvilke incentiver tror du politikerne kan gi for at flere bedrifter kan ta inn lærlinger?Jeg tror det ville blitt noe bedre om man ga økonomiske incentiver, som å kutte arbeidsgiveravgiften og øke lærlingtilskuddet. Men det viktigste vi kan gjøre er å endre holdningen om at yrkesfag er noe negativt, men heller gi det en høyere status enn det har i dag. Bedriftene nå også bli flinkere til å samarbeide med sine yrkesskoler og opplæringskontorene.

Tabell 1.3 Anslått provenytap av å redusere arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger. Mill. kroner

Påløpt 2013 Bokført 2013 Påløpt 2014 Bokført 2014

50 pst. reduksjon 208 138 208 277

100 pst. reduksjon 415 277 415 553

Kilde: Finansdepartementet. Tabellen er sammensatt av analysebyrået, nyanalyse.


Siden 2010 har Bedriftsforbundet hatt en avtale med KLP om å tilby tjenestepensjon til gunstige vilkår.

Våre erfaringer er at lave kostnader samt raske og enkle prosesser er viktige kriterier ved valg av pensjons-leverandør for Bedriftsforbundets medlemmer. Det vi nå registrerer, er at stadig flere bedrifter kontakter oss for å øke innskuddssatsene utover minstekravet. I dag har drøyt 30 % av medlemsbedriftene innskuddssatser høyere enn 2 %.

Ut fra dagens regelverk er maks innskuddssatser:• 5 % av inntekt mellom 1G og 6G • 8 % mellom 6G og 12G. (1G = folketrygdens grunnbeløp = kr 85 245).

Den nye regjeringen har i sitt for-slag til statsbudsjett, lagt opp til at maksimalsatsene for innskudds-pensjon fra nyttår økes til:

• 7 % av lønn inntil 7,1G • 25,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G.

I tillegg ønsker stadig flere bedrifter tilbud på uførepensjon. Uførepensjon erstatter inntektstap ved uførhet - og kommer i tillegg til uførepensjon fra

Folketrygden. Nivået på utbetalingen vil være avhengig av avtalen som er inngått. KLP kan innvilge uføre-pensjon dersom man har vært minst 20 % arbeidsufør i 12 måneder.

Forvaltning Utbetalt pensjon fra en innskudds-ordning er summen av innskudd og avkastning, som utbetales over et avtalt antall år. Minimum utbe-talingstid er 10 år.

Da pensjonens størrelse er avhengig av avkastningen er det godt å vite at pengene blir forvaltet på en god måte.

I KLP plasseres pensjonsinnskuddene i indeksforvaltede fond – i tillegg er alle globale produkter valutasikret i norske kroner. Indeksforvaltning og valutasikring gir større stabilitet og forutsigbarhet i avkastningen. I tillegg gir indeks-forvaltning lave kostnader i pensjons-sparingen. Dette medfører at en større andel av pensjonsinnbetal-ingen går til sparing.Både arbeidsgiver og ansatte kan kostnadsfritt gjøre investeringsvalg og bestemme om man vil ha en offensiv eller forsiktig investerings-profil i pensjonssparingen.

I KLP kan man velge mellom fire ulike spareprofiler med automatisk nedtrapping mot pensjonsalder. I tillegg tilbyr vi en profil som er et rent pengemarkedsfond.

Innskudd, premie og kostnader gir skattefradrag for bedriften.

Flytting av pensjonsordningerDet er enkelt å flytte en innskudds-basert pensjonsavtale til KLP. I første omgang undertegner bedriften en fullmakt slik at vi kan innhente opp-lysninger fra dagens leverandør for beregning av et sammenlignbart tilbud. Dersom bedriften aksepterer tilbudet signeres en oppsigelse – og KLP håndterer resten.

Ta gjerne kontakt med oss - og vi hjelper deg med å finne den løsningen som passer best for din bedrift.

innskuddspensjon for medlemmer av Bedriftsforbundet

lov om obligatorisk tjenestepensjon (oTP) krever at bedriften betaler minst 2 % av brutto lønn i tjenestepensjon for de ansatte. Videre er det obligatorisk med innskuddsfritak – dette er en forsikring som sikrer innskudd til de ansattes pensjonskonto dersom de blir uføre. i tillegg kan bedriften kjøpe frivillige tilleggsdekninger som uførepensjon.

Tekst: Terje Kristoffersen, forsikringsrådgiver Bedriftsforbundet forsikring | [email protected]

og Harald R. Hagen, kunde og salgsleder KLP | [email protected]



Det kan lønne seg for deg og dine ansatte å ha tjeneste-pensjon i KLP

Gå inn på bedriftsforbundet.no/forsikring, så får du vite mer om den gunstige avtalen om tjenestepensjon som Bedriftsforbundet har fremforhandlet for sine medlemsbedrifter med KLP.

KLP har siden 2010 lært Bedriftsforbundets medlemmer å kjenne når det gjelder tjenestepensjon. Vi vet at dere er opptatt av:• lave kostnader• rask responstid• enkelhet

Feilansettelser koster norske bedrifter store summer hvert år, vi vil derfor råde våre medlemmer til å sjekke referanser. Ved ansettelse i visse stillinger med særlig stort ansvar og kompetansekrav er det også lurt å gjøre en såkalt bak grunnssjekk. Denne er mer omfattende og omfatter bl.a. kontroll med opplysninger angitt i CV og visse opplysninger omkring økonomiske interesser. I denne artikkelen gir vi noen råd, men vi anbefaler også å ta en titt på et hefte utarbeidet for Næringslivets sikkerhetsråd (hvor Bedriftsforbundet er en av stifterorganisasjonene). Det kan bestilles fra www.nsr-org.no/publikasjoner

ProsessenDet tar tid å gjøre en grundig sjekk. Det er derfor gjerne først når man har gjennomført intervjuer og står igjen med de mest aktuelle kandi-datene bør man også sjekke deres referanser.

Man bør opplyse om at man vil foreta kontroll og referansesjekk og inn-hente kandidaten(-es) samtykke.

Det er regler om dette bl.a. i person-opplysningsloven § 2 nr. 7. En kandidat vil normalt samtykke, og får man ikke samtykke vel så vil kandidaten normalt forstå hva det innebærer. Det er viktig å være klar over at man ikke har lov til å spørre om politisk oppfatning, religion, seksuell legning eller graviditet eller forsøke å innhente slike opplysninger på annen måte. For visse stillinger er det unntak fra forbudet mot å innhente helseopplysninger. For noen kategorier stillinger er det adgang til å innhente politiattest og/eller kredittsjekk. Kontakt oss hvis det er aktuelt å innhente slike opplysninger.

Det mest aktuelle for de fleste vil være å kontakte tidligere arbeids-givere. I slike samtaler er det aktuelt å spørre om ikke bare formelle ferdig-heter, men også holdning, samar-beidsevner, nærvær og sluttårsak. Hvilke oppgaver har vedkommende reelt sett gjort og hvordan ble disse håndtert? Hvordan var tilbakemel-dinger fra kunder? Hvordan var til-bakemeldingene fra/samarbeidet med kolleger? Man bør være bevisst på å spørre en person som har jobbet med

vedkommende. Kanskje ikke (bare) overordnede, men det kan også være aktuelt å snakke med sideordnede. Gi personen du snakker med tid til å svare før du kommer med et nytt spørsmål eller oppfølgingsspørsmål. Hvis du er for rask til å gå videre kan du gå glipp av viktig informasjon. Ikke vær redd for noen sekunders stillhet i den andre enden.

Ved lesing av CV er det viktig å stille kandidaten spørsmål om hull som ikke kan belegges med en naturlig forklaring.

Ved en bakgrunnssjekk kan kontroll med karakterutskrifter, vitnemål, osv være aktuelt. For utenlandske kandidater kan det også være aktuelt å ta kontakt med NOKUT (organ for godkjenning av utenlandsk opp-læring).

Vi anbefaler varsomhet med å benytte åpne søk på internett og i sosiale medier. Det bør i så fall fore ligge samtykke. Det er likevel problematisk da slike søk kan gi feilaktige opplysninger og kan gi opplysninger om forhold man ikke har anledning til å ta i betraktning.

Vær oppmerksom på reglene knyttet til innhenting, bruk og oppbevaring av opplysninger.

Det kan lønne seg for deg og dine ansatte å ha tjeneste-pensjon i KLP

Gå inn på bedriftsforbundet.no/forsikring, så får du vite mer om den gunstige avtalen om tjenestepensjon som Bedriftsforbundet har fremforhandlet for sine medlemsbedrifter med KLP.

KLP har siden 2010 lært Bedriftsforbundets medlemmer å kjenne når det gjelder tjenestepensjon. Vi vet at dere er opptatt av:• lave kostnader• rask responstid• enkelhet

det nærmer seg årsskifte og erfaringsvis kommer mange medlemmer til å rekruttere en eller flere nye ansatte i nærmeste fremtid.Tekst: Eirik Kollerøy, advokat i Bedriftsforbundet | [email protected]

Bakgrunns og referansesjekk ved ansettelse


Julen gir mange muligheter for mange til å slappe av, men det er også høysesong for mange. Noen tjener en stor del av sin årsomset-ning i november og desember, særlig i varehandel. For deg som planlegger å holde bedriften åpent så mye som mulig før jul er det viktig å kjenne til reglene om arbeidstid før jul, og i juletiden.

Planlegg i god tid Arbeidstakere som arbeider på ulike tider av døgnet skal ha en plan som viser når på døgnet / uken de skal arbeide. Dette er typisk i butikk og andre som arbeider individuelle tur-nus eller skift (veksler mellom arbeid tidlig og sen dag/kveld). For denne gruppen arbeidstakere skal arbeids-giver ha drøftet arbeidsplanen, og meddelt endelig resultat etter drøft-elsene, til arbeidstakernes tillitsvalgte senest to uker før iverksettelsen. Be-drifter uten tillitsvalgte kan diskutere med verneombud eller gjennomføre allmøte.I bedrifter som er bundet av tariff-avtale kan gjelde lengre varslingsfrist. For eksempel finnes det tariffavtaler som angir at arbeidsplanen skal være

drøftet og kommunisert minst fire uker i forveien. Virksomheter som er bundet av tariffavtale må undersøke hva som gjelder for dem.Uansett er det en god regel å varsle arbeidskraftsbehov og endringer så tidlig som mulig.

Åpningstider før julFaste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Dette gir mange bedrifter en ekstra mulighet til å selge mer ved å holde åpent disse søndagene. Det anbefales å lage arbeidsplaner for julebeman-ning samt drøfte/ varsle ansatte i god tid. Det sikrer at bedriften faktisk har tilgjengelig arbeidskraft, og at arbeidstakerne er motiverte for å arbeide disse søndagene og i julen. Det anbefales å avklare eventuelle lønnsspørsmål i god tid, så du ikke får unødige diskusjoner midt i julerushet, noe som kan forstyrre fokuset på jobben som skal gjøres.Lille julaften er normal arbeidsdag dersom den faller på en dag i tids-rommet mandag til og med fredag. Dersom lille julaften er på en lørdag, og julaften faller på en søndag, skal

arbeidet som hovedregel avsluttes senest kl. 18.00 på lille julaften.

Arbeidstider julaften til og med første nyttårsdagHovedregelen er at det kan holdes åpent til kl. 15.00 på julaften. For virksomheter som er bundet av tariff-avtale kan det gjelde andre regler. Arbeid etter dette klokkeslett kan bare utføres dersom vilkårene for søndagsarbeid etter arbeidsmiljø-loven er oppfylt. Dersom julaften faller på en søndag kan det holdes åpent dersom vilkårene for søndags-arbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og lov om helligdagsfred er oppfylt. For mer informasjon om adgangen til å holde bedriften åpen på søndager i henhold til arbeidsmiljøloven, se nedenfor i denne artikkelen.Første - og annen juledag og første nyttårsdag er helligdager der det som hovedregel skal være arbeidsfri. Noen virksomheter kan allikevel holde åpent på visse vilkår. Se nedenfor om søndagsarbeid, og lov om helligdags-fred.Øvrige dager i romjulen regnes som normale arbeidsdager (2013: fredag 27. og mandag 30. desember) i hen-

Planlegg arbeidstider i julen tidlig

nå er det snart jul igjen, utnytt bedriftens potensiale fullt ut og planlegg tidlig. Vet du hvor tidlig du må varsle dine ansatte om arbeidstidene før jul for at du skal ha lov til å kreve at din arbeidsplan kan kreves gjennomført? Kan du med hånda på hjertet si at du kjenner reglene for hvor lenge du har lov til å holde åpent på julaften, i romjulen og på nyttårsaften? Vet du om du har lov til å holde åpent noen søndager før jul? Tekst: Morten Bjerkhaug, advokat i Bedriftsforbundet | [email protected]


hold til reglene i arbeidsmiljøloven. I år faller nyttårsaften på en tirsdag og er ordinær arbeidsdag, men siden 1. nyttårsdag er helligdag skal arbeidet avsluttes senest klokken 18.00 på nyttårsaften (i henhold til arbeids miljøloven). Andre tidspunkter kan gjelde for virksomheter som er bundet av tariffavtale.

Ekstra lønn for å arbeide i julen, eller ikke?Vi får mange spørsmål om det er skal betales ekstra lønn eller ikke i for-bindelse med julen. I utgangspunktet skal det betales ordinær lønn etter arbeidsavtalen. Arbeidsmiljøloven gir ikke noen rett til ekstra betaling for arbeid på julaften, helligdagene eller nyttårsaften. Virksomheter som er bundet av tariffavtale kan være forpliktet til å betale tillegg til lønnen for arbeid på visse dager i forbindelse med jul (og andre helge-dager og søndager), og må lese reglene i tariffavtalen (For eksempel benevnt tillegg for arbeid på ube-kvem arbeidstid, UB- tillegg osv.). For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale er det i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å avgjøre om det skal gis tillegg til ordinær lønn eller ikke for arbeid på disse dagene, men avtalt lønn etter arbeidsavtalen må respekteres. Det er en annen sak at lokale konkurranseforhold og konkur-ranse om arbeidskraft kan medføre at det kan bli nødvendig å forhandle om eventuelle tillegg til ordinær lønn for å skaffe arbeidskraft til søndags - og helligdagsarbeid.

om vilkårene for søndagsarbeidReglene om søndagsarbeid finner du i arbeidsmiljøloven § 10-10.Kort oppsummert gjelder at det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Med helge-dag menes i denne sammenheng andre dager enn søndag, men som er helligdager, se lov om helligdagsfred § 2.Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helge-dags arbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes. Se lov-teksten for mer informasjon. Arbeids-miljøloven gir ikke eksempler på når

det kan være tillatt å arbeide søndag, men den gamle arbeidsmiljøloven av 1977 § 44 annet ledd er illustrerende som eksempler på når arbeidets art kan gjøre det nødvendig med arbeid på søn- og helgedager. Selv om lov-teksten ble endret med arbeidsmiljø-loven av 2005 var det ikke meningen å endre gjeldene praksis på dette område slik at 1977 loven fortsatt gir veiledning:a) arbeid som ikke kan drives uten

at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager,

b) vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som av hensyn til virksomhetens jevne gang må utføres på søn- eller helgedager. Slikt arbeid kan også av hensyn til annen virk-somhets jevne gang utføres på søn- eller helgedager når viktige grunner krever det,

c) arbeid som er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade,

d) vakthold og portnerarbeid,e) tilsyn med og stell av dyr,f) fast organisert transportvirksom-

het og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring samt ekspedisjon av post, telegrammer og telefonsamtaler. Med transport-virksomhet er likestilt arbeid som av hensyn til transportmidlenes drift eller reisendes behov må utføres som søn- og helgedags-arbeid,

g) arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, samt i internat som er knyttet til internatskoler, barne-hjem o.l.,

h) arbeid i herberge- og bevertnings-bedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester,

i) arbeid av politi, brannvesen, toll-vesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved rednings-sentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer,

j) arbeid ved bibliotek, teatre og an-dre forevisninger og forestillinger,

k) arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning,

l) berging og dykkerarbeid når for-holdene gjør søn- eller helgedags-arbeid nødvendig,

m) arbeid som av driftstekniske årsaker ikke kan avbrytes,

n) arbeid i jordbruk når det oppstår særlig arbeidspress,

o) tilsyn med og stell av planter,p) begrensede arbeidsoperasjoner i

bakerier som er nødvendige for at neste dags produksjon skal kunne gå normalt.»

Om forståelsen av unntaket i §10-10 (4):Avtale om arbeid på søn- og helge-dager vil skriftlig kunne avtales dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov.Det følger av forarbeidene til arbeids-miljøloven av 2005 at «særlig og tids-avgrenset behov» er ment å dekke den tidligere oppregningen i 77-loven § 45 nr.1: som listet opp:a) når det til regelmessig tilbake-

vendende tider av året oppstår særlig arbeidspress,

b) når det er oppstått uventet arbeidspress,

c) når naturhendinger, ulykkes-hendinger eller andre upåregne-lige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift,

d) når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen,

e) når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet.»

Til arbeidsmiljøloven §10-10 (5):Bestemmelsen tar sikte på arbeids-takere som etter sin religion feirer særskilte høytidsdager som ikke faller sammen med de religiøse høytids-dager her i landet.Formålet er å gi mulighet for å kunne inngå avtaler som gir disse arbeids-takerne fri de dager de etter sin religion har ønske om dette, mot opparbeiding på andre dager. Bestem-melsen omfatter alle arbeidstakere, norske som utenlandske, som tilhører trossamfunn utenfor Den norske kirke.Det er ikke noe krav om at arbeidsta-keren må dokumentere at dagen er en høytidsdag, men det er en forut-setning at retten til fridager bare gjel-der religiøse høytidsdager. Nasjonale høytidsdager faller således utenfor.


Trådløs Bedrift fra NetCom er en komplett telefoniløsning som passer for alle bedrifter, uansett størrelse. Med Trådløs Bedrift kan dere enkelt sørge for at kundene til enhver tid kommer direkte til riktig person, og dere kan selv skredder-sy og optimalisere løsningen etter bedriftens behov. Som for alle NetComs bedriftskunder med fast-prisavtale er det lik ringepris i hele Norden. For Trådløs Bedrift-kunder er dessuten internsamtaler gratis i Norge.

historien om Trådløs BedriftNetCom lanserte Trådløs Bedrift allerede i 2001. I dag er det mange tusen bedrifter som bruker Trådløs Bedrift, og tjenesten kalles med rette NetComs stolthet.

NetCom har alltid tenkt et skritt lengre enn konkurrentene. Det er var derfor mange som ristet på hodet av sats ingen.

– Det var ikke få som dro på smile-båndet da NetCom annonserte at

fremtiden ikke inneholdt fasttele-fonen. I årene som fulgte var NetCom med på å fjerne fasttelefonen fra norske arbeidsplasser.

– Trådløs Bedrift var med på å sette standard for denne typen løsning i bedriftsmarkedet, forteller Eirik Hage Grøstad, Offering Manager B2B.

Da konkurrentene så hvilken suksess NetCom hadde med Trådløs Bedrift tok det ikke lang tid før de lanserte lignende tjenester. Til tross for dette

Fremtiden er fleksibel og mobilTapte samtaler kan føre til tapte inntekter, og for en liten eller mellomstor bedrift kan hver innkommende samtale bety nye muligheter. du og dine kolleger er sikkert mye på farten i jobben – trenger dere egentlig å ha fasttelefon?

Kontaktperson: Bjørn Jetten, Ansvarlig bransjeavtaler, NetCom | [email protected]


er Trådløs Bedrift fremdeles ansett som markedets mest stabile løsning, og som den standarden konkurren-tene måler seg mot.

Trådløs Bedrift er mer enn å bare viderekoble telefonerKøordningen gjør at ingen samtaler går tapt. Funksjonen Gruppe sørger for at innkommende samtaler blir fordelt mellom ansatte, slik at det blir mindre ventemusikk med panfløyter for de som ringer. Parallellringing vil si at det kan ringe til fem personer samtidig. Det betyr at innringeren raskere får svar. Det er jo kjekt i en hektisk hverdag.

– det var ikke få som dro på smilebåndet da netCom annonserte at fremtiden

ikke inneholdt fasttelefonen.

Det automatiske sentralbordet gjør at de som ringer kan taste seg frem til riktig ansatt. Betjent sentralbord gir de som ringer personlig kunde-behandling og bedre oversikt over hvilke ansatte som er tilgjengelig. Sentralbordet åpnes i nettleseren og krever ingen installasjon.

Mobil Sekretær gjør at du selv kan bestemme når du er tilgjengelig. Her kan du også legge inn avtaler som fungerer sømløst med Outlook, og du kan i tillegg sette opp din egen VIP-liste på 10 nummer som alltid slipper igjennom. Da får innringeren beskjed om hvorfor og hvor lenge du er opptatt, og kan legge igjen en beskjed eller bli satt over til en kollega.

Det finnes en app for dette ogsåTrådløs Bedrift har Applikasjon både for Android og iPhone som fungerer som ditt eget lille lommesentral-bord. Om du er eksisterende Trådløs Bedrift-kunde kan du laste ned appen og enkelt installere det nye sentral-bordet ditt. Her kan du blant annet sette over telefonen, se tilgjengelig-heten til kollegene dine og opprette avtaler med Mobil Sekretær. Du må ikke være koblet til et trådløst nett for å bruke appen – den fungerer også over mobildatanettet.

Alt dette kan du gjøre mens du er på farten. Du er ikke avhengig av fysisk å være på kontoret for å være effektiv. Trådløs Bedrift gir deg frihet og mulighet til å være andre steder, samtidig som du får jobben gjort.Trådløs Bedrift blir kontinuerlig oppgradert med nye funksjoner som gjør hverdagen din enda enklere. Om det er dyrt? Nei. For Trådløs Bedrift

der alle basistjenester er inkludert koster det kun 29 kroner i måneden per bruker i bedriften.

Vil du vite mer om Trådløs Bedrift? Ta kontakt med kundesenter på 05051!

TRÅDLØS BEDRIFT Dette er noen av fordelene med Trådløs Bedrift:

• Økt effektivitet – Bedre resultater gjennom mobile ansatte.

• Økt tilgjengelighet – De ansatte er tilgjengelige uavhengig av tid og sted.

• Direkte til rett person – Bedriften unngår tapt fortjeneste ved tapte anrop.

• Trådløs Bedrift tilfører fleksibilitet – Gir mer fornøyde ansatte.

• Kostnadsbesparelse – Gratis internringing.


høytid for svindel

høytidene våre er også høytid for fakturasvindlere, kataloghaier og andre tilbud av produkter som du kanskje ikke har bruk for.

Erfaringsmessig er både kataloghaier og andre svindlere ekstra hissige i ferier og høytider. Enten bedriften har stort arbeidspress, eller lav-sesong og har tatt inn ferievikarer, blir resultatet det samme - liten tid og mulighet til kritisk gjennomgang av fakturaer og tilbud. Fakturaer som kommer i løpet av disse periodene kan derfor risikere å bli behandlet uten nødvendig kontroll, og bedriften risikerer å betale falske fakturaer eller for tilbud man ikke har bestilt.

Den som ringer gir ofte inntrykk av at du allerede har et kundeforhold til bedriften ved å velge et navn som ligner seriøse aktørers navn. Eller ved å henvise at det allerede er inngått avtale tidligere og at de skal forlenge avtalen. En annen metode som benyttes er at man «bare skal undersøke om adresse og kontakt-informasjon fortsatt er den samme». Dessuten har fakturaen gjerne kort betalingsfrist, summene kan være både store og små og du vil ha problemer med å komme i kontakt med fakturaavsenderen. Både på telefon og e-post.

Våre tips Det beste er å bestride fakturaen: Ta en kopi av fakturaen, skriv på fakturakopien at den bestrides, og send den tilbake til selskapet som fakturerte deg. Husk å skrive en begrunnelse for hvorfor du bestrider kravet. For eksempel at det ikke er inngått noen avtale, dersom du mener dette er tilfellet.

Det holder å bestride kravet én gang. Får du regning fra et inkassofirma sender du bare én kopi av brevet der du har protestert på fakturaen. Et bestridt krav kan ikke innkreves via utenrettslig inkasso.

Bedriftsforbundet har laget en liste over ting du bør være obs på i forbindelse med svindel på nett og telefon:• Ikke la deg presse til avtaler

du ikke ønsker• Får du tilbud på telefon som

«haster»?• Blir du bedt om å bekrefte per

SMS eller via internett?• Maser selgeren på deg? • Er du usikker på om tilbudet er

noe for deg?• Antar du at det er den «ekte»

telefonkatalogen? • Er det virkelig noen som truer med

å registrere ett domene som ligner på ditt firmanavn?

Si nei og be om få et skriftlig tilbud sendt på e-post. Si at du tar kontakt dersom du er interessert.

Slå opp avsender på internett. Bruk for eksempel Google. Da ser du hvilke treff du får.

Husk at: • Aksept av tilbud medfører avtale• Ikke trykk på lenker eller svar på

sms / e-post som blir sendt til deg – dette kan medføre at du aksepterer et tilbud

• Vær ekstra varsom / skeptisk dersom noen vil ta lydopptak av samtalen – ønsker du virkelig å bestille noe? Og var det dette du ble presentert i begynnelsen av telefonsamtalen? – I en del tilfeller er det ikke det.

• Mange avtaler er løpende, det vil si de må aktivt sies opp, så vær obs på oppsigelsesfrister

• Muntlig avtale er like bindende som skriftlig

• Sentralbordansatte og administrasjonsmedarbeidere er de som oftest svarer på bedriftens telefoner - instruer disse om at de ikke skal inngå avtaler på vegne av bedriften

• Si opp skriftlig alle avtaler du har inngått men som du ikke skal ha - da unngår du nye krav

Kjøp bare det du har bruk for – ikke bli lurt. For mer informasjon om hvordan du kan løse problemet hvis du er utsatt for dette, sjekk dette selvhjelpsverktøyet: www.varslingslisten.no


ToRGET

Skisser - Fargesetting

Mønster - Konstruksjon

Gradering - Målskjema

kompetansesenter innenforkonstruksjons- og fresetjenester.

former - modeller - prototyper ettermaskinering av støpegods

www.molstad.no

Årets julebord på Island?

Pakk ko�erten - resten ordner vi!Kontakt oss for tilbud.

Landsyn.noIslandspesialist

Hagen 39, 2150 ÅrnesTlf.: +4763918674 - [email protected]

Beddingen 14, N-7014 Trondheim, NorwayTel.: +47 922 97 153 [email protected]

www.nidarosprofil.no

Alt innen reklameartikler!- strøartikler - gaver - kickoffprodukter - tekstiler, caps, bags etc.

Entreprenør eller eiendomsutvikler?

www.dittnyebyggeland.no [email protected] Tlf. 90586963

Vi åpner dører til produsen-ter av høykvalitets byggemateriell i Estland – Ditt Nye Byggeland!

Si ja jeg vil!Motiverte ansatte gir bedre omdømme...Invitasjon til Rogaland 5. februar 2014

Foredragsholder Hans Ellingsen (54) guider deg gjennom vinnerteknikker der du finner frem til din egen godfølelse slik at du blir en vinner som vil... - i stedet for én som bare må...

Billetter: www.billettservice.no - 815 33 133Mer informasjon: www.hansellingsen.no

Norsk og internasjonal skatterådgivning

www.knutolsen.com

Tlf.: 99 48 53 75 E-mail:[email protected]


Din Bedrift blir laget av oss!

T: 35 95 36 50 E: [email protected] www.decosign.no

DECOsign og Reklamehuset Wera har et nært samarbeid og tilbyr alt av reklamebyrå tjenester og profileringsartikler. Med fem designere,

to tekstforfattere, tre prosjektledere og et helt trykkeri med i bandet, er vi sikre på at vi skal kunne løse ethvert profileringsønske.

ToRGET

Annonsering i Din BedriftFormat Mål i mm* Pris eks mva

Rubrikk 54 x 54 Gratis for ordinære medlemmer,

750 kr for andre

1/1 side 210 x 280 8 000 kr

1/2 side 200 x 132 5 000 kr

1/2 side 97x 270 5 000 kr

1/4 side 97x 132 3 000 kr

Bakside 210 x 250 10 000 kr

Miniforetak.noHjelp og inspirasjon til de minste foretakeneGod og enkel informasjon om drift og økonomi i små foretak

Pål Stavrum Gründer og redaktør

GRATIS

Det starter med å kontakte oss:

www.connecto.no

Spesialisert på salg av mellomstore bedrifter

Telefon 22 83 04 00 - [email protected]

Markiser

Persienner Plaza

Screen

Profesjonell solskjerming

Tel: 63 89 32 89- [email protected]

Inn

ve

nd

ig o

g u

tve

nd

ig

det du trives med- der du trives

Størst og best på treartikler for tur !


Visma Anbudsvarsel hjelper deg til å finne muligheter i din bransje.Kontakt oss på 4000 6814 eller [email protected] for mer info.

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris.Mer informasjon/kontakt: www.forvalt.no/bf

Europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner iåret, mot normalt 645 kroner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reiseforsikring for kortholder med familie m.m.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: [email protected]

NetCom gir 10–25% rabatt på mobiltelefoni.Mer informasjon/kontakt: [email protected]

Avis gir faste rabatterte priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge.Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Ventelo tilbyr gunstige medlemspriser, hvor du kan spare inntil 2.880,- per mobilt abonnement per år, eller få inntil 50 % rabatt på ditt mobil abonnement.Ventelo har suveren dekning og markedets beste mobile bedriftsnett løsning.Ta kontakt med [email protected] for å få et godt tilbud.

Esso tilbyr 55 øre/l i avslag på bensin og 60 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask. Du kan også få firmakort og ansattkort.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: [email protected]

Esso Energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings-olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter.Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings-olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.Mer informasjon/kontakt: ESSO Energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: [email protected]

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sortiment innen kontor og datamateriell, emballasje og storhusholdningsartikler. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Østfold Internet gir 25 prosent rabatt på publiseringsverktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning. Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: [email protected]

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services. Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial-tilbud. www.swedbank.no

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonnement på Dine Penger.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: [email protected], [email protected]

Easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder-søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år.Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på [email protected] eller telefon 928 04 172.

MedlemsfordelerVi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter.

Mer informasjon: bedriftsforbundet.no/medlemsgoder


BBLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

20 år1992 – 2012

savner du noe fra oss?Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedrifts forbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer. Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til [email protected]

Gratis annonser i din BedriftØnsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer? På Torget kan du annonsere gratis. Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig. Kontakt [email protected]

Bruk fordelene!Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk rådgivning, tilgang til maler og rutineguider som er relevante i forhold til styrearbeid, drift og personalarbeid, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler. Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til [email protected]

Vil du ha en ufor pliktende gjenn om gang av dine forsikringer, ta kontakt med Bedriftsforbundet Forsikring på [email protected] eller på telefon 23 35 70 20.

!

nye medlemmer fra og med 20. september til og med 19. november 2013

Navn Organisasjon

IDRETTSBINGO AS SØR TRØNDELAG Region Midt

BINGOKJELLERN AS MØRE OG ROMSDAL Region Midt

TE OG KAFFEHUSET AS SØR TRØNDELAG Region Midt

DAG ANDRE BRENDJORD FORENING MØRE OG ROMSDAL Region Midt

STUDIO G AS SØR TRØNDELAG Region Midt

SVALEHUS FINNMARK AS FINNMARK Region Nord

BINGODRIFT TROMSØ AS TROMS Region Nord

FURULY TURBUSS AS TROMS Region Nord

RENGJØRINGSBYRÅET AS RENAS NORDLAND Region Nord

ROYAL BINGODRIFT AS OSLO Region Oslo/Akershus

STORSENTER BINGODRIFT AS OSLO Region Oslo/Akershus

OK BINGODRIFT AS OSLO Region Oslo/Akershus

OPERATØREN AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

MØLLERGATA BINGO AS OSLO Region Oslo/Akershus

K. ASPELUND AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

HOLMLIA BINGO AS OSLO Region Oslo/Akershus

GRØNLAND BINGO AS OSLO Region Oslo/Akershus

ENSJØ BINGO AS OSLO Region Oslo/Akershus

CASINO DRIFT AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

BINGO ENTREPRENØREN AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

FIRST CONSULTING AKERSHUS Region Oslo/Akershus

S/H BYGG AS OSLO Region Oslo/Akershus

REGNSKAPSAVDELING 1 AS OSLO Region Oslo/Akershus

SUNDBY DESIGN OSLO Region Oslo/Akershus

WENCHE RASCH KONSULT AKERSHUS Region Oslo/Akershus

ROTO IMPORT & AGENTUR AKERSHUS Region Oslo/Akershus

VINDEREN FARVEHANDEL AS OSLO Region Oslo/Akershus

LD BYGG DUSHI AKERSHUS Region Oslo/Akershus

KRISTINES GOFOT AKERSHUS Region Oslo/Akershus

K. BULL AS OSLO Region Oslo/Akershus

3B INNOVATION AKERSHUS Region Oslo/Akershus

SANDEFJORD FORENINGSBINGO AS VESTFOLD Region Sør

STARTEC AS VESTFOLD Region Sør

PAPAS RESTAURANT LANGESUND AS TELEMARK Region Sør

BJØNNES INVEST & EIENDOM AS TELEMARK Region Sør

MAXI BINGO AS HORDALAND Region Vest

IDRETTSBINGO OS AS HORDALAND Region Vest

FYLLINGSDALEN BINGO AS HORDALAND Region Vest

ASKØY BINGO AS HORDALAND Region Vest

ARKEN BINGO AS HORDALAND Region Vest

ODDBJØRNS SNEKKERVERKSTED O Tjøtta ROGALAND Region Vest

BERGEN MC-CENTER AS HORDALAND Region Vest

STAGPARTNERS ANS ROGALAND Region Vest

JK TAK AS ROGALAND Region Vest

ROGALAND SERVICE GROUP AS ROGALAND Region Vest

LINK BINGO AS OPPLAND Region Øst

KRON & MYNT AS BUSKERUD Region Øst

BB SOLUTIONS AS BUSKERUD Region Øst

ZOE NINA NAKAIDZE BUSKERUD Region Øst

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus

Din bedrift 4 2013

Documents