ÅRSRAPPORT FOR KYSTMUSEET 2015

Kystmuseet ÅRSRAPPORT 20151

ÅRSRAPPORT FOR KYSTMUSEET 2015

1. INNLEDNING

Gjennom året 2015 har vi markert at det er 75 år sia landet vårt vart hærtatt og at nordmenn mista råderetten over eget land. Gjennom flere arrangement og publikasjoner har Kystmuseet på ulike vis prøvd å få fram noe av sjokket, fortvilelsen, sinnet og motstandsviljen som grodde fram hos et folk i ufrihet. Kontrasten mellom den tid og våre dager har vist seg mer grell enn vi kanskje hadde trudd.

Gjennom de seinere åra - og i 2015 mer enn før – har vi i vår gode, trygge andedam fått kjenne mer av trykket fra verden omkring oss. Det er en verden som minner mer om vår, slik den var for 75 år sia: Krig, ufrihet, knapphet og frykt. Og i tillegg verre enn det: Overgrep, sult, mishandling, lemlestelser, drap, redsel, panikk. Ikke bare ser vi dette på skjerm, hører på radio og leser i aviser. Nå kommer de som har gjennomlevd redslene ute i verden, hit til oss. De søker hjelp, de vi ha beskyttelse, foreldre gjør alt de kan for å redde barna sine ut av en utrygg og vond tilværelse, slik at de kan få leve opp og utvikle seg i vennlige og gode omgivelser. Nå søker de tilflukt her hos oss.

Verden omkring oss er blitt vår hverdag, enten vi liker det eller ei. Vi er alle nødt til å forholde oss til det som skjer rundt oss, simpelt hen fordi verden nå kommer hit. Ingen kan velge den bort.

Det er nå vi skal vise hva vi er gjort av. Det er nå kystkulturens raushet og åpenhet skal komme til uttrykk. I festtaler og i høytidelige sammenhenger liker vi å smykke oss med kystfolkets evne til vidsyn og inkludering. Om det er riktig at vi har den evnen, så får vi stå fram med den nå. Det er nå det er bruk for den.

En av de viktigste dagene på Kystmuseet i 2015 var en regnfull dag midt i desember. Den dagen inviterte vi – sammen med Hitra kino – foreldre og barn fra flyktningmottaket i Fillan inn til museet, med litt mat og drikke, besøk i utstillingene og kino for barna. Det vart en vellykka dag, ikke minst på grunn av de gode samtalene mellom flyktningene og våre ansatte.

Dagen vart vellykka også fordi den ga mersmak, både hos de som besøkte og hos oss som fikk besøk. Den danna grunnlaget for flere større og mindre tiltak overfor innvandrere og flyktninger som Kystmuseet vil sette i gang med i 2016. Bokstaven "i" hos MiST står blant anna for inkluderende. Det har vi tenkt å ta på alvor.

Hitra, 27. januar 2016

Svein Bertil Sæther museumsdirektør

ET NØDVENDIG BLIKK TILBAKE

1.1. Forord


Framside: Hansteen for seil og damp sør for Sandnessjøen sommeren 2013 (Foto: E. Eide, Kystlaget Trondhjem)

ÅRSRAPPORT 2015

1.2. InnholdslisteSide 2 1. InnledningSide 2 1. Forord

Side 4 2. NøkkeldataSide 4 1. Dette er MiST avd 70 KystmuseetSide 4 2. Mål og strategiSide 5 3. AnsatteSide 6 4. BesøkstallSide 6 5. Økonomi

Side 7 3. Vi forteller historienSide 7 1. BasisutstillingerSide 8 2. Temporære utstillingerSide 10 3. MarenSide 11 4. LørdagstreffSide 12 5. MS VitaSide 12 6. Ægirs hallSide 12 7. PublikasjonerSide 12 8. Lokalmuseum

Side 16 4. Vår historie til sjøsSide 16 1. Trondhjems SjøfartsmuseumSide 16 2. TorsdagstreffSide 17 3. Kystens dagSide 20 4. Markedsføring

Side 21 5. En kunnskapsbase for havbruksnæringa

Side 21 1. Ægir – historien bakSide 21 2. MatfiskeanleggSide 22 3. SettefiskanleggSide 23 4. HavbruksutstillingSide 23 5. SamarbeidSide 23 6. Visningsforum

Side 24 6. ForvaltningSide 24 1. SamlingeneSide 25 2. InnsamlingsstrategiSide 25 3. PrimusSide 25 4. Kompetanseheving

Side 26 7. FornyingSide 26 1. NettverksamarbeidSide 26 2. PartnerskapSide 26 3. Fellesprosjekter i MiSTSide 27 4. Eksterne samarbeidsprosjektSide 27 5. Samfunnsansvaret

Side 28 8. ArenaerSide 28 1. FillanSide 28 2. DolmSide 29 3. TerminalbyggetSide 29 4. Kjøpmannsgata, TrondheimSide 29 5. SkagestuaSide 29 6. Olufstua

Side 30 9. HMSSide 30 1. HandbokSide 30 2. TiltakSide 30 3. RapporteringSide 30 4. Avvik

Side 31 10. MarkedsføringSide 31 1. StrategiSide 31 2. Tiltak


2. Nøkkeldata2.1. Dette er MiST avd 70 KystmuseetKystmuseet i Sør-Trøndelag var en av de enhetene som høsten 2008 var med og danna Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). All drift vart gjennom en avtale overført til MiST, mens samlinger og eiendommer eies av Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Kystmuseet legger MiSTs visjon og verdier til grunn for virksomheten:

Visjon: MiST – spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv

Verdier: I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige.

MiSTs hovedmål er:

Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse.

Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt.

Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk.

Museumsenheten Kystmuseet har flere aktivitetsarenaer:

• Museumsbygget i Fillan på Hitra, som er museets hovedbase. Her er det faste og skiftende utstillinger, museumsbutikk med bokhandel, amfiet Meierisalen med vel 100 sitteplasser, informasjonsavdeling og administrasjon. Dette bygget fungerer som et lokalt kulturhus i kommunesenteret.

• Terminalbygget på Sandstad, der museet har sin havbruksavdeling Ægir, areal for skiftende utstillinger, møterom og kontorer. Her er utgangspunktet for besøksturer til sjøanlegg og andre arenaer innen havbruksnæringa.

• Trondhjems Sjøfartsmuseum, Kjøpmannsgata 75, Trondheim har ansvar for å formidle kunnskap om Trøndelags sjøfartshistorie. Her er det faste og skiftende utstillinger og en liten museumsbutikk. SDS Hansteen er fra 2015 blitt en del av sjøfartsmuseets ansvarsområde.

• I tillegg til disse tre bemanna arenaene har museet temporære aktiviteter på Dolm prestegård og i Skagestua i Fillfjorden.

• Gjennom samarbeidsavtaler med kommunene Hitra, Frøya og Snillfjord engasjerer Kystmuseet seg i ulike kulturvernoppgaver i kystregionen.

2.2. Mål og strategiMiST har lagt en mål- og strategiplan for 2014-2018. De ni museumsenhetene i MiST har med grunnlag i den felles planen lagt hver sine mål- og strategiplaner. De er bygd opp rundt MiSTs fire delmål, som lyder slik:

1. MiST skal gjennom sitt faglige mangfold og helhetlig museumspraksis fremstå som attraktiv for publikum.

2. Fokuset i organisasjonen flyttes fra konsolidering til faglig utvikling, samfunnskontakt og kvalitet i alle ledd.

3. MiST skal arbeide for et godt omdømme nasjonalt og søke større internasjonal oppmerksomhet.

4. MiSTs kvalitet skal bli målt ut fra graden av det enkelte museums bidrag. Museene skal utvikles i henhold til egne formål og samtidig arbeide på tvers og bidra til felles løft.

For å oppnå de måla som er satt, har Kystmuseet bygd opp sin virksomhet rundt MiSTs åtte fastsatte strategier:

1. Kulturelt mangfold, deltakelse og inkludering

2. Publikumsutvikling

3. Styrke og utvikle forvaltning, forsking, formidling og læring

4. Bidra til bærekraftig miljø

5. Organisasjonsutvikling

6. Økonomistyring

7. Utvikling av IT-systemer

8. Partnerskapsutvikling


Knut AnsnesMedarbeider

Bygdabok, lokalhistorie, Hitterslekt, slektsgransking

Magnar AnsnesAvdelingsleder fag

Administrasjon, økonomi og personal ved den museumsfaglige virksomheten, formidling og utstill-ing, aktiviteter, utvikling

Jørgen FjeldværAvdelingsleder havbruk

Administrasjon, økonomi og personal for arbeidsfeltet havbruk, formidling, utvikling

Ingjerd O. HauganMedarbeider

Samlingsforvaltning

Svein Bertil SætherMuseumsdirektør

Ledelse, FoU-arbeid, kulturvern, formidling

Berit Johanne VorpbuktFagkonsulent

Samlingsforvaltning, formidling, kulturminnevern (nyere tid), museets nettside, markedsføring (fra 1.7. 2015)

Lill Mona KjerringvågAvdelingsleder drift

Administrasjon, økonomi og personal for museets driftsavdeling, personalkonsulent, oppgaver innen samlingsforvaltning

Sølvi NæssFagarbeider

Publikumsmottaket med turistkon-tor, resepsjon og museumsbutikk, drift av Meierisalen, brannvernleder

Kirsten J. KjørsvikKonsulent

Kulturlandskapet og bygningsmas-sen på Dolm prestegård, museets bygg og anlegg i Fillan, faste og temporære utstillinger

Johan Kristian OlsenDriftstekniker Slutta 01.07.2015

Nettsider, bygg og anlegg, tekniker i Meierisalen, markedsføring, verneombud, HMS

Helene OttestadSekretær Permisjon fra 27.05.2015

Publikumsmottaket med turistkon-toret, resepsjonen, museumsbutik-ken, museets nettside, markeds-føring, formidling

Magne HaugenDriftstekniker

Daglig vedlikehold og ettersyn av museets bygg og anlegg, utstillings arbeid, forvalte museets kjøretøy og utstyr

Gunnar LossiusMedarbeider

Bygdabok, lokalhistorie, Hitterslekt, slektsgransking

Sarah Dahle Hermanstadprosjektmedarbeider

Prosjekt «Jedinorog»

Mari Moen SlenesEkstrahjelp sommer

Turistkontoret, publikumsmottaket, skranke, museumsbutikk

Eirik JørgensenEkstrahjelp sommer og helg


Birgitte SkagetEkstrahjelp sommer og helg


Selma FredriksenEkstrahjelp sommer og helg


Malin OttesenEkstrahjelp sommer og helg


Tora BergetEkstrahjelp sommer og helg


Lene Serine StrømAvdelingsleder Trondhjems Sjøfartsmuseum

Drift, FoU, administrasjon, forvaltning, økonomi og personal for museet og for seildampskipet Hansteen

Bjørg Alise AntonsenKonsulent

Resepsjon, publikumsmottak, markedsføring, formidling og samlingsforvaltning. Verneombud.

Siri NesleinEkstrahjelp sommer og helg

Skranke, publikumsmottak

Thomas EspenesEkstrahjelp sommer og helg


Emil Eliasson Ekstrahjelp sommer og helg


Karsten SchroederOmviser

Byvandringer og Hansteen

Per Kristian RognesRådgiver

Fartøyvernansvarlig på SDS Hansteen

Edmund EilertsenSkipper

SDS Hansteen

Kjell VandsvikMaskinsjef

SDS Hansteen

Arve AndersenMannskap

SDS Hansteen

Frode EdvardsenMannskap

SDS Hansteen

Trygve GjermstadMannskap

SDS Hansteen

Frode JacobsenMannskap

SDS Hansteen

Sylvi JacobsenMannskap

SDS Hansteen

Kurt Arve LarsenMannskap

SDS Hansteen

Bao Le QuacMannskap

SDS Hansteen

Knut SagmyrMannskap

SDS Hansteen

Olav SagmyrMannskap

SDS Hansteen

Bjørn Ove SandvikMannskap

SDS Hansteen

Svein Arne SjømarkMannskap

SDS Hansteen

Tore WiggenMannskap

SDS Hansteen

2.3. Ansatte


Gjennom flere år har antall besøkende svingt rundt 20.000. I år med visning av «Maren – dømt til døden» økes besøkstallet med omkring 1.000 personer. Slik var 2013 et «normalår», mens 2014 lå noe under normalen. Dette har noe å gjøre med at 2014 ikke var «Maren-år» og at museets personale gjennom store deler av året var opptatt med å bygge opp nye

formidlingstilbud. I 2015 har disse tilbuda begynt å gi effekt. På Hitra har besøkstallet økt med hele 43% fra 2014 til 2015. Trondhjems Sjøfartsmuseum har hatt ei jevn og god økning av besøkende gjennom hele perioden 2013-2015, ikke mindre enn 32%. For avdeling 70 Kystmuseet som helhet er vi tilfreds med publikumsutviklinga i 2015.

2.5. ØkonomiAvdeling 70 Kystmuseet oppfylte i 2015 de økonomiske forventninger som styret for MiST har stilt. Drifta hadde ei ramme på underkant av 15 millioner kroner. Avdelingas egeninntjening var på 46%, og lønns- og personalkostnadene

var på 42%, godt under den ønskelige maksimumsgrensa på 60%. Dette bidro til å gi Kystmuseet et fornuftig driftsmessig handlingsrom i 2015.

2013 2014 2015Trondheim 2.472 3.308 3.642Hitra 19.117 14.303 25.115samla avdeling 70 21.697 17.611 28.757

2.4. Besøkstall

Avdeling 70 Kystmuseets besøkstall de siste tre åra er slik:

Besøkstalla omfatter både betalende og ikke-betalende personer. De omfatter også andre som på ulike måter benytter Kystmuseets arenaer.

Vår guide Karsten forteller på en av våre maritime vandringer (Foto: TS)


3. Vi forteller historien3.1. BasisutstillingerVed inngangen av 2015 hadde Kystmuseet tre basisutstillinger; «Folket i Flatvika», «Øyrike midt i verden» og «Ægir – Havbruksutstilling». Den siste av de tre utstillingene vil bli beskrevet nærmere i kapittel 5.4. I 2015 ble «Øyrike midt i verden» tatt ned for å gjøre plass til en ny basisutstilling; «Russerforliset». Dette har medført at et av våre utstillingslokaler har vært stengt det meste av 2015.

3.1.1. Øyrike midt i verden

Den arkeologiske utstillingen «Øyrike midt i verden» ble åpnet 8.mars 2003. Den tar for seg øyregionen og viser funn fra Frøya, Hitra og Snillfjord kommuner. De siste årene har den vært flittigst brukt til undervisning på barneskoletrinnet. 1.februar 2015 ble utstillingen stengt for publikum (det ble bygget en skillevegg mellom «Folket i Flatvika» og «Øyrike midt i verden») og i mai 2015 ble gjenstandene, som har vært på lån, tilbakeført til NTNU Vitenskapsmuseet og Oldssakssamlingen ved universitetet i Oslo. Lokalet skal nå huse en ny permanent utstilling; «Russerforliset» (se pkt. ??.??).

3.1.2. Folket i Flatvika

3.1.2.1. Audioguide Da våre audioguider ikke er stabile nok, ble det satt i gang en prosess med å forbedre dette ved hjelp av Kultur IT. Dette arbeidet ble ikke sluttført i 2015.

3.1.2.2. I levende live Med fast program gjennom høysesongen opplevde aktørene at det ofte var veldig få tilhørere. Derfor ble det kun omvisninger med miniteater for bestilte grupper, eller i forbindelse med egne arrangement i 2015. På den måten var det mange tilhørere på tunet i Flatvika under framføringa, og opplevelsen større, også for skuespillerne.

3.1.3. Russerforliset – historia om det russiske skipet Jedinorog (Enhjørningen)

Den nye prosjektgruppa for utstillinga om Russerforliset i 1760, ble etablert i september. Den består av: Magnar Ansnes, Svein Bertil Sæther, Sarah Dahle Hermanstad og Lene Strøm. Etter en ny runde i utstillingslokalet, ble det gjort noen justeringer på planbeskrivelsen av utstillinga. Blant annet ble modellen flyttet til senter av rommet, og tema for de forskjellige posisjoner i utstillinga ble bestemt. Overgangen fra Flatvika markeres som en tidslinje fra 1920 (Flatvika) tilbake til 1760 (Jedinorog)

Nye oversettelser fra russiske arkiver gjorde at vårt fokus på den russiske versjonen av hva som skjedde etter forliset,

ble forsterket. De russiske oversettelsene gjorde at vi måtte fokusere mer på kontrastene mellom norske og russiske forklaringer. Dette vil gi et ekstra spenningsnivå i utstillinga. Dette formidler vi til publikum, men uten å gi noen endelige svar.

Egne ansatte startet oppryddingen etter «Øyrike». Våre «hussnekkere» ble hyret inn, ikke så mye for bygningsmessige endringer, men med byggingen av den nye utstillinga. Blant annet laget de «Dons’ kammers» i 1700-talls stil, og tidsbuen ved inngangen. Det ble tegnet en avtale med Ingolf Jektvik. Avtalen omfatter patinering av seng og vegger i Dons kammers, og et oljemaleri i utstillinga med arbeidstittelen «dagen etter». Sarah er den i prosjektgruppa med mest kunnskap om Jedinorog og forliset. Det var derfor viktig at vi kunne utvide hennes engasjement, slik at hun fortsatt kan jobbe med tekstene i utstillinga. Utstillingsarkitekt Stein Adler Bernhoft er fortsatt med i prosjektet. Han bidrar med sin kunnskap og erfaring på det faglige feltet med utforming og oppbygging av de forskjellige posisjoner i utstillinga.

Vi tar sikte på å kunne åpne utstillinga «Russerforliset» i 2016.

Basisutstillinger - Pakking av Øyrike midt i verden

Vesle Isak i Flatvika


3.2. Temporære utstillinger3.2.1. Museumsgalleriet

Kystmuseet hadde fem utstillinger i museumsgalleriet i 2015. To salgsutstillinger, og tre egenproduserte utstillinger:

Hanne Dahl Geving Salgsutstilling

«Det er her jeg føler meg hjemme»

Hanne Dahl Geving er oppvokst i Trondheim og har de siste tre årene bodd og studert

fotografi ved University for The Creative Art i Farnham, England. Som fotograf er hun

interessert i å dokumentere ukjente kulturer og steder som andre kanskje ikke vet om.

Hennes fotografi er drevet av lysten til å lære, utforske fremmede kulturer og mennesker med ulike livssyn. I hennes prosjekter finner man ofte en blanding av interiør, portrett og landskap.

Hanne har tilbrakt nesten hver sommer på familiehytten, som står på Fjellværøya.

Her har hun utallige minner fra fisketurer med far, bading i vann og sjø og turer til Storvalen. Lenge har hun ønsket å fotografere øya; bringe hennes minner, bildene og møtene med folket sammen til et prosjekt.

“Det er her jeg føler meg hjemme” ble resultatet. Prosjektet er et portrett av en øy, men mest av alt er det en hyllest til folkene og til stedet hun er så glad i.

Friluftslivets år En egenprodusert utstilling basert på bilder og gjenstander fra egne samlinger. Denne utstillinga var en markering av «friluftslivets år».

I utstillingsperioden arrangerte Kystmuseet også lørdagstreff med turlagene på Hitra og Frøya der friluftsliv var tema.

Astri Reppe Årets Marenkunstner – salgsutstilling

"Den rene og enkle sannhet, er sjelden ren og aldri enkel".

Utstillingsåpning var 27. juni. Arrangementet hadde en fin ramme med underholdningsinnslag og taler til kunstneren.

Billedkunstner Astrid Reppe bor og arbeider på Frøya. Kystmuseet har også et godt samarbeid med Astri i forbindelse med Ægir-havbruksutstillinga, både som maler og designer.

Astri er en anerkjent kunstner, og har flere oppdrag bak seg, også i samarbeid med andre. Et eksempel hennes samarbeid med tekstilkunstner Lise Skjåk Bræk i forbindelse med kirketekstiler.

Museumsgalleriet - Friluftslivets år 2015


Førstereis Denne utstillinga var produsert og sto utstilt på Sjøfartsmuseet før den «vandret» til Hitra og Kystmuseet.

Gjenstander i utstillinga var utlånt fra private som selv reiste til sjøs i sin tid.

Da det var krig i vårt land Med denne vesle utstillinga avsluttet Kystmuseet si markering av 75-årsminnet for okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Dette var ikke ei utstilling om de store og dramatiske hendelsene under krigen. Den handlet mer om folks hverdag i møte med krig og okkupasjon.

Utstillinga skal minne oss om at fred og frihet ikke er en selvfølge. Se deg rundt, og tenk deg om.

Gjenstander og bilder i utstillinga var delvis fra egne samlinger, og delvis velvillig utlånt fra private.

Museumsgalleriet - Åpningen av Marenutstillingen

Rasjoneringskort


3.3. Maren – dømt til døden Maren Johanne Olsdatter Jektvik ble dømt til døden og henrettet for giftmord på sin ektefelle på Dolmøya på Hitra i 1849. Om Maren var skyldig eller ikke, vet man ikke den dag i dag. Med utgangspunkt i det lokale tar «Maren dømt til døden» opp allmennmenneskelige spørsmål som går på intoleranse og etiske problemstillinger, som er tidløse og uten geografisk tilknytning. Disse spørsmålene konkretiseres i en historie fra denne regionen, som bygger

på skriftlig materiale og muntlige overleveringer. I 2015 var det ellevte gang at stykket ble satt opp i Dolm kirke.

Annethvert år settes musikkspillet «Maren dømt til døden» opp i Dolm kirke på Dolmøya, Hitra. I 2015 var det Museene i Sør-Trøndelag avdeling Kystmuseet og Hitra Frivillighetssentral som sto som ansvarlige for oppsetningen. Arbeidet med oppsetningen startet før sommeren 2014 og

vinter Undervisningsplansjer Undervisningsplansjene hadde sin glansperiode i skolen fra ca. 1890 til 1960-årene, da mer moderne og alternative medier tok over. Det var i Tyskland den største produksjonen av undervisningsplansjer var, og undervisningsplansjer trykket i Tyskland ble solgt over hele Europa, og også i Amerika.Plansjene er fra Kystmuseets samlinger.

vår Flagget Dette var flagget som motorbåten «Mjølner» fra Fjellværsøya førte under verdenskrigen 1940-45. Båten var eid av Johannes Sæther og Nils og Jakob Mastad.

sommer Skagestua Skage er trulig en av de eldste gårdene i den indre delen av Fillfjorden. Vi veit ikke hvem som først slo seg ned på Skage. De første vi heilt sikkert veit bodde her var en kar fra Jemtland som het Ola, og kona hans Ane. Det var rundt midten på 1600-tallet. Fra da av kan vi i hovedtrekk følge bosettinga på Skage opp gjennom hundreåra.

høst MK Sylvia MOTORSKØYTA «SYLVIA» I 1944 Kjøpmann Nils Strøm i Børøysundet kjøpte under første verdenskrigen ei motorskøyte ved navn «Sylvia». Den var bygd i 1910, var 43 fot lang og hadde en ensylindra 30 HK Finnøy motor. Kjøpmann Strøm brukte skøyta både til fiske og frakt.I 1944 fikk tidligere lensmannsbetjent Arne Ratchje (1916-2013) låne «Sylvia» for å drive fiske og brugdefangst. Ratchje hadde gjennom ei tid hatt god kontakt med personer i den norske motstandsbevegelsen, og sommeren 1944 vart flere av disse arrestert av tyskerne. Ratchje skjønte at han snarest burde komme seg vekk, og han tok kontakt med noen karer som kunne være interesserte i å stikke over til Shetland og slutte seg til de norske styrkene i utlandet.

jul Advents-kalenderen Julegaver fra da vi var små

3.2.2. Utstillingsvinduet

Vinduet har vanligvis fem utstillinger pr. år: Vinter, vår, sommer og høst. I tillegg er det en adventsutstilling. Slik ble det også i 2015:


Dato: Tema og foredragsholdereJanuar Hanne Dahl Geving

Foredrag om sin fotoutstilling i Museumsgalleriet i samme tidsrom.februar «Ægir-havbruksutstillinga»

Treffet ble arrangert i havbruksutstillinga på Sandstad. Jørgen Fjellvær og Magnar Ansnes fra Kystmuseet informerte. Det var også teaterinnslag i Ægirs hall, og omvisning i utstillinga.

april Treffet ble arrangert i havbruksutstillinga på Sandstad. Jørgen Fjellvær og Magnar Ansnes fra Kystmuseet informerte. Det var også teaterinnslag i Ægirs hall, og omvisning i utstillinga.

mai «Åpen dag» på KystmuseetSammen med noen av sine faste brukere inviterte Kystmuseet til en «åpen dag» med blant annet underholdning med Hitra kulturskole i Meierisalen og omvisning «i levende live» i Flatvika.

september Krigsseilere under 2. verdenskrigForedrag ved Bente Heggvik.

oktober Shetlandsfarten «Sylvia» Foredrag ved Svein Bertil Sæther

november Skarvsetta 2015.Presentasjon og lansering av publikasjoner fra Hitra og Frøya. Ved redaktører og bidragsytere.

produksjonen ble ledet av produsent Unni Cicilie Haugen som, sammen med Kystmuseet, produksjonsgruppen og frivillighetssentralen, har stått for planlegging og gjennomføring av spelet. Omkring 80 personer har vært involvert i oppsetningen, derav 37 personer som aktører og/eller kormedlemmer. Regissør i 2015 var Arnstein Langåssve og musikkansvarlig var Rune Tylden. Trondheim Lyd Lysverket sto for lyssetting/design og tribuneløsningen. I rollen som Maren og Andres, hadde vi to innleide skuespillere; Line Heie Hallem og Andreas Ven Langø. Resten av rollene ble bekledd av lokale aktører fra Hitra, Frøya og Snillfjord i alderen 7 – 67. Aldersfordelingen på aktørene var følgende:

6 – 15 år 10

15 – 20 år 8

25 år og over 19

«Maren dømt til døden» er et prosjekt som krever mye tid og organisering, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Det er mange personer involvert og noen har «Maren» som en del av jobben sin, mens andre har det som en fritidsaktivitet. Det er det viktig å ha en forståelse for gjennom hele prosessen. I tillegg til at prosjektet har som mål å sette opp «Maren dømt til døden» i Dolm kirke, er veien dit et mål i seg selv. Vi ønsker at prosessen skal oppleves som verdifull for de involverte og at «Maren» skal fungere som en læringsarena for teater.

Forestillingene ble gjennomført i uke 29 med en sponsorforestilling/generalprøve og seks betalende forestillinger. Publikumstallet kom til 1088 personer, derav 940 betalende.

3.4. LørdagstreffLørdagstreffene arrangeres i regi av Kystmuseet den siste lørdagen i måneden, men opphold i juni, juli og desember. Treffene er ment som et kulturelt tilbud for både fastboende

og tilreisende, gamle og unge, og kan ha mange forskjellige tema. Foredragene kan være med egne ansatte ved Kystmuseet, eller med innleide foredragsholdere.

I løpet av 2015 arrangerte Kystmuseet sju lørdagstreff:


3.5. MS VitaFølgende arbeid er utført på M/S Vita i 2015: Overvåking av maskinen fra broa:

• Kabel med 12 numererte ledere er lagt fra maskinrom til bro.

• Det er laget en instrument tavle på skottet i forkant av bro til tenningslås, temperaturmåler og oljetrykksmåler. Givere på de nevnte instrumentene er montert på mo-toren.

• Da dette var ferdig, ble maskinen prøvekjørt. Når tennin-gen slåes på, begynner alarmen å hyle. Alarmen deakti-veres ved start så snart oljetrykket er opp.

• Det viser seg at kompasset viser helt feil. Etter råd fra au-torisert korrigør, har vi snudd båten 180 grader ved kai. Dette skal kunne fjerne den deviasjon som har oppstått.

• Tegnet, bestilt og montert en fokk i duradon på baug-staget. Har prøvd den i litt vind og den fungere som den skal.

• Sist i November ble motoren forstsikret, alt sjøvann nedtappet.

Vanlig vedlikehold Skrog, dekk, skansekledning og rekkeplatt ble tjæret.

Videre arbeid på M/S Vita i 2016

• Omlegging av teleflex-wirene for å rette opp deviasjon på kompasset.

• Trekke benker i lugar, messe og bro med selskinn.

• Piperør for ovner i messe og bestikk, krever aluminiums-sveis.

• Hjelpemotor monteres i batterirom på styrbord side.

• Snekring i messe og vaskerom

• Diverse mindre dekksreparasjoner.

• Gjenstående EL arbeid.

• Diverse instrumenter på brua

• Ny lugarkappe, rustfritt eller tre.

• Istandsetting av lukekarm og lasterom i samarbeid med Ansnes Båtbyggeri.

3.7. PublikasjonerI samarbeid med Hitra historielag ga Kystmuseet ut den lokalhistoriske årboka «Skarvsetta» i 2015. Dette var den åttende i rekka, den kom i slutten av november og den vart behørig presentert på Kystmuseets lørdagstreff i november.

3.8. LokalmuseumHitra kommune

Nothenget på Kjerringvåg Nothenget på Kjerringvåg er et frittstående notheng fra 1953 ved det gamle fergeleiet på Kjerringvåg på Dolmøya og er et viktig kulturminne fra nyere tids kystkultur. Siden 2011 har Kystmuseet engasjert seg for å sørge for at dette verneverdige

3.6. Ægirs hallI norrøn mytologi stod Ægirs hall på havbotnen. Her holdt havguden Ægir, hans kone Ran og deres ni døtre til. Midt i havbruksutstillinga på Sandstad har Kystmuseet «gjenskapt» Ægirs hall. Her fortelles mytene om Ægir og hans familie og deres innsats for å sørge for balanse og bærekraft i havet. Her spilles teater, her vises film og her avholdes møter og holdes foredrag.

Det satses særlig på å formidle kunnskap om havet og dets ressurser for barn og unge. Gjennom en samarbeidsavtale med Hitra leirskole har Kystmuseet vår og høst 2015 tatt mot elever og lærere fra mer enn 20 skoler i Trøndelag og på Nordmøre.

Kystmuseets tilbud til elevene var tredelt.

o En tur på sjøen til et matfiskanlegg.

o En film i Ægirs hall.

o I havbruksutstillinga med quiz


bygget får bli stående. Dette med støtte fra Hitra kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Museet bistår eier i kulturfaglige spørsmål, og i å finne frem finansieringsløsninger og være behjelpelig med støtte i søknadsskrivingen. I 2015 har det ikke skjedd noe i saken fra museets side. Dette er et prosjekt museet fortsatt er interessert i å arbeide videre med, men det er nå opp til eieren å bringe saken videre.

Bygdebok og lokalhistorisk arbeid Museet har engasjert en lokalhistoriker i en 40 % stilling som har hatt kontortid på museet mandager og onsdager i 2015, og ellers etter avtale. På onsdager har han hatt besøkstid fra 10-15 for å kunne ta imot publikum.

Kartlegging av hitterslekter i nåtid og hitterslekter før oss har fortsatt for fullt. Nettstedet «hitterslekt.no», som ble lansert i mars 2015, er blitt en stadig større suksess.

Formålet er å samle alle private nettsteder og samlinger med slektsinformasjon inn i et nettsted som er åpent for alle. Pr. januar er om lag 36.000 individer registrert på hitteslekt.no, fordelt på ca 12.000 familier. Dette er en økning med rundt 23.000 individer på et år. Nesten 8.000 er avmerket som nålevende,.men det gjenstår en del opprydding her. Mens de som ble registrert i 2014 for en stor del var overført fra andre nettsteder, så er de aller fleste nyregistreringer i 2015 gjort ved individuell forskning og registrering. Med andre år har framdriften vært adskillig større i 2015 enn året før. For å oppnå dette har vi siden i mai hatt hjelp av en person med slektsinteresse og stor lokalkunnskap, som har jobbet hos oss på tiltak i en 50% stilling.

Som en vil forstå, er det svært mange avdøde som er registrert. Det tidligste oppgitte fødselsår i basen er 1627. Vi har mottatt bildefiler av gravsteiner fra noen av Hitras kirkegårder, men

I Ægirs hall


ved årsskiftet er et fåtall av disse registrert. Vi avventer en enklere overføring av disse filene til nettstedet. Derimot har vi fått lagt inn et bra antall andre bilder, omtrent 400. Historier rundt individer, familier og slekter er også innarbeidet, til dels med korte tilleggsnotater, av og til med lengre fortellinger. Den tidligere Sandstad kommune har en god bygdabok som er ført frem til om lag 1960, og mye data fra den er i løpet av året ført over til hitterslekt.no. Registrering etter 1960 skjer på lik linje med de øvrige gamle kommunene på Hitra. Det strømmer på med stadig flere henvendelser fra publikum med endringsforslag og tilleggsopplysninger. Henvendelsene skjer i flere kanaler, og for dette har vi ingen eksakt statistikk, men vil anta at det kan dreie seg om totalt mellom 500 og 700 meldinger. De kommer fra hitterværinger samt fra etterkommere etter hitterværinger andre steder i landet. Blant henvendelsene er også tilbud om private slektsoversikter, som bidrar med til dels nye data, og til dels kontroll av data som allerede er lagt inn. Med hitterslekt som nytt instrument er kort sagt det videre arbeidet med nye bygdabøker gjort betydelig enklere og mer rasjonelt. Det må nevnes at en del av registreringen på nettstedet skjer frivillig, på kveldstid og fridager.

Når det gjelder registrering av data fra kirkebøker har vi hatt nytte av søkemonitorene for nettstedet «Family Search», der stadig flere kirkebøker fra Norges land er kommet inn, samt at avdøde i prestegjeldet (Hitra og Frøya) mellom 1801 og 1818 nå kan søkes opp. Det siste er utarbeidet av DIS Norge. Museet har ellers hatt et godt samarbeide med DIS Sør-Fosen, en avdeling av DIS Norge, slik at det i museet har vært avholdt 8-9 kveldsmøter i løpet av året, hvor temaet har vært slektsforskning, samt oppfølging av tyding av gotisk skrift. Ved disse møtene, som har vært åpne for alle slektsinteresserte, har folk fra museet vært tilstede.

Grendamøtene Det har i 2015 vært arrangert to grendamøter, og det første, for Tranvikan gamle skolekrets, gikk av stabelen i vår. Der møtte vi også en relativt sett tallrik og engasjert lokalbefolkning, som bidro både med bildemateriale og slektsdata. Fra Steinar Nilsen, utflytta tranviking, mottok vi i etterkant en flott og detaljrik skolehistorie for kretsen. Det må vurderes hvorvidt denne kan trykkes opp, eventuelt i samarbeide med Hitra historielag. Høstens grendamøte ble avholdt på Melandsjø, også der var det bra oppmøte og stort engasjement. Etter dette gjenstår grendamøter for strøket Straum-Hestnes, for Akset (Innhitra)- Forsnes, og for Fillan-Ansnes. Dessuten blir det muligens et oppfølgingsmøte for gamle Knarrlagsund (Ulvøy) krets.

Henvendelser om slekt på Hitra Vi har hatt en del besøkende både fra bosatte på Hitra og utenbygds, men som tidligere får vi flest henvendelser per epost eller vanlig post. Stadig flere av henvendelsene skjer nå relatert til hitterslekt. Mediene har dessuten bidradd til å skape en sterkere slektsinteresse blant folk, og det har også stadig vært spørsmål vedrørende Hitra på slektsforum (http://disnorge.no/slektsforum/) Her har slektsforskeren kunnet hjelpe de aller fleste.

Samarbeid med Hitra historielag Kystmuseet og Hitra historielag samarbeider om utgivelsen av årsskriftet Skarvsetta, og samarbeider også om grendamøtene. Kystmuseet tilrettelegger, mens historielaget skal stå for den konkrete oppfølgingen av informanter i etterkant. Historielaget bidrar også med innsamling av slektsdata til hitterslekt.no og bygdabokarbeidet.

Samarbeid med Frøya, Hitra og Snillfjord kommuner Kystmuseet i Sør-Trøndelag har inngått faste avtaler om lokalsamfunnsoppgaver (kulturvern og kulturminnevern) med henholdsvis Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner. Avtalene er faste og prioriterte arbeidsområder skal fastsettes mellom partene ved starten av hvert år. For å oppfylle vår avtale om kulturvern med Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner i 2014 tilbød Kystmuseet tre formidlingspakker rettet inn mot utvalgte skoletrinn på grunnskolenivå. Dette tilbudet ble videreført i 2015. Formidlingspakkene, som var et gratis tilbud til skolene, baserte seg på museets utstillinger:

2. og 6.klasse: Folket i Flatvika4. og 5.klasse: Øyriket midt i verden

(avviklet f.o.m. 1.februar 2015)

9.klasse: Havbruksformidling, inkludert besøk på oppdrettsanlegg

Kystmuseet i Sør-Trøndelag har inngått faste avtaler om lokalsamfunnsoppgaver (kulturvern og kulturminnevern) med henholdsvis Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner. Avtalene er faste og prioriterte arbeidsområder skal fastsettes mellom partene ved starten av hvert år. For å oppfylle vår avtale om kulturvern med Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner i 2014 tilbød Kystmuseet tre formidlingspakker rettet inn mot utvalgte skoletrinn på grunnskolenivå. Dette tilbudet ble videreført i 2015. Formidlingspakkene, som var et gratis tilbud til skolene, baserte seg på museets utstillinger:

2. og 6.klasse: Folket i Flatvika4. og 5.klasse: Øyriket midt i verden

(avviklet f.o.m. 1.februar 2015)

9.klasse: Havbruksformidling, inkludert besøk på oppdrettsanlegg

I forbindelse med at «Øyrike midt i verden» ble avviklet 1.februar, gikk museet ut i lokalavisa Hitra-Frøya for å informere om dette og oppfordret samtidig de som ønsket å se utstillingen, om å benytte sjansen i januar. Fra februar av startet skolebesøkene med en introduksjon til utstillingen som skal erstatte «Øyrike»; historien om det russiske marinefartøyet Jedinorog som sank i Ramsøyfjorden i et forrykende uvær natt til 19.oktober 1760. Dette så ut til å interessere elevene og vi gleder oss til å invitere dem inn når utstillingen står klar før sommersesongen i 2016. I


tillegg til formidling i våre utstillinger, har grunnskoletrinnet i de tre kommunene fått tilbud om formidling på Dolm prestegård i forbindelse med at arkeologistudenter fra NTNU Vitenskapsmuseet foretok utgravinger av hovedbygningen to uker i mai (se 3.x Arkeologer på Dolm).

Frøya kommune har blitt tilbudt formidlingspakker. I tillegg gjennomførte Frøya kommune v/kultur- og næringssjef Maciej Karpinski og Kystmuseet i Sør-Trøndelag v/museumsdirektør Svein Bertil Sæther og fagkonsulent Berit Johanne Vorpbukt et møte på Kystmuseet 18.august. Her ble avtalen mellom kommunen og museet diskutert og det ble ytret et ønske fra Frøya kommune om å fortsette samarbeidet. Det ble planlagt å sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra begge parter med mandat å utforme forslag til revidert samarbeidsavtale. Gruppen skulle samles så snart planutredningen for en kulturpark for Sistranda lå klar, siden denne skulle danne grunnlaget for den reviderte avtalen. Etter møtet har ikke Kystmuseet hørt noe mer fra Frøya kommune.

Snillfjord kommune har blitt tilbudt formidlingspakker og vi har hatt skoleklasser fra kommunen på besøk hos oss i 2015. Også Hitra kommune har blitt tilbudt formidlingspakker og vi har hatt skoleklasser fra kommunen på besøk hos oss i 2015, både i utstillingene og på Dolm prestegård.

Minnelund på Dolm Hitra formannskap oppfordret MiST avd Kystmuseet til å fremskaffe et kostnadsoverslag for etablering av minnelund

for omkomne på havet, og en beskrivelse av hvordan dette kan gjøres. Denne minnelunden er tenkt etablert på Dolm. Det er kopier av to statuer i Nordmandsdalen ved Fredensborg slottspark i Danmark som danner grunnlaget for minnelunden. Disse statuene forestiller en mann og en kvinne fra Hitra, og er hugget på slutten av 1700-tallet i sandstein.

Arkeologer på Dolm I uke 18 og 19 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet sitt årlige feltkurs for arkeologistudenter på bachelor- og masternivå på NTNU. Studentene var spredt på ulike lokaliteter i Dolmsundet og en av disse var Dolm. Her fortsatte de utgravingene av tuftene etter den gamle prestegården på Dolm og har i de siste årene konsentrert seg om hovedbygningen som brant ned i 1963. Museet bisto med informasjon om bygningene og området forøvrig i form av dokumenter, tegninger, kart og fotografier fra samlingen, både underveis og etter oppholdet.

Studentene har blant annet formidling som en del av sitt studie og var derfor interessert i å få besøk. I den forbindelse sendte Kystmuseet ut en invitasjon til grunnskoletrinnet i Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner. Dette resulterte i et besøk av 1. og 2.klasse ved Barman oppvekstsenter, og en ansatt fra Kystmuseet sto for planlegging og gjennomføring av besøket.

Arkeologer på Dolm - Skolebesøk av 1. og 2.klasse ved Barman oppvekstsenter 7.mai 2015


4. Vår historie til sjøs4.1. Trondhjems SjøfartsmuseumTrondhjems Sjøfartsmuseum ble etablert i 1920, og har siden 1970 holdt til i det gamle slaveriet på Brattøra, også kalt Brattørvakta som ble satt opp i 1780-årene. Våren 2012 inngikk Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og Kystmuseet en samarbeidsavtale om drift og utvikling av Sjøfartsmuseet. Fra 2015 er Trondhjems Sjøfartsmuseum organisert som underavdeling av kun Kystmuseet, men Sverresborg har fortsatt ansvar for samling og arkiv. Samlingen ved Sjøfartsmuseet eies av Trondhjems Sjømannsforening, men forvaltes av Sverresborg gjennom en tidligere inngått deponiavtale.

I 1830-årene ble slaveriet flyttet til Skansen, og Brattørvakta ble da benyttet som vanlig vakt og fengsel. I 1847 ble bygget overtatt av tollvesenet, og i 1889 benyttet som isolat for difterisyke. Videre som lager og transportsentral før forfallet satte inn. I 1911 overtok Trondheim kommune bygningen.

Utstillingene på Sjøfartsmuseet Det er to faste utstillinger ved Trondhjems Sjøfartsmuseum; «100 år med damp» (2006) med fokus på tre av byens rederier, og «Seilskutetid» med et eget lek- og læranlegg for barn (2010) med særlig fokus på skoleskipet Tordenskjold. Begge utstillinger er produsert og tilrettelagt av Sverresborg

Trøndelag Folkemuseum. Nytt av 2015 er lydinstallasjon av slektstreet til skipsrotta Sivert, og veggmaleri i utstillingen i 2.etg. produsert av billedkunstner Marius Amdam.

Vi har i siste halvår hatt utfordringer med lys i utstillingen i særlig 2.etg., men også noe i 1.etg. For 2.etg. skyldes dette at pærene må spesialbestilles fra Sverige og at vi i lengre tid ikke klarte å identifisere hvilke pærer det var snakk om da de som opprinnelig hadde ansvar for dette har sluttet i jobb ved Sverresborg. I 1.etg. handler det ganske enkelt om at spotter og lysarmatur er klare for utskifting. Vi ser dette i sammenheng med planer for ny utstilling «Fra seil til damp» i 2017.

I tillegg har vi tilrettelagt for en skiftende utstilling i publikumsmottaket. Dette er en temavegg som ved enkle grep kan skiftes ut. Tema frem til slutten av 2015 har vært «Skipsindustri langs elva» med fokus på Trondheims verftshistorie fra etableringen av Trondhjems Skipsværft i 1779 til nedleggelsen av TMV i 1983. Tema fra årsskifte 2015/2016 er «Hansteen 150 år»

4.2. Torsdagstreff og maritim vandringTorsdagstreffene er en foredragsserie med tema knyttet til sjøfarten, sjømannsliv, kystkultur og Trondheim som handelsby. Foredragene holdes den siste torsdag i månedene januar til april, og fra september til november. Treffene er også et tiltak for å synliggjøre at museet er åpent hele året, og for å gjenoppbygge et nettverk av brukere rundt museet. Følgende foredrag ble holdt 2015:

Dato Tema og foredragsholder26.02.15 «Historien bak smaken – marine råvarer fra Trøndelag» ved biolog fra NTNU; Kari Helene

Bachke Andresen 26.03.15 «Fyrstasjoner langs Norges riksvei nr. 1 – navigasjonshjelpemiddel, arbeidsplass og hjem» ved

fagkonsulent Berit Johanne Vorpbukt ved Kystmuseet/MiST30.04.15 «Sjøfolk fra Trøndelag for 200 år sia» ved historiker og museumsdirektør Svein Bertil Sæther,

Kystmuseet/MiST24.09.15 «Levende kanalhavn» formidling av maritim kultur på Fosenkaia ved høvedsmann Kystlaget

Trondhjem, Egil Eide29.10.15 «Kvinner i sjøfart på 18- og 1900-tallet» ved Åsa Elstad. Førstekonservator ved Museum Nord,

avd. Sortland, historiker og forfatter26.11.15 «Fuglebur, parasoller og svisker» Hva tollistene forteller om Trondheim på 1700-tallet. Ragnhild

Hutchison er prosjektleder for tollisteprosjektet og førsteamanuensis ved HLB

Sjøfartsmuseet i vintersol (Foto: TS)


Sjøfarts- og handelsaktiviteten har etterlatt seg mange spor i bybildet, og det er disse som danner grunnlaget for maritime vandringer. Sjøfartsmuseet tilbyr to ulike vandringer: «Da Kjøpmannsgata var byens hjerte» med fokus på den tidligere tida med handelsaktivitet og utenlandske kjøpmenn. Videre har vi vandring på gamle verftstomter: «Da Solsiden het Sibiren» som forteller om utviklingen fra Trondhjems Skibsværfts opprettelse i 1779 til TMVs nedleggelse i 1983.

Vandringen starter i slutten av april og holder på til slutten av september. Til sammen ble det holdt 14 vandringer, inklusive en sykkelvandring. Sistnevnte forutsetter at publikum har med egen sykkel og vandringa går da ut til Ilsvika og tar for seg den mer moderne utskipingen av blant annet tømmer.

Kurs i rigg og segl om bord på Hansteen i oktober. Kursleder Per Olav Lorentzen fra Midtnorsk trebåtverksted forklarer om løperiggen (Foto: TS)

4.3. Kystens dagKystens dag i Trondheim ble arrangert lørdag 13. juni 2015. På Fosenkaia og Krigsseilerplassen/Trondhjems Sjøfartsmuseum registrerte vi til sammen omtrent 1000 besøkende. Arrangører i 2015 var Kystlaget Trondhjem, Trondhjems Sjøfartsmuseum (MiST), Renere havn (Trondheim kommune/Trondheim Havn IKS) og En blå tråd (Trondheim kommune)

Målet med dagen er å skape en positiv opplevelse med Trondheims kystkultur og historie som hovedfokus. Aktivitetene varte fra kl. 10-14 på Krigsseilerplassen og kl. 10-16 på Fosenkaia. Publikum fikk tilbud om å bli fraktet mellom Krigsseilerplassen, Fosenkaia og Ravnkloa i robåter, som ble et populært tilbud. Konserter fredag og lørdag kveld på Kafé Skuret på Fosenkaia la en fin ramme rundt arrangementet.

Aktiviteter på fjorden • Havnesightseeing i båt med foredrag av byantikvaren og prosjektleder for Renere havn

• Nidarosregatta

• Båtturer i Kanalen

Fosenkaia • Omvisning på SDS Hansteen

• Båtdam og båtbygging for barn

• Modellbåtutstilling

• «Gammelmotor med smell»

• Åpen kafé (Kafé Skurer)

• Knoper og stikk

• Maritim auksjon

• Rebusløp mellom Krigsseilerplassen og Fosenkaia

Krigsseilerplassen

• Fotoutstilling med undervannsbilder og historiske bilder

• Åpent sjøfartsmuseum med omvisning for barn

• Maritim vandring på de gamle verftstomtene i Trondheim

• Akvarium med spennende dyr fra Trondheimsfjorden

(NTNU biologi/Frøya Vgs)


• Smaksprøver på utradisjonell sjømat som albuesnegler og tang

• Salg av vafler, kaffe og sjømat

I evalueringsprosessen har vi ved museet gjort oss noen tanker om at vi ikke når tak i publikum godt nok i løpet av en

slik dag, og at ansatte ved museet springer mere i kaffe- og vaffelserveringen enn i den faktiske dialogen med publikum. Noe av målsettingen med en slik dag hvor alt er gratis, er at publikum skal komme tilbake senere som betalende gjester. Vi ser behov for en mere spisset, faglig opplevelse for publikum, og ikke stands og matservering fra andre aktører.

4.4. SDS Hansteen5.januar 2015 inngikk Stiftelsen DS Hansteen og Museene i Sør-Trøndelag en samarbeidsavtale i forhold til det flytende kulturminnet SDS Hansteen. I samarbeidsavtalen fremgår det at MiST med dette påtar seg alt ansvar i forhold til forvaltning, formidling, drift og økonomi knyttet til seildampskipet av 1866. Stiftelsen står fortsatt som eier av skipet.

Bakgrunn for overtagelsen/samarbeidsavtalen I 2014 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Stiftelsen DS Hansteen (SDSH) og MiST. Intensjonsavtalens formål var å komme fram til en endelig og bindende avtale om et samarbeid. Hensikten med en samarbeidsavtale skal være å trygge forvaltning, drift og utvikling av kulturminnet SDS Hansteen. Samarbeidspartene ser for seg at dette skal skje slik:

• ressurser til fast ansatt personale (tre - fire årsverk), og til drift og vedlikehold

• fredning av fartøyet, noe som etter søknad åpner for forutsigbare årlige tilskudd fra Riksantikvaren

• sikring av årlige driftsmidler gjennom MiST og regionnivået

• helhetlig driftsopplegg bygd på solid museumsfaglig kompetanse

• god og framtidsrettet organisatorisk løsning innenfor MiST

• langsiktig avtale med Trondheim havn om sentral kaiplass/opplagsplass

• langsiktig avtale med frivillige innen veteranbåtmiljøet i Trondheim

Etter en intern gjennomgang i MiST om organisering og plassering av ansvar, ble det vedtatt at Kystmuseet gjennom sin underavdeling Trondhjems Sjøfartsmuseum skulle få det daglige ansvaret for seildampskipet Hansteen, under forutsetninger av at samarbeidsavtale med Trondheim Havn ble inngått. Sistnevnte avtale ble inngått i desember 2014 og viderefører mange av de avtaler/goder SDSH også hadde med Trondheim Havn.

Sjøfartsmuseet i vintersol (Foto: TS)


Utdrag av samarbeidsavtale: • Ved overtagelse av driften av DS Hansteen, overtar MiST ansvaret som reder i medhold av sjøloven § 151 og i forhold til skipssikkerhetsloven § 4 jfr. §7.

• MiST vil være arbeidsgiver for alt personale som vil bli knyttet til drift av DS Hansteen.

• MiST tegner egen ansvarsforsikring for dekning av rederansvaret.

• Kystmuseet vil invitere til årlig møte med styret i Stiftelsen DS Hansteen for informasjon om drift, evaluering av avtalen o. a.

Sentrale arbeidsoppgaver 2015 Året 2015 har vært et spesielt år for Hansteen og ikke et «vanlig» driftsår. Dette må sees i lys av prosesser rundt overtagelsen av Hansteen og alle de utfordringer som følger med en slik endring. Store deler av våren gikk med til oversikt økonomisk status, møtevirksomhet og virksomhetsoverdragelse. Skipet har ikke vært på tokt dette året, men har tatt imot publikum for omvisning om bord mens den har ligget til kai. Punktvis kan oppgavene skisseres slik:

• Gjennomgang av økonomi (regnskap 2014, budsjett 2015)

• Møter med Riksantikvaren (telefonmøter, e-poster)

• Møter med skipper Eilertsen og styret i Stiftelsen DS Hansteen

• Møter med styret i Foreningen Gamle Dampen

• Utvikling av prosjektsøknader om støtte fra Den kulturelle skolesekken (STFK)

• Ferdigstilling av manus/formidlingsopplegg

• Det tidligere mannskapet hadde hyret advokat, og det kom flere brev fra advokat Engeness. Bakgrunnen for denne konflikten var uklarheter rundt virksomhetsoverdragelse og arbeidskontrakter. Det viste seg at flere av mannskapet hadde mottatt lønn, men ikke var formelt ansatt, og andre igjen var over 72 år. På bakgrunn av dette ble det utformet tilbud om til sammen 13 nye kontrakter, deriblant til skipper og ny maskinsjef. Vi har også ansatt en egen fartøyvernansvarlig/rådgiver i 30% stilling for å spesielt ivareta det antikvariske arbeidet ved Hansteen.

• Hansteen ble flyttet fra Fosenkaia til Honnørbrygga ved Sjøfartsmuseet for å synliggjøre ny tilhørighet, men er ikke tenkt liggende her i høysesong grunnet alle bruer som må passeres. Da vil den ligge i ytre basseng tilrettelagt av Trondheim Havn.

• Det var behov for en statusrapport. Denne ble bestilt av MiST i juni og levert i juli av Midtnorsk Trebåtverksted (her finnes egen rapport).

• Det har vært jobbet mye med å forme en ny organisering av involverte parter rundt Hansteen (ansatte ved Sjøfartsmuseet, mannskap på kontrakt, frivillige og profesjonelle)

• Informasjonsmøte med mannskapet/ansatte torsdag 17.september

• Oppstart av kurs for frivillige i regi av Sjøfartsmuseet og Kystlaget Trondhjem ble avholdt helga 16. – 18.oktober med fokus på seil/rigg og vedlikehold av denne. Målet med kurset er at deltakerne skal kunne inngå som seil/rigg-mannskap på Hansteen. Å være med å seile Hansteen til sommeren, på kortere og lengre turer, deriblant en årlig tur inn Trondhjemsfjorden, og tur til landsstevnet i Bodø 2016. Dette er en viktig del av det rekrutteringsarbeidet som nå pågår.

• Søknader til Riksantikvaren (anmodningsprosess for å få ut penger bevilget i 2015 og søknad om friske midler i 2016)

• Gjennomgang av det elektriske anlegget om bord (her finnes egen rapport og arbeidet igangsettes i februar 2016).

Utførte arbeidsoppgaver i maskin 2015: 3.oktober ble det gjennomført et møte for mannskap i maskinen, og bakgrunnen var et ønske og behov fra maskinistene om mer erfaringskunnskap og kompetanseoverføring fra tidligere maskinsjef, samt å få utarbeidet en rullerende vedlikeholdsplan, aller helst i et femårsperspektiv. I tillegg var det behov for å lage oppsett over utstyr som brukes og hvilke leverandører som har vært brukt. Dette gjør at MiST kan bruke dette i sin videre drift av skipet, samt sikre god vedlikehold av SDS Hansteen.

Møtet startet med en gjennomgang om bord muntlig og fysisk, og deretter om generelt vedlikehold for vinteropplag, daglige og årlige rutiner, og blant annet rutiner i forbindelse med klassing og dokksett. Videre måling av vannkvalitet på kjel og fødevann. Rensing av kondenser og kjel. Opplysninger om leverandører av f.eks. vannstandsglass, rister, pakningsmaterialer, rensemiddel for kondenser og kjel osv. Gjennomgang av forskjellig utstyr som brukes.

Langsiktig vedlikeholdsplan og praktisk arbeid: Første del av jobben har bestått i å kartlegge omfang av arbeid som må gjøres fremover, for deretter å sammenkalle alle i maskindep. om bord for en gjennomgang og innspill, og videre fordeling av arbeidsoppgaver utover vinteren.

Av større oppgaver som må gjøres er: • Uttak av rister og front i fyrgang for inspeksjon av fyrgang og mur. Vi må ha bistand fra feiervesenet til kontroll og feiing

• Nedvasking av maskinrom og maling

• Prosjektering og montere oljeutskiller

• Rensing av kondenser (kjøler).


Utførte arbeidsoppgaver dekk 2015: Hovedarbeidet på dekk i 2015 har vært driving og beking av hele dekket, samt utskifting av noe dekksplank der råteskadene var kommet for langt. Arbeidet har vært utført i tre omganger av Midtnorsk Trebåtverksted. Akterdekket er i såpass dårlig forfatning at hele dekket må skiftes ut i løpet av en femårsperiode. Her foreligger egen rapport om det arbeidet som er utført.

Det har vært et omfattende arbeid for å få teak og furuplank pusset og smurt. Det var mye merker i materialet og et omfattende pussearbeid har vært nødvendig. For noen av gjenstandene kan tidligere vedlikehold bedres ytterligere dersom en bruker større ressurser, men materialene er nå «konservert» på en måte som gjør dem holdbare og gir et visuelt godt inntrykk, ifølge skipper Edmund Eilertsen. Arbeidsoppgavene har bestått av generelt vedlikehold som vasking, rydding, støvsuging, smøring av skinnsalong og slikt. Ellers har det vært mye teakarbeid med pussing og oljing. Transport av utstyr til lager på Fosenkaia har vært en del av arbeidet. Nating av dekk ved behov. Rustbanking og pussing av rekkestøtter og skrog der en har kommet til.

Ellers er arbeidet med nye livbeltekasser og nye flåter igangsatt i 2015, men blir ferdigstilt først i 2016.

Planer for 2016 igangsatt i 2015 2016 er jubileumsår for Hansteen og i den anledning har en del forarbeid blitt igangsatt i 2015. dette gjelder blant annet markering av jubileet gjennom noen utvalgte seilaser og mulig publisering av jubileumsskrift.

Av seilaser for 2016 er det planlagt følgende turer:• Opplegg knyttet til Kystens dag 11.juni

• Kystens landsstevne i Bodø i midten av juli

• Eventyrlig seilas første helga på august

• Opplegg i tilknytning NorFishing i midten av august

Det er hovedsakelig turen til Bodø som vil utgjøre en del av jubileumsmarkeringen.

4.5. MarkedsføringStrategi for Trondhjems Sjøfartsmuseum Vår markedsføringsplan er noe utdatert, og vi ser behov for en ny, men kunne gjerne tenkt oss å se dette i sammenheng med både en publikumsundersøkelse og MiST sin strategi i forhold til markedsføring generelt. På bakgrunn av dette har vi forholdt oss til vår markedsføringsstrategi på følgende måte:

Målgruppe for Sjøfartsmuseet er barnehager og skoler, barnefamilier, pensjonister og «trondhjemmeren», altså den generelt interesserte sjøfarts- og byhistoriker. Vi markedsfører gjennom de «vanlige» kanaler og har ikke sett oss råd til egne, større annonser i papirutgave av Adressa, men ser nok at vi hadde nådd den eldste gruppa her. I forhold til barnehagene er det særlig Trondheim kommunes barnehagekatalog som gjør at vi når ut til dem. Vi er noe usikker på hvordan MiST sin skolekatalog har fungert, den har i hvert fall ikke hatt noen effekt for vår del.Den øvrige gruppa nås gjennom tiltak skissert under, kanskje særlig fellesannonse i Adressa og egen folder samt utvidet bruk av facebook (betalt fremming).

Tiltak Trondhjems Sjøfartsmuseum Fellespublikasjoner i MiST• Felles skolekatalog

Fellesannonser MiST• Visit Trondheim brosjyre

• The List

• Trøndelagsguiden

• «Spalta» i Adressa, hver torsdag, hvis vi har arrangement.

• Tobb, kulturkalenderen og REDE

• REDE, Tobb

Egne oppføringer, brosjyrer og annonser• Egen brosjyre

• Plakatering ved museet

• Visit Trondheims brosjyre, oppføring

• Trøndelagsguiden, oppføring

• Log, annonse i Hurtigrutens magasin

• Maritim vandring, som eget tilbud i Cruise brosjyre.

Andre steder for markedsføring• Egen nettside

• MiSTs nettside

• Facbook, egen side, med betalt annonsering i forkant av arrangement, samt delinger på andre relevante sider

• Hjemmelagde plakater

• «Det skjer» i Adressa

• «Trd Events» nettside og trykksak

• MiST`s intranettside

• Kunnskapskalenderen

• Vrimledag på NTNU i MiST`s regi

• Egenprodusert brosjyre, plassert på Cruise havna, Hurtigrutehavna, samt på forskjellige relevante steder i Trondheim.


5. En kunnskapsbase for havbruksnæringa5.1. Ægir – historia bakI norrøn mytologi måtte gudene holde orden på naturen og på menneskene. Havguden Ægir hadde ansvaret for havets rikdommer, og nede på havbotnen sto Ægirs hall, opplyst av gull. Gullet symboliserte havets rikdommer. Ægir representerer store ressurser, men det forutsetter at naturen holdes i balanse. Navnet minner oss om at vi har en tusenårig sterk og frodig kultur å bygge videre på. Kystmuseet i Sør-Trøndelag har blitt tildelt et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne

havbruksnæringen i Norge, og museet har valgt Ægirs navn for å fronte denne satsningen.

Arbeidet med å etablere en kunnskapsbase for havbruksnæringa kom i gang i 1995 – altså for 20 år sia. Planene har vært mange og varierende, både i innhold og omfang. Gjennom samarbeidet med Lerøy Midt AS om en visningstillatelse for akvakultur, kom det praktiske kunnskapsarbeidet i gang. Ægir var etablert.

5.2. MatfiskanleggSiden april 2013 har vi hatt med våre besøkende ut på et matfiskanlegg. De fleste kjenner dette som et vanlig oppdrettsanlegg, hvor fisken lever fra den er rundt 100 gram

til når den er slakteklar på ca 5,5 kg. Matfiskanlegget består av i hovedsak ei fôringsflåte og merder/ringer hvor fisken er, i tillegg til noen arbeidsbåter og de ansatte.

Gruppe fra Brohode Frøya


Ute på anlegget, som ligger 4 min seilas fra Terminalbygget, får våre besøkende oppleve en usminket versjon av havbruksnæringen. Operasjoner som fôring, dødfiskhåndtering, avlusing, fôrlevering og levering til brønnbåt skjer uavhengig om vi er ute på anlegget. Selv om det alltid er med en formidler fra Kystmuseet, har også våre besøkende anledning til å spørre de ansatte om hva de vil.

Formidlingen foregår på forskjellige steder på fôringsflåten, hvor vi tar opp ulike temaer som ofte er fremme i mediabildet, som f.eks luseproblematikken, rømming og tilgang til råvarer til fiskefôret. Vi er blant annet ute på toppdekket, i verkstedet, nede i kjelleren under fôrsiloene, i boligetasjen og oppe i kontrollrommet hvor fôringen foregår. Vi avslutter alle besøk ute på merdkanten, hvor de besøkende får nærkontakt både med laks og rensefisk. Her får vi også kjenne litt på elementene, med sjø, vind og temperatur.

5.3. SettefiskanleggI settefiskanlegget lever oppdrettslaksen sine første måneder, på samme måte som villaksen gjør i elva. Her klekkes den, vokser og gjennomgår tilslutt smoltifiseringen som gjør at den kan leve resten av livet sitt i saltvann.

I Hemne kommune på fastlandet ligger et av havbruksnæringas fremste settefiskanlegg. Fra Terminalbygget på Jøsnøya bruker vi 17 minutter i reisetid for å nå Belsvik, mot over 2h landeveien. Under seilasen til Belsvik går vi også forbi det Jørgen orienterer om sikkerhet om bord

Ivrige unge besøkende ombord i skyssbåten Rapp


gamle handelsstedet Magerøya og ei gammel Grøntvedtmerd. Det gir våre besøkende et blikk tilbake i havbrukshistorien og hvordan næringen har utviklet seg.

I løpet av 2015 har vi tatt i bruk formidlingsarenaen Belsvik i større grad. Anlegget, som ble åpnet av Erna Solberg i august

2013, har ypperlige fasiliteter for våre besøkende. Blant annet med en egen visningsgang igjennom hele bygget, som gjør at besøkende kan beskue hele produksjonen igjennom store panoramavinduer. På samme måte som ute på matfiskanlegget er det også er Kystmuseets formidlere som er med våre besøkende.

5.4. HavbruksutstillingI oktober 2014 åpnet Kystmuseet sin havbruksutstilling i Terminalbygget på Jøsnøya. Denne blir stadig videreutviklet, både med innhold og nye elementer. I løpet av 2015 fikk vi på plass en seksjon om fiskefôr og to flotte modeller av henholdsvis en brønnbåt og en stor servicebåt. Modellene er kostbare og blir utlånt av rederiene til Kystmuseet.

Videre fikk vi også på plass noen skjermer som gir besøkende opplysninger om visningsturer ut til settefisk- og

matfiskanlegg. Slik håper vi å få med flere ut på sjøen for å oppleve visningsturene våre.

Sentralt i havbruksutstillingen er Ægirs hall. Her tar vi imot alle besøkende til turene og gir de et innblikk i historien og betydningen av næringen, på godt og vondt – både lokalt, regionalt og globalt. Ægirs hall fungerer glimrende til slike formål.

5.5. SamarbeidI 2015 fortsatte det gode samarbeidet med næringslivet. Vi har en jevnlig dialog angående det operative rundt visningsturer og besøk og ett formelt møte hvor vi gjennomgår økonomien, drøfter kvalitet og kvantitet

Et annet viktig samarbeid i 2015 var mellom Hitra Leirskole, vekstbedriften Dalpro og Kystmuseet. I løpet av sesongen har Hitra Leirskole besøk av ca 550 leirskoleelever. Disse starter nå sitt leirskoleopphold på Hitra med å dra innom våre lokaler i Terminalbygget på Jøsnøya. Her blir de bedre kjent med norsk havbruk og matproduksjonen, før alle blir med ut på merdkanten ute på matfiskanlegget. Etterpå drar de videre til Dalpro hvor de ser nærmere på hjorteoppdrett

og villsau, her får også elevene en liten smak på hjorteburger.

Slik tror vi leirskoleelevene, som gjerne kommer fra byskoler eller skoler lengre inn i landet, får et godt inntrykk av matproduksjon her ute på Trøndelagskysten – i stor og liten skala.

Vi har også et godt samarbeid med NTNU v/Brohode Frøya som jevnlig har større studentgrupper utover til øyregionen. Et slikt besøk starter typisk med et besøk på terminalbygget før vi drar ut på sjøen , både til settefisk- og matfiskanlegg.

I 2015 innledet vi også samarbeid med andre aktører

5.6. Visningsforum Langs norskekysten finnes det nå 19 visningstillatelser, spredt fra Skjervøy i nord til Fitjar i sør. Disse er organisert i Forum for Visningsanlegg i Havbruk (www.akvavisning.no). I løpet av året gjennomføres det et årsmøte, samt to til tre besøk hos utvalgte visningssenter. I 2015 ble det Gildeskål (Nordland) og Steinvik og Gulen (Sogn og Fjordane) som fikk besøk av alle medlemmene i forumet. Forumet har også et styre på 5 valgte representanter, hvor også MiST avd 70. Kystmuseet har en representant med i inneværende periode. Sekretariatsfunksjonen i forumet er satt bort til Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

I forumet kan de forskjellige visningsanleggene jobbe med felles markedsføring, pedagogisk materiale, utveksling av erfaringer og jobbe mot felles mål opp mot myndigheter.

Helene formidler kunnskap på oppdrettsflåta


6. ForvaltningI 2015 gikk samlingsforvaltningen på Kystmuseet over til å arbeide prosjektbasert. I begynnelsen av året ble det laget en virksomhetsplan for prosjektet for 2015 som tok

utgangspunkt i de målene for samlingsforvaltning som er vedtatt i Kystmuseets «Mål og strategiplan 2014-2018».

6.1. SamlingeneKystmuseet i Sør-Trøndelag har et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne havbruksnæringen i Norge, og har over flere år foretatt en systematisk innsamling på dette området. I tillegg er museet lokalmuseum for Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner. Museets samling bærer preg av dette. Kystmuseets samling består av:

Samlingstype AntallTotal arkivbestand: 320 hyllemeterKunsthistoriske gjenstander: 60Kulturhistoriske gjenstander: 3791Fotografier: 13522Flytende farkoster: 3Farkoster som ligger på land: 10Kulturhistoriske bygninger: 6

I 2015 valgte Kystmuseet å ta inn 156 kulturhistoriske gjenstander og 101 fotografier.

Her følger tre prosjekter fra samlingsarbeidet i 2015:

Havbruksarkivet Kystmuseet har over flere år samlet inn arkivmateriale fra 60 arkivskapere tilknyttet havbruksnæringen. I oktober ble det inngått en avtale med Statsarkivet i Trondheim om deponering av arkivet hos dem. Arkivet ble flyttet fra Kystmuseet og inn til Trondheim i slutten av oktober. Kystmuseet i Sør-Trøndelag har fortsatt eierrettighetene til arkivet.

Vassviksamlingen Vassviksamlingen består av i overkant 8000 dias med motiver fra fiskeri- og havbruk. Høsten 2015 ble det sendt forespørsel til Sverresborg Trøndelag folkemuseum om

Et utvalg fra Kystmuseets gjenstandssamling - foto Uta Freia Beer - Sverresborg Trøndelag folkemuseum


å få digitalisert samlingen der. Arbeidet ble påbegynt, men viste seg å være mer omfattende enn først antatt, og har derfor blitt stanset inntil videre. Vi håper å få fullført digitaliseringen i løpet av 2016.

Etablering av ny magasinlokalitet Et større delprosjekt i 2015 har vært klargjøring av en

magasinlokalitet for å samle gjenstander fra museets fiskeri- og havbrukssamling. Dette har krevd en innsats fra fag- og driftsgruppen på museet, i tillegg til at vi har fått bistand fra en konservator Peter Juga i MiST og har leid inn snekkere, elektriker og rørlegger for å få utført deler av arbeidet.

6.2. InnsamlingsstrategiVinteren 2015 kom Kystmuseet i gang med inntaksmøter der en inntakskomité møtes jevnlig og ved behov for å diskutere inntak i samlingen. Dette gjelder ofte forespørsler utenfra om museet ønsker å ta inn gjenstander, foto og arkivmateriale fra privatpersoner eller bedrifter, men det kan også gjelde et ønske fra museet om inntak i forbindelse med dokumentasjonsarbeid eller en utstilling.

Høsten 2015 ble det utarbeidet en årsplan for 2016. Denne prosessen fikk oss til å se på hele samlingen og velge ut hvilke deler vi ønsker å prioritere fremover. Et punkt i denne planen er å utarbeide en innsamlingsplan for Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

6.3. PrimusI Kystmuseets «Mål- og strategiplan 2014-2018» har vi mål for hvor stor del av samlingen vi skal ha Primusregistrert og publisert på Digitalt Museum innen utgangen av 2018. På grunn av en sykemelding og at det har vært Marenår, har samlingsforvaltningen på Kystmuseet hatt mindre personressurser til rådighet i 2015 og Primusarbeid har

dermed ikke vært prioritert. Vi har imidlertid hatt en person fra MiST sitt samlingsforvaltningsteam som har brukt 2 timer i 2015 på å avslutte arbeidet med å revidere for Kystmuseet i Primus. Per 31.12.2015 er i underkant av 6 % av samlingen publisert på Digitalt Museum.

6.4. Kompetanseheving på samlingsforvaltningsfeltetKystmuseet deltar i fellesprosjektene MiST Samlingsforvaltningsgruppa og MiST Publikumstilgjengelige magasin. Begge prosjektene bidrar til kompetanseheving ute i museumsenhetene og i 2015 har det blant annet blitt foretatt en studietur til et åpent magasin i Zürich i tillegg til at prosjektmøtene legges ut til enhetene og kombineres med en befaring. Arbeidet som foregår i gruppene styrker samlingsforvaltningen på Kystmuseet på kort og lang sikt. Fellesprosjektene beskrives nærmere i kapittel 7.3.

Den 26. – 30.oktober ble kompetansehevingskurset «Det relevante museum» gjennomført i Trondheim. Samlingsforvaltningen ved Kystmuseet deltok med en ansatt på dokumentasjonsmodulen og kurset opplevdes som svært nyttig og lærerikt. I tillegg til forelesninger og workshops, ble kurset nyttig i form av det å knytte kontakter med kolleger rundt om i Norge som arbeider innenfor det samme feltet.


7. Fornying7.1. NettverksamarbeidKystmuseet deltar i tre nasjonale museumsnettverk: Samtidsnettverket, Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur og Sjøfartsnettverket. I juni 2015 sto vi som arrangør for ei samling i Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur, som delvis foregikk i Trondheim og delvis på Hitra.

7.2. PartnerskapI henhold til MiSTs åttende strategi, partnerskapsutvikling, har Kystmuseet utvikla samarbeid gjennom flere partnerskap: Næringslivet, forskningsinstitusjoner, andre museer (utenom MiST) og innen arkivverket. I 2015 inngikk MiST avdeling Kystmuseet partnerskapsavtale med Trondheim Havn vedrørende SDS Hansteen.

7.3. Fellesprosjektene i MiSTBarnas museum Ei bildebok for barnefamilien. Et fellesprosjekt fra Museene i Sør-Trøndelag og Museumsforlaget

Dette er de ni museene i MiSTs første felles bokpublikasjon. Barn ser gjerne detaljer som voksne ikke legger merke til – og lar seg forbause av ting voksne ikke reagerer på. Etter et museumsbesøk kan inntrykkende være så forskjellige.

Dette er ei annerledes bildebok for barn og voksne. Hvert bilde har fått et ord som kan bli starten på en samtale, og korte fakta om gjenstandene er inkludert på hvert oppslag.

MiST Samlingsforvaltning Prosjektgruppen for samlingsforvaltning ble etablert 10.04.2013 og har et mandat ut 2016 (B.sak 33/14, Styret i Museene i Sør-Trøndelag). I desember 2012 ble MiSTs «Plan for samlingsforvaltning» vedtatt. Planen har fire tilrådninger: 1. Felles standard for samlingsforvaltning 2. Samlingsutvikling 3. Publikumstilgjengelige fellesmagasin og 4. Kompetanse. Punkt 3 er valgt skilt ut i et eget prosjekt (se x.x.x), men arbeidsgruppen er nær identisk med denne og tematikken kan ikke sees på uavhengig av hverandre.

I 2015 har gruppen blant annet arbeidet med publikumstilgjengelig magasin (tiltak 3) (se x.x.x), Håndbok for samlingsforvaltning (tiltak 1) og kompetanseheving (tiltak 4). Samlingsforvaltningsteamene har arbeidet med registrering, fotografering og ordning rundt om på museumsenhetene i 1.halvår. Prosjektgruppen gjennomførte fem møter. På disse møtene ble arbeidet koordinert, veien videre ble staket ut og vi fikk anledning til å informere hverandre og drøfte utfordringer vi har ved de ulike museumsenhetene. Tre av disse møtene ble holdt ute i museumsenhetene og ble kombinert med en befaringsrunde.

MiST Prosjektgruppe for publikumstilgjengelige fellesmagasin

Bøker Museumsbutikk

Barnas museum


MiST Prosjektgruppe for publikumstilgjengelige fellesmagasin Prosjektgruppen arbeider ut ifra tilrådning 3 i MiSTs «Plan for samlingsforvaltning» (2012): «Arbeidsgruppen tilrår at det settes i gang et utviklings-/planarbeid for et nytt publikumstilgjengelig fellesmagasin, som også kan inneholde lukkede magasin/arealer». Prosjektgruppen som arbeider med dette, er identisk med prosjektgruppen for samlingsforvaltning, kun styrket med en person.

20. – 22.januar reiste gruppen på studietur til Museum für Gestaltung, Schaudepot i Zürich for å høste erfaringer fra deres prosjekt. Gjennom 2015 har det foregått en kartlegging i MiST der dagens magasintilstand og fremtidige behov for hver enkelt museumsenhet har blitt gått gjennom. For

Kystmuseets del ble denne kartleggingen gjennomført 23.juli.

10.november 2015 ble utkast til rapporten «Samlingssenter. Forarbeid til funksjonsprogram for publikumstilgjengelige magasin for Museene i Sør-Trøndelag» presentert for alle ansatte i MiST. Rapporten ble i all hovedsak utarbeidet av en mindre arbeidsgruppe sammensatt av personer fra prosjektgruppen.

Markedsgruppa i MiST Markedsgruppa i MiST arbeider med fellesprosjekter innenfor markedsføring. Noen av prosjektene i 2015 har vært arbeid med fellesannonser, felles skolekatalog, felles markedsføringskatalog og felles webprosjekt.

7.4. Eksterne samarbeidsprosjektASTRA museum Museene i Sør-Trøndelag og Astra Museum i Romania samarbeider om EØS-prosjektet «Open Heritage». Dette prosjektet har fokus på dokumentasjon, bevaring og formidling av det flerkulturelle Romania. Noen av kriteriene for prosjektet er at det skal utføres dokumentasjon- og forskningsrelaterte aktiviteter i begge land, at det skal utgis en publikasjon i begge land og at det skal skje en kompetansebygging på dokumentasjon og formidling knyttet til temaet mangfold.

Våren 2014 ble det bestemt at Kystmuseet i Sør-Trøndelag skulle inn i prosjektet. Dette var med bakgrunn i det mangfoldet av nasjonaliteter som er bosatt i øyregionen og som var et arbeidsfelt Kystmuseet uansett ønsket å gjøre noe med. I 2015 hadde MiST og Kystmuseet besøk av ansatte fra

Astra Museum og den første uka i juni dro ansatte fra MiST og Kystmuseet på gjenbesøk. Denne delen av prosjektet ble kalt «Lokalmuseet og den globale landsby».

I løpet av sommeren gjennomførte forskningskoordinator i MiST Hanna Mellemsether, stipendiat ved Institutt for historiske studier ved NTNU Insa Müller og en ansatt ved Kystmuseet intervjuer med arbeidsinnvandrere som er bosatt på Hitra og Frøya. I løpet av høsten ble det innsamlede materialet bearbeidet og deler av dette har blitt plukket ut til å bli en del av utstillingen «Changes – Endring» der begge museum har sett på lokalsamfunn i endring – arbeidsinnvandringen på Hitra og endring i tradisjoner og levemåter på landsbygda i Transylvania, Romania. Utstillingen åpner på Kystmuseet i februar 2016 og skal flyttes til Astra Museum i mai/juni 2016.

7.5. SamfunnsansvaretÅpen ettermiddag for flyktninger ved Hitra statlige mottak Fredag 18.desember inviterte Kystmuseet, i samarbeid med Hitra kommune v/Hitra kino, til åpent museum for flyktningene ved Hitra statlige mottak i Fillan. På det tidspunktet bodde det omkring 50 personer, 35 barn og 15 voksne, på mottaket, og samtlige av dem kom på besøk på Kystmuseet denne ettermiddagen. Det ble vist barnefilm i Meierisalen, utstillingen «Folket i Flatvika» var åpen og i publikumsmottaket ble det servert gløgg, saft, pepperkaker og frukt. Døra inn til Meierisalen sto åpen og lyset i salen

var ikke skrudd helt ned, så barn og voksne kunne gå til og fra som de ønsket. Hitra kino hadde valgt en barnefilm som var forståelig uten at det krevde norskkunnskaper og det fungerte veldig fint. Formålet med denne ettermiddagen var å ønske flyktningene velkommen til Hitra og fortelle dem at vi finnes i nabolaget deres. Museet har et samfunnsansvar og ønsker å være en aktør i lokalsamfunnet. Flyktningene kom til Hitra rett før jul, midt i den mørkeste tida, og vi så det som vårt ansvar som lokalmuseum å ønske dem velkommen og gi dem et avbrekk i hverdagen.


8. Arenaer8.1. FillanMuseumsplassen Det er utarbeidd helårs driftsplan for Museumsplassen. På våren ble plassen reingjort og vårblomster plantet. Vi fikk god bistand fra vaktmestere hos Hitra Kommune til å koste og fjerne vinterens strøsand på parkeringsplassen. Bark fra Dolm ble fylt på i deler av bedene der det var grunt. Sommervedlikeholdet dreier seg om stell av sommerblomster, ugressluking og plenslått. Også våre sommervikarer bidro med dette. Benkene ble grundig vaska, men ikke smurt. Plenklipperen trengte reparasjon, noe Alfo gjorde gratis for oss! På høsten ble noen vinterherdige planter ble plantet i våre store blomsterpotter. Strøsand og måkerutstyr ble plassert ved utgangen bak museet som klargjøring for vinteren. Kystmuseet har fast avtale om snøbrøyting.

Museumsbygget utvendig Utelyset på hjørnet mot personalparkeringa var skadet og måtte skiftes ut.

Museumsbygget innvendig I smørehallen ble stålkanten langs smøregrava skåret vekk, og vi fikk lagt lemmer over grava, slik at det ble hel

golvflate. Hallen ble rydda og vaska. Smøregrava er nå en grei lagerplass. Vi har hatt en del problemer med å holde temperaturen i utstillingene, etter at vi på høsten fysisk stengte og rigga ned utstillinga «Øyrike midt i verden». Ifølge fagfolk på ventilasjonsanlegget skyldes dette at lufta ikke fikk sirkulere nok til at varmlufta kom inn i rommet. Alle varmepumper er kontrollert og rensa etter planen, men i publikumsmottaket og i spiserommet er det vanskelig å holde god nok temperatur om vinteren.

I møterommet fikk vi trøbbel med panelovnen, og det lot seg ikke gjøre å få delene til denne på dette året, slik at termostaten kunne bli reparert. Vi fikk plassert ut flere brannslokningsapparat i bygget. Ny varmtvannsbereder ble satt inn i garderoben i kjelleren.

I Meierisalen måtte noen bolter i teleskoptribunen skiftes ut. Meierisalen ble også golvet under tribunen reingjort. Her hadde det lagt seg til en del sand, som kommer under hjulene på kjørebanen og lager spor på golvet. Hele golvet ble slipt, og det ble smurt med to lag olje.

8.2. DolmI 2015 ble det inngått ny langtids leieavtale med Opplysnings Vesenets Fond. Den varer nå fram til 2035, og arealet er betydelig utvida, slik at det nå omfatter om lag 500 dekar. Ny avtale ble også inngått med Hitra Beitelag, og denne inkluderer det utvida arealet mot aust. Gammal piggtråd langs veien er her fjerna.

Etter at ny avtale var kommet på plass, gikk Kystmuseet til innkjøp av større traktorgressklipper: En firehjultrekker Husqvarna Raider. Denne har vist seg svært anvendelig på Dolm.

I henhold til arbeidsplanen begynte utearbeidet på Dolm i april. Årets Dolmdugnad ble holdt lørdag 2. mai kl 11 00 – 15 00. Låven ble vasket og gjort klart på forhånd, hjortegryte ble bestilt fra Dolmsundet hotell og kaker hadde vi selv bakt. På dugnaden i 2015 møtte 22 personer, inkludert ni av museets egne ansatte. Vi jobba med fjøsmaling, stallmaling og hagen. Den sørlige delen av langveggen mot sjøen på fjøset ble malt i år. Vi hadde bestilt stilas til denne og til stallens sørvegg. Veggen ble grundig skrapt før malingsarbeidet startet. Stallveggen mot vest måtte restaureres, da vi oppdaga at ytterbordkledninga var i dårlig befatning. Ytterborda ble tatt av, og underkledninga ble malt. I hagen ble det plukka greiner og kvister, plena ble raka og gjort klar til klippesesongen. Blomster ble også plantet ut

i pottene. Benkene som sto i bårehuset, ble plassert ut og toalettene på sørsida ble grundig vaska.

Så var sommersesongen i gang. Før plenklippinga starta fikk vi malt to strøk på fjøsveggen. På grunn av mye regn og lite bemanning tok det lang tid før vi ble ferdig. Snekkerne våre (Brynjar og Harry) satte på nye vindskier og ytterbord på stallveggen. Siden ble også disse malt med to strøk trønderrødt. Plenene ble etter hvert slått regelmessig. En del stein ble fjernet fra plenene og hola ble fylt igjen med jord. Bårehusets vegger ble rensa utvendig, og all løs puss ble fjerna. Muremester Bjørn Westavik strukturpusset veggene på nytt. Disse ble seinere malt. Det var Marenforestilling på Dolm i 2015. Sørvis- og salgsbua ble restaurert med nytt tak, malt to strøk og plassert ved innkjørselen til kirka. Arealet ble gjort klart til Marenspillet, det vil blant annet si at hvert et grasstrå ble klipt. Bua ble lagra på stalloftet etter spillet.

Etter søknad til Fylkesmannens miljøvernavdeling fikk vi høsten 2015 midler til trepleie. Det innebar at det arbeidet som vi begynte i 2013 kunne fortsette. Arboristene jobba i to dager og museets egne rydda etter hvert. Noen av de gamle trærne ble redda fra den visse død. En del trær måtte tas ned. Noen fordi det var for seint å redde dem. De representerte en sikkerhetsrisiko i prestegårdshagen på Dolm. Andre ble anbefalt fjerna. Dette var viltvoksende trær, som stod i veien


både for annen vegetasjon og for innsyn til kirkebygget. Alt arbeid som gjøres i hagen på Dolm prestegård er fastsatt i en langsiktig plan. Den er utarbeidd av arborister, og den er godkjent av eieren – Opplysningsvesenets fond. Det oppstod reaksjoner fra enkelte da de oppdaga at trær ble felt på Dolm. Dette oppfatter Kystmuseet, som nå er satt til å forvalte området, som positivt. Det er viktig at folk får

god informasjon om vårt ansvar og vårt arbeid på Dolm. Det forsøker vi å etterkomme gjennom egne nettsider og gjennom lokalavisa.

Bårehuset vil fra nå av bli brukt som sørvisbygg, med toaletter, redskapsbu og oppbevaringsrom.

8.3. TerminalbyggetHer ble det gjort noen små forbedringer i utstillinga i andre etasje: Utstillingshyller for fòrprøver og brosyrer og et par

båtmodeller med sokler. Nye dører til Ægirs hall ble også laget og montert.

8.4. Kjøpmannsgata, TrondheimBygningen som Trondhjems Sjøfartsmuseum holder til i, er oppført i en etasje slemmet mur, og har en åpen sval under et stort halvvalmet tak som er trukket frem over fronten og båret av pilastre. Bygget var i sin tid et av byens få murhus, og er i dag en av de eldste bevarte murbygninger i Trondheim. Huset ble fredet i 1941 og eies i dag av Trondheim havn,

men driftes av Museene i Sør-Trøndelag avdeling Kystmuseet gjennom en langsiktig leieavtale. Gjennom denne avtalen har eier og leier regulert ansvaret for bygget seg imellom. Dette går i hovedsak ut på at eieren (Trondheim Havn) har alt ansvar for det utvendige, mens Kystmuseet har ansvaret for bygget innvendig.

8.5. SkagestuaBevaringsarbeid som ble påbegynt i 2014 fortsatte den 4.mai 2015. Vinduene tok snekkere med til Røros for istandsetting i fjor. De ble satt inn nå, og omramming utvendig montert. Tømmerveggene på sørveggen og øverste vegg på østsida ble kledd slik de har vært i tidligere tider. På sørveggen ble det benytta tre type bordkledning: Fra synktømmer (vassgått), flekkbarka tømmer på rot og bord fra ordinær plank - i denne rekkefølgen fra vest mot øst. Dette gjøres for å se hva som står seg best på kysten over tid. Kledninga ble festa med

treplugger. Det er brukt navar for å lage hulla som pluggene ble satt inn i, slik at hullet skulle bli kont og pluggen sitte godt. Støttene – søylene - på svalgangen ble skifta ut.

Fagarbeiderne er eksperter på restaurering av gamle hus. De var leid inn fra Holtålen- Røros-distriktet.

Ytterdøra ble sperret med liggende plank som ble skrudd fast i «nytt» materiale.

8.6. OlufstuaOlufstua eies av Kystmuseet og står i dag på Aunøya på Hitra. Stuas alder og opprinnelse er usikker, men vi vet den er fra Hemne og mest sannsynlig fra Magerøya. På et tidspunkt ble den tatt ned og flyttet til Hamna på Innhitra, men ble aldri satt opp der. I 1870 ble den kjøpt og flyttet til Kvennavika på Akset og brukt som våningshus der. I 1991 ble den overdratt til museet for en symbolsk sum og høsten

1993 ble den flyttet til Aunøya, der den fortsatt står i dag. Det er Stiftelsen Aunøya som står for vedlikehold og drift av Olufsstua. I 2015 har Aunøya venner skrapet og malt med to strøk alle vegger på Olufstua. Alle vinduer og karmer er både grunnet og malt med flere strøk. Det er også drenert foran innganspartiet.


9. HMSI MiST har vi en felles HMS-koordinator og et arbeidsmiljøutvalg, som blant annet følger opp HMS-arbeidet i organisasjonen. Ved hver enhet er det et verneombud, som samarbeider med museumsdirektørene på dette feltet.

9.1. HandbokHver enhet i MiST har sin egen HMS-handbok, der alt relevant materiale finnes omtalt. Denne boka er et hjelpeverktøy for alle ansatte og er til stor nytte i ulike situasjoner. Kystmuseets

HMS-handbok er under revidering og vil foreligge ferdig i andre kvartal 2016.

9.2. TiltakHMS-tiltaka for 2015 har fulgt den planen som vart lagt ved inngangen til året. Av de tiltaka som er gjennomført i 2015 kan nevnes:

• Universell utforming: planene for installering av heis i museumsbygget i Fillan er klarert. Gjennomføring skjer i 2017 eller 2018.

• Vernerunder er gjennomført, både på Hitra og i Trondheim (Sjøfartsmuseet).

• Avfallshåndtering skjer gjennom de respektive renovasjonsordningene på Hitra og i Trondheim.

• I 2015 har vi hatt tre personalsamlinger.

• Medarbeidersamtaler vart gjennomført i oktober – november 2015.

• For pleie av kulturlandskapet på Dolm – prestegårdshagen – er det anskaffet betre utstyr, som letter og effektiviserer arbeidet.

• Ny brannvernleder har gjennomført brannvernlederkurs, slukkekurs er gjennomført for de ansatte på Hitra og det er gjennomført en varsla brannøvelse i Fillan.

• Ryddearbeid på lager og i museets verksted pågår. Det samme gjelder arbeidet med stoffkartotek.

9.3. RapporteringAvd 70 Kystmuseet har gjennomført HMS-rapportering for hvert tertial i 2015, og vi har levert årsrapport for HMS-arbeidet.

9.4. AvvikDet er registrert tre uønskede hendelser eller avvik i 2015:

• Knust vindu på Trondhjems Sjøfartsmuseum

• Ryggskade under dugnad på Dolm i mai

• Tjuveri av to iPoder i november.


10. Markedsføring10.1. StrategiKystmuseet har per i dag ingen oppdatert markedsføringsplan. Med nye formidlingstilbud og et ønske om å nå ut til nye grupper, ser vi behovet for en revidering av denne. Inntil videre følger vi den gamle planen og behandler nye behov og henvendelser etter hvert som de kommer. En helhetlig gjennomgang og fornying av markedsføringsplanen for Kystmuseet vil skje i løpet av 2016.

Kystmuseet har en lokalmuseumsfunksjon for kommunene Hitra, Frøya og Snillfjord. Vi har også et regionansvar for nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon. Derfor er mye av markedsføringen vår rettet lokalt og regionalt. I tillegg har vi

et nasjonalt ansvar for å formidle havbruk i fortid, nåtid og fremtid. Dette er interessant både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og vi ser et behov for å ha en tydeligere strategi på dette området.

I øyregionen har vi et mangfold av nasjonaliteter. Kystmuseet skal være et lokalmuseum for alle som bor i øyregionen og markedsføringsmateriell på ulike språk skal prioriteres enda sterkere i 2016.

10.2. TiltakTil høysesongen 2015 ble det produsert en markedsføringsbrosjyre for Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Dette var et større markedsføringsprosjekt for Kystmuseet våren 2015.

Sommeren 2015 ble Kystmuseets nettside www.kystmuseet.no parkert hos KulturIT. Kystmuseet står fortsatt ansvarlig for innholdsproduksjon og oppdatering, mens KulturIT forvalter IT-systemet og sørger for at sikkerheten ivaretas. Våren 2016 skal Kystmuseet over på en ny webløsning og høsten 2015 ble det arbeidet med en ny sidestruktur. I tillegg til nettsiden har Kystmuseet en Facebookside.

2015 var et «Marenår» og det ble gjennomført en del markedsføringstiltak i den forbindelse. «Maren dømt til døden» kjøres som et eget prosjekt med egen markedsføringsplan, egen nettside og Facebookside.

Museene i Sør-Trøndelag har hatt felles skolekatalog i 2015. Dette videreføres i 2016 i tillegg til at det gis ut en

felles markedsføringskatalog. Produksjon av innhold fra Kystmuseet til begge katalogene ble produsert og sendt inn høsten 2015.

Kystmuseet i Sør-Trøndelag markedsførte seg i Trøndelag Reiselivs «Reisehåndboka 2015» med fellesannonse sammen med MiST og egen annonse og oppføring under fliken «KystNorge». I tillegg kan disse nevnes: Sommeravisa Hitra-Frøya, Hitra Turistservice sin brosjyre og Redningsselskapets Kystguiden 2015. I tillegg ble arrangementer markedsført på egen nettside og Facebookside, i Hitra-Frøyas kulturkalender, annonse i Hitra-Frøya, plakater og i MiST sin spalte i Adresseavisa.

Kystmuseet deltok på møter i Marked- og kommunikasjonsgruppen i MiST.


Des

ign/

tryk

k: w

ww

.vin

dfan

g.co

m

Museene i Sør-Trøndelag avd KystmuseetBesøksadresser: Museumsplassen, 7240 Hitra Terminalbygget, 7246 Sandstad Kjøpmannsgata 75, 7010 Trondheim

Postadresse: MiST avd Kystmuseet Havnegata 12, 7010 TrondheimNettside: www.kystmuseet.no

ÅRSRAPPORT FOR KYSTMUSEET 2015

Documents